Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  79 11003
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei.
Lang historie kort.
Rusmisbruker i titalls år.
Aldri injisert.

Har endelig fått hjelp, innleggelse på fredag og jeg er MOTIVERT.

Samtidig så vil jeg si «hadet» til mine venner fra rusmiljøet for en siste gangs skyld. De ser meg aldri igjen så lenge de er i rusmiljøet.

Nå sitter jeg her med en kompis som injiserer amfetamin. Vi prøvde først plugging, men det ga ikke stort med effekt. Bestemte meg for å sniffe resten. OK effekt! Hvorfor tar jeg ikke dette oftere? (ikke så glad i det), Jeg så at kompisen min mekka opp til et skudd til nå, og jeg spurte om tillatelse til å prøve å sette skuddet på ham, bare av ren spenning.

Han trodde jeg sa «er det greit at jeg skyter litt av det?»

Svaret var: «Bare for denne ene gangen, du skal legges inn på fredag, og du skal ALDRI gjøre det mer»

Det var ikke det jeg sa, jeg har alltid sagt nei til å injisere. Han trodde altså at jeg ville skyte, og denne gangen er begge så rusa på riv at vi mangler hemninger.

Jeg forklarte at det ikke var det jeg spurte om. «Åååja!!! Ja; du kan hjelpe meg med å skyte ja»

- Men... du ga meg jo nesten tillatelse til å skyte?

«Ja, jeg misforsto jo, men jeg liker det ikke, og anbefaler det ikke.»

- Tjææææ, har egentlig lyst til å ruse meg som faen til jeg legges inn, det er jo bare et par dager til... og der blir jeg så lenge 3-6 mnd) at når jeg kommer ut er det meningen at jeg skal fortsette å holde meg rusfri, ha et A4 liv og slike ting. Det spørs helt på min egeninnsats under innleggelsen osv.

Så folkens, etter å ha lest alt dette, tenker dere nok at det er en dårlig unnskyldning at vi er ruset ++++, det er OK for meg, det jeg lurer på er:

Engangstilfelle, et lite skudd amfetamin, for så å aldri gjøre det igjen (har sagt fra til nære rusfrie venner at HVIS de oppdager at jeg ikke BARE skjøt denne ene kvelden; og aldri mer, så skal de gripe inn +++, de sa at de skal gjøre det.

Jeg lurer på; Kan jeg bli avhengig av ett skudd amfetamin? Jeg forstår jo at faren er der, men ta i betraktning at jeg blir HENTET til behandling på fredag, så det er ingen fare for å forsove meg (eller at jeg møter ruset. Innleggelse får jeg uansett), og kun skyter amfetamin IDAG, og aldri mer innen jeg legges inn om 2 dager. Og heller ikke etterpå, blir der tross alt 3-4 mnd.

Jeg vil tippe de fleste svarene er «ikke gjør det», og litt diverse nedlatende svar, men her spør jeg jo oppriktig, kan dette gå bra, ut i fra beskrivelsen over, eller går dette til helvete? Hva mener freakforum?
Du blir ikke avhengig, men du vil kunne få problemer med å bruke stoffet på annen måte enn injisering i fremtiden. Hvis du driter deg ut og sprekker, that is.
Om du plugger, sniffer, spiser, iniserer, så er det fortsatt samme stoff bare at sistnevnte har større skadepotensiale. Du leker med ilden, hvor brent du vil bli kan ikke vi svare på. Du bør selvfølgelig ikke gjøre dette, det vet du selv. Det er jo tvilen i deg som får deg til å skrive tråden.
Hei!

Tja, det vil jo helst gå bra. Men om det gjør det, er det dessverre ingen som kan gi en fasit på. Ikke engang du.
Men vi alle har noen tanker om hvordan prosessen videre vil kunne fungere. Jeg forstår at du heller egentlig ikke er på utkikk etter noen som forteller deg hvor ille det kan gå. Jeg mistenker du ser litt etter noen som kan hjelpe med å underbygge at dette vil gå bra, for å kunne trygge deg selv.

Men jeg kjenner til flere som har hatt samme tanke. Jeg hadde det også. bloodshootEyes skulle også bare injisere litt heroin. Jeg anbefaler å lese tråden.
Nå forstår jeg også at det er en forskjell på heroin og amfetamin, men det er likevel så veldig mye likt.
Jeg spurte faktisk også selv for nå i overkant av 5 år siden her på bruket om informasjon til mitt første skudd med amfetamin, og sist i går var jeg å hentet ei ny ladning med 100 sprøyter - til tross for at jeg for tiden også tilhører og bor på en institusjon for behandling av rusavhengige. Men jeg har blitt godt kjent med ett kort, men kraftfullt ordtak: Once you pop, you can't stop! I dag forstår jeg virkelig hva det betyr: 1. Jeg kjenner ingen rusbrukere som har forsøkt sprøyter, som har gått tilbake til andre inntaksmetoder. 2. Etter jeg satt mitt første skudd amfetamin har jeg brukt stoffet oralt 2 ganger og nasalt 1 gang. Da jeg snortet det igjen syntes jeg det var helt forjævlig - og gjorde alt i min makt å få tak i ett sett rene sprøyter slik at jeg slapp å snorte det noe mer.

Så det å ha plass i behandling er på ingen måte en garanti for at du ikke kommer til å forsøke det igjen. Selv har jeg rømt fra institusjonen eller skrevet meg ut flere ganger, ens ærend for å injisere amfetamin. Sist for ei ukes tid siden.

Den følelsen jeg opplevde ved å injisere amfetamin i starten var min definisjon av himmelen. Jeg hadde aldri følt meg så lykkelig før, og ett slikt velbehag - momentant. Også slippe den stygge smaken da ved nasalt bruk!


Ved å sette ett skudd amfetamin nå sannsynliggjør du i større grad at du ikke vil kunne klare det. Dersom du er så innstilt på å være rusfri, hvorfor vil du gå all-in og minke sannsynligheten for å leve slik du vil?
Det er samma tankegangen jeg har når jeg craver drittmat og har vært "av" en liten stund(spiser vanligvis veldig sunt.)
Du kan tenke på det slik fra et psykologisk standpoint:
Når du craver drugs så blir en "versjon" av deg trigga og kommer til live. Den personligheten(subjektivt) har også en korrelasjon i hjernen din(nevrologisk, objektivt). Dersom du skulle tatt det skuddet så vil du forsterke det personlighetstrekket og samtidig opprette en kobling i hjernen din som aldri forsvinner. Det beste håpet er å lage nye baner, forsterke de gode, osv.

Ellers så syns jeg det ser ut som en latterlig excuse, som kan ha unødige konsekvenser. Du tenker ikke langsiktig. Du er triggered av cravinga, og siden du allerede skal inn på avrusning så anbefaler jeg deg til å faktisk ta ansvar for deg selv og gjøre det rette valget. Du vet hva det er, hvis ikke hadde du ikke spurt oss. Grunnen til at du spør oss er fordi du ikke helt tør å ta det valget selv og håper på at noen skal gi deg "lov" til å gjøre det. Du vil essensielt ikke ta ansvar for deg selv, og det er nettopp det du trenger.

Dersom du ikke gjør det, så vil du føle deg sterke og klarere til selve avrusninga.

Det å injisere er definitivt mye mer heavy enn å sniffe. Kanskje du kan se på det som en "test fra universet"? Like før du skal på avrusning så får du muligheten til å sette din første sprøyte, heh?
Sist endret av Daaaaaaaa; 17. oktober 2018 kl. 00:29. Grunn: Fordi
Bra du har fått plass og er motivert for å få hjelp, håper det kommer til å gå bra for deg og at du får det du vil ut av "ferien"

Forstår egentlig lysten til å ruse seg ferdig rett før du drar/blir hentet litt sånn for å bli ferdig med det.
Nå har jeg ikke mest peiling på amfetamin og hvordan det fungerer sånn sett, men det vil vel alltid være en liten sjanse for å avhengig uansett hva slags rusmidler man velger å innta.
Om det kommer til å gå bra eller ikke med deg kan jeg ikke gi deg svaret på ettersom jeg ikke er synsk men selv vil jeg nok tro det kommer til å gå bra.

Ønsker deg alt det beste med oppholdet ditt også får du ha lykke til
Det hørtes ut som en veldig dårlig idé. I værste fall lager du deg en ny avhengighet, ved å injisere.
Har mange år som sprøytenarkoman fra ca 1990-2007 og endte opp på hero som mange andre.
Har etter 2007 noen lengre, og kortere sprekker, og kun med sprøyter. Nålsuget er helt jævlig innimellom, faktisk det som kan være værst.

Du gjør selvfølgelig akkurat hva du vil, men jeg synes du spiller russisk rulett med framtiden ved å bruke sprøyter nå.
Tja, jeg vet lite om sprøyter, men vist du ikke bruker 100% ubrukt og reint utstyr, så kan du risikere smitte av hiv og bepatitt. ja, ellers så anbefaler jeg deg å la være å injesere.
Man burde ikke skyte, naturligvis. Men ihvertfall ikke nå før du skal slutte.
Har en kompis som var avhengig av amf i titalls år, noen rene måneder her og der når han prøvde hardt.
Han hadde aldri injisert før nå nylig, og han sa at det var det dummeste han gjorde.

