Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  19 1615
Anonym bruker
"Misunnelig Ekorn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei

Jeg er alkoholiker, og har fått behandling for det. Den fungerer så som så. Går på AA-møter, og følger øvrige råd fra 12-trinnsklinikken. Jeg er utvilsomt alkoholiker slik det defineres etter icd-10 diagnosekriterier.

I behandling og i AA er totalavholdenhet den eneste veien til rom. Folk jeg har snakket så vidt med om problemet sier at jeg sikkert med tiden kan ta et glass til maten i godt selskap osv. Dette forstår kanskje ikke andre, men det har aldri vært interessant for meg. Jeg ønsker den optimale grad av beruselse, der jeg slapper av og koser meg. Uten å bli alt for dritings, bli nervevrak dagen etter, reparere osv. Med et konsum som kom ut av kontroll den siste tiden før jeg ba om hjelp, så går jo ikke det. Men er det umulig å noensinne komme tilbake til at dette er mulig? Da tenker jeg på at man kanskje må veie gleden av å av og til kunne drikke som beskrevet, mot de mentale og fysiske plagene som kan komme etterpå.

Det er ikke så interessant med svar fra folk som ikke er alkoholikere, og som spekulerer seg fram til teoretiske svar på dette. Folk som kan gi slike svar har jeg rundt meg fra før. Svarene og innspillene bærer veldig ofte preg av liten innsikt av hva alkoholisme er. Liten grad av selvkontroll, at problemet er fysisk avhengighet osv er erfaringsmessig den generelle feiloppfatningen til folk.

Uansett, jeg skjønner at jeg sikkert må belage meg på et liv uten så mye som en Munkholm (ja, det er heller ikke lov eller verdt det. Setter i gang masse tankekjør). Men svar fra folk som kanskje har kunnskap eller egenerfaring hadde vært topp! Altså fra noen som ikke har et klassisk AA-perspektiv. Og ikke fra folk som tror at å komme seg av en eller annen fysisk avhengighet er det samme som å slutte å drikke for en alkoholiker.

Smal kravspek ift svar her, men håper likevel det finnes noen!
Du kan motivere deg selv ved å tenke på hvor hardt og tungt alt er når du har drukket

Skrive søknader, lese seg opp på ting, fylle ut skjemaer, planlegge o.l blir et helvete når man er full. Man orker jo ikke holde i en penn engang.

Alt er så mye tyngre når man drikker at jeg personlig har vanskeligheter med å forstå hvordan alkoholisme er så utbredt. Og jeg er veldig glad jeg ikke har vært alkoholiker selv - og mye av grunnen er at jeg har sett alkoholikere på nært hold. Og jeg synes virkelig synd på alkoholikeren som bor nedi gata her, som alltid henger på stasjonen.

Han er bare en gammel mann som sikkert ikke har nær kontakt med familie lengre av ukjente grunner, muligens alkoholisme. Men han står og knoter med å åpne opp døren hver dag, og i visse tilfeller står han uten varme nok klær og skjelver foran døren til noen andre skal inn/ut og åpner opp for han. Han kan, helt alvorlig, ikke åpne en dør på egen hånd engang fordi han er dritings hver dag.

Og da har jeg kun nevnt de fysiske "plagene" av alkoholisme. Kan ikke tenke meg hvordan familie og venner seg på meg hvis alt de ser er en dritings mann som kun kommer til å bli et styr.

Ikke kan de invitere meg på fest i frykt for at jeg ramponerer eller oppfører seg banalt, ikke kan de henge med meg på fritiden heller fordi alt jeg vil er å drikke meg dritings, f.eks.

Bare tenk på hvor sterk, skarp og klok du blir bare av å ikke drikke alkohol.

Det gjør sikkert vondt, men tenk så mye vondere det er å drikke til man stuper hver dag.

Jeg skal ikke ta opp cannabis vs alkohol, men f.eks cannabis kan du røyke deg pottefjern - se en episode eller to, så går det over. Uansett hva, så siger det ut av kroppen sakte men sikkert - og det aller verste som kan skje deg er at du kræsjer i bordkanten eller sovner i et par timer.

Alkohol, derimot, tar fysisk knekken på deg har jeg lært, av egen erfaring og av å se på andre alkoholikere og venner.

