Hva med å dra et år på folkehøyskole? Et friår helt bort fra alle vanene og rutinene du har her hjemme, så blir du automatisk tvunget til å leve annerledes.

Enig med Yutao, et lengre opphold i utlandet ville garantert hjulpet. Finnes jo massevis av muligheter som utvekslingsstudent. Om du syns alt virker kjedelig, så bare hopp på det som er minst "jævlig".

Å begynne å trene jevnlig vil også øke på selvfølesen og kanskje det booster deg i gang så du bryter ut av spillavhengigheten din. Vær streng med deg selv. Selvdisiplin er nøkkelen for deg.

Skaff deg venner, og heng med dem, that should do the trick!

Har og er i akkurat some situasjon som du. personlig har jeg erfart at jeg ikke klarer å spille litt, så har derfor sluttet helt :P jeg gamet mye runescape, løste det ganske enkelt ved å selge accounten

du bør gå dypt inni deg selv og finne motivasjon. hvis du klarer det, sørg for å kvitte deg med alle spillene. ha samtidig en plan for hva du skal fylle tiden med, og husk at alt er bedre en spill. personlig bruker jeg mesteparten av tiden på kickbosking og styrketrening, og noe med venner i helgene. hvis du klarer å finne en aktivitet du liker blir veien enormt mye lettere.

jeg vet ikke hva som funker for deg, men dette har ihvertfall funket for meg lykke til!

Jeg spiller en del jeg også.. Ikke spillegal, men hater rett og slett sport!

Hehe, men kunne vel gitt Wii Fit et forsøk?

Man skaffer ikke venner...
En katt kan man skaffe seg, men venner kommer ikke av seg selv.

Nå har alle sammen har kommet med veldig mange gode forslag, men du avviser alle forslagene. For å fortelle sannheten uten å være for frekk, synes jeg du egentlig høres ganske lat og giddalaus ut. Høres ut som du ikke har ordentlig lyst til å endre livsstilen din, og da kan jeg fortelle deg, at INGENTING kommer til å endre seg i livet ditt.

Ingen ting vil skje i livet ditt før du tar fatt om det og bestemmer deg for en forandring i livsstilen din. Du må ha stå-på-vilje, ikke regn med å ha motivasjon fra starten av, det er først etter du begynner å se resultater at du får motivasjon, noe som vil gjøre det enklere og enklere. Det er i starten det er tøffest. Men hvis du bare vil fortsette slik du gjør nå, så bare gjør det. For all del, det er jo ditt liv det er snakk om. Men, jeg vil tro at resultatet du får hvis du endrer deg, er verdt alt arbeidet.

Et forslag som krever litt baller:
Dra ut, enten på café eller bar. Gå bort til en vennegjeng som virker hyggelige, lett omgjengelige (ikke MC-gutta i hjørnet liksom). Så sier du rett og slett: "Hei, jeg gikk ut alene idag jeg, fordi jeg tenkte jeg ville møte noen nye hyggelige folk! Før noen tilbyr meg en stol: Jeg er ikke imot homofili, jeg er for legalisering av narkotika, jeg spiller litt mye dataspill, jeg begynner å grine av datalagringsdirketivet, og er 25 år". (f.eks)

Du vil oppdage at folk er mye mer imøtekommende enn du tror. Tror at flesteparten her ville fått seg en god latter og gledelig tilbudt deg en stol etter en sånn intro. I tillegg får du noen gode samtaleemner som gjerne fører til at samtalen flyter. Hva er egentlig det verste som kan skje? At de ser rart på deg, at de sier nei? I det tilfelle går du bare bort derfra med et ydmykt smil og sier at de får ha en fortsatt god kveld. Dette er selvfølgelig utrolig vanskelig hvis man sliter i sosiale sammenhenger i utgangspunktet, men ihvertfall et lite tips.

I can be your friend

Det jeg gjorde når jeg sluttet å spille data, det skjedde helt naturlig og jeg mistet helt interessen for dataspill.