Etter han gjorde det mistet han det lille av kontroll som var igjen og han fikk nå nålsuget i tillegg, ble avhengig av det ekstra rushet han fikk av IV istedenfor inntaksmetoder som tok lenger tid, og ikke smalt på samme måte.

Flere titalls år med amfetaminmisbruk hadde jo selvfølgelig satt sine preg, men etter han hadde satt første skuddet senket han også terskelen for andre stoffer, og endte opp med å skyte hero i perioder.

Det kommer naturligvis an på personen, og det er ikke som at å skyte amf gjør deg avhengig av herosprøyta. Er ikke det jeg prøver å si, men jeg snakket daglig med han mens han fortalte førstehånds om forandringen som skjedde med avhengigheten, og hvor mye verre suget ble etter han begynte å skyte.


Men nå er det jo 7 timer siden siden du stilte spørsmålet i de sene nattestimer. Hvordan gikk det?
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Vel....
Jeg skulle ikke gjort det. Jeg sliter med nålsuget, det var så heftig og så deilig. Nå vil jeg gjøre det igjen hele tiden. Håper at suget forsvinner etterhvert. Er i rusbehandling.

Under "ferien" ble det ikke bare med ett skudd. Det ble med skudd hver eneste dag helt til jeg ble lagt inn. Jeg skjøt også utendørs rett før jeg gikk inn døra til behandlingsstedet. I det jeg gikk inn døra, var jeg innelåst. Man kan jo selvfølgelig avslutte behandlingen, dette er frivillig og ikke tvang.

Jeg kommer til å oppdatere tråden, så følg med. Jeg har også et budskap:

IKKE GJØR DET. For faen.
Prøvde nåla her og vipps gikk det 9år med kontinuerlig stikking. Vært rusfri i 4år i februar men fortsatt en snev av sug. Dont do it. Ta heller og drop store dropper hvis du ønsker kikk.
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Kutulu Vis innlegg
Prøvde nåla her og vipps gikk det 9år med kontinuerlig stikking. Vært rusfri i 4år i februar men fortsatt en snev av sug. Dont do it. Ta heller og drop store dropper hvis du ønsker kikk.
Vis hele sitatet...
Å helvete, ni år!! Fucka du livet ditt? Jeg har allerede fucka mitt ved å misbruke tabletter og røyke hasj. Og nå risikerer jeg å være for svak til å ikke skyte igjen.

Dro du på behandling kort tid etter å ha skutt? En av grunnene til at jeg bagatelliserte det å skyte var at jeg skulle inn i behandling uansett. Nå sitter jeg her og vurderer å skrive meg ut for å skyte. Faen!!!!! FAEN!!!!!
Utrolig leit å lese at du ble så hekta :-( eg har selv vært innom tanken med å prøve nåla, eg har til og med sprøyter og nåler heime, men å lese dette skremte hvertfall meg til å ikke prøve..
ønsker deg masse lykke til! Hold ut så godt du kan! Etter en periode uten rus så blekner det som med det meste annet med Gud å hardt det kan være mens det står på
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
annveig: Ikke gjør det.
Jeg trodde dette skulle bli ufarlig og enkelt å la være å gjøre. Jeg trodde jeg likte benzo og hasj bedre enn amfetamin, jeg har ikke brukt amfetamin eller opiater på over to år nå, og så er jeg en fittejævla idiot og skyter amfetamin! Helvete. Er jo innelåst i bygningen til rusbehandlingsstedet nå, jeg kan når som helst skrive meg selv ut og sånt, men jeg skal prøve å være sterk og ikke gjøre det.

Jeg tenker også på å bare avslutte livet mitt, det er så fucka akkurat nå. Jeg tør ikke gå inn på detaljer, men det handler mye om hvordan det har vært i det siste, ting som har skjedd, jeg er så sliten og lei nå. Jeg er ikke frisk, og blir neppe helt frisk noen gang.
Ts. Jeg blir så oppgitt over sånne poster. Du visste du skulle til rusbehandling og tenkte at nå skal jeg til behandling så nå kan jeg teste dette bare en gang så er det over? Du har alltid sagt nei til nåla for en grunn. Hvorfor måtte du gjøre dette akkurat nå? Nå blir veien så mye lenger. Nå vet du hvordan det føltes, dette vil være i tankene dine og det må du være bevisst på. Jeg skjønner nysgjerrigheten, men du visste du allerede hadde et problem og var på veg til å få hjelp, og da er det så forferdelig sjebnesvangert å ta det valget akkurat da. Jeg skal ikke svartmale situasjonen din, men jeg blir oppriktig lei meg og får egentlig lyst til å riste i deg. God bedring nå har du en ekstra hard jobb forran deg. Bra at du advarer andre, men det har du sikkert selv blitt mange ganger også.
Samme hvor dårlig livet kan være så er det verre å være død. Kan aldri ta en pils, runk eller spille det nye spillet du har ventet på hvis du er død. Pin deg igjennom avrusning og etter det gjør du alt du kan for å leve et normalt og givende liv. Det er en masse hjelpeapparateter rundt deg; bruk de for alt det er verdt! Få deg streite venner, begynn med en sport og prat jevnlig med noen som vil høre og har gode råd. Lykke til trådstarter! Dette klarer du!
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Nøkkelost: Kan ikke si at jeg er helt uenig med deg, nei.. Du får komme og riste meg, forhåpentligvis går suget bort når du gjør det...

eraser: Jeg sitter her og tenker ut planer om hvordan jeg skal gjennomføre det å ta livet mitt, hva jeg egentlig taper på det, hva andre taper på det, prøver å veie ting opp mot hverandre, men har foreløpig ikke tenkt å gjøre det sånn umiddelbart, jeg har også snakket med personellet der jeg er innlagt. De er virkelig gode på dette, det er ganske tydelig at de har erfaring med pasienter som sliter.

Jeg gjentar: Ikke gjør det. Ikke gjør det. Ikke gjør det. Sånn kan jeg holde på hele livet. Ikke gjør det!
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Det er en annen ting jeg ikke har nevnt enda, og det er at da jeg injiserte for første gang, så insisterte kompisen min på å få gjøre det på meg. Jeg ville jo egentlig gjøre det selv. Sånn ble det flere ganger hele uka, altså at han fikk injisere på meg. Han har selv injisert i mange år.

Nå er begge armene fulle av blåmerker og ser helt herpa ut. Jeg bruker gasbind rundt begge hendene for å skjule merkene. De sitter virkelig godt!
En liten disclaimer her:
Jeg ser et fenomen på diverse forum, spesielt dette forumet her. Det er et utsagn som sier at man ikke skal diskutere ting man ikke er verdige nok til å kommentere på. Med verdighet mener jeg at du er i posisjon til å uttale deg om området som blir diskutert.

Men aye, det er kanskje greit her?

Så da tillater jeg meg selv til å gjøre det samme, med forbehold om at du TS forstår at jeg ikke i det heletatt kan sette meg i din posisjon eller forstå deg. Dermed blir det utrolig lett for meg å si dette, selv om jeg vet at det må være drit tøft. Et rent helvette, som jeg har hørt tidligere rusmisbrukere beskrive det som.

Slik jeg ser det, ut i fra det du skriver, så har du gått i en felle og fått smake på en lekse. En lekse for livet. Noen faller under, noen klarer seg og andre blir aldri den samme. De fleste som kommer seg gjennom det har et arr gjennom hele livet.

Du angrer. Du kunne ønske at du ikke tok det lille steget, og nå er det gjort. Det er for sent.

Men det er ikke for sent for andre, som skulle havne i samme posisjon som deg. Som ikke forstår alvoret i det de skal til å gjøre.
Du har forstått det, og du skriver "IKKE GJØR DET! IKKE GJØR DET!" .. Dersom du tar livet ditt, vil du ta enda et sånt hopp. Det ser jo så enkelt ut. En utvei fra helvette. Hva om det ikke er en utvei og du gjør samme feilen en gang til? Hva om du klarer å finne mening i smerten din?

Hva om du kan være den fyren som tar tak i kompissen din sin hånd, like før han skal sette sprøya inn i deg for første gang... ser deg inn i øynene og ber deg om å ikke gjøre det?
Håper det ordner seg for deg, TS!
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering så ofte jeg kan, så her er en oppdatering:
Jeg er innlagt, som dere har fått med dere, her har jeg alt jeg trenger. Staten betaler alt dette, jeg bare sitter her og venter på at urinprøvene skal bli rene, slik at jeg kan flyttes til langtidsbehandling et annet sted i denne byen.

