Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 1973
Anonym bruker
"Skeptisk Måse"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Tenker til stadighet tilbake på min første og eneste ketamin-tur og blir ikke klok. Jeg inntok mellom 200-300 mg nasalt, omringet av voksne mennesker med bred erfaring når det kommer til droger. De bruker stort sett kun psykedelika på jakt etter ny lærdom og self-improvement. Det gjorde jeg også selv.

Den kvelden var første gang jeg hørte om, leste om og tok stilling til Ketamin, til tross for lang tid i rusmiljøet. Det er ikke utbredt her jeg er bosatt.

Jeg hadde fullstendig misforstått virkningen før inntak da jeg trodde det kom til å være en blanding mellom sopp og alkohol - tullprat, sjangling og lættis. Jeg ble derfor svært overrasket når jeg kjente det begynte å riste i kneskålene og jeg ble svimmel. En av de edru på arrangementet, vi kaller henne Pia, førte meg bort til nærmeste benk og guidet meg trygt gjennom hele turen. Svært lite av turen var tydelig i tiden etter, men her er det jeg husker:

Jeg ble skjelven i knærne og svimmel omtrent 1 minutt etter inntak. Som jeg nevnte, støttet Pia meg bort til benken. Svimmelheten økte for hvert steg og bevisstheten forsvant overraskende hurtig. Det kan sammenlignes med når legen tar på deg maska og ber deg telle ned fra 10 før narkose. I begge scenarioer tenker jeg at «dette fikser jeg» (å telle ned fra 10 før narkose, og i denne situasjonen å komme meg bort til benken). Men, halvveis på de 5-6 metrene begynte jeg å miste helt kontakt med meg selv, på lik linje med at man sovner på «7,6...feee...» under narkose. Pia hjalp meg trygt ned på benken og satte seg ved siden av. Hun snakket rolig og forståelig. Ikke på noen tidspunkt følte jeg meg utrygg, usikker eller redd. Likevel var jeg langt fra forberedt på virkningen.

Jeg ble rimelig fort lammet i hele ansiktet og deler av kroppen, og følte jeg satt lent på skrå, nesten så jeg bikka over da det ikke var rygg på benken. Jeg husker at det føltes som en deilig bølge som vasket bort sinnet mitt, så nye tanker og inntrykk fikk slå rot og spire. Men, siden det var første gangen hadde jeg ingen kunnskap som hjalp meg å fokusere på disse tankene, ei heller på noen måte styre de.

Jeg følte selv jeg snakket i slow motion, men har fått bekreftet senere at jeg ikke gjorde det. Jeg prøvde hele veien å forklare hva jeg opplevde med varierende hell. Så er det mørkt en stund, og det neste jeg husker er at det var kun meg og Pia i en liten boble, helt for oss selv. Det var flere deltakere og et bål bare noen meter unna oss, men jeg så disse bare som bølger av lysende energier som fløt sammen i mørket.

Så husker jeg at hver gang jeg pratet, var jeg usikker på hvor lyden kom ifra. Jeg forstod ikke rent fysisk hvor kroppen min startet og sluttet, og opplevde på et tidspunkt at jeg var en sylinderformet stamme som hadde slått rot i, og gikk i ett mer jorden. Jeg følte meg dog aldri på utsiden av min egen kropp. På dette tidspunktet greide jeg ikke å oppfatte at Pia snakket til meg. I neste øyeblikk var jeg ikke bare en del av universet, jeg var selve Moder jord. Alt liv og energi på jordkloden kom fra meg, jeg var selve alfa og omega i universet. Jeg var selve skaperen, jeg var kilden til all eksistens!

Det neste jeg husker er at jeg satt med hodet i vinkel oppover, og mørket og tretoppene jeg så ble zoomet inn i flere ganger, det var som om jeg fløy mot de. Etter å ha fløyet noen tusen meter opp i luften, gikk det på repeat. Da virket det som jeg åpnet øynene på nytt og startet samme flyturen igjen, gang på gang. Jeg oppfattet ikke noe forståelig rundt meg, til tross for at det var både lys, folk og et bål tett inntil. Jeg husker heller ikke å ha hatt hørsel akkurat nå. For meg var det var bare mørke, alt jeg så var himmelen. Og der oppe i luften opplevde jeg det jeg snakket mest om på hele turen; her kontrollerte jeg hele 5 jordkloder samtidig. Helt vill opplevelse! Jeg husker ikke detaljer, men minnes at jeg hang i luften, flere tusen mil unna og så på alle jordklodene svevde i verdensrommet på rekke og rad.

