Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  219 57101
Tenkte jeg skulle dele mine personlige erfaringer ang. psykiatri og tvangsinnleggelse. Håper dette er riktig forum. Av hensyn til meg selv og de andre jeg møtte i denne situasjonen, forsøker jeg å være diskrèt og anonym. Hvis noen skulle trenge det, ta gjerne kontakt på PM. Dette innlegget viser seg å bli så langt at det kommer i flere deler.

Ja, da er det bare å begynne å skrive...

Jeg er en ung mann i begynnelsen av 20-årene. Ivrig hasjrøyker i 5 år, en del erfaring med sopp. Over snittet intelligent og kunstnerisk, from som et lam. Spiller\spilte flere musikkinstrumenter på høyt nivå og var en jævel i hoderegning. Har hele livet vært mentalt stabil, og aldri slitt med psykisk sykdom annet enn periodevise milde depresjoner.

Vinteren 2010 og våren 2011 gikk jeg konstant blakk, siden det var umulig å finne en jobb i nærheten. NAV nektet å gi meg mer enn minste livsopphold, 2950kr i måneden, noe som er alt for lite selv om man har bostøtte. Jeg visste det var mulig å få såkalte "Arbeidsavklaringspenger", AAP, hvis man hadde grunnlag fra lege. I alle fall sto det mellom å sulte eller bli kriminell.

Så, jeg går til legen og forklarer situasjonen. Jeg setter først og fremst fokus på at det er en helsemessig utfordring å klare seg på så lite penger i måneden, og ber ham skrive under et dokument slik at jeg kan søke om AAP hos NAV. Legen sier jeg kan få AAP på grunnlag av depresjoner, og henviser meg videre til en psykolog som skal gi meg erklæringen.

En uke etter møter jeg opp hos psykologen, som viser seg å være en merkelig skrue. Jeg forklarer stort sett det samme som til legen, men er litt påpasselig siden jeg er mentalt frisk, og psykologen ikke er ansvarlig for arbeidsledigheten i fylket. En kinkig situasjon, men jeg er i alle fall ærlig og sier det slik som det er.

Jeg blir spurt en drøss med spørsmål, type "tror du andre mennesker kan lese dine tanker? Kan du se og høre ting som andre ikke kan?". Jeg husker bl.a at jeg svarte "jeg vet vel ikke hva du ser og hører" på det siste spørsmålet. Husker også at jeg fortalte psykologen at jeg liker å kunne høre meg selv tenke, noe jeg ikke ser på som unormalt.

Jeg måtte også måtte fylle ut et par skjemaer, med kryss fra 1-5 avhengig av hvor mye jeg har opplevd f.eks hodepine, stemmer i hodet eller angst den siste uken. Etter mye "jaha" og "nehei" får jeg en ny time en drøy uke etter.

Skulle bare ha sovet den dagen...

Jeg våkner den skjebnesvangre dagen og ruller meg en feit mornings med ca. 0,3g mjuk og god marokk, røyker den og får skikkelig sjokk når jeg oppdager at jeg har time hos psykologen. Hiver på meg jakke og kommer meg til legekontoret, passe noia for at noen skal se at jeg er fjern. Blir ropt opp på venterommet, og når jeg kommer inn på kontoret sitter det tre mennesker, psykologen, ei dame i hvit legefrakk med verdens kaldeste blikk og en annen lege. Alle rundt et lite bord på et lite, hvitt sterilt rom. Bare hu dama var nok til å gi hvem som helst frysninger, hun var 100% iskald, en real life Nurse Ratched. Hun jobbet sikkert i politiet.

Jeg setter meg ned, sier litt forsiktig "hei" og prøver å unngå den verste øyenkontakten siden jeg sikkert var rød på øynene. Før jeg vet ordet av det begynner de alle tre å STIRRE på meg, notere ned ukjente notater i hver sin notatblokk, samt kryssforhøre meg med merkelige spørsmål. Det hele føltes som et strengt politiavhør, for eksempel kunne de stille meg det samme spørsmålet to ganger, med litt mellomrom. Da hadde de snudd vinklingen andre veien, f.eks "har du\har du ikke sett syner?". Dette var høyst forvirrende, de snakket med latinske begreper til hverandre, og jeg var svært ukomfortabel.

Jeg blir sittende i total defensiv modus mens de tre gribbene gikk amok på meg. Greit nok at jeg var beruset på cannabis, men jeg har røyket mine gram og dette var ikke "noia". Det toppet seg når den ene legen spurte meg, med overbærende røst- hvor gammel var du, første gang du hørte stemmer?. Jeg ser bare rart på legen, rister på hodet, og gjør meg klar til å dra hjem igjen. Når jeg strekker meg etter jakken sier psykologen - vent litt! og sier noe til hu dama og legen.

Før jeg vet ordet av det, har psykologen ringt til nærmeste mentalsykehus og fått meg erklært "psykotisk, schizofrene trekk, fare for eget eller andres liv eller helse.". Tvangsinnleggelse, tvunget psykisk helsevern § 3-3. Dette visste jeg ikke der og da, iallefall tar det bare to minutter før det kommer to stykker til og setter meg inn i en bil. Stein som ei nepe og totalt forvirret spør jeg hva som skjer og hvor jeg skal, og det ene mennesket sier navnet på byen der sykehuset ligger. Jeg sitter bare og har noia for eventuelle pisseprøver, og er lettet over at jeg sikkert får de jævla AAP-pengene.

Inn på galehuset...