I dag hadde jeg en liten samtale med lege og avdelingsleder her, da forsto jeg det slik at når jeg slipper ut herfra, så betaler de taxi til det andre stedet jeg skal legges inn. Dette skjer altså om ikke så lenge, i og med at det er amfetamin de bryr seg mest om. Når jeg er ren fra amfetamin, så er det OK å flytte meg over, selv om jeg skulle være positiv på hasj og benzo. Jeg regner med at jeg også blir ren fra benzo ganske raskt, i og med at det bare har vært Rivotril, Xanor og litt diverse, men ikke Valium eller noe som sitter i urinen lenge. Jeg har jo erfaring med rusmidler og sånt, jeg har vært rusmisbruker i mange år.

Jeg spurte om hva som skjer om jeg ber taxien kjøre et annet sted isteden. Det sa de at er opp til meg, det er mitt eget problem om jeg gjør det. Det er fullstendig frivillig om jeg vil legge meg inn til langtidsbehandling eller ikke. Det er interessant, for jeg har både lyst til å skyte amfetamin igjen, og å legge meg inn der. Jeg må virkelig veie opp fordeler og ulemper, kanskje dere kan komme med noen støttende forslag som gjør at jeg velger å legge meg inn, og ikke skyte amf? Det er altså bare det jeg har lyst til å gjøre, jeg har ikke sug etter benzo eller hasj. Det er mest etter nikotin og amfetamin. Opiater har jeg ikke rørt på noen år, FUCK DET så jævlig.

Det er faktisk ganske greit å være her på avrusning. Jeg er jo låst inne, og kan ikke gå ut som jeg vil. Jeg har ikke rørt coca-cola (IKKE kokain, men drikken cola.) eller andre "usunne" ting mens jeg har vært her. Jeg har kun spist sunt, regelmessig, og ikke røyka eller brukt snus heller. Det blir jo ganske mye å ordne på en gang, men jeg føler meg ganske bra! Det er bare det psykiske rundt det at jeg angrer på skytinga jeg sliter med. Og det fysiske nikotinsuget.

Tar gjerne imot spørsmål og sånt.

Har du lyst til å skyte rusmidler, som f.eks. amfetamin?
Ikke gjør det.
Du har nå vært "flink" til å spise sunt og ikke brukt narkotika eller nikotin den perioden du har vært der. Jeg skriver flink i anførselstegn fordi du ikke er flink selv om det er veldig stor forbedring, sett i sin helhet. Du har tatt masse dårlige valg over lang tid som har ført deg dit du er nå. Så hvis du veier de dårlige valgene opp mot de gode valgene du har tatt fra og med du ble innlagt, ser du at det er en stor overveielse av dårlige valg. Så hvis du nå begynner å tenke at du er flink osv er det veldig fort gjort å gå i fella og tenke at du skal belønne deg selv med pepper.

Etter så kort tid med avhold er det mye lettere å gi etter for gamle vaner hvis man er fornøyd med seg selv. Vær selvkritisk og misfornøyd med hvor du har havnet i livet, gjør endringer. Det et mitt tips. Håper ikke jeg virker demotiverende på deg, hensikten er motsatt. Lykke til
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
[...] Det er interessant, for jeg har både lyst til å skyte amfetamin igjen, og å legge meg inn der. Jeg må virkelig veie opp fordeler og ulemper, kanskje dere kan komme med noen støttende forslag som gjør at jeg velger å legge meg inn, og ikke skyte amf? [...]

Har du lyst til å skyte rusmidler, som f.eks. amfetamin?
Ikke gjør det.
Vis hele sitatet...
Synes du burde følge ditt eget, og våre tidligere råd

Usikker på om planen din var å stikke av for å ta ett skud, så dra tilbake på avrusning, eller om du planlegger å bli sprøytenarkoman på fulltid.

Jeg tror uansett at om du drar derfra, er veien mye lengre tilbake. Du har nå sett hvor ille det føles, og hvor hardt suget blir. Da burde du også se at det skal veldig mye til for at det bare blir ett skudd, eller at du legger deg selv inn igjen for å gå igjennom dette enda en gang frivillig. Husk at suget ikke blir mindre i ettertid om du fortsetter, heller motsatt.

Nå har du muligheten, og har kommet i gang med å fikse livet ditt etter tidligere feilsteg, dette vil være et valg som vil forandre livet ditt fremover. Om du sjekker ut nå er du ikke bare der du var når du først planla å dra på avrusning, men enda et steg lenger bak med sprøytebruken i tillegg.
Anonym bruker
"Hatsk Karybdis"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det kan gå begge veier. Du kan bli psykisk avhengig, og du kan også klare å bare gjøre det den ene gangen.
Anonym bruker
"Grønn Hippokam"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering så ofte jeg kan, så her er en oppdatering:
Jeg er innlagt, som dere har fått med dere, her har jeg alt jeg trenger. Staten betaler alt dette, jeg bare sitter her og venter på at urinprøvene skal bli rene, slik at jeg kan flyttes til langtidsbehandling et annet sted i denne byen.

I dag hadde jeg en liten samtale med lege og avdelingsleder her, da forsto jeg det slik at når jeg slipper ut herfra, så betaler de taxi til det andre stedet jeg skal legges inn. Dette skjer altså om ikke så lenge, i og med at det er amfetamin de bryr seg mest om. Når jeg er ren fra amfetamin, så er det OK å flytte meg over, selv om jeg skulle være positiv på hasj og benzo. Jeg regner med at jeg også blir ren fra benzo ganske raskt, i og med at det bare har vært Rivotril, Xanor og litt diverse, men ikke Valium eller noe som sitter i urinen lenge. Jeg har jo erfaring med rusmidler og sånt, jeg har vært rusmisbruker i mange år.

Jeg spurte om hva som skjer om jeg ber taxien kjøre et annet sted isteden. Det sa de at er opp til meg, det er mitt eget problem om jeg gjør det. Det er fullstendig frivillig om jeg vil legge meg inn til langtidsbehandling eller ikke. Det er interessant, for jeg har både lyst til å skyte amfetamin igjen, og å legge meg inn der. Jeg må virkelig veie opp fordeler og ulemper, kanskje dere kan komme med noen støttende forslag som gjør at jeg velger å legge meg inn, og ikke skyte amf? Det er altså bare det jeg har lyst til å gjøre, jeg har ikke sug etter benzo eller hasj. Det er mest etter nikotin og amfetamin. Opiater har jeg ikke rørt på noen år, FUCK DET så jævlig.

Det er faktisk ganske greit å være her på avrusning. Jeg er jo låst inne, og kan ikke gå ut som jeg vil. Jeg har ikke rørt coca-cola (IKKE kokain, men drikken cola.) eller andre "usunne" ting mens jeg har vært her. Jeg har kun spist sunt, regelmessig, og ikke røyka eller brukt snus heller. Det blir jo ganske mye å ordne på en gang, men jeg føler meg ganske bra! Det er bare det psykiske rundt det at jeg angrer på skytinga jeg sliter med. Og det fysiske nikotinsuget.

Tar gjerne imot spørsmål og sånt.

Har du lyst til å skyte rusmidler, som f.eks. amfetamin?
Ikke gjør det.
Vis hele sitatet...
Du VET jo jævlig godt hva du BØR gjøre. Før du satt jomfruskuddet ditt var du motivert for behandling så du vil jo egentlig blir rusfri. Problemet nå er at du har fått en ny og meget "positiv" erfaring med rus, altså å sette skudd, som gir en helt unik og intens rusopplevelse ( ja jeg har vært sprøytenarkoman selv så jeg kjenner til det) Denne opplevelsen er grunnen til at du nå opplever å være i konflikt med deg selv, en del av deg (som jeg vil si er den ekte deg) ønsker å få hjelp og bli rusfri, den andre delen av deg (ruspersonligheten din) ønsker å fortsette å sette skudd og ruse seg. Det er denne konflikten med "seg selv" og "ruspersonligheten" mang en rusavhengig kjemper mot hele livet og veldig mange taper desverre.
Det beste rådet jeg kan gi deg er å prøve å finne tilbake til den motivasjonen du hadde før du satt deg et skudd. Hva var det som gjorde at du ønsket å få hjelp og legge deg inn i behandling? Hva er det som er negativt med rusen som du ønsker deg vekk fra? For jeg kan si deg en ting, livet som rusavhengig blir ikke særlig mye bedre med å begynne på nålen, joda du vil ha det ekstremt fett en periode men det slutter å være gøy det og til slutt og da sitter du gjerne igjen med en rekke konsekvenser som du gjerne skulle vært foruten (Hep C, infeksjoner osv.)
Skjønner at du kjemper en ekstremt heftig kamp mentalt akkurat nå. Prøv å gjør det du VET er det mest fornuftige ( altså legge deg inn i langtidsbehandling) selv om alt i deg stritter imot og helst bare vil ut å sette deg et skudd. Suget forsvinner etterhvert, det blir bedre, tro meg!

