Det er jeg selvsagt helt enig i Dodecha. Det er nettopp det jeg beskriver her. Det jeg argumenterer mot, er at snoking nødvendigvis er et langt større tillitsbrudd enn utroskap, og at vold og drap kan sidestilles med keylogging.

Selvfølgelig er alternativ 4 det eneste rette gitt at dette er den generelle atferden. Vi er nok enig i at "kronisk" snoking/utroskap/bitchslapping er totalt uten forbehold som dealbreakers.

Presiserte det gjerne ikke; men jeg tar utgangspunkt i at vi omtaler enkeltsituasjoner, "øyeblikks svakhet", og på alle måter unntaket heller enn regelen for forholdets dynamikk. I forhold agerer man fra tid til annen på emosjoner heller enn fornuft, og innimellom kan selv de mest fornuftige og avbalanserte mennesker tråkke milevis over streken. (Og bare så det er sagt, jeg har vært både utro og jeg har snoket, men jeg har aldri slått en dame i en ikke-seksuell setting. Men jeg har fått på trynet fra damer før.)

1) Den litt for sjalu typen som logger seg inn på facebooken én gang for å undersøke en misstanke..
2) krangelen som gikk litt for langt og endte i en liten bitchslapp.
3) julebordet som ble litt vel fuktig og endte med at h*n knullet en kollega.

Som kjent så er utroskap faktisk så vanlig* at jeg mener det må være lov å nytte litt "skjellig grunn til misstanke" ved vurdering av konkrete, spesifikke og berettigede misstanker.

Som nevnt er jeg totalt imot "generell" snoking, det er utrolig destruktivt, et alvorlig tillitsbrudd og noe jeg har mye, og elendig, erfaring med. Men når en dame begynner å endre kommunikasjonsvaner så betydelig uten noen logisk forklaring på det; da mener jeg helt ærlig at målrettet informasjonsinnhenting er berettiget. Misstanke om ting er ekstremt ødeleggende for forhold; konfrontasjon basert på ingenting konkret kan ofte eskalere noe jævlig - og erfaring har vist meg at mange damer heller holder en løgn som er avslørt gående bare for å slippe å måtte forklare seg. Da følger det jo som innlysende at det å konfrontere på bakgrunn av indisier bare blir en potensielt sett betydelig konflikt; med mer eller mindre 0% sannsynlighet for en plutselig tilståelse.

* http://www.side3.no/dittsexliv/sa-va...422772186.html



Jeg har vært en sjalu idiot, men det er også jeg som har fått bitchslappene. Ser jeg har vært altfor lite klar på hvor stor avstand jeg tar fra vold i nære relasjoner. Det er nok veldig miljøbetinget hvordan man vektlegger en enkelt bitchslap i en ekstraordinær enkeltsituasjon. Jeg ville aldri delt ut en bitchslap selv, men etter å ha fått meg et par titalls stykker i trynet selv så plasserer ihvertfall jeg dette veldig langt nede på listen over belastende aspekter ved forhold jeg har vært i.


Spørre hva som foregår burde være selvsagt.. Men jeg ville tippet svare var rimelig intetsigende, gjerne lettere irritabelt. (Skulle det vise seg å være noe annet er selvsagt problemstillingen avblåst uansett).


Dette er en god illustrasjon på noe jeg anser som grunnleggende problematisk og irrasjonelt; men endog hva som er å definere som allmenn konsensus her.

For et sunt forhold mellom to oppegående og reflekterte personer så er jeg helt enig i samtlige av deres standpunkt. Slik jeg ser det er det ikke nødvendigvis de grunnleggende verdiene våre som spriker så forferdelig, men heller premissene vi legger til grunn for våre vurderinger.