Jeg kan ikke huske èn gang jeg har vært dritings, og jeg ikke har "angret" på at jeg drakk den siste flasken fordi det gjør vondt, hodepine, kaldsvetter, snøvler, sjangler og snubler borti alt.

Å være full kontra å være full er som natt og dag.

Selv som en sterk, sporty 18-åring back in the days følte jeg meg helt suppe i hodet hver gang jeg drakk alkohol.

Kan ikke tenke meg hvordan det er for en som har drukket konstant i årevis.
Anonym bruker
"Misunnelig Ekorn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Oslobaronen, takk skal du ha! For meg var ikke ting så hardt og tungt da jeg hadde drukket, det var i periodene man var edru som var verst. Skjelvende hender, angst, nerver osv. Slik blir det for de fleste som drikker jevnt fra morgen til kveld i uker av gangen. Det var alltid så lett å ta en tidlig på dagen, for å bli kvitt nevnte problematikk. Men når man er innenfor funksjonspromillen så går ting du nevner som en lek. Problemet er at når det går en del dager slik, så øker toleransen og balansegangen mellom funksjon og å bekke over blir vanskelig. Det er heller ikke sosialt akseptert (lov) å lukte alkohol på jobb, og kroppen tåler det ikke i lengden. Setter jo også en del andre praktiske begrensninger. Så "et glass vin etter jobb på fredagskvelden", kan fort bli til morgenpils torsdagen etter.

Jeg drømmer intenst om å kunne drikke normalt, men frykter at det ikke vil være mulig. Alle tørrlagte alkoholikere jeg har møtt sier i alle fall det.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg drømmer intenst om å kunne drikke normalt, men frykter at det ikke vil være mulig.
Vis hele sitatet...
Det at du har et intenst ønske om det er vel i seg selv et faretegn du bør ta veldig seriøst? Hvis noen spør meg om jeg har lyst på et glass øl, så sure - jeg synes øl er godt. Et intenst ønske om alkohol er imidlertid en litt creepy ting å føle.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Alle tørrlagte alkoholikere jeg har møtt sier i alle fall det.
Vis hele sitatet...
Når mange mennesker med ulike bakgrunn gir eksakt samme samme erfaringsbaserte råd, så er det antakelig grunn til å lytte.
Jeg er ikke alkoholiker og har ingen egenerfaring. Du kan sjekke ut Naltrexone og Sinclair method, som mener man kan avlære alkoholismefaktene og få et normalt ikkealkoholiker-forhold til alkohol igjen. En alkoholiker vil få mye mer stimulerende effekt av alkohol enn menigmann, og sinclairmetoden skal fungere ved å avlære kroppen dette.

Ved at du ikke får samme stimulerende effekt av alkohol lengre blir det dog ikke like spennende, og fylla du drømmer om nå ikke like fet. Det kan hende du bare blir trøtt og får lyst til å legge deg etter noen pils f.eks, uten noen voldsom eufori el.l.

Har en kompis som er alkoholiker og forsøkte sinclairmetoden. Han drakk som før, men i vanlige (som ikke alkoholikere) mengder uten blackoutfylla, og fikk tanker som at nå burde han stoppe hvis ikke ble han sliten imorra etc (tanker han aldri fikk til vanlig) han slet imidlertidig med kvalme etter intakt av naltrexone, og jeg mistenker at rusen på langt nær var like digg, så han benytter det ikke lengre
Sist endret av Bearass; 29. april 2019 kl. 15:21.
Anekdote om min familie. Har 2 alkoholikere i nær familie. El dvs 1 som ennå lever.
Av det jeg har observert på nært hold så tror jeg det du føler nå ts er noe svært mange alkoholikere kjenner på, og noen kanskje også bruker endel tid på å grunne over, hvordan kan jeg takle alkohol bedre enn før?