- Høre på musikk (kjøp deg godt hi-fi utstryr og sitt stille for å lytte)
- Film! ikke TV!
- Begynn å les bøker
- Guitar?
- Gå deg en tur i naturen

Det er her problemet litt, jeg føler ikke at jeg er intressert i noe som helst. har altid vær slik, hvis hvis foreldrene mine eller søstrene mine har spurt "skal vi dra dit?" "Skal vi gjøre ditt og datt" så er det alltid samme for meg. Uansett hva det gjelder.

Det er utrolig bra tips dette her også, men problemet er at jeg vet at å av-instalere ikke vil løse noen ting, for jeg har foreksempel blitt hacket flere ganger, og bannet. Og da ender det bare med at jeg fortsatt sitter på pcen, jeg bare gjør noe annet som kanskje er enda mere verdiløst.
Jeg prøver å gi faen i pcen hvis noen spør meg om vi skal finne på noe nå, men den båten har visst reist allerede.

Det er utrolig gode tips dette her også, men er ikke akkurat ett valg for meg da det krever endel penger, og fucker opp utdannelsen min som rørlegger helt.

Jeg ser det jeg òg, det kan nok stemme det, det er slik man blir av å ikke gjøre annet enn å sitte forraen en pc skjerm dag inn og dag ut hele livet. Men det har ingenting med min LYST til å forandre meg, det er heller det at jeg ikke ser muligheten, altså hvordan. Som da er grunnen til at jeg spurte her på forumet, for å se om noen hadde gode råd, og det var det utrolig mange som hadde også.

Høres ut som en genial idè men jeg er nok heller den typen som satt helt anonymt i klasserommet, du vet den fyren du aldri visste om var på skolen eller ikke med mindre du du snudde deg og så etter. Fyren som ser ned/vekk når han møter noen på gata. Han som alltid klarer å snuble og drite seg ut på ting som egentlig er umulig å drite seg ut på. Ja du vet han ja.

Start på folkehøgskule.
Ta pause i lærlingtida, eller hold ut til neste år.

Du kjem til å bu på ein skule med 100 andre folk uten pc. Drit i ka linje du går på egentlig, det er det sosiale som er viktig. Lett å få venna, for ingen kjenne kvarandre frå før.

Eg kan love deg, du kjem ikkje til å angre.

Kan si meg enig i at det er det beste tipset hittil. Da blir du nemlig NØDT til å leve et liv uten PC`en hele tiden og bli med på sosiale ting nesten hver dag. Kast deg med, selv om du ikke har veldig lyst enda. du kommer IKKE til å angre! Problemet ditt er bare å finne noe som funker for deg, og å få ræva i gir for å få noe til å skje.

Vet du, jeg kjenner meg igjen i alt du skriver, men du virker også tydelig deprimert. Er i omtrent samme situasjon; 19 år, ingen venner, orker ingenting annet enn å spille/sitte foran pc'en hele dagen. Personlig synes jeg mange av rådene du får gjerne virker litt urealistiske etter egen erfaring. Jeg er derimot flink til å oppmuntre andre og få dem til å ville noe mer i livet, så send gjerne en PM, er mulig vi kan hjelpe hverandre på vei

Har alltid sittet mye på pc selv, typ 5-10 timer om dagen. Om du ser det som et problem og vil gjøre noe med det, kanskje du skal selge maskinen? Det høres sykt ut, men er ikke så ille når det først er gjort. Du har sikkert en bærbar fra skolen du kan sjekke facebook på.

Etter egen erfaring vil jeg si det er veldig vanskelig å holde seg unna maskinen, men om ikke den er der lenger er ikke dette så ille allikevel. Du innser bare sannheten; må finne på noe annet.



Forøvrig kan jeg anbefale deg å teste kitesurfing, da dette helt sikkert river deg vekk fra maskinen. Sitter fortsatt mye på pc'n selv, men er det vind ute får jeg meg solid trim og masse moro. På den måten balanserer hverdagen seg av seg selv, uten at jeg har altfor mye tid foran skjermen.

http://www.youtube.com/watch?v=egQ3Xf_8jBE
ca 5000,- så er du igang, inkl alt utstyr.