Jeg har vært i usedvanlig mange lange forhold, og helt opp til det siste halvåret har jeg vel vært å definere som en litt usikker "forholdshore". Men jeg har aldri opplevd skikkelig kjærlighet, jeg har aldri følt at jeg har vært med "the one". (Unntaket er selvsagt når man mister noen, da er det jo ingenting annet enn perfeksjon man ser i sin forhenværende partner). Også dette kan med rette kritiseres; men realiteten er dessverre slik at de fleste forhold er milevis unna perfekte. For mange, særlig mindre attraktive menn, er forhold noe man er heldig om man kommer seg inn i. Mange får aldri så mye som en samboer i løpet av livet. Seleksjon er ikke et tema for disse, og ekte kjærlighet er vel unntaket heller enn regelen. Andelen single i samfunnet øker, og i følge denne neppe representative undersøkelsen er noen nøkkeltall:

94% av de single er ikke "svært fornøyd" med å være singel.
46% av de single lar være å dra på ferie fordi dem ikke har noen å dra med.

http://www.aftenposten.no/fakta/inns...r-6284045.html

Slik jeg oppfatter denne diskusjonen så kan minst like mye av uenighetene tilskrives forskjellige premisser som forskjellige verdier.

Mitt utgangspunkt for å mene det jeg mener er ganske enkelt at de fleste forhold ikke er uforbeholden affeksjon og en intensjon om å dele resten av livet sammen. De fleste forhold er mellom helt ordinære mennesker som ved tilfeldigheter har funnet tonen og sannsynligvis har kompatible egenskaper innen eksempelvis intellektuelle, økonomiske eller kulturelle parametere. Svært mange av dem venter i realiteten på noe bedre, noe som eksemplifiseres her, f.eks: (Nesten halvparten av dem på tinder er allerede i et forhold).

http://www.theguardian.com/technolog...d-relationship

En helt objektivt faktabasert vurdering av hva TS beskriver, satt i konteksten "et gjennomsnittlig forhold", tilsier ganske enkelt at frøkna er utro i en eller annen forstand.

Det kan gjerne være langt mindre enn et faktisk seksuelt forhold, de trenger ikke nødvendigvis å ha truffet hverandre en gang. Men det å begrense mulige reaksjoner på denne situasjonen til "spør rett ut og godta svaret du får uansett"; det finner ikke jeg særlig overførbart til den virkelige verden.

For å vri enda litt mer på det; hva om en av dere ble sammen med meg litt frem i tid, den jævla allreite x-junkien. Plutselig begynner jeg å bruke mye tid for meg selv, jeg kjøper store mengder aluminiumfolie, og det lå noe som lignet på heroin i lommen min. Ville et enkelt spørsmål og min kontante avvisning av det gitt dere nattesøvnen tilbake? Eller ville dere ansett situasjonen som sannsynlig og alvorlig nok til å kanskje lese kjapt den misstenkelige SMS'en jeg fikk mens jeg var i dusjen?

Alt i alt; noen forhold er visstnok helt magiske, og tilliten er like selvsagt som kjærligheten. Vet ihvertfall at en av dere har langt over gjennomsnittlig kvalitet på sitt samliv. Men ville dere noensinne laget et innlegg som dette på freak?

Dette er ikke et perfekt forhold basert på ubetinget kjærlighet mellom to sjelvenner; det høres derimot ut som et langt mer gjennomsnittlig forhold, med gjennomsnittlige premisser å legge til grunn.

Da er det faktisk ikke i ens beste interesse å se den annen vei og håpe på tillitens magi. Tillit og naivitet er altfor ofte deler av det samme tveeggede sverdet. Dersom det skulle vise seg at dama flytter ut etter at forholdet til den hemmelige elskeren har fått utvikle seg i et halvt års tid; hvilken enorme konsekvenser vil ikke det kunne få for TS' på så utallige mange måter? Å risikere utallige sånne scenarioer, bare for ikke å utfordre tilliten i forholdet; det virker bare ikke som noe jeg ville anse som etter beste egeninteresse.

Konsekvensene av å undersøke denne konkrete og høyst reelle muligheten for at dama er utro - gitt at en tar feil - er ubetydelige sammenlignet med konsekvensene som kan komme dersom TS tar alt dama sier "for god fisk" og misstanken skulle vise seg å være berettiget.

