Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  12 3670
Jeg har altså vært rusfri en god stund nå. Aldri vært uten rus så lenge noen gang siden jeg begynte å ruse meg.

Men den siste måneden har ting bare blitt verre og verre med tanke på angst og søvnproblemer. Jeg føler at jeg ikke makter mer. Jeg er i behandling og klarer ikke slutte tanken på å skrive meg ut. Ikke det at jeg er overbevist på at jeg får det bedre utenfor behandling. Men at jeg må gjøre noe som kan få meg ut av det helvete jeg sitter med om dagen som for meg begynner å nå grensa til ulevelig. Det er slik at her får man ikke benzo og ikke en sprekk uten konsekvenser. Ikke at jeg ønsker noe av dette. Men benzo ser jeg kanksje ikke noe vei utenom! Vet rett og slett ikke. Jeg kunne iallefall fått noe å sove på om jeg dro. Som ikke behøver å være benzo.

Noen som har opplevd dette før? Synes det er utrolig kjipt at jeg så godt i gang i behandlingen og nå som jeg føler at jeg faktisk har vært rusfri en stund, skal få så jævlig med psykiske problemer.

Angsten er en ting, men det og aldri få sove på grunn av den til rette tider(den snur opp ned på døgnet annenhver dag) begynner å bli for jævlig. Og når jeg ikke får sove i det hele tatt får jeg omtrent panikkangst til slutt, med kramper og kriblinger i bena.

Kan dette være sene abstinenser av alkohol? Kanskje benzo? Det virker usannsynlig at det er alkohol da abstinensene er korte. Og benzo var det ikke noe jeg spiste daglig, men jo endel, og jeg må med det bare innse at jeg har ødelagt psyken min så heftig at om jeg ønsker å bli kvitt dette vil det ta år med utrolig mye smerte.

Uansett jeg trengte bare å få det her ut i ord. Jeg skulle ha snakka med terapeutene men jeg har prøvd! De bagatelliserer det, de skjønner ikke alvoret eller så tror de at jeg bare burde takle det. Ellers er jeg bare for svak, sky og lei til og få forklart hvordan dette spiser meg opp.

PS - Denne skal nok ligge i Rusdebatten, beklager.
Sist endret av ZionRoad; 7. desember 2015 kl. 09:18.
Systemet ditt prøver å lokke deg til å velge selvbedøvelsen nok en gang. Ikke gi etter! Nå har du muligheten. Buff deg opp på et epos om at du er helten i denne filmen. Det du opplever er forbigående. Du kan være en vinner, men bare hvis du ikke lar demonene dine seire denne gangen også. Plutselig er det over, og du befinner deg på et mye bedre sted.
Du må ikke gi opp å prøve å forklare behandlerne hvordan du har det. De kan hjelpe deg hvis du bare klarer å vise dem alvoret i det.
Hei,

kjenner ikke historien din men som Lotuspotus sier er det hode ditt som vil tilbake til gamle vaner.

Du har sikkert hatt en del moro med rus og da er det naturlig at det gjør vondt å slutte. Men tiden leger alle sår. Ha tolvmodighet og vær bestemt. Et annet tips kan være å begynne med trening i noe slag. Har du slitt ut kroppen din på en god måte er alt mye lettere inkludert det å sove godt
Du har hatt et liv med mye rus. Nå skjer det store forandringer med kroppen og psyken din. Da blir du psykisk ustabil. Hang in there, kan garantere at du får det helt fint om kort tid dersom du er nykter'n og fortsetter. Ellers anbefaler jeg virkelig å bli høy på kroppens egne rusmidler. Alle mennesker trenger en avkobling, om det er rusmidler eller fallskjerm, kanskje tv-spill - hva enn som hjelper. Det konstruktive er jo det å lære seg nye ting. Det aller flotteste er jo noe som også er fysisk godt, som klatring, styrketrening, svømming, ski, jogging med mer. Ellers er det noe veldig rensende med å være ute i skogen. Få med noen på en overnattingstur, kanskje utover våren, eller nå dersom du er eller tar med en naturens mann som vet hvordan å kose seg på denne tiden av året også, det er mulig det og vet du. Lykke til. Håper alt gå bra med deg.
All ære til deg som har vært rusfri så lenge. Hold ut, stå i mot tanken på å skrive deg ut fra behandling. Det høres ut som en helt typisk tankegang for en som er vandt til å ruse seg, jeg kjenner meg i alle fall godt igjen. Når du opplever at tilværelsen blir utrygg og uoverkommelig vil du velge rus, fordi det er en "trygg" løsning som du kjenner. Dersom du klarer å komme deg videre en dag om gangen, uten å ruse deg, vil du etter hvert få det bedre. Det finnes ulike teknikker for å avlede seg selv, trening, naturopplevelser, nye hobbyer er noe som kan hjelpe. Når tanken på å ruse seg får vokse og gro seg stor blir den vanskelig å håndtere. Du må bruke personalet alt du kan, de er der for deg. Det er ikke sikkert at de forstår hvordan du har det, men du trenger uansett noen å prate med. Fortsett med å skriver her, så får du luftet tankene dine. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til.
Klem fra Betty
Det gjør meg illsint når jeg leser at du føler at de ansatte bagatelliserer. Vitner om inkompetanse. Smerter meg å lese. Det kan jo tenkes at de ser "det store bildet", at de tenker at du er i en prosess nå .. og det er du jo også. Men de er jo der for å jobbe, for å hjelpe deg. Hvis de ikke gjør den jobben, så er de inkompetent.