Fremme ved sykehuset bærer det inn på et nytt legekontor, der legen tar blodprøver, blodtrykk, og lyser meg i øynene med en lommelykt. En sinna fyr i sorte klær prøver å tvinge meg til å pisse i ei flaske, noe jeg nekter. Etter å ha vært hos legen, blir jeg ført inn en dør, som blir låst bak meg. Avdelingen for akutt psykisk sykdom. Inn til en ny lege, og der sitter hele bølingen fra psykolog-kontoret pluss en til. Samme forhøret gjennomgås på nytt, og jeg blir fortalt at jeg er innesperret på ubestemt tid. Selvfølgelig blir jeg ganske forbannet, siden sommeren akkurat hadde begynt og jeg var midt oppi VELDIG mye i livet mitt. De skriver i notatblokkene sine så det ryker av bic-pennene.

Jeg argumenterer for harde livet på at jeg er mentalt frisk og absolutt ikke trenger å bli fengslet hele sommeren. Uansett hva jeg sier så har legene bestemt seg for lengst, de bare nikker til hverandre og svarer gang på gang at avgjørelsen er endelig. Jeg ser solen skinne gjennom vinduet på kontoret, og tenker tilbake på dagen før, da jeg kunne løpe fritt rundt på engen når jeg måtte ønske. Den offisielle begrunnelsen på tvangen var at "de ville observere meg først i 10 dager, så revurdere tvangen".

Etter dette blir jeg såvidt vist rundt, og fikk et rom. Avdelingen besto av en korridor med en tv og sofaer på midten, pasientrom, kontorer\vaktrom samt dusj og dass. Det var også et "røykeskur" man kunne stå og røyke i, men dessverre var dette så godt "sikret" at ikke engang sollyset kom inn. Veggene var helt sterilt hvite, kaldt lys i taket, og med alle pasientene var stemningen mildt sagt uhyggelig. Her skulle jeg altså være "opptil et halvt år". Faen så sur jeg var. Men sur kan man ikke være på sånne steder, langt derifra. Så jeg satte opp et falskt smil, og satte meg lydig ned for å se på TV.

Kjemisk lobotomi...

Omtrent øyeblikkelig kom første dosering med "medisiner". Merk at jeg skriver i kursiv, da såkalte "neuroleptika" og "antipsykotika" er GIFT. Jeg ble satt på 15-30mg Abilify pluss 15mg Zyprexa daglig- til frokost. Både selve "virkningen" og de flere titalls bivirkningene av disse "medisinene" er ren tortur, skadelig og potensielt livsfarlig. Mange mennesker blir hvert år ødelagt for livet av psykiatriens medisinering, som Overlegen selv sa til meg- behandlingen av psykatriske pasienter her i Norge består først og fremst av medisinering. Det er umulig å kurere såkalt "psykisk sykdom" med piller- i beste fall lindrer det enkelte symptomer og gir en drøss bivirkninger. Jeg er\var i tillegg 100% psykisk frisk, så hva i all verden?

Jeg nevner noen dokumenterte og personlige opplevde bivirkninger:
  • Søvnighet/Sløvhet. Kunne godt sove 20 timer i døgnet og sitte å sikle resten.
  • Akatisi - Skjelvinger i muskler, umulig å sitte stille.
  • Kramper i bena og fingrene.
  • Muskelsvakhet- jeg klarte såvidt knytte nevene og gikk som en zombie.
  • Svimmelhet
  • Tørr munn
  • Søvnproblemer
  • Forstoppelse\diarè om hverandre
  • Appetittøkning med påfølgende vektøkning. Dette er et stort problem blant brukere av spesielt Zyprexa- jeg kunne spise fire tallerkener middag og fortsatt være skrubb sulten.
  • FULLSTENDIG sløving av alle finere funksjoner\følelser\tanker. Umulig å planlegge eller visualisere noenting som helst.
  • Nedsatte språkmessige evner- nedsatt vokabular og maks to stavelser.
  • Sløving av finmotorikk- grusomt for en musiker å oppleve.
  • Hukommelsestap, både akutt og permanent.
  • Hjerneslag (slapp heldigvis jeg å oppleve)
  • Hjerteklapp (helt grusomt)
  • Forvirring- jeg gikk meg vill inne på avdelingen stadig vekk, selv om det bare var en korridor.
  • Derealisering\depersonalisering- jeg kunne sitte og se på TV, og plutselig glemme hvor jeg var.
  • Miste følelsen av egen kropp- dette er grusomt. Kunne f.eks ta i min egen hånd og det kjentes helt fremmed.
  • Fullstendig apati- jeg som var en svært sporty og atletisk kar klarte såvidt å holde hodet oppreist.
  • Hørselshallusinasjoner. Jeg hørte for første gang i livet "stemmer" i form av en slags gammel telefon som ringte hele døgnet. Vet dette var en hallis.
  • Angst\Rastløshet- ganske paradoksalt når man i tillegg er dødstrøtt og hjernen føles som sørpe.
  • Pusteproblemer- dette hendte stadig vekk. Hvis jeg ikke trakk pusten manuelt, fikk jeg alt for lite luft og kunne våkne om natten av dette.
  • Nedsatt testosteronnivå hos menn. Jeg fikk "bitchtits" samt at kjønnshåret og skjegget falt av. Null sexlyst.
  • Ufrivillige grimaser\mangel på muskelkontroll i ansiktet. Klarte ikke uttale enkelte ord pga. at kjeven og tunga "hang og slang".
  • Massive svettetokter hver natt, som stinket gateheroin\sur fisk
  • Helt potte tette bihuler, verken frisk luft eller nesedråper hjalp. Pustet med munnen i to uker.
  • Alvorlig ekkel følelse sammen med sigaretter

Dette er bare noen av bivirkningene. Selvfølgelig ble jeg ikke opplyst om noe av dette, den "snille" dama i legefrakk kom til meg og rakte meg piller i utstråkt hånd. Så innbydende og overtalende har jeg ALDRI sett en gatedealer! - Vær så snill da, ta medisinen din! Du vet det er for ditt eget, og for alles beste. Jeg lover deg, den gjør deg bare godt". Det var i tillegg tydelig at jeg ikke hadde noe valg, siden en snill gammel dame på naborommet nylig hadde blitt tøylet opp og fått en sprøyte i baken pga. medisinnekt. Jeg tok pillene med en ekkel baktanke, og ble bare plutselig skikkelig, skikkelig sjuk.