Jeg må bare spørre. Homofili ble (og blir i overraskende mange land fremdeles) også straffet med døden. Så sent som på slutten av 60-tallet rangerte nordmenn homofili som en av samfunnets verste lovbrudd, etter drap og voldtekt. Hvor står du der? Jeg tror de fleste i dag er enige om at omgang med samme kjønn ikke bør straffes i det hele tatt.

Noe av det mest fornuftige jeg har lest her så langt. Jeg sitter også ofte på nettet "for meg selv". Hadde aldri godtatt at fruen hadde snoket i "mine ting" , men ville aldri gjort det ovenfor henne heller. Det har heller aldri vært noe tema, vi snakker sammen i stedet. Hun har menn som venner i sin omgangskrets, jeg har kvinnelige venner i min omgangskrets. Det er helt OK og jeg ser absolutt ingen grunn til å bli sjalu eller mistenke noe på grunn av det alene.

Åja. Ser at du har misforstått hva jeg skrev her. At loven er slik og slik i andre kulturer, er ingen meningsytring fra min side om hvordan loven bør være.

Det var ment som et innspill til Dodechas logikk. Altså, slik jeg forsto det, at siden utroskap ikke er ulovlig i Norge, så er det gitt at utroskp dermed er et langt mindre (peanuts)alvorlig tillitsbrudd enn snoking i kjærestens privatliv. (bygd på ideen om at lovverket alltid er den beste rettesnor for sannheten om alvorlighet i moralske spørsmål).

Siden utroskap tradisjonelt har blitt straffet veldig hardt, mener jeg dette kan peke på at det er ganske menneskelig å annse utroskap som noe alvorlig. Det at det ikke er ulovlig lengre (noe jeg er helt enig i), betyr ikke at det dermed er en bagatell, eller et ubetydelig tillitsbrudd sammenlignet med alle ting som er ulovlig.

Edit: Beklager. "Som innspill til Myoxocephalus". Ikke Dodecha som jeg uheldigvis forvekslet med over her

Vi menneskan e veldig enkle. Å enda enklere blir vi i ett forhold. Vi kommer tetter på partneren over tid, noe som gjør at vi skaper en nærhet, tryghet, å intimitet.

Etter en stund i ett forhold, så merker man fort på endringer i adferd hos partnern sin. Altså tatt i betraktning at det skulle være noe.

Det jeg egentlig prøver å si er at om du føler at det er noe som ikke er som det skal være. Så er det garrantert noe. Trenger ikke å være så alvorlig kanskje som du tror. Men merker man eller "føler" at det er noe galt. Så er det bare en ting å gjøre. Snakk med partnern din. Fortell å vær åpen om hva du føler å hvordan du har det, evt hva du har merket i adferds endring hos ham/henne, Noe som gjør situasjonen enklere.

Tåler man ikke en støyt/Krangel eller hvis man ungår en krangel å tyr til andre skittne metoder så gjør man egentlig ting bare værre. Det er som oftest en grunn til alt vi gjør.

Å hvis vedkommende sitter mye med telefonen å gjømmer telefonen for deg, samt bruker mye lenger tid på toalettet en normalt over lengere tid. å det stadig skjer slike ting. Hvorfor ikke bare starte samtalen f.eks med noe sånt som : Jeg synes du har vært så annerledes fortiden/ i siste> Å da kommer sikkert ham/hun med jaha ? eller på hvilken måte ? å da har du sjangsen på å bare være åpen å ærlig å fortelle hva du føler å hvorfor du føler det slik ! å da tenker jeg at hvis det ikke skulle være noe. så har du vært åpen å ærlig å fortalt hva du føler, å da bør ham/hun respektere dette. Dette går da begge veier. Å sett at det skulle være noe. Så 1. Hun kan lyve til deg å flippe ut. Men da mener jeg hun bryter en av de viktigste tingene i ett forhold. Tillit å respekt. For jeg mener at du bryter ikke din tillit ovenfor henne, du har merket forandringer, å vi mennesker er ikke serlig glad i forandringer i ett forhold uten at begge parter har blitt enige om dette.

Vi menneskan e veldig enkle. Å enda enklere blir vi i ett forhold. Vi kommer tetter på partneren over tid, noe som gjør at vi skaper en nærhet, tryghet, å intimitet.