De to i min familie var der i starten. De ønsket å drikke. Selv etter avrusning. AA møter. Flere år uten en dråpe. Drømmen om fylla var påtrengende rett og slett.Onkelen min sprakk støtt. Han falt tilbake til gamle synder gang på gang. Ny runde på avrusning. Nykter i ett år el 3 kanskje 4 år også tilbakefall til han til sist skjenket seg ihjel på siste sprekk. Men man kunne merke på ham at han aldri klarte å "eie" edruskapen. Han hadde ikke noe stort ønske om å være edru, tvert imot. Han ville drikke. Men tålte det ikke. Når han hadde vært edru og nykter en stund så tok drømmen om fylla over og han ga til slutt etter. Hver gang han sprakk så forsøkte han en ny tilnærming til alkohol. Bare vin feks. Eller aldri reparere. Maks en dag på fest også bli edru. Og hver gang så skjærte det seg med alkoholen og det endte i 24/7 grisefyll til han til måtte på avrusning. Straks han var ute igjen så innså han hvor dumt det var å forsøke alkohol, og nå skulle han ikke gå i den fella flere ganger. Men han gjorde jo det. Hver gang.

Den andre alkoholikeren i familien tok på en helt annen måte eierskap over det å være edru. Endret livsstil kanskje ett års tid etter at hun ble nykter. Ble mer aktiv og testet ut ny hobbyer og treningsmåter. Søkte opp nye miljøer og fikk nye venner. Gikk til psykolog og fikk hjelp mot angst og uro. Utfordret angsten og fikk kontroll over den. Hun er også aktiv i AA og som foredragsholder ang. rus. Fant rett og slett andre kilder til mestring, inspirasjon og glede og hun tar aldri et eneste glass og dagdrømmer ikke om det heller - selv om hun sier hun fortsatt kan kjenne et intens sug etter rus i korte øyeblikk i spesielle situasjoner. Løsningen hennes er da å avlede seg selv straks det kommer en tanke om rus, fylle opp det hun tidligere fikk dekt opp av alkohol med noe positivt.

Dette er ingen fasit, og jeg har selv ingen erfaring som kan hjelpe deg. Men dette har jeg sett på nært hold og måtte forholde meg til i årevis. Kanskje noen eks alkoholikere kan klare å bruke alkohol moderat, men hvorfor ta sjansen? Leser jeg det du skriver så er det jo primært rusen du søker, det du kaller den optimale rusen. Hva er det den optimale rusen gir deg? Og finnes det en vei til den samme gode følelsen utenom rus? Er det noe du kan utfordre deg selv på? Ta tak i noe som du kanskje velger å fortrenge å døyve med rus? Kanskje om du tenker over dette og kan si litt mer om hva den optimale rusen gir deg at noen kan komme med alternative forslag til hvordan du kan kjenne på den samme gode følelsen som du tidligere har fått fra rus helt uten at du trenger rus?
Har et bedre råd til deg. Har du diskutert Naltrexone med legen din? Her er i alle fall midt råd og min historie:

Jeg har over svært mange år hatt problemer med alkohol. Jeg har aldri vært tung alkoholiker, har fungert bra med utdannelse og karriere, trent og holdt på, men har helt klart hatt en problem med alkohol. Har drukket ofte, og har først og fremst hatt veldig problemer med å kontrollere meg når jeg drikker. Har ingen ANELSE om hvor mange blackouts jeg har hatt, men dette har vel heller vært regelen enn unntaket for min del. Når jeg har tatt en drink eller to har jeg fått et enormt sug, og drikker fortere og MYE mer enn andre. Dette fører selvfølgelig til mye angst og pinlige situasjoner. Har også repartert til tider, hvilket såklart ikke er bra. Etter en blodprøve hadde jeg doble verdier på diverse alkohol-indikatorer hvilket såklart er skremmende. Dette kan du sikkert kjenne igjen.

Så endret alt seg... For tre måneder siden oppsøkte jeg en "beroandemottagning" her jeg bor i Sverige og forklarte problemene mine. Jeg snakket ut, var helt ærlig, og satt en målsetning om å redusere alkholinntaket. Som 29-åring med et svært sosialt liv, er det for meg utenkelig å skulle leve resten av livet total avholdent. Legen skrev ut en resept på Naltrexone. Naltrexone er en pille som blokkerer reseptorene i hjernen som "belønner" belønnelsessenteret i hjernen når du drikker. Det vil helt enkelt si at hjernen ikke oversvømmes av endorfiner når man drikker. Du påvirkes av alkoholen, men på en "klarere" måte. Denne pillen tar man en time før man skal på en afterwork, en bursdagsfest, et bryllup eller rett og slett bare skal drikke. Effekten er fantastisk.