Lett å komme i gang, ekstremt god trening, tidkrevende og vanvittig gøy! Vil tro du får nok adrenalin her til å dekke behovet for å faktisk ha lyst til å gjøre noe annet enn pc.


Send gjerne PM om du har spørsmål/etc.

Lykke til

Start å lesa på pyro, prøv å lage ein røykbombe eller noko anna (Dersom du lika fyrverkeri) og les deg oppøve og prøv litt av det som står det sjølv.

Sounds good. Da blir det ut på byen alene i dag ettersom alle andre driver essays. Wish me luck!

Kjenner meg igjen selv om jeg er bare 13, og gamer ikke så mye. Men har 1 venn, som er rolig og ikke har noen interesser. Setter stoor pris på det Men er aldri med han i fritiden, fordi det ikke er noen ting å gjøre. Andre folk i klassen min ser ned på meg som en "anneledes" person, eller "nørd". Føler at jeg trenger et kick i livet, så vurderer eksrtemsport som basehopping, men er selvfølgelig ladergrense....

Du høres akkurat ut som meg. Var litt spillavhengig en viss periode, men etter hvert så ble det kjedelig, så jeg sluttet med det. Selv bruker jeg mye tid foran PC-en, men jeg gjør ikke en dritt. Bare Facebook, oppdatere VG, og lignende. På skolen føler jeg at jeg er den usynlige. Føler at jeg skiller meg ut fra andre elever.
Men det som redder meg er barndomsvennene mine. Naboene mine. Kjent dem i over 13 år nå, og det vennskapet er ikke lett å bli kvitt. Selv begynte venner av meg å røyke hasj, og det aksepterer jeg. De respekterer meg, og ville aldri ha røyket hasj foran meg, mindre det er greit for meg. Jeg røyker ikke, jeg snuser ikke, og jeg drikker ikke. Ikke gruppepress her nei.

Har du ingen barndomsvenner? Du har gått på skole, hvor er det blitt av de folka du pleide å være med? Kan du ikke prøve å akseptere guttegjengen din? Du kan ikke sitte inne foran PC-en for resten av livet. Er det noen fritidsklubber i nærheten av der du bor? Hadde vært kjekt å dra dit, og bli kjent med nye folk. Biljard, bordtennis etc.
Skulle ha bodd i Oslo, da hadde du fått deg en ny venn

Nå må du gi deg, slutt å syns synd på deg selv.. Tenk på barna i afrika heller?..
Du har det godt.. du må bare gjøre mer utav dagen din og det klarer du FINT bare du ''gidder''...

De aller fleste blir motivert av progresjon, ta f.eks. sport (som du synes er kjedelig), om du ser fremgang, om du merker at du blir bedre, så vil du nok like det. Det kreves ofte at man har noe/noen å måle seg imot, selv så ble klatring noe jeg elsker. Der er jo alle rutene gradert, den digge følelsen når du klatrer høyere graderte ruter, når du ser folk slite med ruter du selv slet med, men nå klarer lett - det gjør det morro. Samtidig får man jo trening av det

Ellers så kan jeg anbefalle deg å gjøre noe ekstremt, noe som gir deg en følelse av at du er i ferd med å dø (f.eks. strikkhopp eller fallskjerm). Det er utrolig hvor mye som rulles igjennom hodet ditt de korte sekundende før du lander trygt på bakken, for min del så satt jeg utrolig mye mere pris på ting etter den følelsen.

Så må du nok jobbe litt med deg selv, er jo utallige "hjelp til selvhjelp" -bøker, kan være verdt å sjekke ut. Få bedre holdninger til ting, om det er noe du ikke har lyst til, bare tenk "det høres kult ut, jeg er med!", selv om du egentlig ikke har lyst.
Tving deg selv, programmer hjernen din til å tro at det blir kult, og etterhvert vil det bli det - innstillingen din har alt å si. Om du er overbevist om at noe kommer til å bli kjipt, så blir det det. Om du tenker "jeg skal ha det kult", og gjør det beste ut av det, så vil det få et mye bedre utfall enn det førstnevnte.