Lykke til!
Ved mindre du er skikkelig dum og har null familie og venner så ser jeg ingen grunn for å sette sprøyter i armen hvis du isteden kan være på rehabilitering. Ta deg sammen. Du har valget mellom å være en normal fyr eller bli en skrall narkis som henger på gata. lykke til igjen!
Sist endret av eraser; 24. oktober 2018 kl. 20:38.
Once you pop, you can't stop, skrev jeg i mitt første innlegg. Jeg forsto når jeg skrev det at jeg aldri ville kunne overføre min eller andre sin subjektive opplevelse av dette. Jeg hadde en lærer som snakket om veldig mye rart, men gjentok seg selv nå og da: Learning by doing. Du kan velge å gi deg mens kampen er god. Det er ett valg du tar. Du kan velge å fortsette "det søte liv", hvilket også er ett valg du tar. Å overbevise seg selv om at man bare skal ha ett siste skudd fører med sjeldenheten noe positivt med seg. Sånn litt på siden, jeg har kjøpt min siste pakke tobakk i tre år. Og det er bare tobakk. Jeg har overbevist meg selv i nærmere ett år at jeg nesten har sluttet å injisere. Det får vel være godt nok så langt? Når jeg får det litt på avstand, ser jeg også jeg kun injiserer i mindre grad fordi jeg har valgt å bruke mindre ressurser på å bruke rus. Det er ikke pumpa og kanylen jeg har bremset med, det er det totale inntaket som bremser injiseringen. Men så raskt det blir en liten fest, så brukes den like hyppig igjen.

Det både morsomste og tristeste med det hele, er at jeg alltid etter min første smell etter en rolig tid alltid kjenner på selvforakten og motløsheten. Igjen? Seriøst? Etter noen justeringen liker jeg egentlig ikke rusen slik jeg gjorde tidligere. Jeg mister mye av lysten til å være påvirket særlig lengre; men jeg må bare ta ei siste justering. Jeg har tatt min siste justering for denne gang jevnlig siden mandag - og her sitter jeg fremdeles og venter på å skrive ferdig slik at jeg kan ta ei justering til, for jeg må jo være våken til i kveld?

Er det nå jeg skal si: Hva var det jeg sa?

Og forresten, tenk ikke allerede nå aldri mer. Lov eller garanter aldri noen aldri mer. Sett deg av en periode. Ei uke, noen dager, om så bare for noen timer. Her er Anonyme Narkomane sine gode ord på sin hvite nøkkelbrikke gode å huske på: Bare for i dag.

Du kan snu, vri og vende og bruke det til din fordel hvordan du vil. Du kan velge å ruse deg, bare for i dag. Men forsøk å bestemme deg og ta en dag av gangen. Bare for i dag, skal jeg være rusfri.
Sist endret av Investigathor; 25. oktober 2018 kl. 13:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Vil gjerne takke for svarene jeg har fått siden forrige innlegg Har lært så mye av dette nå, jeg har fortalt om det til et par personer, heldigvis støtter de meg fullt ut, og ønsker å hjelpe meg. Nå er jeg fremdeles frivillig innlagt på rusbehandling, jeg kan selvfølgelig skrive meg ut når som helst, men det gjør jeg ikke.

Jeg vil bli her. Snart starter 12-trinnsprogrammet, som kommer til å minne mye om AA og NA, dvs. anonyme alkoholikere og anonyme narkomane. Jeg har vært gjennom dette opplegget før, så jeg vet hva det går ut på.

I dag har jeg et kraftig sug etter å injisere amfetamin direkte i pulsåra i hånda. Om dette gir bedre effekt eller ikke vet jeg jo ikke noe om, men det spiller ingen rolle. Tror nok jeg holder meg til de vanlige årene ved armen.. Jeg snakket med en ansatt og en lege om dette suget, de var svært behjelpelige og flinke til å få meg på andre tanker.

De sa også at de ikke kom til å slippe meg ut uten å prøve å overbevise meg til å bli, hvis jeg ville skrives ut. Jeg er jo låst inne i bygningen, kommer meg ikke ut med mindre jeg knuser en rute.. Jeg fant også ut at det faktisk er nødutganger her, jeg regner med at det er påbudt, men faen, det er jo lett å bare stikke gjennom de dørene. Jeg tok det opp med en ansatt, og hun sa at det er overvåkning rundt de dørene, og at hvis jeg skulle klare å komme meg ut, ville de ha vurdert om jeg skal kastes ut av behandlingen.

Det gir meg en slags redsel for å faktisk stikke ut og skyte amfetamin. Det vil jo ødelegge hele greia, og jeg må tilbake på gata. Ja, jeg bor på gata per i dag, jeg har ingenting å komme tilbake til etter behandlingen. Derfor skal jeg bruke behandlingen til å finne bolig og sånt. Det tror jeg blir veldig bra.

Vurderer også å søke om en økonomisk verge, slik at jeg får bedre økonomi, og ikke så lett kjøper dop istedenfor mat.

Tja..... Hva skal man skrive da..

Ikke gjør det.
Trist tråde og det får meg til å tenke på hvor selvdestruktive vi mennesker kan være. Ts jeg håper du klarer å stå i det nå. Tenk over hva du virkelig ønsker deg i livet. Ikke materielt men alt ellers. Gode venner, kjæreste, barn og kanskje barnebarn? Ting som virkelig betyr noe. Du skal også ha et godt liv og du skal også ha drømmer. For å nå det du egentlig vil så må du velge bort rusen før rusen velger bort deg.

En tidligere bekjent var i samme situasjon og skulle også ta den helt ut før han ble innlagt og nykter. Den "festen" førte til nye fester og det avrusningsoppholdet forsvant i tåka og ble aldri gjennomført fordi han var på makkakjøret i flere uker i strekk til pengene tok slutt. Han møtte aldri opp engang til avrusning.

Husker jeg prata med ham om dette når han var nykter etter bingefesten. Da forklarte han at han alltid skapte seg utveier som en slags ventil i tilfelle han ikke skulle nå sine mål. Det var egentlig ikke bevist men mer ubevist. Han trodde han hadde valgt nåla på festen for å gi seg en ventil, om han ikke klarte å bli rusfri så var jo ikke det noe rart, han som tross alt brukte sprøyte kort tid før avrusning.

Det var siste samtale jeg hadde med ham. Han forsvant stadig lengre ut i rusen og kuttet ut sin gamle gjeng og tror også at bruken endret seg til whatever som var mulig å få tak i. Han holdt ut i nesten to år før han "avsluttet sin karriere" med overdose og begravelse.

Har så mange ganget tenkt over den samtalen, hvordan en som er så bevist på seg selv og sine tanke/handlingsmønstre likevel klarte å kjøre livet sitt i grus selv om han egentlig ikke ville det. Alt han ville var å unngå å føle seg mislykket. Han var redd for å ikke klare å bli nykter, og endte opp med å velge å aldri bli nykter for å unngå nederlagsfølelsen. Og det valget kostet ham livet.

Ts du er på behandling, det er nå du kan gjøre smarte valg som gir deg du virkelig ønsker i livet. Men da må du faktisk velge så stå i behandlingen og ikke skrive deg ut eller stikke av for å sette den sprøyta du lengter etter. Du stopper jo ikke å lengte etter sprøyta om du går ut for å ta en. Straks peaken er over vil du føle suget etter neste sprøyte og dette vet du jo selv også. Snakk med noen der du er om hva du føler og tenker og be om mer hjelp, få avledning og fokuser på alt annet enn rusen.

@annveig Kast hardwaren. I andre tråder så ser jeg du forsøker å endre deg og dine vaner. At du samtidig skaffer deg en eske med sprøyter gjør at jeg trekker paralleller til dette med ventilen. Du sier du ønsker å satse på kjærligheten men at du da må være nykter fordi han ikke aksepterer rus. Samtidig så skaffer du en hel eske med sprøyter. Sleng de sprøytene før fristelsen blir for stor. Du vet jo selv hva slags faenskap suget etter rus kan være, og det uten at du har skutt tidligere. Du trenger ikke skaffe deg et ennå større problem. Våg å gå all-in nykter i dette forholdet. Du risikerer å bli skuffet, du kan oppleve svik eller det kan gå kjempebra. Det vet vi ikke. Men om du velger nåla så vil du aldri få vite hva som kunne blitt.
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Jeg har nå fortalt det til et par venner. Ingen vet om det i utgangspunktet, jeg tør ikke å innrømme det til noen. Helvete.
Gjenstår bare familien min, foreldrene og broren min. Vedder på at det ikke blir tatt imot så godt.

Jeg "må" fortelle dem det i forhold til familieuka som er en del av 12-trinnsprogrammet, man skal jo være ærlig. Det tror jeg iallefall skal være slik. Lenge siden jeg var gjennom 12-trinnsprogrammet, så husker ikke helt.

Har begynt å skrive blogg også. Jeg har hatt samme domene i flere år, så alle mine venner og foreldre vet at det egentlig eksistrerer en blogg der, den har bare ikke vært i bruk på noen få år. Hvis noen tilfeldigvis skulle sjekke bloggen nå, vil de umiddelbart se at jeg har skutt amfetamin. På en måte håper jeg at mine foreldre kommer over dette selv, så jeg slipper å si det. Ja... Jeg skammer meg sånn!!!