Om det neste var samtidig eller etter sist nevnte opplevelse vet jeg ikke, men flere ganger ila. turen sa jeg til Pia at jeg snakket med henne og levde i flere dimensjoner samtidig.

Noe særlig mer enn dette husker jeg ikke. Turen varte i 30-40 minutter. Jeg sitter igjen med inntrykk av at peaken føltes som en evighet, mens siste ca. 10 minutter (tipper jeg), da effekten begynte å gi seg og jeg kom tilbake til meg selv, gikk rasende fort. Faktisk sa jeg flere ganger i denne perioden at jeg var lei meg for at det begynte å gå over. Hadde det tydeligvis veldig behagelig i disse dimensjonene mine, hehe.

Det tok kanskje ytterligere ca. 20 min fra det punktet jeg landa på jorda igjen til virkningen gav seg mer eller mindre helt. På andre siden av bålet satt en veldig nær slektning av meg. Vi har et veldig tett forhold, men hun synes nok det er litt trist at hun er mer en klemmer og uttrykker av kjærlighet enn jeg er. Plutselig fikk jeg et enormt behov for å gi en klem, så jeg stirret henne ned og spurte rett ut: «vil du ha en klem?» Hun strålte opp, og under den klemmen kjente jeg en kjærlighet og nærhet jeg ikke tidligere har følt på.

Vi diskuterte turen litt i ettertid, men jeg hadde hatt vanskelig for å få frem detaljer underveis, så det var vanskelig for Pia og de rundt meg å gjenfortelle så mye av hva jeg hadde opplevd.

Jeg er jo ute etter å lære noe om verden og meg selv når jeg turer, så var litt skuffa da jeg i ettertid ikke følte jeg hadde fått svar på noe av det jeg stod litt fast i på forhånd.

Tilbakemeldingen jeg fikk av de med erfaring da var at «Vent et par uker, stopp opp, se tilbake og ta en evaluering; er det noe du har begynt eller sluttet med i denne perioden?» De mente at Ketamin kunne gjøre små justeringer i underbevisstheten uten at man tenker over det selv, og at jeg sikkert ville se endringer i en eller annen form over tid.

En annen ting flere sa, var at Ketamin er ekstremt mystisk. Ingen tur er like eller har samme effekt, og det er visst «slått fast» at etter rundt 500 turer under beltet, først da begynner man å forstå seg litt på virkningen. Frem til da vil visst det meste være uforståelig og uforutsigbart.

Jeg angrer delvis på at jeg tok så mye første turen da jeg virkelig skulle ønsket jeg husket mer. Det var jo en grunn til at jeg valgte å takke ja, jeg ønsket jo en psykologisk virkning. Denne føler jeg uteble. Samtidig er jeg veldig glad for den opplevelsen jeg fikk da det jeg husker av det var helt rått! Mest intense rusopplevelsen jeg har hatt noensinne, mest behagelige også.

Noen som har innvendinger, tips eller kunnskap på feltet? Kanskje du har opplevd lignende eller føler deg klok nok til å fundere litt på hva opplevelsene mine hadde for betydning? Har du selv oppnådd stor, psykologisk effekt av Ketamin? Del gjerne kunnskap og erfaringer, dette er et stoff jeg vil lære mest mulig om til neste gang muligheten byr seg. La oss forstå Ketamin sammen!
Anti-moralist
Mekkern's Avatar
Jeg innrømmer min manglende erfaring med så store doser og opplevelser, men jeg har brukt det en del sammen med cannabis for å fortserke det. Effekten er bedøvende og fremmedgjørene, og det er normalt at man "flyter"; at "jeget" forskyves fra kroppen. I tillegg glemmer jeg all tidligere erfaring med omgivelsene, dvs. at rommet mister dybde, en vegg blir til kun fargen den er. Dette har gitt meg veldig interessante og drømmeaktige opplevelser med fremmede bygg og gjenstander, og det har vært lett å fordype seg i en vegg eller et vindu som oppleves som noe annet da jeg kun ser fargene; forutsett at jeg klarer å holde øynene oppe. Det jeg har merket meg av moderate doser, hvor jeg er bevisst, er at jeg blir veldig sentimental. Jeg har ingen fordeler av det, men hvis du ønsker psykologisk virkning så kan det hjelpe, spesielt samtidig som man mediterer.