Smil til kassadama på rimi, vær hyggelig og blid mot alle du møter, det smitter - du vil etterhvert merke at folk rundt deg blir mere positive og hyggelige tilbake. Tving deg selv til å være blid og hyggelig, lat som du er selvsikker, jo mer du gjør det jo mer vil det integreres i personligheten din.
Vet ikke om du har hørt om PUA (Pick-up Artist), florerer av nettsider for de som interesserer seg for dette - om du ikke er fan av konseptet, så kan du fortsatt lære mye her. Det er veldig mye rundt nettopp det å motivere seg selv, få bedre selvtillitt osv.


Start i det små, si ja til ting du vanligvis ville sagt nei til, og tving deg selv til å tenke at "nå skal jeg ha det kult".


Kan jo også si at jeg sløste bort to år av livet mitt på Diablo 2, legg merke til at jeg sier "sløste bort" - fordi når jeg ser tilbake på det nå så var det to år som jeg ikke fikk noenting igjen for. Jeg hadde det riktignok kult der og da, men jeg mistet venner, jeg mistet mye av de sosiale antennene, det var vanskelig å ha det kult på andre måter enn å spille.

Jeg kom til samme punkt som deg, jeg skjønte at jeg var nødt til å gjøre noe med det, jeg tror t.o.m. jeg posta en lignende tråd som din på hw.no. Jeg tok meg selv i nakken, og det er jeg utrolig glad for den dag i dag Det sugde i starten, men ble bedre og bedre

Veldig interessant og lese.

Selv har jeg sløst bort meget mye tid på runescape, ja, tro det eller ei.
Spilte dette hverdag i kanskje 2 år? Blir sint på meg når jeg tenker over hvor mye tid det er. Jeg levlet vell til 91 før jeg ble hacket (kan forklare dette senere). Dette var da ifra 6 klassen og utover mener jeg, så smartheten var ikke på top. Dag inn og dag ut satt jeg der for å få opp alle skillsene. Husker jeg satt en natt og smeltet 20,000 copper bars... fyflatte, satt ifra klokken 10 på kvelden til klokken 8 på morgenen. Begriper ikke at jeg klarte det.

Så en kveld, var det en kar som la meg til på MSN. Han ville at jeg skulle installere et program, dette var nemlig Runescape 3 BETA. Yesda, vet ikke hvorfor, kanskje jeg viste innerst inne at jeg kom til og miste kontoen vis jeg gjorde det. Uansett, skrev inn brukernavn og passord, and then it was done.

Husker jeg ble veldig lei meg, sendte en lang mail til Jagex (utvikleren) for å prøve og få den tilbake og, men nei.

I ettertid er jeg glad dette skjedde, jeg fikk et innsyn i hvor mye tid jeg hadde "kastet" bort på spillet. Even tho dette gjorde mest sannsynlig at jeg fikk 5'er i engelsk

Etter det rørte jeg nesten ikke spilling på et år, leste mye, tok til meg innformasjon, pleide og gå opp til fattern og spurte om han trengte noe hjelp. Alt annet en spilling i hvertfall. Hjalp ikke at jeg bodde på en veldig liten plass dette, flyttet dit med fatteren uten noen venner. Hadde da bodd på samme plass 12 år før dette, det var ikke lett. Hvertfall ikke når bestekompisen min bodde 13 kilometer unna meg.

Så traff fattern ei, hun hadde to sønner, og de kom på besøk hver helg. Dette var en opptur, endelig noen å leke sammen med. Han elste sønnen hennes var 1 år gamlere en meg, så der fikk jeg en storebror som jeg aldri har hatt. Etter et år, da bodde denne dame sammens med min far, men sønnene hennes ville ikke flytte ifra der de bodde med faren til hit vi bodde. Skjønner jeg godt ettersom det var ifra en storplass til ei bygd. Så etter at jeg og eldste sønnen hennes hadde jobbet med vareopptelling og kom hjem, satt vi oss ned så sa faren min at det var slutt imellom de. Da var det mye som raste igjennom hode mitt, tenkte på at alt kom til og bli som før osv. Etter noen timer med tristhet gikk jeg og fattern ut på verandaen for og prate litt. Jeg skjønte ikke at det kunne være slutt, de var jo så glade ilag. Fattern skreik han og, så jeg spurte han. Om det var slutt, slik at de ikke hadde følelser lenger eller om hun ville flytte tilbake siden hun savnet sønnene sine så mye. Heldigvis var det sist nevnte, så jeg spurte om hvorfor ikke vi kunne flytte med hun? Da vart det full jubel i heimen. Gud så lettet jeg ble. Etter flyttingen gikk alt mye bedre, fikk mange venner og har nesten alle av de har jeg den dag i dag.

