Politiet etterforsker en sak om innbrudd. X er hovedmistenkt. X fikk status som hovedmistenkt etter at politiet gikk på en spørrerunde og tilegnet seg informasjon fra vitne A på 15 år. Vitne A var ikke vitne til selve inbruddet men A hadde truffet på X i sentrum der X skrøt høylytt om at han hadde gjort et brekk i helgen. Politiet spurte om X hadde nevnt noe om at han gjorde dette alene eller om han hadde flere med seg på "brekket". Til dette så svarer A at han ikke hørte noe om det, men han navngir to personer av den grunn at han har sett X sammen med de to flere ganger på generell basis. Politiet spør A om han vil anta at X hadde med seg disse to navngitte på "brekket" og A spekulerte i at det ville han anta. På bakrunn av dette så blir det utført husransakelser på begge adressene til de to vennene til X og samtidig så blir de brakt inn i arresten. De blir arrestert kl 0900 og sluppet fri kl 1945. Ingen ting funnet på husransakelse. Hadde Politiet skjellig grunn til mistanke ?

Ye boi

Det kan være nesten hva politiet vil, men det er i ferd med å endre seg sakte men sikkert. Samme hvor mye SP prøver og ødelegge.

«Du ser rød ut i øya» skjellig grunn. Det tør de ikke lenger. Selv brukerne , selv de tyngste brukerne begynner å finne ut om rettighetene sine.

Navn, fødselsdato, adresse og evt jobb men ikke hvor du jobber. Det er det du har plikt til å oppgi.

LWYRUP

Skal være rimelig alvorlig for å har råd til å hyre advokat som kan ta praten mens de står på døra.
Advokat er DYRT.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Skje...n_til_mistanke

Hvis du starter fra toppen så har du svaret ditt før du er ferdig med første avsnitt.

Du trenger ikke takke for hjelpen bare å hyggelig å kunne bidra med mine Google skills.

Rt. 2006 s. 582 avsnitt 19: "Vilkåret «skjellig grunn» fremgår også av § 171 om pågripelse og fengsling. I Rt-1993-1302 la kjæremålsutvalget til grunn at i forhold til § 171 kreves det at «det skal være mer sannsynlig at siktede har begått den straffbare handling saken gjelder enn at han ikke har det». Dette kravet om sannsynlighetsovervekt for skyld må også gjelde i forhold til § 192 og § 195".

https://lovdata.no/pro/#document/HRS.../hr-2006-815-a

Det må altså være sannsynlighetsovervekt. Det vil si at det må være over 50% sannsynlig for at "en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff" er begått.

Greit nok det. Men finnes det konkrete eksempler på situasjoner der skjellig grunn til mistanke er oppnådd ?

Ville gjettet at de ikke ville hatt skjellig grunn til mistanke i saken her når vitne bare antar dere gjorde det sammen fordi han har sett dere henge med hverandre (med mindre han har sett dere gjøre lignende flere ganger), men gjetter også at spesialenheten ikke ville laget sak av det om du klaget det inn.

Begrepet "skjellig grunn til mistanke" er en terskel i straffeprosessloven politiet og påtalemyndigheten må forholde seg til når de skal iverksette tvangstiltak overfor innbyggere, med det mål å oppklare straffebud i loven. Hvis politiet bare skal sørge for ro og orden eller drive forebyggende arbeid, kan de ta i bruk noen midler i politiloven, som ikke krever like høy terskel.

Skjellig grunn betyr at det skal være mer sannsynlig at personen har begått en straffbar handling enn at han ikke har gjort det. Man kan altså tenkte på det slik: Er det over 50 % sikkert at personen har begått en straffbar handling, i dette tilfelle innbrudd.

Mistanken politiet ransaker på skal være knyttet til et konkret lovbrudd/innbrudd, som de etterforsker. De kan altså ikke bare komme hjem til kjente vinningskriminelle rutinemessig for å se om de er i besittelse av tyvegods.

Mistanken må også knytte seg til hver enkelt person. Som i eksemplet ditt vitnet A om to andre personer han hadde sett med hovedmistenkte (nå siktet siden politiet har iverksatt ransakelsen). Her trengs det litt mer kontekst for å svare godt på spørsmålet ditt, men hvis det har seg slik at A kun oppga hvem hovedmistenktes generelle omgangskrets er, så vil ikke politiet ha grunnlag for å ransake deres bopel. Hvis det er andre saklige årsaker til at politiet valgte å aksjonere mot disse to også, så vil politiet ikke ha trådt over noen linje. Man kan feks tenke seg at personene har mange lignende forhold på seg fra tidligere, at det er andre beviser eller indisier som trekker i samme retning, osv.

Merk at for den enkelte politibetjent så kreves det at de trår ganske hardt over streken før de får irettesettelser eller straff. Spesialenheten må finne at de har opptrådt "grovt uaktsom" eller forsettlig når de ransaket uten lov. Man kan sånn sett si at ikke alle tjenestefeil er straffbare tjenestefeil.