Lang historie kort. Brudd, barn.

Iflg motparts advokat er mor redd meg, frykter for psykisk/ psykisk vold, sterkt preget bla bla.

Alkoholhistorikk brukes for alt den er verdt og enda mer, en jævla suppe. Drukket 2 ganger på 3 år, aldri med barn eller hjemme, lagt meg frivillig på rehab etter kort tid, aldri vold osv (jobb i omsorg).

Framstilt som barne og konemishandler drit full i sofaen som selvsagt også bruker narko (noe jeg aldri har gjort).

I forkant av samvær kjøpte jeg diktafon, rimelig desperat for å renvaske det som er mulig mht frykt/ kommunikasjon. Samvær gikk strålende, og denne livredde kvinnen gråt, snakket om hvor fint vi hadde hatt det, at barna elsket når jeg kom, og kysset meg (irrelevant).

Sjekket lovdata, og var kun oss to, ergo jeg var en del av samtalen.

Noen erfaringer med bruk av slikt i rettsak?

Jeg skal gladelig (og har gjort) den siste sprekken etter psykisk dritt i 6 mnd fra hun (ingen unnskyldning, forklaring/ forståelse), men vil ikke ha på meg stoff, mishandling, kommunikasjonsproblemer +++

Neida, har presisert dette til advokat i Mail (har advokat). Men har også logg fra Messenger med laaange videosamtaler utover den ene gangen i uken som er avtalt.

I tillegg skal jeg (frivillig) ta Peth test som er en indikator på siste 4 uker ang både alkohol og stoff.

Er bare at jeg ønsker ikke at det skal stå masse dritt i papirene hos barnevern/ barnehage bla bla om meg. Det som er sant er greit og fair, men ikke slik jeg framstilles nå. Er så urettferdig at jeg griner omtrent. Men masse selvmotsigelser her. Hun reiste, rett før brudd, på ferie i 5 uker bla, rart siden jeg ikke forstår barn og er så grusom...

Men ja, må gjøres på rette måten, hjertelig for innspill.