MEN, jeg kjenner meg igjen mye av det du sier, mens vis du virkelig syns du spiller for mye ville jeg kuttet ned på dette først. Ta til deg tipsene du har fådt og gjør noe med det. Hvis du virkelig vil endre livsstilen din, greier du det nok, du må bare begynne en plass. Virkelig prøve må du og

Beklager for veldig langt innlegg, rottet skrevet og

Noen hunder er jo billige, er de ikke?

De kompisene jeg hadde, eller "vennegjengen" gjør ikke annet enn å sitte inne og røyke hver helg. Narkiser ville jeg sagt, men man skal velge ord med omhu her. Jeg er altså ikke så intresert i å sitte å prate med ett par karer som veiver rundt og ser rosa elefanter....

Har ingen barndomsvenner nei, kan vel si vi vokste fra hverandre antar jeg, da jeg gikk ut av barneskolen hadde jeg vel 2 venner, vi hang sammen gjennom hele ungdomskolen også, da ble vi til 4. Men da videregående kom begynnte 3 av dem på en skole, mens jeg startet på en helt annen, og da bre skjedde det at vi mistet kontakten helt.

Det første du sier er helt klart sant, det var blandt annet dette som fikk meg til å spille keyboard, da jeg lærte endel sanger (zelda sanger selvfølgelig siden jeg er en nerd) Men det er som du sier, det er fremgangen som er motivasjonen, og jeg er desverre en veldig utolmodig person, noe som gjør at jeg gir opp fort om jeg ikke ser resultater med en gang.

Det med stikkhopp, fallskjerm, etc. Kunne jeg aldri gjort, da jeg er en feig faen uten baller.

Greia er ikke at jeg ikke har lyst til ting, men at det er helt care for meg, bryr meg ikke om vi gjør ditt eller datt, eller som vi ikke gjør ditt eller datt, om dere skjønner.

Ang. dette med å smile til folk og slikt, jeg vet det virker umulig ut ifra postene mine, men jeg tror du kunne spurt hvem som helst fra min familie, eller lærere eller folk jeg har jobbet med, og de ville fortalt at jeg var en glad og munter gutt. Dette er fordi jeg holder det inni meg.
Og å late som du er selvsikker er veldig vanskelig når du har selvtilitten til en kuruke.
Til slutt vil jeg bare minne om at dette er råbra tips og at jeg setter pris på dem, selv om det kanskje ikke virker slikt. Det var slike poster jeg var ute etter da jeg lagde tråden.

Hva med å prøve RC?
Selv bruker jeg mye tid på å spille, men etter at ps3 en ble øldelagt og fortsat venter på den har tiden gått med på at jeg bare surfer rundt på nettet og stort seg kjeder meg.

Så for lenge siden kjøpte jeg er dårlig radiostyrt fly på teknikmagasinet og dette ble jeg vledig interiser i. Plutselig fant jeg meg ute og fly rundt med flyet isteden for å sitte inne. Men så ble flyene ødelakt og jeg som er ganske gniten her ikke kjøpt et nytt et. Så da var det tilbake til game vanene, som er forklart opp xD

Men må innrøme at etter å ha mistet ps3 en uten valg i mange uker har jeg innset at når jeg får den tilbake bør jeg ta mer avstand fra den.

Så du kan jo prøve se om RC er din greie

Research Chemicals?

Ja ikke sant du :P
Nei vet ikke hva det står for, men eletriske/bensindrevne flly, bilder og båter.