Hver morgen klokken 09:00 kom en sykepleier bort til meg med disse pillene og et glass vann. Etter å ha gått i fullstendig koma i 2-3 uker og tigget om å få slippe ut, innser jeg at jeg kunne legge tabelettene under leppa, som snus, og spytte de ut etterpå. Dette gikk som regel, men ikke alltid, da noen av pleierne var veldig strenge. Andre ganger ga jeg rett og slett faen av utmattelse og fortapte følelser. Legen ville meget gjerne gi meg sovetabeletter mot søvnproblemer, antidepressiva (SSRI) mot depresjon samt Seroquel (enda mer antipsykotika) siden han mente jeg var så "apatisk". Dette hadde sannsynligvis drept meg- jeg klarte heldigvis å lure meg unna alt av medisiner etter ca. 1 måned, noe jeg er svært glad for.

Etter å ha sluttet å ta de såkalte "medisinene" begynte jeg så smått å komme tilbake til hektene, men dagene var svært lange og monotone på avdelingen. Man hørte bare klokka som tikket samt noen stakkarer som enten ropte eller mumlet. Maten besto av pølser, kjip kjøttpudding, suppe eller lignende til middag, brød til frokost\lunch\kvelds. Kjipe greier, men det ble selvfølgelig dagens høydepunkt da resten besto av å ligge i senga, se på TV eller gå hvileløst frem og tilbake i korridoren. Ingen kunne heller fortelle meg når jeg kunne slippe ut, og det var ukentlige møter med psykolog og lege der de gang på gang skulle ha meg til å fortelle hva stemmene i hodet sa. Det ble stående i rapporten min at pasienten benekter sykdomsforløpet, holdes under observasjon i påvente av tilbakefall.

Endelig noe som skjer...

Etter nesten 8 uker med 10-15 minutter lufting daglig får jeg den gledelige nyhet at jeg skal flyttes over til en avdeling for unge. Der blir jeg lovet gull og grønne skoger, med utflukter og en stor utehage. Ble kjørt dit, måtte gjennom hele regla med journal, psykolog og overlege. Der fikk jeg være i hele èn uke før fellesferien, noe som innebar å bli kjørt til et annet mentalsykehus, der jeg på nytt måtte gjennom hele leksa før jeg ble satt på oppbevaring i tre uker.

I disse tre ukene kunne ingen fortelle meg noenting som helst om noe som helst. Det var derimot ekstremt viktig å ta "medisinen" sin, jeg ble flere ganger tilbudt dobbel dose Zyprexa siden sykepleiersken syntes jeg så veldig anspent ut. Hele greia var som verdens absolutt kjipeste hotell, der ytterdøra var låst. Mye av det samme som det første stedet, men her fikk man etterhvert lov til å gå ut- først med personale, deretter henholdsvis 1 og 2 timer daglig. Jeg glemmer aldri første gangen jeg kunne gå som fri mann etter månedsvis bak murene, og den marerittaktige følelsen som fulgte når jeg vendte tilbake til sykehuset.

Det var i forbindelse med min økte frihet at jeg innså fordelene med å smugle sprit inn på avdelingen. Først èn 0,5L vodka, så en til. Så enda en, og iløpet av de tre ukene hadde jeg satt til livs ni 0,5l flasker brennevin m/brus. Kveldene ble en fornøyelse, da man kunne "taime" vodkaen med zopiclone, og nyte topprusen med en cigarillo på røyketerassen. Var også så heldig å få tak i noe av den beste hasjen jeg har røyket, en mørk og oljete marokk som var direkte ram i aromaen.

Husker spesielt godt første jointen med denne sorten, etter måneder uten røykings. Hadde mekket en alvorlig joint, sikkert 0,5-0,6 med knallrev, og sto og poffet meg halvt i hjel ute på mentalsykehusets røykebalkong. Etter halve jointen slukket jeg jointen instinktivt, noe jeg skjeldent gjør med mindre jeg er fryktelig stein. På pur faen tente jeg jointen igjen og fikk akkurat kasta filteret i askebegeret når en sykepleierske står rett bak meg. Luften er tett av hasjrøyk og det lukter dekadent- hun legger hånden på skuldra mi og sier "nå går vi inn og legger oss". Jeg følger lydig med inn på rommet mitt og blir liggende og kave som en idiot halve natten. Took too much man, you took too much- svetten rant og jeg var fullstendig desillusjonert.
Sist endret av E=Fb; 1. november 2011 kl. 01:03.
Ja, jeg også håper det blir en fortsettelse på historien. Så du hadde lagt inn litt mer når jeg oppdaterte nettsiden. Interessant lesing! Hvordan er det nå? Er du "fri" igjen? Dette høres jo nesten ut som om det er tatt rett ut i fra en noe uhyggelig film...

Donkyman: Du må ha vært medlem i 24/48/72 timer (husker ikke nøyaktig hvor lenge) før du kan opprette tråder. Vennligst ikke ødelegg denne tråden med slike spørsmål og "lolol"s.
Sist endret av m0nte; 1. november 2011 kl. 01:19.
Håper virkelig det kommer mer. Interessant og skremmende.
Jeg er forsåvidt stein nå og...

