Vet egentlig ikke hvordan jeg helt skal si dette, da jeg aldri har fortalt noen før. Beklager feil forum/hva enn det skulle være på forhånd; er relativt ny på siden her.

Familien min kommer opprinnelig fra et ganske uvanlig arabisk land. Der levde de inntil ca. milleniumsskiftet, da flyttet de til Norge nylig etter at jeg ble født.

Så har jeg altså bodd i landet her hele livet mitt, og det er det eneste stedet i verden jeg kan kalle for mitt hjem. Jeg liker å tro at jeg er like så integrert som Ola Nordmann ved siden av, men jeg vet bedre enn å påstå at jeg er Nordmann, for det er jeg jo ikke.

Det som virkelig har gnagd på meg i det siste er at jeg aldri kommer unna dette, venne mine tar det jo som en spøk, type "Vi har en pakkis i gjengen" osv. Generelt folk med fordommer, rasister mm. Du skjønner vel tegninga. Jeg blir rett og slett behandlet som om jeg nettop har kommet til et asylmottak.

Derfor har jeg vurdert en fremtid utenfor Norge. Problemet er jo bare at jeg ikke har et annet sted jeg kunne dratt til. Derfor vurderer jeg sterkt USA, mtp. at landet kommer fra immigrasjon, American Dream og type ting som frister enhver ungdom.


Er det noen som har noen lignende erfaringer, eller har noen tanker om USA som en tilflukt?

USA er det bare å glemme med en gang, med mindre du er:
Verdenskjent.
Har en ekstremt høy utdanning som USA har behov for (de må ha en grunn for å velge deg framfor alle andre som allerede bor i USA).
Familie (gifte deg med Amerikans jente feks).
Rik.

Er uansett enig med gotejds når det kommer til respekt.

Hva med å finne deg å nye venner? At de nå gjør så du føler deg utenfor er jo bare trist. Finn deg noen ordentlige venner å henge med så blir det nok straks bedre.. Slike holdninger hører 80 tallet til

Bor du i en by eller bygd? Folka fra bygda kan være ganske grove i kjeften når det gjelder utlendinger. Kødde tilbake på samme visa når de kommer med rasistiske vitser mot deg, så slutter dem nok :-)

Jo om man kan snakke så generelt så er faktisk amerikanerne adskillig mer høflig enn den jevne nordmann. For de aller aller fleste i USA så sitter det langt inne å komme med rasistiske kommentarer, vitsing etc nettopp på grunn av landets historie.

Å reise rundt i USA er en fornøyelse for folk er så hyggelig overalt en kommer, og så mye mer imøtekommende enn det en kan si er vanlig her i landet.

Vi har endel hverdagsrasisme her i landet. Ofte fordekt som spøk, eller som humor men som over tid sliter og gnager på de som rammes. Jeg skal være raus nok til å si at jeg godtar at gamlinger som er heimfødinger og aldri har sett noen andre mennesker enn sine innfødte naboer har sine holdninger. De får gjøre og si hva de vil de skal uansett snart inn perleporten for så gamle er de. Og de får selv ta følgene om de møter st.peter Men for andre så er det ikke greit å til stadighet spy ut rasistiske kommentarer, selv ikke som humor sålenge de forsøke bevist å råke den ene som står ut. Enten de nå går etter tjukkasen, han med rødt hår og fregner eller han som har foreldre som kom til Norge i 1972. Noen mennesker forsøker alltid å "ta" de som har lyter, er for tykk eller tynn, har annen oppvekst, kulturbakgrunn etc. Og det er ikke greit.

Har en bekjent som er legespesialist, og med en krevende jobb. Nå er det slik at han er like norsk som oss, han er født her, oppvokst her, har gått i norsk barnehage og skole og var en av de få i sitt kull som fikk tatt deler av sin utdanning i USA. Ifølge ham så var det å være av pakistansk adkomst mye lettere i USA enn i Norge. Og han sier at som hovedregel så ble han møtt med respekt der borte. Mens her så kan folk komme inn på kontoret hans og spørre "hvor er legen, eller når kommer legen". Han er legen......tipper den er lei å høre til stadighet. Fordi huden hans ikke er "albino hvit" så antar endel pasienter at han nok bare er en slags hjelpemann. Ikke spesialisten.