Spørsmålet har jeg alltid lurt på. Selv om jeg alldrig har turt å selge knark, har jeg alltid hatt en slags fantasi om at de kunne vært en spennende bi-intekt. På en måte så drømmes det om et forlokkende liv hvor man er nødt å gå på restaurant hver dag dersom man ikke kan hvitvaske osv.

Det kommer vel an på hvilket nivå det deales på.

På gatenivå er det mest risiko og løping/stress.

Det er en kjip livsstil som man ikke sitter igjen med noe for i enden.

Også har du dem som forsyner småselgere og de over der igjen. Da er det kanskje å selge ett par kilo+ og reise til de som skal ha pengene hver måned.

Jeg anbefaler en vanlig jobb over dette.

Enig. Inntrykket mitt er at mange smågutta tjener akkurat nok til å kunne røyke gratis på eget parti.

Men som dealer, må man ikke alltid se seg over skuldrene? Ja, du tjener. Men høres jævli risikabelt ut i lengden, sliter vel på.

Neida, ikke nødvendigvis. Spørs hvem kundegruppen din er og hvor du bor. Men for mange er det nok ganske risikabelt ja.

Jeg har pusha i litt forskjellige perioder i livet, starta med å kjøpe 10're med rev, fikk 3-4g i bonus som var fortjeneste. Men har også solgt ufattelig mange plater og klosser, tjente godt da, 50k i rein fortjeneste på en uke var ikke noe man heva øyebryna for. Når jeg solgte speed så var det ikke verdt det uansett om man tjente 50k i uka, faen for ett klientell man måtte forholde seg til. Nå går jo speeden for 100kr g når man handler smått, tjener maks en 50lapp på grammet da, så nå er det absolutt ikke verdt det.

Men jeg må si det er ufattelig godt sånn jeg har det nå, jobber med noe jeg trives med og tjener godt på jobb, samt tar endel svartjobber. Den uka her, tjente jeg 25k rett i lomma i tilegg til lønn fra jobben, men man må alltid se seg over skuldra, skattevesenet er værre enn politiet

Mange av de som holder på visner bort og blir veldig ensomme sjeler. Dealing kan gå hardt utover personlige relasjoner. Det er veldig vanskelig å bygge gode vennskap når man driver med salg, så for mange består til slutt hele deres sosiale nettverk av kunder og leverandører. Det er en veldig utakknemlig jobb, og pengene man tjener kan ikke brukes på så veldig mye fornuftig heller. Det er tungt å hele tiden være på vakt…

En mer vellykka og bærekraftig modell er de folka som har alt på stell og kun sper litt på inntekten ved å selge typ weed til gode venner. Selv på trygd så kan folk ende opp med å leve relativt komfortabelt, og uten noe særlig risiko for å bli tatt.

Hei, jeg kan svare deg.
Jeg selger hasj, men er ikke noe stor type eller noe sånt.
Men jeg selger ca 2 plater i uka, noen ganger 3.
Dette gjør meg ikke rik, men gjør at jeg alltid har noe penger.

For å svare op hovedsvaret ditt, ja det er enkelt. Men du må bruke hodet i noen situasjoner også.

Som en jobb der du alltid er on-call og alle som caller deg er slitsomme tapere. Noe bedre når man selger kvanta, men da er fallhøyden også mye høyere.

Og klientellet er heller ikke da noe å skryte av.

Har solgt litt av hvert, blei bare lei da det bare er mas og tjas og så fort du sier nei til noen 1 gang har det spredd seg til 5-10 stk av kretsen din i løpet av timer

Hvis du vil starte med salg noe jeg ikke anbefaler på noen helst måte så må du vite at hasj og cannabis kundene er av verste sort. Jeg solgte stort sett kun til venner, men kutta ut fordi venner fra før jeg startet(som var kunder) var ikke venner etterpå.

Mye mas mye løping for 50 lapper er ikke verdt det.

Det var noe lettere med for eks knips og mdma. Myye større risiko. Men mye mindre løping og når jeg ser tilbake på det, det mest ålreite å ha som lagervare.

Fikk man rene varer, hadde kunder med penger så var det ikke uvanlig å ha de faste kundene som ringte som alltid tok det samme, du slipper å ha med deg mer enn du trenger og elektrisk kommunikasjon krever ikke mye kodeord.

Men du risikerer mye mer av friheten din og enda mer kjeppjaging fra snut

Kommer an på hva du selger kanskje, men 90% av gangene jeg har skulle møtte en dealer har dealern vært av typen "tvilsom" eller narkis og umulig å forholde seg til.

Har en gode nok varer kan man unngå mye stress. En bekjent hadde varer to hakk over alle andre. Da var det minimum ti gram, moderat kundegruppe og lite tjas.