Trur dessuten hu dama var gammel friker, hun var utrolig kul og den snilleste av alle de ansatte jeg møtte. Andre som jobbet der var enten utrolig overlegne, totalt udugelige, eller sykelig profesjonelle. Jeg traff flere andre pasienter, noen av de ble mine venner og vi utviklet en slags sær intern humor. "Vodka zopiclone on the rocks please". Fikk høre så utrolig mye merkelig fra de andre pasientene, og mye rart fra de ansatte og. Faktisk blir jeg enda ganske irritert når jeg tenker på utsagnene fra noen av dem: -cannabis er noe som først ble avlet fram på 60-tallet. -hasjen i dag, er tjue ganger sterkere enn hasjen for førti år siden. At helsepersonell som jobber med bl.a rusavhengige er så uvitende, skremmer meg. Men det er ikke det verste- en av dem var stadig hånlig og lo av de som innbilte seg ting. Han sa bl.a til meg- hehe, har du tatt medisinen din i dag, eller? hvorpå jeg svarer nei takk, du kan få den du. Han sier da ja, tenk, hvis en vanlig mann, altså en uten psykose hadde tatt en sånn, tenk hva som hadde skjedd! og lo mens han tok en slurk av kaffen.

Sånn ellers så hadde jeg en dårlig opplevelse med de ansatte. De hadde som en usynlig mur mellom seg og meg, liksom kalde. Jeg ble hele tiden behandlet som en liten unge, eller en slags udokumentert syk skapning som måtte observeres fra avstand. Etter at jeg ble tatt for hasjrøykingen ble det hetende at "jeg hadde brukt en del", hva det nå skal bety. En psykolog jeg ble tvunget å snakke med, tok uregelmessige pauser i samtalen, der han frøs fullstendig til. Disse kunne vare i alt fra ett sekund til et halvt minutt, gjerne kunne han gnage på blyanten og stirre i taket. Like brått som han ble stille begynte han gjerne å snakke igjen, noe som skremte meg. Han klagde blant annet veldig på at jeg satt og dirret med foten, fordi jeg var utålmodig, og at jeg hadde "begrenset mimikk". Hvem faen sitter og gliser i en sånn situasjon?

Ferien er over...

Etter ferien ble det kjøring tilbake til ungdomsavdelingen, der jeg ble sittende hver dag og drikke vodka. Etter et par uker får jeg den gledelige melding om at jeg skal få slippes ut, men ved dette tidspunkt har jeg sittet medisinert eller full i en lenestol og spilt SNES-emulator-spill hele jævla sommeren. Tre måneder. Jeg er pill rotten og deprimert, oppgitt og tenker "jippi". I den endelige rapporten står det at jeg skal ha hatt en rusutløst psykose som ga seg etter medisinering; ikke vet jeg, men det var iallefall godt å komme fri.

Det som plager meg mest, sånn bortsett fra den derre frihetsberøvelsen, umyndiggjørelsen, tvangsmedisinering\lobotomien og det, er ikke at den fineste og viktigste sommern i mitt unge liv gikk til helvete i et fengsel. Nei, det som viser seg i ettertid er at jeg fortsatt sliter med mange av de bivirkningene som jeg fikk under bruk av medisinene. Jeg tror mye av mine plager dessuten skyldes at jeg etterhvert ga blanke faen, men jeg sliter noe voldsomt med fintenking, kunst, språk, alt over primære grunnleggende ting. Jeg har også svært svekket følelsesliv, musikk låter ikke som før, alt er mye flatere. Jeg la også på meg mye fett og mistet muskler og kondisjon.

Jeg håper denne forferdelige følelsen av at pannelappen er ødelagt vil gi seg med tiden. Mye tyder på at spesielt Zyprexa kan gi permanente hjerneskader, og jeg er redd det er dette som har skjedd meg. Spesielt som musiker har jeg vært gjennom stor lidelse, det er som om den indre "flammen" har sluknet. I tillegg er det som om muskelminnet i hendene er ødelagt, akkorder og slikt sitter ikke lengre. Mens jeg tidligere kunne høre improviserte symfonier spille i hodet, er det nå fullstendig "tett".

Dette er min historie, hvis det er noen som har noe de lurer på eller vil høre mer om, ikke nøl med å ta kontakt.

-E=Fb
Sitat av m0nte Vis innlegg
Ja, jeg også håper det blir en fortsettelse på historien. Så du hadde lagt inn litt mer når jeg oppdaterte nettsiden. Interessant lesing! Hvordan er det nå? Er du "fri" igjen? Dette høres jo nesten ut som om det er tatt rett ut i fra en noe uhyggelig film...

Donkyman: Du må ha vært medlem i 24/48/72 timer (husker ikke nøyaktig hvor lenge) før du kan opprette tråder. Vennligst ikke ødelegg denne tråden med slike spørsmål og "lolol"s.
Vis hele sitatet...
Beklager er ikke blitt kjent med regler osv. er vant med youtube.
nå skal jeg sette meg til rette og lese tråden her.
Utrolig bra skrevet, dypt og godt beskrevet!
Har du tenkt over at media kanskje har lyst på en sånn historie?