Jeg valgte å si dette til bestevenninna mi: "Jeg må fortelle deg noe... Jeg klarer ikke si det. Sender et bilde...." (av armene mine, som er full av godt synlige merker / bomturer)

Bestevenninna mi: "HVA I ALLE DAGER ER DET DER???????? SPRØYTER?!?!?!? ER DU HELT TOSK ELLER?!?!?!?! ALEKSANDERRRRRRRRRRRRRR!!!!! DETTE ER IKKE GREIT!!!!!!!" (Jeg heter ikke Aleksander)

Heldigvis dropper hun meg ikke. Hun er veldig glad i meg, uansett hva. Vi har vært gjennom mye rart tidligere også, dette overlever vi også. Jeg er veldig, veldig glad i henne, og skulle ønske at vi hadde anledning til å møtes oftere.

Og så må jeg si:
Ikke gjør det.
Random: eg kjøpte på eBay for noen mnd siden med tanke på subutex, eg har ikkje brukt de og skal virkelig kaste de. E ikkje meninga å kuppe tråden for å sei det, men vil bare si at tråden ga meg det ekstra eg trengte for å unngå sprøyta, så takk for det :-)
Og masse lykke til med deg!
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hei søte folk.
Jeg er nå i behandling, som tidligere nevnt.
Det går fremover. Jeg angrer fremdeles på dette.
I morgen blir jeg overført til en annen klinikk og skal gjennomføre 12-trinnsprogrammet.
Jeg blir i behandling i flere måneder.
Føler meg helt fin ellers.

Ikke gjør det.
Stå på, er imponert og glad for at du fortsetter tråden så andre (og du selv, forsåvidt) kan ta lærdom av dette. Ønsker deg all lykke til med behandlingen videre!
Sitat av random67489 Vis innlegg
... Ting som virkelig betyr noe. Du skal også ha et godt liv og du skal også ha drømmer.
Vis hele sitatet...
Dette her!!^

Det er så utrolig mye annet i livet som er mer verdt å oppleve enn en kort rus som ødelegger livet ditt totalt! Gleden av å oppleve en nydelig solnedgang. Gleden med å le deg skakk med venner. Gleden av å ha en fantastisk kveld med gode venner. Gleden av å se en valp! Gleden av å høre på en god sang. Gleden av å bli elsket. Gleden av å røyke en joint på toppen av et fjell du har gått opp på. Å oppleve naturen er den beste terapien du har.

Ønsker deg masse lykke til og jeg håper på dine vegne at du velger rett vei her i livet. For det er ingen andre enn DEG som kan bestemme hvordan du vil at livet ditt skal være om 5,10,15 år! Stå på, å ikke kast bort livet ditt på et så jævlig og ødeleggende stoff!! Det finnes så mye bedre i livet enn en skitten sprøyte i armen...
Anonym bruker
"Reflektert Mare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ønsker deg lykke til i behandling. Jeg er i behandling selv nå, jeg gjorde akkurat det samme som deg for ca 1 år siden, skulle prøve å injisere opiater 1 gang, ble blod hekta, solgte alt av verdier, oppførte meg som en kakkerlak, kjørte livet rett i dass, brydde meg fint lite om omgivelsene, kunne sitte på åpen gate å skyte, var helt zombie. Min lillebror måtte kjøre meg til legevakta når jeg fikk tidenes bomskudd, det var tøft å se hvordan han reagerte, å det har blitt mange kvelder med gråting. Det er ikke verdt en dritt, man ender med å dø til slutt.

En positiv ting er att suget avtar etterhvert, når du har det vanskelig i behandling, snakk med noen, uansett hvor tåpelig det føles. Stå på, ikke gi opp, tenk på deg selv først, så familien. peace<3
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
HeLLo folkens!
Jeg lever enda, fremdeles rusfri, fremdeles innlagt frivillig, har nå blitt flyttet til langtidsbehandling.

Bør kanskje påpeke at det var planlagt før jeg injiserte amf

Føler meg helt super! Blør mye neseblod og har opplevd et par epilepsianfall, GTK-anfall, der det ser ut som jeg skal til å dø.

De ansatte og de andre «innsatte» her er helt fantastiske å ha med å gjøre. På avrusningsavdelingen før jeg ble overført hit var det mest gamle alkoholikere, bare 1-2 stk var på min alder, narkiser de også, men det ble ikke så mye prat mellom oss. Antar det handler om abstinenser og sånt. Greit for meg det.

Her på langtidsbehandling er ALLE på min alder, det er ungdomsavdelingen da, så det er vel en selvfølge

Blant annet spilte vi «Politisk ukorrekt» igår. Dæven, det var gøy! Vi var 5 «innsatte», og det var virkelig ingen filter i forhold til spillet, det var så mye grovt, et eksempel på hva vi satte sammen av kortene er «Negerslaver liker å tenne på småbarn»... ganske grovt, håper ikke jeg blir utestengt nå

En ansatt kom etterhvert og ble med oss. Det var ganske tydelig at han ville være forsiktig med hvilke kort han la frem, han ville åpenbart ikke legge frem de groveste kortene

Får Lamictal mot epilepsi, det har jeg gått på en stund, fungerer sånn halvveis, det reduserer antallet anfall, men får anfall noen ganger uansett da biter meg selv i tunga under anfall ganske ofte. Tunga blir helt ubrukelig. Dvs. nesten umulig å spise, må drikke næring isteden. Slikke fitte kan jeg ihvertfall ikke, får håpe samboeren klarer seg med vibratoren jeg har kjøpt til henne hun kan tross alt ikke bli med inn på rommet mitt slik at vi kan ha det privat. Alle besøk skjer i et eget rom der alle som passeret kan se inn.

Tja... Spørsmål?

Til slutt:
Ikke gjør det.
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hello
Jeg lever, eller er dette bare en drøm? Hvem vet?

Jeg er fremdeles innlagt på langtidsbehandling, har det så så så så bra! Helt ærlig så kan jeg ikke huske sist jeg hadde det så bra. Alle er fremdeles herlige å ha med å gjøre. Ansatte, innsatte, gjester og alt det. De er også svært fleksible her.

Da jeg var på avrusning, så trengte jeg virkelig permisjon for å kunne hente sakene mine hos en kompis. Jeg hadde en tidsfrist, og det var svært vanskelig å overholde den, i og med at de på avrusningen absolutt ikke var fleksible. Jeg hadde ikke tenkt å ruse meg, jeg foreslo at de ble med meg til leiligheten hans, samt. at de tok urinprøve og alkotest da jeg kom tilbake, selv om jeg hadde med personale.

NEI ble svaret. Totalt uaktuelt. Jeg er jo innlagt frivillig, så jeg kunne ha skrevet meg ut fra avrusningen for å hente tingene mine, men det er jo jævlig dumt, ikke sant.... Var så irritert og frustert, jeg smilte ikke til avdelingslederen noen gang. Det var han som tok avgjørelsen om at svaret er nei. Greit, jeg forstår hvorfor jeg ikke kunne dra ut og ordne dette, men på det tidspunktet var det veldig viktig, jeg synes at de kunne ha vært fleksible altså. De hadde ressurser til det, personalet syntes synd på meg, de sa at de hadde ressurser, men siden avd. leder sa nei, så måtte de forholde seg til det. De sa at det har vært en sjelden gang at avdelingslederen sa ja til sånt, men da måtte det være en veldig god grunn. Jeg syntes på det tidspunktet at min grunn var god nok. Det var jo viktig å få hentet tingene mine innen tidsfristen.

Her på langtidsbehandling fikk jeg plutselig en ny tidsfrist av kompisen min, han skulle tilfeldigvis innom leiligheten hans en liten tur. Det ble plutselig slik at jeg måtte ordne med en sjåfør med henger, bestille lager, be om permisjon og sånt. Det ordnet jeg på 30 minutter. Jeg gikk plutselig inn på kontoret til de ansatte og sa "Jeg må ha permisjon nå, kompisen min er på vei med bil og henger, jeg må få hentet de tingene og frakte dem til lageret.
Jajajajaja, ikke noe problem! Du må ha følge da. Ja, greit det vettu, ikke noe problem, har ingenting å skjule.

Så fikk jeg beskjed 5 minutter senere om at jeg får dra ut alene, uten følge, men da måtte de hilse på kompisen min som kjører, se hvordan han er, de stilte ham et par spørsmål som f.eks. om han potensielt er rusmisbruker eller har tilgang på rusmidler. Han bare "Eh, jeg hater dop, og skulle ønske at han ikke brukte dop. Jeg har aldri prøvd cannabis engang, jeg hater virkelig dop."

Han ser veldig oppegående ut, han ser ikke ut som en rusmisbruker, ligner ikke litt engang. Enkel sak, den ansatte bare "Vi sees etterpå, ring på ringeklokka når du er tilbake for å komme inn."