@420master, kunne ikke vært mer enig.
Noen av de kundene man får når man selger weed er siste sort. Jeg har solgt det aller meste, hovedsakelig speed og benzo, og de kundene man har da kan være litt tvilsomme, men stonerene får man bare lyst å rive hodet av til tider, det sier litt når man er verre enn folk på makka og piller.

Etter å ha deala i 4 år kan jeg ikke si jeg kjenner meg helt igjen i noe av det noen her beskriver.
Men det er vel kanskje mer måten jeg har valgt å gjøre det på og ikke dealinga i seg selv.
Speed og benzofolk har vært verst, stonere er bare koselig.

Hva er det som har gjort disse folka verst? Hvilke særtrekk går igjen i denne gruppa som utmerker seg på negativt vis?

Har stikk motsatt erfaring her. Men om jeg skulle gjette da så er det for at de er unge? Weed er mer alment akseptert og du får alskens rare kunder.
Jeg holdte meg bare til kjentfolk, og en sjelden gang, kompiser av kjentfolk.

Problemene oppstår når du skal prøve å få flere kunder.

Hold deg til få kjente, selg bare i kvanta og hold deg unna jævla skolebarn, makkafriker, kolahuer og verst av absolutt alt: Pillemissbrukere.

De som bruker stimulanter veksler mellom å være tøff i kjeften og være paranoide. Desperate er de også, vært borti alt mulig rare scenario. På et punkt kjente jeg en skeiv fyr som hadde en skjønnhetskompleks, jeg vet av både 5-6 heterofile makkafriker som seksualiteten ble veldig flytende til når de ikke hadde penger til dop. Falske rasissiaer for å slippe unna gjeld etc etc. Jeg har nok historier til å skrive bok.

Pillemisbrukere, huff jeg synes jo synd på de men når man er så bortreist at man såvidt klarer å huske ordene man skal si så blir man lei til slutt. Alt går i 3km i timen, ting glemmes hele tiden og stakkars deg om rusen går over mens du er hos de, irritabel, paranoid, alt det koset man hater med stimulantbrukere skjer her og.

Stonere.. de jeg kjenner har jobber og ellers ganske vanlige liv. Har jo møtt idioter her og men de luka jeg ut og det er ærlig talt ikke mange av de når man holder seg unna skolebarn.

Tjente nok, er ikke så keen på å drive å brette ut økonomien her blandt alle og enhver. Det er mer en hobby på si, ekstra til andre hobbyer og ferier, ikke noe å basere hele økonomien sin på.

Så lenge man er en ryddig selger med faste tidspunkt man er tilgjengelig på så er det ganske lett. Jeg har holdt 18 års aldersgrense, med krav om leg ved første kjøp. Velg dine kunder og bygg din egen krets, så slipper man slitsomme/farlige og oppsiktsvekkende kunder.

Holder man seg til å selge stoffer som ikke er avhengighetsskapende (eller i mindre grad) så er det mye tryggere.

Folkene er stort sett hyggelige, men blir mye småflying og på de verste så måtte jeg ut 5-6 ganger på 7-8 timer er faktisk uaktuelt. Men så er det kompis da, ødela for mange vennskap, eller de var vel stort sett fornøyd men jeg; var ikke det

Solgte mens jeg studerte. En god stund siden nå, men det var ikke god timebetaling. Mye på farten og folk som ikke møtte opp. Solgte 2-3 hekto i måneden hvor 1-2 var plate med lav fortjeneste. Rundt 10000 give or take i måneden.

Passet bra i studenttilværelsen, men ikke ellers.

Tja, jeg vil vel si det var utelukkende ett tapsprosjekt de 6 mnd jeg prøvde meg ass.
Jeg er fortsatt somewhat paranoid for at folk dukker opp på døra, ikke fordi jeg skylder folk noe som helst, men fordi jeg ikke gidder folk generelt, men folk som vil ha 2 med rev til alle døgnets jævla tider spesielt. Jeg røyker selv jeg altså, men satan, neste idiot jeg hører som prøver å ringe etter sånt klokka 04, kommer jeg til å klokke.
Det dukka opp all verdens rariteter her, og da ikke av den hyggelige sorten.
For å nevne noen highlights/lowlights;
- Crackhead med suicidalitet jeg syntes synd på (bad call), ble rimelig psykotisk da jeg ante ugler i mosen da vedkommende begynte å skrive i ALL CAPS LOCK BRÅTT PÅ VEI HIT. Da jeg blokka vedkommende, hørte jeg først tuting utafor, så banking på døra som hadde fått politiet til å skvette. Skriking i gangen, mer sinnsyk banking, og hadde det ikke vært for at kompis utga seg for å være snut og skremte han vekk, da hadde jeg kanskje stått der fastfrosset enda.
- Dude kom for en 3er med rev, fair enough. Midt på høylys fuckings dag i sentrum, begynner tosken å stuke med penger så alle legger merke til det. Skeptisk der. Det ga seg derimot ikke, for kompis hadde med ei venninne. Som tenkte at det å dra av seg både buksa og trusa, og begynne å pisse rett utfor hovedinngangen der jeg bor, var en kjempe idee. Jeg blir ikke sjokkert lengre (trodde jeg), men ansiktsutrykket mitt når jeg snudde meg og spurte idioten; "Hva i helvete er det du driver med?!" må ha vært priceless. Enda mer priceless var svaret. Hu så meg midt i øya, som om jeg var idioten, og bare: "Jeg tisser". Åjaaaaa, ya don't say. Jeg kødder ikke når jeg sier jeg brukte sikkert 2 timer for å komme meg etter den. (Nei, han fikk ikke kjøpe rev, fuck det der).