Så igjen, man skal huske på at de er mennesker.. det kan bli for mye for dem også. Kanskje jeg er litt hard. Det er ikke alltid det er ressurser nok, ikke bare økonomisk, men også menneskelig, til å hjelpe alle 100%. Så man må finne styrke i seg selv, hardt nok. Som Nurse Betty skriver, bruk dem for alt de er verdt. Hvis de ser at det går bedre med deg, og at arbeidet deres betaler seg, så vil de gi deg mer.

Du må huske på at du er i en prosess. Om det skulle gå sånn at du sprekker (ikke at jeg ønsker det), så må du huske at det ikke betyr at du har feilet. Det er et steg på stigen, på veien mot å bli fri. Det tar tid for kroppen og hjernen å prosessere og bearbeide inntrykk, man må gjerne frem og tilbake litt for å lære seg å takle nederlag, men også oppturer, særlig når man ikke er vant til oppturer i livet. Motivet ditt er riktig, så ikke gi opp.

Så må du huske på hva målet ditt er. Er den store drømmen å bli fri fra abstinenser? Er du supermotivert? Virker på meg som at du trenger støtte, riktig moralsk støtte. Det er jo miljøet man er i som bestemmer hvor man havner. De skal veilede deg igjennom dette. Håper du får støtte nok til å komme dit du vil.
Du er ikke alene om denne kampen Zionroad, har selv holdt meg rusfri i noen måneder med hjelp av behandling. Har dog vært på forskjellige behandlings-steder ett par ganger tidligere de siste årene, vet så og si hva jeg begir meg ut på. Dog denne gangen for benzo-avhengighet.

Jeg for min del har klart og oppfatte ting i livet som jeg aldri trodde jeg ville falle for og like igjen, som hobbyer i klassen av å stå på snowboard, lese gode bøker, sette pris på skikkelig god mat, prøve meg ut på å lage musikk, badstue, osv.

Sosialisering er noe jeg stadig støtt sliter med å finne glede i, føler det ikke er "givende".

Har blitt hengt ut selv av at jeg har blitt krenket til at terapauter sier det er noe galt med hodet mitt, noe som er utrolig trist. Men om behandlings-stedet ikke fungerer, så er muligheten for og bli overført til ett annen behandling! Foreslår gjerne en behandling hvor sosianomene og/eller terapautene har hatt ett rusproblem selv, det har jeg funnet svært givende!

Stå på videre og lykke til!
Beklager for å være litt hard mot deg, men hvis du tror at det å være rusfri i 3 måneder vil gjøre deg "normal" igjen så tar du feil. Selv om det å være 3 måneder rusfri er kjempe bra, så har du fortsatt en liten vei å gå. Kan love deg at om 3 måneder så vil du føle deg mye bedre en det du gjør nå, selv om du fortsatt vil føle at det ikke er "over"
Unbalanced
ZionRoad's Avatar
Trådstarter
Takk for tips og gode ord alle sammen. Problemet er det at jeg er så psykisk syk nå at jeg ikke takler det her mer. Jeg føler meg nesten døende eller psykotisk så mye angst har jeg. Og jeg får nye problemer hver dag synes jeg. I dag er jeg bare mega trøtt og føler meg rett og slett syk. Kramper i bena og nummen i forskjellige deler av kroppen. Pluss at jeg har så voldsom angst at det er helt ulevelig. Jeg har trent mye siden jeg kom men det hjelper ikke på angsten sånn med engang. Og jeg får bare mer angst av trening.

Nei.. Overlever jeg natta så takker jeg for det og for meg.
Høres ikke bra ut. Vær 100% ærlig med deg selv om de psykiske lidelsene kommer av misbruket eller ikke, om de kommer fra misbruket så hold deg clean og fortsett opplegget.