Jeg var ganske skeptisk første gangen jeg tok det, da jeg skulle i en klassisk "blackout-situasjon": En bursdagsfest i et lokale, en hel natt og "ubegrenset" med alkohol. Jeg tok pillen min, dro på festen, og resultatet var fantastisk. PLUTSELIG hadde jeg en kveld hvor jeg drakk som de andre! Jeg holdt ut hele natten! Ikke en eneste minneslukke! Jeg var i godt humør, jeg hadde det gøy, og kunne drikke, men hadde et EKSTREMT avslappet forhold til alkoholen! Ikke det vanlige jaget etter neste drink, ikke drikke mye fortere enn alle rundt meg, og når klokken plutselig var blitt 0500 takket jeg for meg og dro hjem - med helt klart minne, vel vitende om at jeg kanskje hadde drukket 1/3-del av det jeg vanligvis ville drukket. Dagen etter følte jeg helt fin, uten fylleangst og den vanlige fyllesyken. Dette er den kortsiktig effekten og det FUNKER! Jeg har ikke hatt en eneste blackout siden jeg begynte (tidligere MINST en i uka) alkoholinntaket mitt er drastisk redusert, blodverdiene mine er tilbake til normalen, og jeg slapper av rundt alkohol - uten å være totalt avholds

Langsiktig har Naltrexone en enda mer fantastisk effekt - man reprogrammerer "avhengighetshjernen". Det er faktisk anbefalt at man drikker i begynnelsen av behandlingen (etter å ha tatt pillen). Da hjernen ikke lenger belønnes av alkohol, vil man sakte med sikkert også miste suget etter alkohol. Enkelt forklart: underbevistheten og avhengighetshjernen forbinder ikke lenger alkohol med belønning. Nå etter disse månedene har jeg et helt annet forhold til alkohol. Jeg trigges ikke lenger av alkohol av hver minste ting. Jeg sier ikke alltid ja. Jeg tenker ikke på det daglig. Jeg har helt enkelt fått tilbake forholdet til alkohol jeg hadde før det begynte å bli usunt en gang i begynnelsen av 20-årene.

Total avholdenhet er urealistisk for mange når det kommer til alkohol - og det er ikke nødvendigvis svaret. Tilbakefallsraten er enorm! Spør du meg er det bedre å ta kontrollen tilbake. Alkohol er så integrert i vår kultur og vårt sosiale liv, og dette med avholdenhet gjør det derfor skremmende for mange - særlig yngre - å søke hjelp.

Kunne skrevet 100 sider til om dette, men tror jeg skal gi meg der. Anbefaler deg å se denne Ted-talken; https://www.youtube.com/watch?v=6EghiY_s2ts - den oppsummerer det veldig bra!

Lurer du på noe, eller trenger noen å snakke med, kan du gjerne sende meg en PM. Er ikke superaktiv, men innom regelmessig.
Sist endret av WhiteCollar; 29. april 2019 kl. 19:26.
Jeg har skjønt såppass at jeg må holde meg unna alt, i en del år. Det sies at de som har klart tøff langtidsbehandling - kan klare å drikke etter(!) 5 til 8 år.
Men da mener ikke jeg typisk alkoholikere, som kun har drukket.

Se for deg en cola bruker, som skal gå tilbake til å bare litt etter endt behandling.
Jeg tror det er slik for alkiser som vil drikke igjen. Men jeg vet om de som får'e te!!

Jeg har selv fullført rusbehandling. Snart 5 år siden.
Sies at det er den tøffeste og strengeste her til lands.
Og jeg kan si det sånn at hvis du går over en grense, som du kjenner i magen er feil. Så er det lett å gå over neste. Og da er ballen igang.
Og da mener jeg ikke å spise sjokolade under diett-kinda grense.

Da tenker jeg for din del, en munkholm på en fredag. Bare fordi.


Det har seg sånn at vi som er rusavhengige, og er så heldige som kan si vi har blitt nyktre. For det er vi- heldige!
- har fått en utrolig stor innsikt på oss selv, og vår avhengighet. Og vi er nødt til å være bevisste hele tiden. Alltid ha fokus på bevisstheten.

Nå har ikke jeg vært i 12-trinnsbehandling. Jeg syns det er en veldig firkantet behandlingsform. Og jeg vet det er regler på svart/hvitt osv, som jeg syns kan bli.... Litt rart(?) hvis det er lov å si. Jeg mener rart, som i at det er litt fraser og gjentagelser som gjør at jeg kan få en rar kult følelse i magen. Jeg har vært på et par møter, og det er fint og nært.
Men jeg syns det er veldig systematisk.