Det eneste jeg har lært er at det ikke er noe vits i å lære av det. Jeg blir helt grøt, og klarer ikke å prate med stemmen i hue engang... det er vanskelig å lære når man glemmer seg selv. Jeg bruker det kun for å nyte evigheten og de fremmede omgivelsene, samt for kjærlighets-følelsen. Hvis jeg gjør det sjeldent så får jeg en positiv effekt på humøret de kommende dagene.
Anonym bruker
"Skeptisk Måse"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Mekkern Vis innlegg
Jeg innrømmer min manglende erfaring med så store doser og opplevelser, men jeg har brukt det en del sammen med cannabis for å fortserke det. Effekten er bedøvende og fremmedgjørene, og det er normalt at man "flyter"; at "jeget" forskyves fra kroppen. I tillegg glemmer jeg all tidligere erfaring med omgivelsene, dvs. at rommet mister dybde, en vegg blir til kun fargen den er. Dette har gitt meg veldig interessante og drømmeaktige opplevelser med fremmede bygg og gjenstander, og det har vært lett å fordype seg i en vegg eller et vindu som oppleves som noe annet da jeg kun ser fargene; forutsett at jeg klarer å holde øynene oppe. Det jeg har merket meg av moderate doser, hvor jeg er bevisst, er at jeg blir veldig sentimental. Jeg har ingen fordeler av det, men hvis du ønsker psykologisk virkning så kan det hjelpe, spesielt samtidig som man mediterer.

Det eneste jeg har lært er at det ikke er noe vits i å lære av det. Jeg blir helt grøt, og klarer ikke å prate med stemmen i hue engang... det er vanskelig å lære når man glemmer seg selv. Jeg bruker det kun for å nyte evigheten og de fremmede omgivelsene, samt for kjærlighets-følelsen. Hvis jeg gjør det sjeldent så får jeg en positiv effekt på humøret de kommende dagene.
Vis hele sitatet...
Hvilken mengde ligger du på da? Inntar du det nasalt?
Anti-moralist
Mekkern's Avatar
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvilken mengde ligger du på da? Inntar du det nasalt?
Vis hele sitatet...
Inntar det nasalt, ja. Beklager, men jeg tar det på øyemål. Etterhvert så kjenner du igjen en riktig mengde, men før det er det bare å prøve deg fram med bumps. Husk å røyke før du sniffer.
Anonym bruker
"Skeptisk Måse"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Mekkern Vis innlegg
Inntar det nasalt, ja. Beklager, men jeg tar det på øyemål. Etterhvert så kjenner du igjen en riktig mengde, men før det er det bare å prøve deg fram med bumps. Husk å røyke før du sniffer.
Vis hele sitatet...
Hehe, ja den måleenheten kjenner jeg til, tar aldri feil. If I could I would.. Men går på urinprøve og testa positivt for Cannabis 3 uker etter en kveld med røyking for ikke så lenge siden. Utrolig provoserende at noe så godt og på mange måter uskyldig henger i så lenge..
Jeg elsker ketamin Det har sendt meg ut på noen snurrer som vanskelig kan beskrives. Jeg husker ennå første gangen jeg prøvde ket oppå syre. Etter det har jeg ikke tatt ket uten at jeg allerede turer på syre. De to sammen er for meg alfa og omega. Jeg pleier begynne snorte lisser med ket 3-4timer inn i syreturen. Da turer jeg videre etterpå på et heeelt aent nivå.
Ganske interessante opplevelser, og flotte formuleringer:

"I neste øyeblikk var jeg ikke bare en del av universet, jeg var selve Moder jord. Alt liv og energi på jordkloden kom fra meg, jeg var selve alfa og omega i universet. Jeg var selve skaperen, jeg var kilden til all eksistens!"

