Automatiseringen skulle egentlig startet tidligere, og på andre steder enn Vanse og Skien. I Bergen sto den første automatsen- tralen nærmest klar til å tas i bruk i 1916, da den ble fullstendig ødelagt i brann. I Kristiania var det planlagt å åpne automatsentral i 1918, men deler av sentralen gikk til bunns med «Kristianiafjord» på vei fra USA til Norge. I tillegg hadde USA eksportforbud av teknisk materiell under 1. verdenskrig. Dermed ble automatiseringen forsinket med noen år.
Når abonnentene ble knyttet til automatsen- traler, måtte de selv slå et nummer for å få forbindelse med en annen abonnent. Den som ringte kunne ikke lenger be andre om å kople samtalen for seg. Dette var en stor overgang for telefonbrukerne, og ikke alle var like begeistret for utviklingen. Automatiseringen skjedde til å begynne med
lokalt. Selv om den startet allerede i 1920, gikk det svært seint med det videre arbeidet. I 1955 var fortsatt mindre enn to tredjedeler av abonnentene omfattet av automatiserin- gen. Norge var blant de land i Vest-Europa som hadde kommet kortest i automatiserings- prosessen. Etter hvert ble også samtaler over lengre avstander automatisert. Dette arbeidet startet i 1954, med mulighet for fjernvalg fra Ski til Oslo. I 1965 ble fjernvalg innført på en rekke strekninger, men først på 1980-tallet var automatiseringen av det norske telefonnettet fullført. Offisielt ble den siste manuelle sentralen, Balsfjord i Troms, koplet ut i 1985. En manuell sentral ble imidlertid beholdt helt fram til 1993. Denne sentralen, i Karasjok, formidlet samtaler til og fra de samiske vinterboplassene. Det var først da mobiltelefonnettet kom, at landets siste manuelle sentral ble lagt ned.

Løsningen ble å innføre en nasjonal nummerplan der man tildelte folk telefonnumre etter hvor de bodde i landet. Man la da inn dirigeringsinformasjonen forrerst i alle telefonnumre. En periode var dette en tresifret kode (kalt retningsnummer) som man kun tastet foran numre utenfor eget nærområde. I dag (siden 1993) tastes i Norge samme telefonnummer uansett hvor man ringer fra, men dirigeringsinformasjonen ligger fremdeles i prinsippet forrerst i nummeret. Numre som begynner med 4 eller 9 er mobilnumre, de som begynner med 22 er fasttelefoner i Oslo-området osv.