Da jeg kom tilbake, tok de promilleprøve med alkometer og urinprøve. Helt i orden!

Promille: 0,00

Urinprøven visste jeg ikke helt hvordan skulle gjennomføres, altså, jeg visste at de skulle overvåke det, men jeg trodde ikke at de kom til å bruke en hurtigtest som har to sider med resultater. Det vil si, den hurtigtesten tester for ganske mange ting. Jeg måtte bruke engangshansker mens jeg tisset, regner med at grunnen til det er svært opplagt.

Resultat? Negativt på alt.

"Akkurat som forventet, vi stoler på deg!" sa den ansatte som tok prøven. Det var godt å høre det, det er jo generelt vanskelig å stole på en rusmisbruker. Eller, jeg vet jo ikke, men jeg tenker for meg at det er slik.

Samboeren min gikk fra meg. Fikk en SMS: "Beklager, men jeg klarer ikke dette mer. Jeg har vært utro mot deg med Ivan, dessverre en liten stund, det er snakk om et halvt år. Beklager så mye. Skulle ønske dette endte annerledes, men det er så vanskelig å forholde meg til deg. Du har jo ruset deg, som om rusen er viktigere enn meg. Du har løyet om ting som har med rus å gjøre. Jeg klarer ikke stole på deg. Greit at du er på behandling, men jeg orker ikke dette mer. Håper at du får det bedre, og at du finner noen andre som passer deg bedre."

Okei... Faktisk så reagerte jeg ikke særlig på det, jeg hadde egentlig lyst til å gå fra henne en liten stund, jeg har ikke stort med følelser for henne lenger. Jeg tenkte og håpet på at denne innleggelsen kom til å gjøre at jeg fikk tilbake følelsene, jeg tenkte at det må ha noe med rusen å gjøre at jeg ikke føler noe for henne lenger. Nå ser jeg jo at det ikke er noen vits i å tenke mer på det. Jeg er ferdig med henne. Faen for en jævla fitte, utro og greier, og det på det tidspunktet jeg virkelig trivdes godt med henne. Huff, skulle gjerne skrevet styggere ting om henne, men det skal jeg prøve å la være å gjøre, jeg er bedre enn henne. Det er hennes problem. Hun vet ikke hva hun har mistet. Jeg er en god kjæreste, jeg har vært til å stole på i forhold til alt annet enn rus. Jeg har alltid støttet henne, jeg har alltid vært der for henne.

Jeg er den personen som alltid tar vare på andre rundt meg, svarer dem på Facebook når de trenger hjelp med hva som helst. Jeg ignorerer dem ikke, eller noe sånt. Når de takker meg for tjenesten, sier jeg "Alt for deg " hver gang. Da jeg fortalte dette til personalet, sa de at jeg burde være forsiktig med å være så snill mens jeg er under behandling, ettersom jeg skal tenke på meg selv, og ikke alle andre.

Skal innrømme at det er vanskelig å følge det rådet, jeg er jo bare sånn. Jeg er helt enig, jeg tenker for lite på meg selv, og for mye på alle andre. Whatever, vi får se hvordan det går, selv om jeg er ganske ganske sikker på at dette kommer til å gå veldig bra.

Jeg har fremdeles 0 russug. 0 sug etter cannabis, 0 sug etter benzo, og BITTELITT lyst til å skyte amfetamin. Det er virkelig bittelitt, sånn 5% av 100% lyst til å injisere. Tanken om amfetamin går fort over, så det er heldigvis ikke et så veldig stort problem. Jeg forteller selvfølgelig personalet om de tankene, og de støtter meg godt. De er så fantastiske! Jeg har kanskje ikke nevnt det fra før, men da jeg kom hit på langtidsbehandling, passet jeg umiddelbart inn, som om jeg har vært her veldig lenge, som om jeg har kjent alle pasientene veldig lenge. Det er så deilig! Det er pasienter som kommer og går, jeg sier farvel til de som går, ønsker nye pasienter veldig velkommen, prater med dem, inviterer dem på kortspill, playstation, og gudene vet hva jeg har invitert dem til.

Jeg tror at jeg er en viktig pasient i denne avdelingen, som sagt så tenker jeg på andre rundt meg, og det virker som at de setter pris på det, spesielt de nye pasientene. I dag satt de 2 nyeste pasientene seg ved middagsbordet og begynte å prate med meg om løst og fast. Det var veldig hyggelig! Alle smiler, alle hilser når man går forbi. Det er imidlertid litt vanskelig å se hvem som er pasient og hvem som er ansatt, siden de ansatte ikke kler seg spesielt, eller har ID-kort synlig. Det eneste de eventuelt har synlig er enheten som fungerer som både telefon og nødalarm. Alarmen sitter lenger bak på buksa enn foran, så det er ikke lett å umiddelbart se den. Det er litt pinlig når de har skiftet vakter, som de gjør hvert 3. dag, dvs. rullerer på ansatte. Noen av de ansatte har jeg ikke sett før, og jeg hilser på dem og sier "Velkommen som pasient"

- Nei... Jeg jobber her
Åja, gjør du? Beklager!
- Neida, det går bra. Det har skjedd før, ikke bekymre deg. <- De smiler de også!

Nå har jeg også ordnet opp med den delen av familien jeg ba om å dra til helvete mens jeg var i psykose. Jeg skammer meg sånn, og er så flau. Jeg sa det rett ut til dem.
"Jeg var i psykose. Jeg var en idiot. Jeg skammer meg sånn. Unnskyld! Jeg er så fette flau. Håper vi kan ordne opp"

- Selvfølgelig! Jeg visste ikke noe om din tilstand, men jeg antok at det var noe spesielt som foregikk. Det var det de fleste av familiemedlemmene sa, altså ikke nøyaktig det samme, men sånn ca.

Nå gjenstår det bare å treffe dem, de bor et annet sted i landet, så det blir en liten stund til. Det blir veldig flaut og skamfullt å møte dem igjen tror jeg. Det går sikkert over. De har til og med invitert meg til jul! Regner med at jeg får permisjon herfra i forbindelse med jula. Helt ærlig har jeg mest lyst til å lyve og si at jeg ikke kan, på grunn av at de ansatte ikke gir meg permisjon, men.... Ja... Vi får se!

I dag var det min tur til å lage middag til hele avdelingen, inkludert ansatte. LETT!!! Jeg har en GOD oppskrift på både pizza og hamburger. Valgte å lage hamburger fra bunnen av, hele burgeren. De likte den så godt at det ble tomt, jeg beregnet noen burgere ekstra i tilfelle noen ville ha, det ble også tomt. Jeg fikk spørsmål om det var mer igjen. Beklager, men det er det ikke. Du får vente til neste gang jeg lager middag Du skal få prøve pizzaen min neste gang!

Ettersom dama mi gjorde det slutt, og jeg har fått så god kontakt med de andre pasientene, spesielt en jente, så har jeg og jenta begynt å holde rundt hverandre når vi ser film for eksempel. Vi ligger sammen i sofaen og sånt. Det er i utgangspunktet ikke tillatt på avdelingen, men vi hører jo når noen kommer Hysj hysj

Det er kanskje litt sært at jeg umiddelbart går til en annen jente når det nylig har blitt slutt med samboeren min, men whatever, noen gjør jo sånt, andre venter en stund, det er individuelt. I mitt tilfelle er det jo sånn at jeg gjerne går over til en annen jente umiddelbart, det hjelper på en eventuell kjærlighetssorg, selv om jeg ikke føler noe sånt. Som nevnt, jeg gir faen i den fitta av en jævla utro samboer.

Vi kan ikke ha sex, siden hun er troende, og med i en religion som forbyr sex før ekteskap. Gjett hvilken religion det er! (Hint: De i den religionen banker på døra og preiker dritt. Beklager til dere som er med i religionen, dette er bare en måte å si det på, dette er jo et forum der jeg kan skrive ting som forhåpentligvis skaper litt latter blant medlemmene, regner med at dere skjønner det. Jeg respekterer dere uansett!)

Jeg svarte at det selvfølgelig er i orden, hva skal jeg med sex? Jeg klarer da å fikse biffen selv. Den jenta ble glad for å høre det, så kanskje vi får enda bedre kontakt etter å ha vært i behandling? Vi får se Hun var usikker på om hun skulle fortelle om det, siden hun ikke ville jeg skulle trekke meg unna, til og med som venn.

PFFFFFFFFT, hva tenker du med? Hallo i luken, hva faen? Selvfølgelig er vi venner uansett, om det ikke blir noe mellom oss! Hun sa at hun liker å kose på samme måte som vi gjør her, det kan vi jo gjøre som venner også. Ikke noe problem!!!!! Hva er det tullet med å trekke seg unna fordi en jente er troende? Herregud, for noe bullshit. Jeg er glad for at hun ble glad for å høre det.

Jeg skal imidlertid absolutt ikke være med i den reiligionen..... Jeg tilhører ingen religion, så vi får vel kalle det at jeg er kristen, i og med at jeg er døpt i kirka, feirer jul og sånt. Jeg er ikke troende, da.

