Hei
Jeg er alkoholiker, og har fått behandling for det. Den fungerer så som så. Går på AA-møter, og følger øvrige råd fra 12-trinnsklinikken. Jeg er utvilsomt alkoholiker slik det defineres etter icd-10 diagnosekriterier.
I behandling og i AA er totalavholdenhet den eneste veien til rom. Folk jeg har snakket så vidt med om problemet sier at jeg sikkert med tiden kan ta et glass til maten i godt selskap osv. Dette forstår kanskje ikke andre, men det har aldri vært interessant for meg. Jeg ønsker den optimale grad av beruselse, der jeg slapper av og koser meg. Uten å bli alt for dritings, bli nervevrak dagen etter, reparere osv. Med et konsum som kom ut av kontroll den siste tiden før jeg ba om hjelp, så går jo ikke det. Men er det umulig å noensinne komme tilbake til at dette er mulig? Da tenker jeg på at man kanskje må veie gleden av å av og til kunne drikke som beskrevet, mot de mentale og fysiske plagene som kan komme etterpå.
Det er ikke så interessant med svar fra folk som ikke er alkoholikere, og som spekulerer seg fram til teoretiske svar på dette. Folk som kan gi slike svar har jeg rundt meg fra før. Svarene og innspillene bærer veldig ofte preg av liten innsikt av hva alkoholisme er. Liten grad av selvkontroll, at problemet er fysisk avhengighet osv er erfaringsmessig den generelle feiloppfatningen til folk.
Uansett, jeg skjønner at jeg sikkert må belage meg på et liv uten så mye som en Munkholm (ja, det er heller ikke lov eller verdt det. Setter i gang masse tankekjør). Men svar fra folk som kanskje har kunnskap eller egenerfaring hadde vært topp! Altså fra noen som ikke har et klassisk AA-perspektiv. Og ikke fra folk som tror at å komme seg av en eller annen fysisk avhengighet er det samme som å slutte å drikke for en alkoholiker.
Smal kravspek ift svar her, men håper likevel det finnes noen!
Jeg er alkoholiker, og har fått behandling for det. Den fungerer så som så. Går på AA-møter, og følger øvrige råd fra 12-trinnsklinikken. Jeg er utvilsomt alkoholiker slik det defineres etter icd-10 diagnosekriterier.
I behandling og i AA er totalavholdenhet den eneste veien til rom. Folk jeg har snakket så vidt med om problemet sier at jeg sikkert med tiden kan ta et glass til maten i godt selskap osv. Dette forstår kanskje ikke andre, men det har aldri vært interessant for meg. Jeg ønsker den optimale grad av beruselse, der jeg slapper av og koser meg. Uten å bli alt for dritings, bli nervevrak dagen etter, reparere osv. Med et konsum som kom ut av kontroll den siste tiden før jeg ba om hjelp, så går jo ikke det. Men er det umulig å noensinne komme tilbake til at dette er mulig? Da tenker jeg på at man kanskje må veie gleden av å av og til kunne drikke som beskrevet, mot de mentale og fysiske plagene som kan komme etterpå.
Det er ikke så interessant med svar fra folk som ikke er alkoholikere, og som spekulerer seg fram til teoretiske svar på dette. Folk som kan gi slike svar har jeg rundt meg fra før. Svarene og innspillene bærer veldig ofte preg av liten innsikt av hva alkoholisme er. Liten grad av selvkontroll, at problemet er fysisk avhengighet osv er erfaringsmessig den generelle feiloppfatningen til folk.
Uansett, jeg skjønner at jeg sikkert må belage meg på et liv uten så mye som en Munkholm (ja, det er heller ikke lov eller verdt det. Setter i gang masse tankekjør). Men svar fra folk som kanskje har kunnskap eller egenerfaring hadde vært topp! Altså fra noen som ikke har et klassisk AA-perspektiv. Og ikke fra folk som tror at å komme seg av en eller annen fysisk avhengighet er det samme som å slutte å drikke for en alkoholiker.
Smal kravspek ift svar her, men håper likevel det finnes noen!