Det funker for alle som vil at det skal funke. Men jeg tenker, det er et liv etter behandling også.

Det er etter behandling det gjelder, det er da den egentlige behandlingen starter!
Jeg regner med at du er ferdig der for kort tid siden, siden du poster er innlegg nå?

Og jeg mener at sånne tanker du har. Er ikke bra!

Husk at en sprekk, starter ikke i det du sitter med flaska i hånda og har drukket halve og angrer.
Sprekken begynner i hodet, når du begynner å tenke at du skal bare ruse deg litt!!
Det er det dette er, hvertfall etter min mening. Alkohol er rus, uansett hva noen sier. Det funker for noen.
Men hadde jeg vært deg så hadde jeg konsentrert meg om helt andre ting nå, i noen år. Og når du har bygd opp alt det du trenger. For min del er de tingene - jobb, skole, dame, hus, biler, bryllup osv. Først da, eller godt på vei dit kan man ta noen magedrag og tenke - skal jeg drikke.

Man trenger mye å tape, for å være villig til å satse eller vedde. For å vinne.
Men for all del, det er ditt liv! Mange klarer det. Men de fleste har såppas sunn fornuft og venter litt.
Så er det sikkert mange som sier, "ja men jeg begynte å drikke med en gang, det gikk bra med meg" - det er disse folka du bør lukke øra for nå.
Ha is i magen! Det er en tid for alt, sant??
Vet ikke, kanskje litt rotete svar. Bare noen tanker!

Ha en fin kveld.
Peter
Anonym bruker
"Misunnelig Ekorn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takk for gode svar!

Jeg synes det er svært interessant det du skriver om Naltrexone. Kjenner meg veldig igjen! Har nå brukt en del tid og penger på å omgå det offentlige helsevesenet. Jeg er glad i førerkortet mitt. Så hvordan får man egentlig tak i dette i Norge? Ser at det er en del skepsis til produktet i Norge.

Jeg er som du skriver Peter ferdig med behandling for noen mnder siden, og tenker også at jeg har godt av tid uten noen form for rus.

Jobb, skole, bryllup, hus, biler, unger osv er allerede check på lista.
Ble veldig tankefull vedr Naltrekson jeg og.. ��

Hvordan fungerer egentlig dette med belønningsdelen av hjernen på dette, på en bredere skala?
...utenom inntatt alkohol!
Gir den mer ro, til generelt russug eller lure-mæ-sjæl-tanker?

Roer den ned tanker som - "ah, fy nå hadde det vært godt med en kald en" eller "dette hadde vært bedre hvis jeg var stuka eller høy"???

I så fall, så har jeg samme spm som TS.

Hvor faen får man tak i dette på hjørnet? Har som ts førerkort jeg er redd for. Skeptisk, fordi jeg vet mange mister det av ren og skjær fordømning.
Stor respekt for jobben du har lagt ned.
Kanskje jeg ripper opp litt men er det bare jeg som mener at man først er kurert når man kan ta ett glass i sosiale lag? Altså man kan ikke si man er frisk om man aldri kan være i samme rom som alkohol nytes av andre?

Er ikke antabus på markedet lenger? Effektivt for og ikke drikke dog kjedelig og alltid passe på at det ikke er noe alkohol i mat eller sjokolade osv
Sist endret av stangut; 30. april 2019 kl. 02:31. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Misunnelig Ekorn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Antabus regnes egentlig som «juks» i AA-kretser. Det gjør på ingen måte frisk. Det hjelper deg bare til å vite at det blir veldig ubehagelig å drikke. Eller for å berolige familie om at du ikke vil drikke de nærmeste timene.

Alkoholisme er egentlig en slags mental sykdom, der kombinasjonen av en del unormal fysiske og psykiske reaksjoner på alkohol, gjør at alkoholikeren ikke kan drikke uten å ville drikke mer alkohol når han drikker. Og med årene også øke frekvensen på hvor ofte det blir drukket. Men dette er veldig forskjellig. Noen drikker hardt i perioder, andre drikker hver dag. Men felles for dem alle er at den mentale besettelsen kicker inn med en gang de begynner å drikke etter opphold, og man er der man var før man sluttet. På mitt forrige aa-møte møtte jeg en kar som sleit skikkelig igjen etter å ha hatt to dager på fylla, etter å ha vært edru i 22 år.

