Vi trenger å være selvforsynte til en viss grad, hvis ikke har andre land utrolig stor makt over oss hvis det blir krig eller konflikt.

Jeg skal ikke påstå at landbruket ikke skaper masse positive ringevirkninger. Innlegget mitt er jo satt på spissen, men man må jo spørre seg om dette er det beste vi kan bruke så mye penger på. Kunne man brukt disse pengene på å skape andre arbeidsplasser som faktisk var lønnsomme samtidig som de ga ringevirkninger?

Kulturbonden er helt avhengig av subsidiene for å overleve som yrkesgruppe. Det burde dog ikke være slik at subsidiene er en forutsetning for å kunne drive landbruk. Var på lukket møte i SenterPartiet forrige uke hvor både Per O. Lundteigen og Lars Peder Brekk var tilstede. Det var flere som uttalte det som slektet på skam over å måtte leve på subsidier for å kunne drive gården, og mente det skulle være mulig å drive med overskudd som melke/korn bonde uten å være et slags veldedighetsformål for samfunnet. Økonomien blandt bønder er spessielt dårlig i år mtp avlingene og gjødselprisene.

Med fare for å virke nedlatende;
Spiser du mat? Hvor tror du maten din kommer fra? Butikken?

Nå er det desverre slik at mange steder i verden som det blir produsert og Norge importerer stort fra, holder på å bli utpint og tørket ut. Hvordan skal da vi "sterke nordmenn" overleve hvis vi ikke har dyrket mark eller nok bønder som har kunnskap om å dyrke jorda?
Den eneste fornuftige løsningen er å øke tollen på importert mat og filleriste matvarekjedene som tar mesteparten av profitten.
Det er ikke naturlig for en bonde å måtte befinne seg i å få lønnen sin fra staten for å overleve.

Selge overprisede billigkaker.

Si meg, finnes det noe værre enn å være totalt avhengig av noe du ikke kan stole på i en eventuell matkrise?

Du utelater viktige elementer her. Teknologisk utvikling er alfa omega for det nivået av utvikling vi ser i dag. Oppfinnelsene traktor, tresker og kunstgjødsel har frigjort ressurser som gjør sentralisering fullstendig unødvendig for å oppnå et produksjonsnivå tilsvarende det vi har i dag. Sentralisering har kanskje framskynda prosessen og muliggjort litt lavere priser, men det er det mest positive jeg kan si om det, og når man tar med i betraktningen at det går med omtrent ti tonn korn i produksjon av ett tonn kjøtt, så blir det svært betenkelig at kjøtt er så billig som det er. Legg fra deg to brød og du har nok til en pakke kjøttdeig. Her er det noe som ikke stemmer. Mer konkurranse hadde pressa prisene ned på et forsvarlig nivå, men selvfølgelig ikke på samme nivå som kan oppnåes med sentralisering - til det er transport og andre kvantitative fordeler for store, men til gjengjeld, så hadde utvalget vært større. Hvem vet, kanskje ku fra Torsteinsfjord er det beste som finnes? Dessuten er det store farer forbundet med sentralisering. Mange gode grunner for å ulovliggjøre monopolvirksomhet, den første og største av de er at man kan styre prisene som man selv vil.

Uansett hvor digg det er med kjøtt, så støtter jeg ikke megakomplekser der kuer blir piska inn i kjøttkverna etter å stått i sin egen møkk, lenka fast til trauet hele livet. Da betaler jeg heller litt mer.

At vi lever lenger er ikke noe godt argument for at vi skal si det er greit å gi ungene våre mat med veksthormoner, fett som ikke brytes ned i kroppen og konserveringsmidler med molekylrekker så lange at det får sukker til å se ut som vann. Greit nok at vi tåler mer og har redskap og mulighet til å rette opp mange vranger, men livskvalitet handler om mer enn antall år. Fedme er et økende problem, vi spiser piller som aldri før og alkoholinntaket er på høyde med 1880. Psykologiens mange mangler er en lang diskusjon, så det skal jeg bare nevne, men ikke glem at alt henger sammen med alt. Kosthold er elementært for velvære, både på kort sikt og lang sikt, og det er naturlig å ta med kosthold i beregningen når man funderer over hvor det er blitt av dugnadsånden etter krigen, samholdet i familien og respekten for ens læremestere. Er noen år med suppe og sugerør verdt et liv som stadig mer er blottet for innhold?