Det er merkelig, jeg lurer på på hvilket "nivå" slike opplevelser utspiller seg - for eksempel, men ikke kun, når det gjelder forskjellige rusmidler. Dette er jo formuleringer man kan finne hos mange med slike erfaringer, selv om både rusmiddelet, stemningen, intensiteten, den emosjonelle komponenten osv. kan variere. Selv om de ofte ser ut til å forutsette en egodød. Ketamin, er mitt inntrykk, er en ofte ganske flegmatisk opplevelse, men jeg ser at opplevelsen tvang frem utropstegn i ditt tilfelle.

Det er nesten noe mekanisk ved akkurat denne opplevelsen jeg siterer fra deg, eller kanskje heller en bestemt tolkningsmåte av noe bestemt. Men hva? Og som sagt: Kan den skje på forskjellige nivåer - nærmest som en fraktal utvidelse av problematikken (altså opplevelse av seg selv som A&O, skaper, kilde), altså at man konfronteres med en bestemt mekanisme i bevisstheten (eller frembringelsen av virkeligheten), men at den eksisterer på over- og underordnede plan?

Noen tanker om dette?
Anonym bruker
"Hoppende Behemoth"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
De fleste ket trippene mine er på 100 mg, og så har jeg en på 400 mg (med toleranse)

Alle har blitt gjort alene.

På 100 mg svever sinnet / sjelen i midten av kroppen mellom bena og hodet, så om leg ligger / sitter i en kurve svever "energien" min i lufta. Får mulighet til å tenke og revurdere tidligere minner og tanker for fremtiden uten å være redd / følelsesmessig ladd rundt dette.




På 400 mg trippen min mistet jeg kontakt med omverdenen veldig kjapt. Vel verdt å merke at jeg tok denne trippen på mitt egen soverom i total mørke. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men plutselig var plutselig alt mørkt, og jeg bare bare en "menneskeenergi" med fult av menneske minner midt i ingenting, pre-big bang. Jeg klarte riktignok å bevege på meg (jeg så det som en emulering / virtuell menneskekropp, det vil si den var ikke fysisk, bare emulerte sanseinntrykk som om jeg hadde ben på en plass med gravitet). Jo mer jeg bevegte meg, jo mer av en "rift" i det som jeg kaller ingenting/pre-big bang ble åpnet. Plutselig innså jeg at jeg er et menneske, og at jeg er ekte og at jeg har venner / famile / kolleger med jeg skal snakke med til og med i morgen. Men hvordan har jeg klart det så langt når vi egentlig bare rollespiller i en verden som kun består av simulerte sanseinntrykk? Jeg vet at jeg jobber på XYZ plass og at jeg eg godt likt, men hvorfor er jeg egentlig godt likt når alt vi gjør uansett er i en veldig teoretisk og ikke veldig praktisk verden? Jeg husker jo ikke engang hvor lokalbutikken eller jobben min er, og fatter heller ikke hvordan folk kommer seg til og fra hjem til jobb?

Jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan hvordan sanseinntrykkene mine fungerte:

Det som kalles "syn" ble en emulering av syn, der istedenfor farger er ALT svart som baseline (istedenfor hvitt) og det som i den normale værden hadde vært svart var HYPERsvart. Dette med en konstant tilfeldig noise, ikke så tett som bildet under men noe lunde lignende: https://ak.picdn.net/shutterstock/vi...17/thumb/1.jpg

Lyd generelt var hørbart, men degradert i kvalitet veldig. Dette kombinert med en sterk metallisk ekkoeffekt.


Gravitasjon/verden/dimensjon endret seg ut ifra hvordan jeg justerte "tankegangen" og kroppen min i senga. Bevegelsene mine i sengen føltes egentlig ut som at jeg justerte 40 forskjellige akser, og da jeg stoppet opp / sluttet å flytte meg låste jeg meg inn i den nye gravitasjonen. Om det skal gi mer mening er jo på en måte enda en menneskeenergi i "ingenting", så gravitasjon er kun relativt, ut ifra hvordan jeg selv justerer min egen tankelinse.