I hvertfall noe jeg kunne ha lest i avisa mens jeg drakk kaffen min!
Fantastisk bra skrevet, kjenner jeg blir provosert når jeg leser om behandlingen av "psykiske pasienter". Virker som om en ikke blir hørt av legene, ettersom de vet best. -.-

Stemmer i hodet er vel noe de aller fleste har?
Hva faen ....
Dette overgår seriøst alle innleggelser på psyk jeg har hørt om ... Hvilken by var dette i?
Sitat av orbor Vis innlegg
Fy faen...
Vis hele sitatet...
Kunne ikke sagt det bedre selv. Ble helt stum av å lese dette.
Sitat av Forbanna Vis innlegg
Fantastisk bra skrevet, kjenner jeg blir provosert når jeg leser om behandlingen av "psykiske pasienter". Virker som om en ikke blir hørt av legene, ettersom de vet best. -.-

Stemmer i hodet er vel noe de aller fleste har?
Vis hele sitatet...
Ja, blir veldig provosert..
Og alle hører vel litt stemmer, som TS sier så hører han seg selv tenke, det må da være helt normalt. Kanskje bare litt godt beskrevet?
Håper du forteller historien din til media, så får du kanskje erstatning eller noe for alt det der.. Er helt sykt at de gjorde noe sånt!
Det eneste jeg stusser over er om du har noe familie/venner som kunne kontaktet mentalsykehusene og forklart at du var en oppegående kar?

Historien din er jævlig trist, noen burde stilles til ansvar for slike ting
Frankrikes Solkonge
Helt forferdelig å lese om hvordan medmennesker kan være mot hverandre pga antatt sinnstilstand. Måten du skriver på er utrolig fangende, oversiktlig og lett å lese. Fikk satt meg så godt inn i om hva som foregikk i hodet ditt.

Dette burde komme fram i medias søkelys! Allmennheten bør vite hvordan friske mennesker kan bli tvunget ditt å bli hjernedøde zombier pga retningsstyrte spørsmål fra "leger"
Meget interessant - og tidvis voldsomt forstyrrende skriverier, men jeg savner litt mer dyptgående informasjon om møtet som førte til tvangsinnleggelsen.

Ettersom historien er såpass graverende og akkurat den biten en smule mangelfull så sliter jeg litt med å finne historien 100% troverdig.
Jeg sier på ingen måte at du lyver, men akkurat den biten er meget sentral i denne sammenheng og dermed må vi nesten få litt mer kjøtt på beinet.
Finner dette nesten vanskelig og ta for god fisk. Virka litt overdramatisert?
jeg har ikke ord. Har selv vært borti de "kalde legene" og opplevd hvor jævlig de kan oppføre seg mot mennesker.
Utrolig bra, men skremmende lesning. Jeg er enig med onClipEvent og mener du må ta saken til media.
Fantastisk og skremmende historie. Hvis dette ikke er overdramatisert er dette noe av det sykeste jeg har lest her inne på freak.
syk historie, spesielt at dem tvingte i deg medisiner på den måten. ta den til media
m0nte: I dag er jeg en fri mann.

AmundK: Tror ikke det. Jeg har allerede klaget til kontrollkommisjonen uten å lykkes, og jeg er glad så lenge jeg er fri.

Forbanna: Jeg kunne sitte og fortelle vitser til meg selv som var så dårlige at jeg begynte å le. En lykkelig "tulling". Samt høre musikk o.l. Nå kan jeg ikke det lengre :/.

KRS93: Tre forskjellige byer.

zer0luck: Tro det eller ei, men faren min fraskriver seg alt ansvar og stoler blindt på legene. Han mener den dag i dag at jeg var psykisk syk når jeg ble lagt inn, og sier at jeg "talte i tunger" noe som er bullshit. Moren min fant meg ikke før jeg lå bleik og pilledopa i sjukehussenga.

Knask: Hva kan jeg si? Det ble stilt mange spørsmål, først personalia, deretter livssituasjon, generell bakgrunnshistorie. Så på kryss og tvers for å utrede eventuell diagnose. Det tok maks ti minutter fra jeg kom inn på kontoret til jeg var avgårde i bilen.


Det var absolutt ingen givende opplevelse under oppholdet, verken for meg eller de andre pasientene virket det som. Mange var svært syke og kom skjeldent ut av rommet, andre hadde helt spaca flipper om gud og jesus og var mest bare irriterende. Det som var felles for alle var at de kjeda seg noe jævlig, og var medisinerte.

Livet mitt i etterkant av denne hendelsen har tatt en dramatisk nedtur.

PS: Jeg sitter stein som et julebrød og skriver så fett jeg klarer. Kan virke litt svært men jeg er trossalt "eks" jazzmusiker. Men jeg lover at alt som står her er sant.
Sist endret av E=Fb; 1. november 2011 kl. 02:03.
Det er noe av det drøyeste jeg noensinne har lest, håper virkelig media tar tak i denne historien så det kanskje kan skapes en bevisthet rundt denne delen av det norske helsevesen og så folk som han psykologen ikke lengre får praktisere når man ser hvordan det kan ødelegge noens liv.
Er dette sant og reelt, herregud! For en verden!
Er jo ikke noe ukjent fenomen at det psykiatriske helsevesenet selv ikke er helt i vater, men det her tok virkelig kaka.

Glad for at du er en fri mann nå TS; men fyfaen hvor jævlig det må være å bli ødelagt (For livet?) av et "hjelpe&støtteapparat".
Hvordan kan de bare finne ut at du hører stemmer, sånn uten videre?

(Nå mener jeg ikke "tenke-stemmen" man har.)
Sitat av Chaviz Vis innlegg
Hvordan kan de bare finne ut at du hører stemmer, sånn uten videre?

(Nå mener jeg ikke "tenke-stemmen" man har.)
Vis hele sitatet...
Den forklaringen legene og psykologen ga til meg, var at pasienter med en psykose gjerne benekter symptomene, enten for å bli skrevet ut, eller fordi sinnet deres ubevisst har fortrengt opplevelsene. I mitt tilfelle hadde de allerede bestemt seg for at jeg "hørte stemmer". Kan ikke huske å ha sagt det, men jeg har svært skjeldent hatt en hørselshallusinasjon.