Hvis du har hatt problemer hele livet som ikke har blitt bedre av andre tiltak, og du vet at du kan holde deg på en stabil dose benzo bruk benzo.
Å kjenne på de psykiske smertene over lang tid å selv vite at det ikke blir bedre fordi at dem som jobber der har ett helt feil fokus på ting, nytter ikke å være rusfri over lengre tid uten å ta tak i det opprinnelige problemet, problemet mitt har bestandig vært at jeg klarer ikke å finne ut hva problemet mitt er, ja det har noe med følelser å gjøre, det er kjipe følelser som ikke går bort, å kjenne på de klarer jeg ikke. sånn har jeg tenkt tidligere når jeg har vært på avrusning, etter det har gått en stund så klarer jeg ikke å stå i det mere, å sprukket.

Selv så drikker jeg en del i ny og ne for å ta meg en pause i fra problemene mine som er ett stort ubehag som ikke går bort, jeg tenker slik at å leve i håp om å få det bedre uten å få gjort noe med det opprinnelige problemet går ikke, ikke for min del i vertfall, fordi at jeg har prøvd å feilet alle gangene jeg har vært innlagt. Det var alt for stort fokus med å holde seg rusfri at det som lå bak ble glemt.

Det å slite med alkohol, betyr også at man sliter med følelser.

mann nesten 30
Sist endret av Anonymousesick; 8. desember 2015 kl. 04:43.
Unbalanced
ZionRoad's Avatar
Trådstarter
Vel jeg har hatt problemer med panikkangst i 5 år snart. Sosial angst og andre diverse paranoide tendenser har vært vedvarende siden ungdomsskolen. Jeg klarer og holde meg til en stabil dose benzo uten å bli avhengig. Men kun om jeg ikke drikker i tillegg. Når jeg drikker trenger jeg benzo når jeg er fyllesyk og da holder det ikke med 10 mg Sobril. Da må jeg gjerne ha 30 mg eller mer. Og dette blir en ond sirkel. Selv om det er mange dager jeg ikke spiser benzo så er det gjerne 1 eller 2 fyllekuler på disse dagene. Uansett har det endt med benzo-avhengighet og fysiske abstinenser. Dog ikke kraftige men såpass at det ble et problem og jeg måtte avgiftes. Jeg spiser aldri benzo for å ruse meg, det skjer kanksje 1 eller 2 ganger i året og da er det i en blandings rus med alkohol. Men aldri så mye at selve benzo-rusen tar overhånd og jeg finner på noe dumt eller slik. Har ikke problemer med det.

Men det virker på meg som om dette ikke handler om rus sug. Alt forutsetter at jeg får Sobril av legen igjen. Noe som kan bli problematisk. Men jeg har fått Sobril i mange år, men det har vært mye styr. Får for eksempel veldig lite hver gang og masse om og men. Gjerne krav om urinprøver.

Får jeg ikke Sobril av legen må jeg enten bytte lege, som kan ta lang tid og kan også mislykkes totalt. Eller så må jeg kjøpe illegalt. Dessverre er det sånn at for meg er Sobril vanskelig og oppdrive. Og det blir gjerne enten Xanor eller Rivotril kjøpt på gata i Oslo. Ja man kan bli mye fortere hekta på disse. Og særlig Rivotril er dum på grunn av halveringstiden.

Jeg må kunne fortsette å jobbe med angsten. Jeg må kunne ha flere dager i uken hvor jeg ikke bruker benzo. Og gjerne kun en dose om dagen når det står på som uutholdelig. Når det kommer til det å ikke drikke øl kan det bli vanskelig. Men jeg får altså så store problemer psykisk om jeg blir fyllesyk at dette hindrer meg ofte i og drikke mye eller i det hele tatt. Jeg har også blitt opptatt av å telle dager og holde meg rusfri, har masse motivasjon.

En annen ting er at jeg trenger profesjonell hjelp til å jobbe med angsten, må ordne med legetimer, psykologi timer osv.

Hvis alt går til helvete, som jo er mulig, synes jeg nesten det er en bedre løsning å legge meg inn på akutt avrusing. Problemet er at det ikke er så akutt som det skulle, ofte mye ventetid. Men der kunne jeg for eksempel oppholdt meg i en måned eller noe slik og ha tilgang til benzo om det var behov.
Har du sagt det du skriver til oss til fastlegen din? Det er h*n som må høre det. At du ønsker ikke-medisinsk hjelp til å mestre angsten. Det blir enten venteliste på behandling, privat terapeut eller kanskje byen du bor i har lavterskeltilbud.