Pluteslig inntreffer spørsmålet om det jeg husker fra min "ekte verden" egentlig er så ekte? Jeg har nå sett hvor konstruerte minner jeg har, selv om jeg ikke har noen tilhørighet noensted, og sitter bare her å svever som en ikke-eksistens i absolutt ingenting?


Før eller siden klarer jeg å noenlunde "trø" i verdenen igjen (IRL kalles dette å ta føttene ut av senga og ned på gulvet), og klarer å reise meg opp. På en eller annen måte klarer jeg å lene ryggen min inntil veggen, og strekker armene ut for å navigere på langs

Husker at jeg blir ganske fascinert av alle sansene jeg kjente fra kroppssansene (fortsatt emulerte sanseinntrykk, for jeg er jo trossalt en energi), og ut ifra dette skjønne hvor i rommet mitt jeg er i, som jeg vet at jeg kjenner fordi at jeg har minner fra det jeg inntil å har trodd er den "ekte verden". men at jeg likevel er i en falsk verden. Hvordan klarer jeg å navigere meg i en falsk verden av total darkness (utenom visuelt støy) med minner som kommer fra en verden som ikke finnes engang? Har jeg plutselig kommet inn i det jeg må mener er den falske "ekte" verdenen som egentlig ikke finnes?

Og det er vel omtrent da at jeg innser at grunnen til at alt ikke gir mening er at minnene mine kommer fra en ekte person som trolig hadde sett ut som en total psycho som står å stirrer på sitt eget gulv i sitt eget soverom der det er helt mørkt, i kun underbuksa inntil veggen kl 22:35, og har gått langs denne i sikkert fem minutter. ((Heldige den som hadde tittet inn med lommelykt igjennom vinduet mitt DEN kvelden!))

Videre inn i narrativet:

Åja stemmer, -JEG- (er rart begrep) har faktisk vært i mitt første K-hole!
Legger meg ned i sengen igjen med min sense of self noenlunde tilbake (jeg innser at jeg skal på jobb i morgen, shittttttt hvor mange timer til jeg er fucked?), alt dette har utartet seg i over ca. 40 minutter, fra kl 22 til 22:40.

Jeg sovner vel sikkert 23:10 elns, og våkner opp 07:00 påfølgende dag. Når jeg våkner husker jeg alt helt krystallklart, men føler meg ellers helt normal. Det jeg sitter igjen og tenker på er at jeg ikke tviler på om verdenen er ekte lengre, da jeg kvelden før var totalt overbevist om at jeg aldri kom til å klare å leve uten tvil fremover.


Generelt sett reserverer jeg sterke ord som "mentalt syk", "psykotisk" "sterke hallusinasjoner" osv. da jeg alltid tar forbehold om at man alltid kan finne noe / noen som knuser skalaen ytterlige. Tenk Ola Normann > Shaman Durek > Charles Manson skala i "Utilregnelig/gal". Men dette vil jeg oppleve har vært min kraftigste rusopplevelse noensinne. Jeg er likevel lite overbevist om at jeg er noe nær noe tak av crazyness. Man hører jo stadig trytt og jevnt av folk som tar kraftige doser syre eller DMT om at de reiser inn i nye galakser, multidimensjonelle reiser. Tenker litt sånt som man ser på psykedelisk art osv. Det var kult å være litt i den andre enden, der plutselig alt slutter å eksistere.

Men så lenge K-hole ikke medfører nær total mind-death vil jeg ganske sikkert påstå at jeg har opplevd en K-hole. Setupet mitt krevde jo i grunn og bunn tingenting utenom et mørkt soverom og 400 mg ketamin rasemisk.