Ganske kjedelige greier. Så hvis denne medisinen fungerer som beskrevet på nett, så er det jo mildt sagt oppsiktsvekkende!
Det virker som om du har peiling på det du snakker om.
Bare sett en av mine 28 ste fedre fått antabus opperert inn i magen jeg og han kunne ikke drikke for da blen dausjuk. Men ja ser det kan være juks.
Om alkoholiker betegnes utfra at man ikke kan ta en øl, altså 0 eller 100 så er vell jeg det også. Men drikker en gang per uke og da går det ett brett sterk øl. En øl er ikke vits. Drikker ikke for morro skyld si.
Men ja 22 år også 2små sprekker også kan hele korthuset fallet det sier litt om sykdommen. Forferdelig. Håper dere begge klarer dere.
Anonym bruker
"Misunnelig Ekorn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Så du laget en egen tråd, stangut, og tenkte jeg skulle kommentere der. Men nå passer det vel å svare deg her egentlig. Alkoholisme diagnostiseres etter en del symptomer. Å drikke seg fra sans og samling når man først drikker er et symptom som kommer ganske tidlig. Jeg gjorde også som regel det da jeg var 22, uten å ha så mange andre symptomer. Var kanskje over snittet opptatt av at det måtte være en anledning til å drikke med jevne mellomrom. Men tenkte ikke at det var et problem på den tiden, da dette er ganske vanlig for aldersgruppen. I alle fall har alkoholikere en lei tendens til å finne de folkene som er glad i en fest, og dermed ikke synes at det en selv gjør er så utenom normalen. sett i retrospekt ser jeg jo nå at det var mange som ikke var like glad i anledninger som det jeg var.

Vanskelig å si om du er alkoholiker ut i fra det lille du sier. Det er kun du selv som vil kunne sette diagnosen, og ofte går det en del år før man kan være sikker. Det man ofte spør om i tidligstadiene er om drinken "tenner" i magen på deg. Altså, får du veldig lyst på mer? Drikker du de første enhetene fort, for å få effekt?

Jeg begynte med å drikke for mye når jeg drakk. Etter noen år ble det oftere, så begynte jeg å merke konsekvenser som frynsete nerver osv etter å ha drukket. Også ble det av og til upassende tider på døgnet, så ble det reparering noen ganger. Og på det siste ble det til at jeg gjerne ikke avsluttet en fyll etter dag 1, men lot det gå jevnt i flere dager.
Anonym bruker
"Misunnelig Ekorn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Rettelse. Ser du svarte i en tråd, stangut, var ikke trådstarter. Beklager.
Laget en egen tråd? Har jeg trykket feil ett sted beklager jeg.
Ja men du virker og ha rimelig koll på egen sinntilstand og det er imponerende i seg selv. Jeg mener dog at alkohol er gateway drug nr 1. Men for meg er en alkoholiker en som drikker hver dag eller minst 5 av 7 dager.per uke mnd år. Men jeg forstår jo at alkoholisme kan være en øl også.
Jeg syns i allefall du kan være enormt stolt over jobben du har gjort. Og veien du har gått.
Det som er fasinerende med alkohol og det jeg trur er værst er at jeg sliter med angst og er litt introvert. Men tar jeg EN øl så kjennes det ut som kroppen begynner og funke. Må på dass og drite nervene roer seg hodet faller på plass og jeg kan snakke med folk jeg til vanlig unngår.
Og de første 6 øla går på 30 min så går det 2 i timen fra da. Drikker gjerne 24 timer.
Så når Jeg endelig sovner og våkner i kaldsvette 5 timer etterpå er jeg så dårlig at jeg ikke klarer se en øl. Så går det en uke så er det glemt og ny runde venter fasinerende.
Dog både mor/far/onkel og tante som drikker hver dag. Jeg har familie og jobb og hus og alt. Og en veldig snill samboer som lar meg sitte ute i bua i 24 minst engang per 10 dag.
Sitter kun og drikker og drar aldri ut.
Har grei egenerfaring på dette.