Det føles virkelig ut som om "de var ute etter å ta meg". Paranoia indeed
Sist endret av E=Fb; 1. november 2011 kl. 02:31.
For et mareritt! Dette fortjener å bli mer kjent KP til deg!
Ett spm, hvor gammel er du?

Edit: nevermind x) ..
Sist endret av Munchies; 1. november 2011 kl. 02:34.
*insert tittel her*
Ikke for å trolle, men dette minner meg litt om shutter island. Bortsett fra at du var frisk, bare litt småstein.

KP til deg for fantastisk lesing!
Du skriv du var stein - men samtidig at det ikkje var noia. Du kjem med fullstendig ville antagelser om at personer i psykiatrien jobber i politiet. I heile teke verkar ikkje historia di spesielt truverdig, og helsevesenet har taushetsplikt, så vi får mildt sagt einsidig framstilling.

Beklager, men eg kjøper ikkje utan viare din versjon av saka. Du har og rimeleg einsidig kritikk av medisinen; vel, den har bivirkninger og det er eit diskutabelt tema, men det er langt frå så svart-kvitt som du vil ha det til. Andre eg kjenner har heilt andre erfaringer i møte med psykisk helsevern og medisinering.

Så eg vel faktisk å ikkje tru på at det er heilt slik du framstilte ting. Du opplevde det nok slik, men det vil ikkje sei at det nødvendigvis var så fordømt einsidig som du vil ha det til, eller at det var eit så ekstremt overgrep som du prøver å framstille det som.
Sitat av slashdot Vis innlegg
Du skriv du var stein - men samtidig at det ikkje var noia. Du kjem med fullstendig ville antagelser om at personer i psykiatrien jobber i politiet. I heile teke verkar ikkje historia di spesielt truverdig, og helsevesenet har taushetsplikt, så vi får mildt sagt einsidig framstilling.

Beklager, men eg kjøper ikkje utan viare din versjon av saka. Du har og rimeleg einsidig kritikk av medisinen; vel, den har bivirkninger og det er eit diskutabelt tema, men det er langt frå så svart-kvitt som du vil ha det til. Andre eg kjenner har heilt andre erfaringer i møte med psykisk helsevern og medisinering.

Så eg vel faktisk å ikkje tru på at det er heilt slik du framstilte ting. Du opplevde det nok slik, men det vil ikkje sei at det nødvendigvis var så fordømt einsidig som du vil ha det til, eller at det var eit så ekstremt overgrep som du prøver å framstille det som.
Vis hele sitatet...
Leste du ikke historien hans? virket som han var rimelig lykkelig og fornøyd før han ble lagt inn. Nå er han deprimert og har det jævlig. Hvordan i helvete kan du tro at han hadde godt av dette? Idiot...
elderpo: JEG har lest historien hans. En historie fortalt av noen som - etter eget utsagn - har vært tungt medisinert over lang tid på grunn av tvangsinnleggelse for rusindusert psykose. Det blinker endel kildekritikklamper hos meg, for å si det sånn.

På den helt andre siden er dette forbannelsen ved psykisk sykdom; alt du sier kan bli tillagt din psykiske helsetilstand og -historie, og bli brukt mot deg. Du kan bli fratatt alt som heter troverdighet og respekt uten større anstrengelse. Shutter Island var vel inne på akkurat det om ikke jeg husker feil?
nøyaktig hvor sterkt ønsket du deg de arbeidsavklaringspengene?
Sitat av elderpo Vis innlegg
Leste du ikke historien hans? virket som han var rimelig lykkelig og fornøyd før han ble lagt inn. Nå er han deprimert og har det jævlig. Hvordan i helvete kan du tro at han hadde godt av dette? Idiot...
Vis hele sitatet...
Vi har has ord for dette. Vi har ingen uavhengig beskrivelse, og det er sjølvmotseiande ting i innlegget, og det er ting som skurrer.

Det er ikkje veldig far fetched å stille seg kritisk til ei slik historie. Tvert imot er det viktig å stille seg kritisk til den. Det som ville hjelpe var jo om OP ba om å få utlevert journalen sin, og heldt den opp mot historia. Så lenge det blir en person si fortelling av ein subjektiv opplevelse er det ikkje mykje å skrive heim om. Spesielt ikkje når temaet er tvang i psykiatrien, ettersom tvang trossalt er eit tvangsmessig inngrep i livet til vedkommande.

Dette er ei sak for helsetilsynet, som kan granske båe sider av saka. Det er ikkje ei sak for media der vi kun får ei side av saka - i så fall bør OP vere ærleg og real nok til å oppheve taushetsplikta for dei involverte.
Sitat av slashdot Vis innlegg
Vi har has ord for dette. Vi har ingen uavhengig beskrivelse, og det er sjølvmotseiande ting i innlegget, og det er ting som skurrer.

Det er ikkje veldig far fetched å stille seg kritisk til ei slik historie. Tvert imot er det viktig å stille seg kritisk til den. Det som ville hjelpe var jo om OP ba om å få utlevert journalen sin, og heldt den opp mot historia. Så lenge det blir en person si fortelling av ein subjektiv opplevelse er det ikkje mykje å skrive heim om. Spesielt ikkje når temaet er tvang i psykiatrien, ettersom tvang trossalt er eit tvangsmessig inngrep i livet til vedkommande.

Dette er ei sak for helsetilsynet, som kan granske båe sider av saka. Det er ikkje ei sak for media der vi kun får ei side av saka - i så fall bør OP vere ærleg og real nok til å oppheve taushetsplikta for dei involverte.
Vis hele sitatet...
Tror nå iallefall VG ville slukt den rett opp.
Sitat av slashdot Vis innlegg
Vi har has ord for dette. Vi har ingen uavhengig beskrivelse, og det er sjølvmotseiande ting i innlegget, og det er ting som skurrer.