Jeg vil ikke si at denne trippen har påvirket dagliglivet mitt noe veldig, men når jeg tenker tilbake på den er det en god påminnelse ikke bare på hvor fantisk at denne verdenen faktisk finnes (ikke som en takknemmlighet nødvendigvis, heller bare fascinasjon), og forhåpentligvis som en påminnelse om hvor kraftig man kan la seg lure av hallusinasjoner, altså et minne jeg kan bruke i fremtiden skulle jeg trenge en påminnnelse om at man ikke må la ser lure skulle jeg gå på en mega-bad trip en gang i fremtiden.
Anonym bruker
"Oppmerksom Hydra"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
jeg trodde ketamin ble brukt mot depresjon, men her ser det ut som at det tar deg ut av virkeligheten? I tillegg så mener jeg å ha lest at det ikke er narkotika men det er det altså?
Anonym bruker
"Hoppende Behemoth"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
jeg trodde ketamin ble brukt mot depresjon, men her ser det ut som at det tar deg ut av virkeligheten? I tillegg så mener jeg å ha lest at det ikke er narkotika men det er det altså?
Vis hele sitatet...
Ketamin er i utgangspunktet et bedøvelsesmiddel. Om man ikke går for bedøvelsesdose skjer det litt andre ting oppi skolten din
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
jeg trodde ketamin ble brukt mot depresjon, men her ser det ut som at det tar deg ut av virkeligheten?
Vis hele sitatet...
Når virkeligheten er deprimerende føles det terapautisk å få fri fra den.
For min del er ketaminoplevelser noe av det drøyeste jeg noen gang har opplevd på psykedelika, foreløpig, ikke at jeg noen gang har tatt gedigene doser lsd eller sopp, enda, eller prøvd dmt. Men i ettertid er det faktisk ikke så langt unna det jeg forestiller meg hvordan en breaktrough på dmt vil være .
Hørt dmt er ganske så annerledes..Så det må bli en annen interessant opplevelse ved en annen anledning.

Dette var et aller annet årstall hvor berømte SilkRoad var oppe å gikk, og jeg fikk tak i det ifra England. Visste ikke så mye om de forskjellige ket typene da så om det var racemisk, s eller r vet jeg ikke. Men hadde prøvd en liten bump noen år tidligere på fest og kan huske at den ga veldig forvrengte lyder så det var helt spaca å høre andre snakke. Kan ikke huske det skjedde på den typen jeg fikk tak i.

Det er veldig vanskelig å sette ord på selve opplevelsen..... Når jeg tenker tilbake på den og snakker om den så er tittelen blitt "elevator in space"
Veide opp og snortet 100mg siden det var det som skulle bli inngangen til k-hole, ifølge google.
La meg godt under den varme dyna i senga med headsettet på full guffe med darkpsy. Etter ca 5min gled jeg inn i en annen verden. Eller galakse. Kjente kriblingen som om en gjør når en trekkes opp av en berg og dalbane før en setter utfor. Husket ikke lenger at jeg lå i noen seng..
Det akselrerte opp, ned, oppned, bortover og sidelengs alt ettersom åssen musikken forandret seg. Et gedigent tannhjul hvor alt som skjedde bare "stemte". Ingen tilfeldigheter. Jeg var bare en passasjer som satt på uten noen form for kontroll ifht. hva som skjedde i trippen men hadde samtidig følelsen av å sitte "trygt" på.

Uansett, dette var veldig heftig og fett. Og husker godt den følelsen jeg hadde da jeg ble "bygd" opp igjen "lag for lag" i sengen etter å ha vært totally dissolved, og lurte på om dette hadde dette gått stille for seg!? Var nemlig på en rusinstitusjon så tanken om at det var fullt texas på rommet med nattevakter og div husker jeg streifet innom og var litt skummel. Kom til meg selv tilslutt i ca samme stilling og rom-kameraten lå og sov, så det gikk jo bra, heldigvis
Aner ikke hvor lenge jeg var borte men ifølge låtene på spillelista må det ha vært en god stund.

Skjønner hvor reckless jeg var ved å dra på med høy dosering på et stoff jeg ikke hadde noe særlig erfaring med på et sånt sted.
Ville ikke gjort det igjen i den settinga selv om jeg visste på forhånd at det mest sannsynelig ville bli en reise i sinnet så vet man jo aldri, så ikke gjør som meg!