Radio Control, er jeg ganske sikker på det betyr, og det var en veldig god idé syns jeg. Man kan bruke veldig mye tid på dette siden man må holde den ved like etc, spesielt bensindrevne biler. Det å lage en Go-Kart i skikkelig størrelse hadde vært en veldig artig ting å gjøre om du har interessen for slike ting.

Det er en god idèe ja, men det har seg sånn at jeg har drevet med det faktisk, radiostyrt helikopter, ca 40 cm langt og 20 høyt. Men man går lei av det etter en stund, pluss at jeg er jævlig gjerring, så å betale 299 for 2 rotorblader, når du knuser 4 av å kjæsje, det er ikke noe særlig.

Er det noen måte for meg å slette dette inlegget på? Hvis ikke vil jeg gjerne be en moderator om å stenge/fjerne den, da livet mitt har tatt noen utrolig drastiske forandringer på veldig kort tid ^^

Hvorfor slette tråden? Den kan kansje være til hjelp for andre som har det likt som deg. Det står mange gode råd inni her

Må bare si at om du trivest med å spille, og om du faktisk er god til det,
så er jo e-sport et alternativ.

Da kommer man igjen på et sosialt nivå, man møter mange med samme interesse, reising er veldig reelt, og daglig trening er rutine for veldig mange.

Driver ikke med dette selv, men jeg har et lite ønske om å drive med det engang.

Liker du fjellet?
Snowboard, ski?

Du har forsovit rett Dæng, tenkte bare mest på sånne som Almenning, som svarer på posten uten å lese igjennom den hehe. Men greit nok, kanskje det er flere her ute som trenger å lære en lekse av dere ^^

Kan du vennligst fortelle hvordan livet ditt har endret seg drastisk på kort tid?

Er veldig glad på dine vegne, og lurer også veldig på hva det endret seg til/hvordan du ble bedre.

der har du meg. Jeg føler ikke at jeg trenger et kick, men klassen min ser på meg som en nørd. og de fleste av dem hater meg. vet ikke hvorfor
Har 4-5 venner. Jeg ser på meg selv som stygg og er redd for å gå i forskjellige klessplag f.eks. fordi jeg er redd for hva andre synes om det. Selv om jeg selv liker det .. :s

Troll troll troll troll.

Lykke til videre Lycurgus, er glad på dine vegne at det har ordnet seg for deg

God jul og lykke til videre

Jeg er ikke helt sikker på hva som har skjedd selv, ellers ville jeg gladelig delt oppskriften med dere på forumet =P

Jeg antar vel at jeg underbevist har fult noen av tipsene deres
For det første har jeg slutta meg wow, eller spilling på dataen i det heletatt.

Når alt virkelig begynnte å forandre seg har vært etter julebordet med jobben, da storkoste jeg meg, kanskje litt for mye også, ettersom jeg ikke husker så mye av den kvelden. Men fikk en mld noen dager senere av ett ukjent nummer, som viste seg å være ei jente jeg møtte der som er ganske så intressert.

Så har jeg igjen fått kontakt med disse "hasj"vennene mine, og fått hengt litt med dem i ukedager, sammtidig som en gammel venn av meg som har flyttet ett stykke unna pluttselig ringte meg og spurte om jeg blei med på å få igang en skikkerlig guttekveld med alle de gamle venna, noe vi gjorde.

Jeg føler rett og slett at jeg har fått en ny sjangse, og denne gangen tviholder jeg på den.

Har du generell studiekompetanse?
Da anbefaler jeg på det sterkeste å dra til utlandet, med et eller annet opplegg. Selv dro jeg og to kompiser til Bali i tre mnd på en norsk skole. Vi dro ikke for "utdanninga", men for opplevelsen. Jeg ble kjent med så sinnssykt mye bra folk der nede, og mange av dem kommer jeg til å holde kontakt med resten av livet.

Det var forresten mange som dro nedover alene, om du skulle være redd for det.

Folkehøgskole kunne kanskje vært noe, det også.

Bra du har fått grep om livet ditt da!