Er på jobb nå (pause), så blir kort. Edru nesten 2 år må. Jeg, for min del, er i samme båt som deg. Jeg ser ikke poenget med å drikke 2-3 øl. Jeg vil ha full pott alle, og elsker å reparere.

Jeg tar derfor heller ikke sjansen på å miste det lille jeg har bygget opp. Gevinst kontra risiko ved å drikke, det er den måten jeg veier det på.

For min del tviler jeg sterkt på at jeg kan drikke normalt, det er heller ikke den normale fylla jeg liker, men flatfylla.
Naletrexone ER veldig spennende! Kom på navnet på denne typen behandling, og det kaller Sinclair-metoden (https://cthreefoundation.org/the-sinclair-method):

The Sinclair Method (TSM) is a treatment for alcohol addiction that uses a technique called pharmacological extinction—the use of an opiate blocker to turn habit-forming behaviors into habit-erasing behaviors. The effect returns a person’s craving for alcohol to its pre-addiction state.

TSM consists of taking Naltrexone or Nalmefene one hour before your first drink of the day for the rest of your life as long as you continue to drink. Naltrexone (or Nalmefene) chemically disrupts the body’s behavior/reward cycle causing you to want to drink less instead of more.


Usikker på hvordan man skal få tak i det i Norge om man ikke kontakter helsevesenet og uten å risikere dette med førerkort. Og usikker på om dette er en vanlig del av rusbehandlingen i Norge? Ser at det finnes på noen utenlandske nettsider, så kanskje du kan google deg frem til å kjøpe online? Her i Sverige er dette en svært integrert del av alkoholbehandling, og til forskjell fra Norge risikerer man ikke kjørekort sånn uten videre om man sier til helsepersonell at man har et alkoholproblem. Her ser man igjen hvilke konsekvensen denne linjen har i Norge - man vegrer å søke hjelp av profesjonelle.

Hvordan fungerer egentlig dette med belønningsdelen av hjernen på dette, på en bredere skala?
...utenom inntatt alkohol!
Gir den mer ro, til generelt russug eller lure-mæ-sjæl-tanker?
Vis hele sitatet...
Over tid forsvinner disse tankene, ja, men det skjer så klart ikke over natten. Dette skjer helt enkelt fordi underbevistheten sakte men sikkert slutter å forbinde alkohol med belønning. For meg tok det en måned før jeg begynte å virkelig kjenne forskjellen i det daglige, men det er nok individuelt det også. Jeg trigges ikke lenger av typiske triggere, jeg tenker mye sjeldnere på alkohol, og tar aldrig egentlig initiativet til å drikke lenger. Nå er drikkingen stort sett begrenset til om det er en spesiel anledning, sosialt samvær som tilsier det, osv.
Naltrexone burde de aller fleste leger ha minimalt med vegring for å skrive ut. Det kan gå an å si at man har en tendens til å drikke for mye når man drikker f.eks.

Fastlegen skriver dette helt greit ut, men det er nok ikke alle som har kunnskapen om sinclairmetoden. Norsk helsevesen har sverget til avholdenhets strategi, og antabus er strategi nr1

https://www.abcnyheter.no/nyheter/20...r-bruk-i-norge Var litt blest rundt legemiddel selincro i Norge for noen år siden. Er vel en dyrere variant av naltrexone.

White Collar. Er det like gøy å drikke med naltrexone?
Sist endret av Bearass; 30. april 2019 kl. 15:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ja, det syns jeg. Men så har vel jeg aldri vært en som danser eller "herjer" spesielt mye på fylla. Jeg liker å sitte og drikke mens skravla går. Og det er vel kanskje nå enda bedre enn før - nå som jeg ikke bikker over, snøvler og etterhvert får blackout - men heller er ganske klar. Fokuset er på at man koser seg også, ikke mani etter å få i seg mer. Påvirkningen er der fortsatt, motorisk og minnesmessig, men er litt... annerledes. Dog vanskelig å forklare hvordan. Kanskje enn del klarere og ikke endrer tankemønstre så mye?

Tror din metode skulle fungere bra Bearass - man behøver ikke legge ut om alvorlige alkoholproblemer, men heller si at man lett drikker for mye når man først drikker. Er jo et ufarlig medikament å skrive ut - men gud så effektivt.
Sist endret av WhiteCollar; 30. april 2019 kl. 16:51.