Summa summarum: Hvis jeg trenger raske penger en annen gang, er det jævla mye mer hensiktsmessig å ringe en venn, ett familiemedlem eller rane en bank eller jobbe på kiwi. Hva faen som helst annet enn det rælet der. Det er på ingen måte letttjente cash eller ett enkelt miljø. Jeg trodde det sjæl. I stand corrected, og all ære til de som holder ut det rotteracet der og ikke er døde enda. Det ække småtterier.

Vet ikke så mye om det selv. Men skulle nesten ønske at en narkobaron her i Bergen kunne fått meg inn i bransjen. Fordi jeg har stadig vekk blitt spurt om jeg har noe til salgs selv om jeg aldri har drevet med det. Nattklubber? Folk spør om jeg selger noe. Forbipasserende på gaten? Folk spør om jeg selger noe. Tilfeldige studenter? Spør meg om jeg selger.

På togstasjonen her i Bergen møtte jeg på en gjeng på 4 unge østlendinger i dress som spurte om de kunne kjøpe kokain av meg. Sa bare "Selger ikke noe desverre" og smilte høflig og gikk videre. Har tydeligvis valgt feile yrker i livet. Hadde jeg solgt dop hadde jeg sikkert vært rik nå mtp hvor mange som spør meg helt tilfeldig om jeg dealer. Uten å prøve en gang er jeg nesten som en magnet på folk som tror jeg dealer.

Trodde alltid at de som dealet narkotika sin største utfordring var å finne folk å selge til og skaffe en fast og trygg low-risk kundekrets. Men uten å engang prøve tiltrekker jeg meg alt fra eldre damer med gåstativ på dagligvarebutikken til party studenter som blir overasket når jeg sier at jeg ikke selger noe.

Så nesten litt synd og et waste at jeg ikke er drugdealer føler jeg. Med mindre man tjener dritt på det slik at det ikke er worth it anyway. In that case dodged a bullet.

Får jo heller ikke noe pensjon eller skattefordeler av pengene. Kjipest av alt er jo at det fremdeles ulovlig av en eller annen idiotisk grunn, så er jo risiko også.

Heller ta ett mega forbrukslån enn å deale. Alle jeg vet som har holdt på med det har gått fra å være omgjengelige oppegående folk til nedrusete redde folk med konstant noia. Dette er da uansett hvor du er nesten i kjeden.

Av nysgjerrighet åssen går du kledd/ser du ut som gjør at folk tror du dealer?

Høy, slank hvit fyr. Kler meg casual+ på byn. Stor fan av dongeri bukse og hvit eller blå/marine finskjorte. Av og til hvit skjorte og vest, noen ganger slips. Sjelden full dress though fordi jeg hater å gå med dressbukse.

For max comfort kler jeg meg i svart joggebukse og svart hettegenser om vinter, hvit eller svart joggebukse og T-skjorte eller singlet når det er varmt ute.

Joggebukse og hettegenser kan jeg skjønne. Then again not. Da jeg jobbet natt har jeg blitt stoppet flere ganger av politiet, så drugdealers som går med slikt er jo ikke akkurat smart - er en politimagnet å gå slik også.

Stor fan av dongeri da. Bukser og skjortetypen. Men ikke en fan av begge samtidig. Dong. bukse og skjorte eller bomullsbukse og dongeriskjorte er tingen.

De FLESTE bruker opp fortjenesten på en eller annen måte. Og noe som er Garantert hvis du Skal tjene penger. Du kommer til å ryke. Folk blåser deg av misunnelse, Du blir en snakkis, Eller den Vanlige: En kamerat ryker. Så man kan spørre seg : Hva er Mye, med tanke på Alt du mister! Venner skylder penger ( ikke gøy) Venner lurer deg( ikke gøy) Bruken blir større (Veldig gøy i Begynnelsen) Bruken blir en Nødvendighet ( Da har du et Problem, og Noen har Taket på deg Fort.) Er en lite trivelig verden litt oppi systemet skal du se.