Jeg har ikke abstinenser, eller, jeg tror ikke det er abstinenser, siden det har gått så lang tid siden jeg kuttet ut med å bruke rusmidler i det hele tatt, men jeg er svært kvalm, spyr mye, har fått epilepsianfall en gang, jeg blør fortsatt neseblod, har gjort det 3 ganger denne uka, jeg har også vondt i hodet litt for ofte, personalet begynner å bli bekymret over dette, men de følger opp, ser til meg, spør om jeg har det bra, om de kan gjøre noe for meg, osv. Kjipt med sånne problemer, men jeg skal prate med lege når det er legevisitt. Antakelig overlever jeg uansett

Hukommelsen min er imidlertid ikke bra, jeg forteller folk ting gjentatte ganger, og de sier "Det har du jo sagt før". Svært pinlig, men de vet at jeg sliter med hukommelsen, så de sier at det er greit, at de forstår det og sånt. Litt pinlig uansett.

Tja... Var det noe mer jeg ville si... Næææh.... Kommer jeg på noe mer oppdaterer jeg selvfølgelig tråden! Jeg er faktisk stolt over at jeg er en av de som virkelig følger opp en sånn tråd. Spørsmål? Kjør på! Håper egentlig på at dere stiller spørsmål, men vet at det kan være litt vanskelig å komme på noe å spørre om

Og nå skal jeg skrive noe jeg har tenkt å skrive på slutten i ALLE innlegg i denne tråden:
Ikke gjør det.
Ikke meningen å være frekk, men mengden tekst du produserer så virker det som om du har fått i deg en brøyteskavel med pepper
Anonym bruker
"Grønn Hippokam"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Inflammasjon Vis innlegg
Ikke meningen å være frekk, men mengden tekst du produserer så virker det som om du har fått i deg en brøyteskavel med pepper
Vis hele sitatet...
Enig med det her

Ellers så høres det du kommer med her en smule usannsynlig ut, at du får lov å reise ut for å hente ting sammen med en tilfeldig kompis etter EN uke i behandling? Har mye erfaring med tolv trinns behandling og at de sier at de stoler nok på deg til at du skal få lov til det?? Ehhhh...nei!! Det er noe som ikke stemmer. Forøvrig synes jeg også at det høres ganske usannsynlig ut at du er SÅ ovenpå og at alt er så fantastisk etter en uke clean uansett hvor fantastisk denne behandlingsplassen er. I denne fasen pleier man som regel og slite med mektig ambivalens, type ikke pakket ut av kofferten tenker på å stikke 5-10 ganger om dagen kombinert med mektig russug.

Kanskje jeg er en smule mistenksom og kynisk men i mine ører så begynner denne tråden og virke ganske fiktiv
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Jeg er anonym på forumet, jeg har virkelig ikke tatt noe ser hva dere mener, men jeg har virkelig vært nykter siden jeg ble lagt inn. Hvorfor lyve om det?

Lover at det jeg skriver er fullstendig sant. Om dere vil forholde dere til at jeg lyver, så er det jo ingenting jeg kan gjøre med det, dessverre jeg har imidlertid noen bilder som evt. kan brukes til å bevise at jeg ikke lyver, men tør ikke legge ut her, identifisering vettu.

God natt gutter
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Forresten! Jeg har ikke sett noe til at dette er 12-trinnsbehandling enda, ingen samtaler som minner om det. Vi får se om det blir etterhvert
Anonym bruker
"Tom Pigghå"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Vel. Jeg har vært i samme situasjon og jeg (som TS) opplevde heller ingen store abstinenser under avrusning. De første dagene var jævlige, men så fikk jeg en halleluja opplevelse av å være nykter over lengre tid. Dette er 3 år siden og jeg har fortsatt ikke rørt noe som helst, foruten alkohol. Har vært på fylla 4 ganger siden jeg ble nykter på drugs, men som regel orker jeg ikke mer enn 2 øl når jeg er ute. Hater å være fyllesyk, så nå er det stopp på de sjeldne fyllekulene også.

Lykke til TS. Livet som nykter er 1000 x bedre enn på rus det hjalp meg mye å begynne med styrketrening og å gå i skog og mark. Jeg kutta også alle venner som driver med rus, men ser dem ofte på gata og slår av en prat når jeg har tid jeg har ingen sug til verken miljøet jeg vanket i, eller diverse dop som ble brukt. Nå har jeg kone, barn og Volvo. Snakk om å gå rett i A 4 livet :P men jeg elsker det
Stress ned og ta deg en brus, du har såvidt begynt. Da jeg ankom mitt andre behandlingsopphold tok det hele første uka før jeg i det hele tatt deltok på min første gruppesamling på undervisning- og arbeidsrommet. Har du satt deg inn på forhånd hva 12-trinns modellen faktisk inneholder og hvilke metoder som er foretrukket? Også er du helt sikker på at behandlingsstedet følger 12-trinnsmodellen eller er den basert på/bygget videre på ifra 12-trinnsmodellen? Der vil jeg ut ifra mine erfaringer mene at det kan være veldig store sprik i metoder. Og sånn uansett, la det gå litt mer tid enn ei uke før du begynner å etterlyse manglende behandlingsopplegg. Husk at 12-trinn ikke utelukkende er som det typisk filmatiserte møtet hos din lokale Anonyme Alkoholikere-gruppe. Derom du ikke har gjort det på forhånd, sett deg ned og lær og ikke minst forsøk å forstå modellen. Slik kan du enklere begrunne eventuell fremtidig kritikk for manglende metoder fra 12-trinnsmodellen.


Også med maten. Under slike opphold laget jeg vanligvis mat gjennomsnittlig 2 dager i uka, kun middag. Jeg har aldri ansett meg selv som noe selvhøytidelig og enda mindre selvtillit har jeg hatt i forhold til mat. Ikke misforstå, jeg kan lage bedre enn karbonade på brødskiva. Men jeg visste ikke helt hvor god jeg var før jeg fikk lov å være egen sjef - med ti-tjue ganger flere og mer spennende ingredienser enn hva jeg selv hadde levd på. Men dette er viktig, det kommer du til å forstå om flere rutinemessige aktiviteter på huset: Om aktiviteten du holder på med er gøy, la den være det! Ikke ta for mye ansvar i begynnelsen, da får du ofte raskere negative følelser rundt rutinen. Så uansett hvor gøy det er - begrens hvor mye ansvar du vil påta deg i starten. Husk det bare er gått ei uke, og det er helt normalt å være litt ovenpå dersom man evner å senke skuldrene og liker beboergruppa. Så ikke for å ødelegge gleden din helt, vær klar over at det faktisk kommer til å være ganske slitsomme perioder også. Livet er ikke bare en lek, men også en dans på roser.


Og til slutt; ikke legg alt for mye fokus over til noen andre. Tiden en skal lære seg å takle å være rusfri må du være tilstede i. Du må konsekvent tenke over dine egne handlingsmønster, tankemønster og hvilke følelser du reagerer med. Mye av det vi gjør, selv i edru tilstand, kan kategoriseres som rus-atferd. Vi selv tenker sjeldent over våre egne måter å handle på, så det er også viktig å være real nok til å kunne lytte til andres opplevelser av deg. Det betyr ikke at du må være enig, eller må endre atferden slik andre ønsker den skal være, men en av de kjipeste typene å bo så tett oppi over såpass lang tid, det er de som stenger ute all form for konstruktiv tilbakemelding så lengde det ikke er ei positiv tilbakemelding. Vær så snill, for de som må bo sammen med deg, lytt til tilbakemeldinger du får ifra andre beboere.

Tilbake til hva jeg påbegynte å skulle skrive i forrige avsnitt, men klarte å spore av i løpet av tre setninger. Anyroads; uansett hvor fristende det er å involvere seg - om så bare bittelitt flørt som en liten trøst, (for å indirekte heve seg selv over og føle seg bedre enn ekskjæresten) hold fingrene av fatet. Nå driter du i eget reir mann. Fokus, fokus, fokus. Nå er det din tid. Det er du som skal bli rusfri, det er ditt liv som skal reddes. Det er dine utfordringer som må løses opp i, det er ditt hode som skal gå gjennom ei markant forandring i tilfriskning. Husk på det, det er deg selv du skal redde - ingen andre kommer til å gjøre det for deg. Og sist men ikke minst, du kan ikke reparere andre sine liv eller løse andre sine problemer. Når alt kommer til alt, har folk mer enn nok med sitt eget. Flørting kan du vente med til du har kommet inn i "the zone" og vært der ganske lenge.