Det er ikkje veldig far fetched å stille seg kritisk til ei slik historie. Tvert imot er det viktig å stille seg kritisk til den. Det som ville hjelpe var jo om OP ba om å få utlevert journalen sin, og heldt den opp mot historia. Så lenge det blir en person si fortelling av ein subjektiv opplevelse er det ikkje mykje å skrive heim om. Spesielt ikkje når temaet er tvang i psykiatrien, ettersom tvang trossalt er eit tvangsmessig inngrep i livet til vedkommande.

Dette er ei sak for helsetilsynet, som kan granske båe sider av saka. Det er ikkje ei sak for media der vi kun får ei side av saka - i så fall bør OP vere ærleg og real nok til å oppheve taushetsplikta for dei involverte.
Vis hele sitatet...
Greit nok at du er skeptisk, men du må også prøve å tenke deg til at kanskje ikke psykiatrien i Norge er den dansen på roser som vi ønsker å tro.
Jeg har hatt en del å gjort med psykiatrien oppgjennom på grunn av et familiemedlem, men folka som jobber der har virkelig ikke imponert meg.

Du ser fryktelig mange psykotiske trekk hos TS virker det som, jeg må si jeg ikke kan se så veldig mye unormalt. Har du problemer med å stole på folk? Tror du han prøver å lure deg? Kanskje du har en psykisk sykdom?
Poenget mitt er at om man leter etter feil, finner man somregel noen, som ikke nødvendigvis MÅ være en indikator på psykisk sykdom...

Hasjen kan jo også ha hatt sitt å si på det møtet han var. Er man fjern får man ofte paranoide tanker og man kan se mer tilbaketrukken ut sosialt. Det kan feks ha blitt oppfattet feil under møtet hos psykologen.
Jeg hiver meg på skeptikerne. Noen ting som umiddelbart skurrer:

At du ble tvangsinnlagt direkte etter §3-3 og ikke etter §3-2 til observasjon. Ut fra hva du skriver høres det rart ut, men du utelater jo mye og skriver veldig vinklet, så det blir uansett vanskelig å vurdere.

Det er heller ikke sånn at en psykolog kan fatte et vedtak om tvangsinnleggelse over telefon etter 3-3 på den måten du beskriver at det skjedde.

Du nevner heller ikke noe om kontrollkommisjonen. Utfra de opplysningene du gir, så høres det merkelig ut at tvangsvedtaket har blitt opprettholdt etter å ha blitt vurdert av kommisjonen. Kanskje du kan si noe om dette?
Sitat av shitrich Vis innlegg
Greit nok at du er skeptisk, men du må også prøve å tenke deg til at kanskje ikke psykiatrien i Norge er den dansen på roser som vi ønsker å tro.
Jeg har hatt en del å gjort med psykiatrien oppgjennom på grunn av et familiemedlem, men folka som jobber der har virkelig ikke imponert meg.
Vis hele sitatet...
Eg har aldeles ikkje påstått at psykiatrien er ein dans på roser. Poenget mitt er at denne historia høres mildt sagt vinkla ut, og ikkje spesielt godt egna som grunnlag for diskusjon. Sålenge vi berre har ei side av saka tar eg den med ei klype salt.
Sitat av shitrich Vis innlegg
Du ser fryktelig mange psykotiske trekk hos TS virker det som, jeg må si jeg ikke kan se så veldig mye unormalt.
Vis hele sitatet...
Eg har ikkje uttalt med om OP sin tilstand, utover at eg synst historia høres sær ut, og at han mildt sagt har kraftig slagside i det han skriv - som forsåvidt er forståeleg. Det hadde antakeleg eg også hatt.
Sitat av shitrich Vis innlegg
Hasjen kan jo også ha hatt sitt å si på det møtet han var. Er man fjern får man ofte paranoide tanker og man kan se mer tilbaketrukken ut sosialt. Det kan feks ha blitt oppfattet feil under møtet hos psykologen.
Vis hele sitatet...
Jepp, og det er det eg meiner med at historia har slagside. Vi veit ikkje kva tanker psykologen gjorde seg i møtet, vi veit ikkje korleis OP oppførte seg, vi veit svært lite utover OP sine påstander. Og det er eit dårleg utgangspunkt for diskusjon og kritikk av ein organisasjon.
Dette er helt hårreisende, jeg støtter forslaget med å gå til avisene > Ble uggen i magen av å lese dette. Jeg tror det nesten ikke.
Utrolig bra skrevet, E=Fb. Helt utrolig at noen kan gjøre noe slikt mot et menneske. Har hørt mye om antideppresive stoffer, jeg har sett det med mine egne øyne også. Men at det ble slik som dette, det må jo ha vært helt forferdelig. Jeg personlig tror jeg hadde styrtet LENGE før deg. Du virker utrolig mentalt sterk. Jeg har utrolig lyst til å skrive mer, men jeg er rett og slett tom for ord, jeg får ikke noe mer ut.

Hadde bøker vært mer som dette, da hadde jeg lest utrolig mye, for dette var fangende. Og dog det var traumatiserende og smertefult for deg, så var det utrolig spennende for meg å lese. Er utrolig glad for at du valgte å dele dette med oss her på forumet. Takk!

Håper du kommer deg helt tilbake på hektene i framtiden, for det er en synd dette her. Virker som en utrolig bra fyr og!


- Serenity
Wow.. Just... wow..

Jeg som har hatt lyst til å gå til psykolog pga jeg er litt skeptisk i forhold til min psykiske tilstand, i henhold til tankegang og medfølelse for andre.
- Jeg troor jeg dropper den turen, da jeg overhodet ikke er interessert i å bli innlagt. Uavhengig om det du opplevde var positivt eller negativt.. Jeg hadde vært desperat nok til å gjort vold mot dem som skulle ha meg inn.

