Sikkerhet ved handling hos norske selgere på nett: jeg har gjort en god del research på dette i det siste, og sitter igjen med noen spørsmål. Kasnskje noen der ute på salgssiden som kan fortelle om sine erfaringer?
Ser på sak fra 2017 der bl a selgerne Alfa&Omega gikk ned med mus og mann. Hva skjedde egentlig? I diverse artikler står det kort nevnt an norsk politi samarbeidet med FBI og andre utenlandske instanser før tilslaget. Betyr det at norsk politi fortsatt har langt igjen før de kan ha noe håp om å knekke seg inn på svart digitalt marked uten videre?
De nevner / hevder også at BTC er mindre sikkert enn både kjøpere og selgere tror, men dette er jo en naturlig propaganda fra politiet i avskrekkende hensikt.
Det nevnes også en storkunde som må møte i retten, uten at det står hvordan vedkommende ble tatt, utenom at han skal ha handlet absurd mye.
Spørsmålene mine er: hvordan kan man forvente at en selger sikrer sine kunder mot kompromittering? Vil de følge noenlunde samme forsiktighetsregler, eller er det noen som ukritisk lagrer mottagernavn og adresser slik at dette kan fanges opp hvis de får et tilslag mot seg? Vil det ikke være naturlig for en selger å konsekvent slette alle mottatte data etter hvert som de brukes og transaksjonen er opp og avgjort?
Kunde som blir tatt: det ble spesielt nevnt (snakker fortsatt om div mediedekning av tilslaget mot A&O) at kunden som må møte i retten drev storhandling. Betyr det at volum øker sjansen for kompromittering? I tilfelle ja, hvorfor? Gitt at en kunde bruker BTC som er tumblet / brutt kjede skal vel ikke volumet ha noe å si? Unntaket er selvfølgelig ved åpent brudd, som at en postkasse blir kompromittert etc.
De som handler på nett bør vel aldri slutte å se etter vendors med absolutt topp sikkerhet. Hvorfor er det f eks tilsynelatende så få som bruker det mye tryggere Dash enn BTC når man vet at førstnevnte er like enkelt og mye tryggere?
Ok, litt rant dette, men jeg synes emnet er interessant og verdt en skikkelig samtale.
Dine erfaringer og tanker?
Ser på sak fra 2017 der bl a selgerne Alfa&Omega gikk ned med mus og mann. Hva skjedde egentlig? I diverse artikler står det kort nevnt an norsk politi samarbeidet med FBI og andre utenlandske instanser før tilslaget. Betyr det at norsk politi fortsatt har langt igjen før de kan ha noe håp om å knekke seg inn på svart digitalt marked uten videre?
De nevner / hevder også at BTC er mindre sikkert enn både kjøpere og selgere tror, men dette er jo en naturlig propaganda fra politiet i avskrekkende hensikt.
Det nevnes også en storkunde som må møte i retten, uten at det står hvordan vedkommende ble tatt, utenom at han skal ha handlet absurd mye.
Spørsmålene mine er: hvordan kan man forvente at en selger sikrer sine kunder mot kompromittering? Vil de følge noenlunde samme forsiktighetsregler, eller er det noen som ukritisk lagrer mottagernavn og adresser slik at dette kan fanges opp hvis de får et tilslag mot seg? Vil det ikke være naturlig for en selger å konsekvent slette alle mottatte data etter hvert som de brukes og transaksjonen er opp og avgjort?
Kunde som blir tatt: det ble spesielt nevnt (snakker fortsatt om div mediedekning av tilslaget mot A&O) at kunden som må møte i retten drev storhandling. Betyr det at volum øker sjansen for kompromittering? I tilfelle ja, hvorfor? Gitt at en kunde bruker BTC som er tumblet / brutt kjede skal vel ikke volumet ha noe å si? Unntaket er selvfølgelig ved åpent brudd, som at en postkasse blir kompromittert etc.
De som handler på nett bør vel aldri slutte å se etter vendors med absolutt topp sikkerhet. Hvorfor er det f eks tilsynelatende så få som bruker det mye tryggere Dash enn BTC når man vet at førstnevnte er like enkelt og mye tryggere?
Ok, litt rant dette, men jeg synes emnet er interessant og verdt en skikkelig samtale.
Dine erfaringer og tanker?
Sist endret av SteadyEddie; 29. juli 2018 kl. 13:02.