Du kan sende meg pm om du vil ha noen å prate med

Ser du skriver jevne innleggelser i psykose. Har vært det selv en del ganger, men etter jeg begynte med en injeksjon med cisordinol hver 3 uke (ganske lav dose) så har jeg ikke vært lagt inn på over 12 år, bank i bordet.
Merker ikke noe forskjell på formen verken før eller etter injeksjonen, så hvis den kan holde meg ute av sykehuset, så tar jeg den gjerne.
Ville bare dele det med deg. (Og resten av internett, he he �� )

Mvh

Rådet supranaut kom med er et godt råd spør du meg.

Nå gidder jeg ikke å skrive om mine egne erfaringer her, for de er skrevet på dette forumet fra før, men jeg vil veldig gjerne skrive en annen historie jeg har fått gleden av å være vitne til de senere årene.

For ett par år siden var jeg innlagt på avrusning sammen med en mann som hadde ruset seg gjennom store deler av livet. For han var det helt umulig å se for seg et normalt liv, for han var overbevist om at han hadde sosial angst, og at han aldri ville finne sin plass der ute i verden uten rus. Nå har jeg jobbet meg gjennom sosial fobi selv, så jeg forklarte han ganske enkelt hva jeg selv lærte; «du har ikke sosial angst, du er bare sosialt uerfaren. Rusen har vært det eneste du vet her i livet, så selvfølgelig blir du skremt av tanken på å bevege deg ut i verden som nykter sammen med alle andre som også er det. Men om du tar sjansen og står på, og det er hard jobb, så lover jeg deg at det kommer et punkt der du innser at problemene du følte var helt uoverkommelige plutselig ikke eksisterer lengre.»

Han gjorde akkurat det, så han tok opp trening og etter hvert kom inn i et tiltak gjennom NAV. Han var så effektiv i jobben sin etter ett år med trening, at han raskt fikk en fast stilling, og der har han vært i over ett halvt år nå. Han begynner også sånn smått å få samvær med barna igjen, og ting går sakte men sikkert i den retningen han drømte om.

Han er riktig nok yngre enn deg, men han har holdt på ganske så lenge han også, så det står respekt av det han har gjort. Jeg sier ikke at det er enkelt, men om du gjør jobben så er det så absolutt mulig. Og det er aldri for seint heller, om det er en tanke du har fått for deg. Her jeg bor nå så er det en mann på 62 som oppdaget gleden av jobb for 6 år siden, og han sier han aldri har hatt det bedre - så som sagt, det er aldri for seint.

Folk er enkle, og de ser det de ser, så om du står på så vil du raskt få positive tilbakemeldinger du vil vokse på, og etter hvert blir alle de negative erfaringene du har fra tidligere i livet bli byttet ut med de nyere og mer positive erfaringene.