Dette er faktisk en av de historiene som var interessante å lese, og det var ekstremt godt skrevet.. Ser at du har beholdt grammatikken i god behold.
Veldig interessant stoff å lese, og det å få innblikk i "de virkelige fengslene", etter min mening. Etter å ha lest ditt første innlegg, så sitter jeg igjen med det inntrykk av at hvis legen/psykologen syns du virker psykotisk/shizofren, så kan de bare kaste en inn på mentalt. Slik som du sa, var du 100% mentalt frisk person, men det mente ikke legen/psykologen. Blir lagt inn på mentalt og blir dopa ned, og det er først da problemene oppstår.
Veldig kjipt å lese at dette hendte med deg. Hadde en slik situasjon skjedd med meg, som med legen som plutselig la deg inn, jeg hadde kjempet for liv og død, slått ned hver eneste en som kommer i veien.

En av mine største frykter er mentalsykehus. Hvis legen ikke syns en er "Ok" eller 100%, så blir du værende. Farlig.
Sist endret av xcitu; 1. november 2011 kl. 10:04.
Shitt sier jeg bare.. Med DET så mener jeg at jeg burde ha finlest, og ikke skumlest førsteinnlegg.

Hiver meg dog på skeptikerne, selv om det er knapt.
Her ar det ensidig vinkling av saken!

God tråd, fint skrevet, men jeg burde ha trukket tilbake 1 av mine 2 Kp til deg. Sorry

**til T.s.
Var det på Blakstad du lå? Har hørt at det ikke e rnoe trivelig.
Hvis dette her er sant så håper jeg virkelig at du får en form for erstatning og oppreisning. Synes du skal gå til media og fortelle din historie.
Sitat av laxzzi Vis innlegg
Wow.. Just... wow..

Jeg som har hatt lyst til å gå til psykolog pga jeg er litt skeptisk i forhold til min psykiske tilstand, i henhold til tankegang og medfølelse for andre.
- Jeg troor jeg dropper den turen, da jeg overhodet ikke er interessert i å bli innlagt. Uavhengig om det du opplevde var positivt eller negativt.. Jeg hadde vært desperat nok til å gjort vold mot dem som skulle ha meg inn.

Dette er faktisk en av de historiene som var interessante å lese, og det var ekstremt godt skrevet.. Ser at du har beholdt grammatikken i god behold.
Vis hele sitatet...
Ta det med ro. Det ligger noe mer bak historien som ikke er fortalt. Ingen blir innlagt etter en konsultasjon. Har du behov for hjelp, skal du selvfølgelig oppsøke det. Psykologer er ikke der for å lage et helvete for deg.

Nå skal det også sies at mange psykiske lidelser som feks psykoser, så vil ikke personen som lider av det selv være klar over det. Eller fornekte sin egen lidelse, noe jeg mistanker at ts lider av.
Sitat av stagg Vis innlegg
Ta det med ro. Det ligger noe mer bak historien som ikke er fortalt. Ingen blir innlagt etter en konsultasjon. Har du behov for hjelp, skal du selvfølgelig oppsøke det. Psykologer er ikke der for å lage et helvete for deg.

Nå skal det også sies at mange psykiske lidelser som feks psykoser, så vil ikke personen som lider av det selv være klar over det. Eller fornekte sin egen lidelse, noe jeg mistanker at ts lider av.
Vis hele sitatet...
Du har et poeng der.

Et av tegnene på psykose, er benektelse.
Dette er jo selvfølgelig også kun en side av saken.

Sånn OT, hva koster et par psykologtimer? Er 18.
Sitat av laxzzi Vis innlegg
Du har et poeng der.

Et av tegnene på psykose, er benektelse.
Dette er jo selvfølgelig også kun en side av saken.

Sånn OT, hva koster et par psykologtimer? Er 18.
Vis hele sitatet...
Har ingen anelse. Men billig er det ikke.
Hm. Som nevnt tidligere her; er veldig fifty-fifty hvorvidt du har fått verdens dårligste behandling, eller om du er så spik spenna gærn at du har innbilt deg halvparten/ikke husker hendelser.

fiffig.
en drittsekk såklart
drittsekken's Avatar
Sitat av laxzzi Vis innlegg
Du har et poeng der.

Et av tegnene på psykose, er benektelse.
Dette er jo selvfølgelig også kun en side av saken.

Sånn OT, hva koster et par psykologtimer? Er 18.
Vis hele sitatet...
benektelse gjelder alle mulige sykdommer, det er jo en ren selvfølge at du ikke vil innrømme at du er gal

ellers: nydelig skrevet, og JÆVLIG sjokkerende!

fikk du AAP btw?
Sitat av laxzzi Vis innlegg
Du har et poeng der.

Et av tegnene på psykose, er benektelse.
Dette er jo selvfølgelig også kun en side av saken.

Sånn OT, hva koster et par psykologtimer? Er 18.
Vis hele sitatet...
Offentlig psykolog er billig. Gå til din fastlege og forhør deg og han vil da henvise deg til en offentlig psykolog. Hvis jeg husker rett betaler man da bare en egenandel på en lite betydelig sum. Private psykologtimer koster mellom 600 og 1000kr timen.
Sjokkerende historie, for all del.

Men har du ikke tenkt tanken på at du kanskje var noe desilusjonert? Kanskje det faktisk var en grunn til alt dette uten at du var helt på nett...?

Edit, ser det er flere som har vært inne på det samme.
Sist endret av Simplicity; 1. november 2011 kl. 12:22.