Vel, så var det vel min tur til å dele:
Jeg har opp gjennom årene kjørt Windows 95, Windows 98, Windows 98se, Windows 2000 og Windows XP på desktop. Alle har fungert greit, dvs. 95 og 98 var jo selvsagt ustabilt som faen når du fikk inn litt programmer og andre småting. Windows 2000 og XP på den annen side, har jeg lite negativt å si om. De fungerer flott så snart service packs og et oppdatert antivirus-program er oppe og går.
Linux og BSD har jeg derimot bare kjørt som server i den forstand at jeg har innstalert og satt opp en CS server og senere glemt alt av passord og kommandoer. Gjentatte ganger.
Her om dagen fikk jeg ADSL. En av mange lovnader jeg gav meg selv rundt nyttår var at når jeg fikk ADSL skulle jeg innstalere Linux og kjøre det, og bare det, på desktop over en periode. Det fins ingen bedre måter å lære et operativsystem å kjenne enn ved å faktsik bruke det. Som sagt så gjort, jeg dro ned og innstalerte Fedora som fungerte ypperlig. Dvs. ypperlig ut av boxen. yum var genialt (yum upgrade !!!), greit nok, men det var utrolig mange pakker som ikke fantes. 2.6.X var også kranglete i Fedora og jeg måtte stresse en del for å få det til å fungere sånn halveis.
Fedoras up2date (et programm som henger igjen fra Red Hat, tror jeg) var også riiiimelig bøggete og jeg fant ut at, shit au, skal jeg lære Linux å kjenne så hjelper det ikke å sitte å klikke next på programmer som fungere av og til, og hvis ikke, ikke ha noen ide om hvordan fikse problemet.
De av dere som sier det er blitt vanskeligere å lære linux å kjenne nå enn det var før har nok, til en viss grad, rett. Det spørs helt hvordan du gjør det.
Så, jeg bestemte meg for å innstalere noe mer heavy.
Jeg hadde lenge gått å siklet over FreeBSD, og hadde egentlig bestemt meg for det også, før en kompis overtalte meg til å prøve meg på Gentoo. "What the heck, skal jeg gi opp Linux så fort?", tenkte jeg og lastet ned siste Live CD.
Gentoo var ikke så vanskelig å innstalere som alle hadde sagt. Jeg fikk P4 optimaliserte innstillinger for compilering (gcc?) og etter 13 timer på lørdagen (inkludert nedlasting av iso) så kunne jeg med lettere irritert stemme si at Gentoo nå var innstalert, men jeg fikk faen ikke grub til å boote kernelen. Vel, jeg fikk ikke tid til å fortsette på innstaleringen før mandagene og når jeg sammenlignet min grub config fil med min kammerats config fil så oppdaget man at jeg hadde utelatt en /boot :s. Vel, jeg hadde jo bare fulgt guiden, til punkt og prikke sådan, så. ja.
Okay, gentoo booter og jeg kan med stolthet sette på KDE compilering før jeg går å legger meg.
Resten er historie.
Vel, det var kanskje litt tidlig. En avslutning må til:
Gentoo opplever jeg som både raskere og mer responsivt enn Fedora på alle måter (på min maskin, merk deg det). KDE er lettere, emerge er bedre (enn yum), jeg forstår mer.
Tror jeg.
Jeg gjentar:
It just works!
(Fikses alltid raskt though)