Etter en stund i ett forhold, så merker man fort på endringer i adferd hos partnern sin. Altså tatt i betraktning at det skulle være noe.

Det jeg egentlig prøver å si er at om du føler at det er noe som ikke er som det skal være. Så er det garrantert noe. Trenger ikke å være så alvorlig kanskje som du tror. Men merker man eller "føler" at det er noe galt. Så er det bare en ting å gjøre. Snakk med partnern din. Fortell å vær åpen om hva du føler å hvordan du har det, evt hva du har merket i adferds endring hos ham/henne, Noe som gjør situasjonen enklere.

Tåler man ikke en støyt/Krangel eller hvis man ungår en krangel å tyr til andre skittne metoder så gjør man egentlig ting bare værre. Det er som oftest en grunn til alt vi gjør.

Å hvis vedkommende sitter mye med telefonen å gjømmer telefonen for deg, samt bruker mye lenger tid på toalettet en normalt over lengere tid. å det stadig skjer slike ting. Hvorfor ikke bare starte samtalen f.eks med noe sånt som : Jeg synes du har vært så annerledes fortiden/ i siste> Å da kommer sikkert ham/hun med jaha ? eller på hvilken måte ? å da har du sjangsen på å bare være åpen å ærlig å fortelle hva du føler å hvorfor du føler det slik ! å da tenker jeg at hvis det ikke skulle være noe. så har du vært åpen å ærlig å fortalt hva du føler, å da bør ham/hun respektere dette. Dette går da begge veier. Å sett at det skulle være noe. Så 1. Hun kan lyve til deg å flippe ut. Men da mener jeg hun bryter en av de viktigste tingene i ett forhold. Tillit å respekt. For jeg mener at du bryter ikke din tillit ovenfor henne, du har merket forandringer, å vi mennesker er ikke serlig glad i forandringer i ett forhold uten at begge parter har blitt enige om dette.

Vi menneskan e veldig enkle. Å enda enklere blir vi i ett forhold. Vi kommer tetter på partneren over tid, noe som gjør at vi skaper en nærhet, tryghet, å intimitet.

Etter en stund i ett forhold, så merker man fort på endringer i adferd hos partnern sin. Altså tatt i betraktning at det skulle være noe.

Det jeg egentlig prøver å si er at om du føler at det er noe som ikke er som det skal være. Så er det garrantert noe. Trenger ikke å være så alvorlig kanskje som du tror. Men merker man eller "føler" at det er noe galt. Så er det bare en ting å gjøre. Snakk med partnern din. Fortell å vær åpen om hva du føler å hvordan du har det, evt hva du har merket i adferds endring hos ham/henne, Noe som gjør situasjonen enklere.

Tåler man ikke en støyt/Krangel eller hvis man ungår en krangel å tyr til andre skittne metoder så gjør man egentlig ting bare værre. Det er som oftest en grunn til alt vi gjør.

Å hvis vedkommende sitter mye med telefonen å gjømmer telefonen for deg, samt bruker mye lenger tid på toalettet en normalt over lengere tid. å det stadig skjer slike ting. Hvorfor ikke bare starte samtalen f.eks med noe sånt som : Jeg synes du har vært så annerledes fortiden/ i siste> Å da kommer sikkert ham/hun med jaha ? eller på hvilken måte ? å da har du sjangsen på å bare være åpen å ærlig å fortelle hva du føler å hvorfor du føler det slik ! å da tenker jeg at hvis det ikke skulle være noe. så har du vært åpen å ærlig å fortalt hva du føler, å da bør ham/hun respektere dette. Dette går da begge veier. Å sett at det skulle være noe. Så 1. Hun kan lyve til deg å flippe ut. Men da mener jeg hun bryter en av de viktigste tingene i ett forhold. Tillit å respekt. For jeg mener at du bryter ikke din tillit ovenfor henne, du har merket forandringer, å vi mennesker er ikke serlig glad i forandringer i ett forhold uten at begge parter har blitt enige om dette.