Skal komme med kilder når jeg ikke lenger er så beruset/full som nå.

Men mener å huske at de fleste av disse ble begrunnet gjennom forskning.no.

Men her er en kilde ang, Psykopati: https://forskning.no/psykologi/kan-p...jelpes/1890067

Enig, vår hjerne er ekstremt kompleks, men psykiske lidelser og det fysiske er egentlig veldig sammensatt.

Det går ann å finne en mellomting og jeg er blitt mer åpen det siste året med sykepleiere.

Det er mye diverse, aldri nevnt ordet snuff.
Det har vært om andre ting som jeg ikke husker nå.
Jeg er enig, i verste fall vil det ende med selvmord eller drap.

Er delvis enig, så lenge det ikke betyr at man bare gir opp de verste.

Tross alt: Narkomani er en psykisk lidelse som mest blir møtt med straff.

Blir generelt tent av levende damer som er opphisset og nyter situasjonen de er i. Frivillig.

Tenner også på røff sex med litt forsiktig kveling, dasking, slenge henne litt rundt. Lett dominering. Men det gjør jo da partner også, minst like mye, og det er turn on.

Ville dog vært massiv dealbreaker og turn off med en oppriktig redd eller lei seg dame, hvordan takler du å se disse følelsene i ansiktene til damene som "er med i" filmene du onanerer til?

Fra en av linkene i tråden:

"The Amazon sites led me to other woman-killing outlets. None of the little movies has much plot. They're just five- or ten-minute scenes of attractive young women, usually undressed, dying violently. Overwhelmingly, the imagery displays young women as sexual objects for male entertainment — not as individuals with personalities. Obviously, there's a commercial market for this material, presumably among men who derive pleasure from watching females die (or pretend to die)."

Dette nekter jeg nesten å tro at man ikke vet mer om eller har forsket på.
Colakork sitt innlegg gir mye mening - de siste årtusene har stort sett vært preget av enormt mye vold og minst like mye voldtekt.

Menn fra gruppe 1 angriper gruppe 2, dreper mennene og tar kvinnene + barna som slaver/koner/sexslaver. Sånn funket det jo, litt forenklet i lang lang tid.
Og nå er vi hulemenn/middelaldermenn med huleboer/middelalder-hjerner og trekk i varierende grader som befinner oss i en moderne verden.

I mitt hode gir det mening at det er noe halv-primalt som henger igjen fra en voldeligere tid.

Mennesker som hadde de psykiske trekkene som tillot dem å overleve og til og med trives i en så drøy hverdag for tusen år siden klarte seg bedre og spredte genene sine.

Litt slik jeg tror psykopati/sosiopati utviklet seg og fulgte oss helt frem til i dag.
Psykopatiske trekk var uten tvil fordelaktige i mange situasjoner, spesielt før i tiden da det var manko på mat og vold var et mer utbredt/akseptert verktøy.

I dag hører disse trekkene mindre og mindre hjemme i samfunnet vårt. Litt som denne morbide tenningen på vold, sex og død.
Kan ha vært en fordel for en voldtektsmann og røver av en viking, som så har spredt genene sine som legger til rette for dette trekket i avkom og etterkommere.

Og som med psykopatiske trekk passer dette dårligere inn i verden som den er i dag enn for tusen år siden.

Les deg godt opp på Aspergers Syndrom og du vil raskt se annerledes på det.

Det handler om ærlighet og at jeg avskyr uærlighet og løgn.

Hva tror du jeg føler når jeg ser en film der faren ofrer sitt liv for å redde datteren sin? Det er ikke likegyldighet, ofte så begynner jeg å gråte og skulle ønske jeg var den faren.

De fleste mennesker er komplekse i følelseslivet sitt, det tipper jeg du er også.

Allikevel høres det jo ut som om noe er litt utenom det som regnes som normalt.

Hvorfor ikke gå til psykolog eller terapeut på f.eks DPS og prate om dette?
Tror du at du hadde hatt godt av å snakke med riktig person om det? En skarp og forståelsesfull kvinnelig psykolog f.eks.

Hva tenker du selv å gjøre med det du selv oppfatter som et lite avvik med personligheten din? Skal du bare fortsette som nå og undertrykke følelser eller hva du nå gjør, eller vil du rydde litt opp i tankene dine?

Jeg hadde enorm hjelp av å snakke med en voksen, kvinnelig profesjonell og ekstremt forståelsesfull og tillitsvekkende ruskonsulent da jeg skulle ut av miljøet.
Hun hjalp meg med å sette ord på så utrolig mye som bare var vage tanker jeg aldri hadde satt ord på før.

Noen må du da kunne snakke om livet ditt og muligens dette med over tid så dere kan bli kjent. Skape tillit.

Høres ut som om det skjer noe med empatien når du er tent da. Den går ut vinduet, men er der ellers?

[quote=krystallkongen;3765556]Hvorfor ikke gå til psykolog eller terapeut på f.eks DPS og prate om dette?
Tror du at du hadde hatt godt av å snakke med riktig person om det? En skarp og forståelsesfull kvinnelig psykolog f.eks./QUOTE]

Forsøkt flere ganger. Alltid avslag, enten fordi jeg er for syk eller fordi jeg bruker "rus".

Veldig korrekt.

Dropp å fortelle om rus.

Det smarteste du kan gjøre er å prate med noen. Det vil hjelpe deg å lære deg selv å kjenne