Vil bare si, fortsett på samme måte, hold kontakt med folk!

lykke til videre.

nesten akkurat det samme problemet- går i 9.kl nå sitter for det mest eller jobber masse for fattern men etter det er det rett inn på pc og surfe og ikke gjøre en drit. men
har noen venner da men dem spiller også det er ikke mange venner nå da 2 venner blir det da for den 3 reiste til lindøy (en skole for lit spesielle folk)
det er vennene mine på denne lille øya ellers har jeg flere venner men dem bor liksom på ei anna øy som er en halv time vekke men vet dere hva etter dette inelgget har jeg bestemt meg for å gå ut på vannski. og i morra nor jeg begyner på skolen i morra skal jeg vere så rar som mulig eg skal faen meg ha det så gøy att det er mulig jeg ska si ja til alt (nesten alt).

Altså, du har ikke et unormalt problem, mange som har det slik. Jeg ser på spillegal at du sitter og spiller isteden for å spise, så du ikke får spist osv. At du absolutt ikke kan rive deg fra pcen, noe du kan. Det er ikke unormalt, jeg ville gjerne gjort det, men jeg nyter også å være med venner, men som sagt tidligere i tråden burde du finne deg en kjæreste.

En bedre, ikke veldig mye bedre er vel å se på tv litt isteden, finn deg en serie som f.eks Cops, alltid morsomt for alle uansett alder, så der kan du jo starte. Så kan du gå litt mer på byen og slikt, ut med kompiser. Og vips, da kan du ikke regnes som spillegal, noe JEG syntes du ikke er heller, bare liker veldig godt å sitte på pcen. Noe de fleste her inne gjør. Her skal du få en liste med noen tips:

1. Begynn med å riv deg fra pcen, se på en film eller tv, bli gjerne med familien på noen turer i Naturen.

2. Skaff en kjæreste, ved det kan du gå ut på byen, feste og der er det som oftest kjærestene treffer hverandre.

3. Gå ut med venner, etter 2-4 timer med venner kan du føle deg fri til å sitte på pc'en.

Gjør dette til en vane og du er ikke pc gal lenger.
Lykke til!

Begynn med Geocaching http://www.geocaching.com/

Har vært i samme situasjon med pc før, er noe dritt. Den beste løsningen er å slutte helt med pc for 2-3 måneder, da vil du plutselig begynne å få det mye mer bedre med deg selv.

Du er ikke den eneste som har det slikt, men siden du er lærling blir ikke du kjent med de du jobber rundt?
Har ikke lest hele tråden så vet ikke hvor du jobber, men begynn på et treningsstudio, dra ut i helgene og prøv å hold deg litt unna pcen.

Jeg har en liten spillavhengighet i meg. Heldigvis har jeg en kjæreste som jeg kan finne på noe med. Har litt med viljestyrken. Er ofte jeg tar initiativ til å gå en tur, kino eller bare sette seg ned å snakke litt i stedet for å sitte limt fast foran skjermen Men vi er begge litt nerder så det blir til at vi sitter sammen og gamer så da er det ikke så ille.

Men nå som jeg skal studere så må jeg nok legge bort i hvert fall 90% av tiden min foran skjermen så det kommer nok til å bli en utfordring i seg selv. Håper du klarer å minske spillingen. Få deg litt frisk luft. Vurdert å kanskje kjøpe deg et longboard?

Tråden er fra 2010.

Hei,

Har selv vært "spillegal" Flere 1000 timer med poker og cs. Jeg røyka også en haug med hasj. Som folk har sagt det er at du må endre vanene dine og det er JÆVLIG vanskelig. Mitt tips er som følger.

1 GI BORT PC DIN ELLER SELG DEN. Du kommer aldri til å greie å kutte ned spillinga.

Det tar ikke så lang tid å avvenne seg dårlig vaner men du må ta initiativ eller så holder du på noen år til og så skjønner du ikke hvorfor du ikke sluttet tidligere.

Hva med å installere en internettsperre på pc'n din sånn at du for. eks. bare har internett 2 - 3 timer hver dag?