Om du evner å ruse bort interessen for en kjærest, tror du ikke at du klarer å bli så innsnevret på kjærlighet at du nærmest glemmer at du skulle bli rusfri?
Er sikkert veldig individuelt hva som sliter mest når noen blir rusfrie. Driver med noe frivillig arbeid på fritiden og der møter jeg mange forskjellige mennesker. På et prosjekt vi gjorde var det flere tidligere tunge narkomane innom. De som hadde slitt mest var på sitt verste på gata, andre hadde sonet lange dommer etc. Felles var at rusen lå bak dem. Flere av de kunne fortsatt kjenne enormt russug i spesielle settinger eller de ble svart i humøret eller fikk mye drit privat, og en av dem hadde vært uten rus i snart 20 år. Andre hadde ingen sug idag. Det var også forskjell på hvor de var på avrusning. Noen var på noe greier gjennom pinsevennene der de møtte jesus og ble aktive pinsevenner. Andre på kjente rusbehandlinger. Men de sa alle sammen at det gikk i bølger å bli rusfri. En dag, uke eller måned kunne gå kjempefint. Så var det plutselig en periode hvor rustanker og russug opptok all hjernekapasitet.

Er nok ikke en enkel kamp å legge rusbruk bak seg, men fokuser på de egentlige målene og drømmene dine når ting står på som verst. Få hjelp av de rundt deg til å avlede å gjøre andre ting for å få bort fokuset på rus.
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Savnet meg?
Jeg puster fortsatt. Fremdeles inne på langtidsbehandling. Russuget er ganske lite.


Siste nytt er at noen har smuglet inn Xanor og amfetamin på avdelingen, jeg ble tilbudt begge deler, jeg takket nei.
"Kjæresten" min ble også tilbudt, og hadde lyst til å takke ja, men jeg var veldig streng og nektet henne å gjøre det. Hun kunne jo valgt å gjøre det likevel, men jeg var virkelig streng.

En annen pasient jeg har god kontakt med vurderte det samme, jeg var streng der også, men dessverre valgte han å takke ja når jeg ikke fulgte med.
Det betyr at han per nå er ruset på Xanor og har amfetamin på rommet sitt. Han er så ruset at det er helt tydelig. Jeg fikk også vite litt mer om rutinene idag, blant annet at på morgenen så bruker de ansatte en datamaskin som plukker ut et par tilfeldige pasienter som skal avlevere urinprøve, stikkprøve.

Han som dealer Xanor her inne ble tatt for å ha inntatt Xanor, ved at en ansatt fattet mistanke og krevde urinprøve. De ansatte mistenker også at han deler ut Xanor her på huset. Han har nektet for det.

Så, oppsummert: En person tatt for å ha tatt xanor, de mistenker ham for å dele ut xanor, en annen pasient er ruset på Xanor i dette øyeblikk, og det er SVÆRT lett å se. Han har tatt 10 mg!!!! Samtidig har flere personer banket på rommet til dealeren for helt andre grunner, f.eks. spørre om han vil være med på kortspill. Hver gang en ansatt ser det, kommer den ansatte og spør om hva de holder på med. De gjør vanligvis ikke det. Jeg banket også på døra hans og spurte om han trengte noe på butikken, så jeg kunne kjøpe for ham. Han har ikke lov til å forlate huset nå.

Jeg er ganske ganske ganske ganske sikker på at når jeg våkner imorgen tidlig, så må jeg avlevere urinprøve. Er jeg bekymret? NEI! Jeg har vært så flink! Jeg hadde selvfølgelig litt lyst til å takke ja, jeg tenkte tilbake på hvordan Xanor kicker og sånt, men siden jeg vil være her, VIRKELIG vil være her, så sa jeg nei, som sagt.

Jeg har fremdeles THC i urinen. Urinprøvene her er ganske strenge. Man må vaske hendene, ta på seg engangshansker, dra ned buksa litt, slik at de kan se tissen og at vi ikke har noe rundt der, samt. dra opp genseren for å vise at vi ikke har noe rundt magen eller lignende.
Og tisse med engangshansker på, i en kopp, under oppsyn. Etterpå skal man legge koppen på en benk, og umiddelbart gå ut av prøverommet for å vaske hendene der. Ikke lov å vaske hendene i selve prøverommet. Etterpå deler de urinprøven i to, den ene delen tester de med hurtigtest, den andre delen sender de til lab.

På den måten kan de umiddelbart finne ut om eventuelt inntak, og dersom prøven er positiv på noe, sender de den til lab for å bekrefte at det ikke er nytt inntak siden forrige prøve. Så det at jeg fremdeles har THC i urinen er ikke noe stress. Det er så lavt nivå av THC i urinen min nå at jeg tipper at prøven jeg eventuelt må ta imorgen tidlig også er ren på THC. Vi får se

Vi var også ute på tur idag, tre ansatte tok med tre pasienter ut på tur, vi gikk langs elva, så oss rundt, spiste boller, drakk kakao. Hyggelig! Været var fint også

Jeg får mye besøk av bestekompisen min! Han besøker meg 2-3 ganger i uka, og jeg setter så mye pris på det. Han er en herlig fyr! Ingen andre har besøkt meg hittil, det er jo litt synd, men hvem bryr seg vel om en narkis?

På grunn av en kommentar her tidligere hvor det sto "Med tanke på mengden tekst du produserer, så virker det som at du har tatt amfetamin". Det stemte ikke den gangen, og stemmer ikke nå heller. Jeg liker å skrive. Enkelt og greit.

Spørsmål? Kommentarer? Kjør på.

Til slutt, som vanlig:
Ikke gjør det.
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
God morgen!
Som antatt: Jeg ble vekket, de sa "Rustest", enkelt og greit. Jeg spurte om det var mistanke eller rutine. De sa at det var mistanke.
- "OK ja, men jeg må ikke pisse akkurat nå da, kan vi vente litt?"

- Ja, men du må sitte utenfor rommet slik at vi kan se deg.

Jajajajaja null problem, tok med meg pc-en, telefonen, snusen og colaen min og satte meg utenfor. Da oppdaget jeg at flere personer også må pisse. Vi snakket litt oss innimellom, virket som at alle var klar over at noen deala dop her inne, og at noen hadde tatt Xanor.

Resultatet av urinprøven min? Negativ, of course. Fremdeles positiv på THC, men de sender jo prøven til lab, så det ordner seg
Har uansett ikke anledning til å røyke hasj her, det er kun en røyketerrasse her, ellers fins det ingen andre steder å gjøre av seg for å røyke hasj, dersom man ikke gjør det på rommet, selvfølgelig.

Han som deala dop her inne ble skrevet ut imorges, før jeg ble vekket, og han har ingen sted å gå til. Jeg rådet ham til å kontakte NAV imorgen (via facebook), jeg fikk ham til å love å gjøre det.

Jeg spøkte litt da jeg leverte urinprøven, jeg fikk jo følge med på når de testet urinen med hurtigtest, og når de fylte opp beholderen med urin for å sende til lab. Jeg spøkte med "Å YESSSSS!!!! FLAKS, IKKE POSITIV!!!!!", de ansatte er heldigvis ikke så butthurte, så de bare lo med

Hasj er det minste jeg har sug etter, jeg har mer sug etter å skyte amfetamin, og etter igår, har jeg litt sug etter å ta Xanor. Som jeg nevnte tidligere, så har jeg ikke så mye sug etter amfetamin, 5% av 100% sug, om dere skjønner hva jeg mener. Jeg har fremdeles like lite sug. Jeg hadde ikke sug etter Xanor helt til igår. Nå har jeg 50% av 100% lyst til å ta det, tenk på effekten Xanor gir i starten! Dæven, så deilig det ville vært! Jeg skal be om å få en samtale med psykolog eller noen andre som kan hjelpe med sug, det blir nok først imorgen da

Nå er jeg fri til å gå rundt på avdelingen, blir ikke skjermet på rommet, slik de som ble tatt for å ha tatt Xanor ble. Altså, de kan jo gå ut av rommet, men da bryter de pålegget om å bli på rommet 24/7. Man får servert mat og alt på rommet om man blir skjermet.
Hvorfor skulle jeg bli skjermet uansett?

Akkurat nå er jeg i tvil om jeg skal fortelle om at jeg visste om dealingen, og at noen hadde tatt Xanor, eller om det er best for meg å holde kjeft. Jeg holder kjeft inntil videre, ettersom det er lettere å si "Ok da, jeg skal fortelle ..." i ettertid, enn å først fortelle sannheten, og så trekke det tilbake.. Litt lignende spørs først, skyt etterpå. Regner med at dere skjønner hva jeg mener

Siden jeg ikke tok noe, så er det bare å legge meg ned i senga og chille med GOD samvittighet!

Det neste jeg skal skrive blir vel ingen overraskelse.
Ikke gjør det!
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Meg igjen!
Nå er ransakelsen av rommet gjennomført. Fant de noe, tror dere????

Ikke gjør det.
Nei, tror ikke de fant noe. Du virker oppegående nok til å skjønne alvoret i situasjonen og det er bra.

Og hadde vel holdt kjeft med mindre de spesifikt spør.
Stå på kompis!
Aldri prøvd sopp
Sopphuet's Avatar
Fint å kunne se at du har kommet deg såpass bra så langt.

Håper du fortsetter å oppdatere ut behandlingen og seinere.