Hei og god kveld/natt/morgen
Jeg har bare et kjapt spørsmål egentlig, for de som har noe kjennskap til denne tråden her; http://freak.no/forum/showthread.php?t=286276
Kort oppsummert så handler tråden om en rusutløst depresjon/angst periode som jeg nå ENDELIG begynner å se litt lyspunkter ved :- )
Så, endelig nå etter 6-7 måneder begynner jeg å føle meg litt bedre; Jeg spiser bedre, har begynt å trene igjen og ser rett og slett positivt på livet for første gang siden "smellen" som jeg så sjarmerende har døpt hendelsen.
Vet ikke hvor jeg skal begynne, så jeg begynner her;
I denne perioden med nedstemthet så har ereksjon aldri vært noe særlig problem, ikke som jeg har tenkt over hvertfall. Det har så klart vært større tiltak å banke dvergen, og sexlysten har vært fraværende.
Nå som ting begynner å gå litt oppover igjen (eller ikke?) har jeg merket at sex interesserer og fenger meg plutselig i mer eller mindre samme grad som før.
..Problemet er bare det at jeg får den ikke opp, og det gjør meg nesten litt redd for at det er noe alvorlig galt en vei
Vet ikke helt hva mer jeg skal si, jeg kan få den sånn decent hard nok til å blow off some steam - men det er nesten så anstrengende at noe av gleden blir borte. Den er liksom ikke som før, og jeg har JÆVLIG lite lyst å ende opp i en situasjon der jeg skal bruke den til noe med en annen person også funker den ikke..
Dette er kanskje mer et spørsmål for Klara-Klok (tro meg, har spurt der og ) men dere er litt mer personlige og bruker litt kortere tid og virker hvertfall ikke som en robot som copy-paster shit fra wikipedia i svarene deres
Spørsmålet mitt er da som følgende; Er dette normalt ved depresjon/angst, til og med etter den verste nedstemtheten er borte? (har fortsatt tak, men håndterer dem bedre)
Noen som har lignende erfaringer?
Jeg er en smule åpen her, og håper ikke det støter folk bort fra å svare - Godt vi er anonyme
Skal også nevnes at jeg har Diabetes Type 1 og har hatt det siden jeg var 8 år gammel (er nå 21). Vet at ereksjonssvikt kan være en senskade ved diabetes (nevropati), men mitt blodsukker har ikke vært SÅ out of whack at jeg tror det kan relateres til det.
Setter stor pris på svar, da dette er noe frustrerende - har aldri vært sånn særlig mannemann, men må innrømme at dette tærer litt på verdigheten og stoltheten!
Ha en fin kveld videre! :- )))
Jeg har bare et kjapt spørsmål egentlig, for de som har noe kjennskap til denne tråden her; http://freak.no/forum/showthread.php?t=286276
Kort oppsummert så handler tråden om en rusutløst depresjon/angst periode som jeg nå ENDELIG begynner å se litt lyspunkter ved :- )
Så, endelig nå etter 6-7 måneder begynner jeg å føle meg litt bedre; Jeg spiser bedre, har begynt å trene igjen og ser rett og slett positivt på livet for første gang siden "smellen" som jeg så sjarmerende har døpt hendelsen.
Vet ikke hvor jeg skal begynne, så jeg begynner her;
I denne perioden med nedstemthet så har ereksjon aldri vært noe særlig problem, ikke som jeg har tenkt over hvertfall. Det har så klart vært større tiltak å banke dvergen, og sexlysten har vært fraværende.
Nå som ting begynner å gå litt oppover igjen (eller ikke?) har jeg merket at sex interesserer og fenger meg plutselig i mer eller mindre samme grad som før.
..Problemet er bare det at jeg får den ikke opp, og det gjør meg nesten litt redd for at det er noe alvorlig galt en vei
Vet ikke helt hva mer jeg skal si, jeg kan få den sånn decent hard nok til å blow off some steam - men det er nesten så anstrengende at noe av gleden blir borte. Den er liksom ikke som før, og jeg har JÆVLIG lite lyst å ende opp i en situasjon der jeg skal bruke den til noe med en annen person også funker den ikke..
Dette er kanskje mer et spørsmål for Klara-Klok (tro meg, har spurt der og ) men dere er litt mer personlige og bruker litt kortere tid og virker hvertfall ikke som en robot som copy-paster shit fra wikipedia i svarene deres
Spørsmålet mitt er da som følgende; Er dette normalt ved depresjon/angst, til og med etter den verste nedstemtheten er borte? (har fortsatt tak, men håndterer dem bedre)
Noen som har lignende erfaringer?
Jeg er en smule åpen her, og håper ikke det støter folk bort fra å svare - Godt vi er anonyme
Skal også nevnes at jeg har Diabetes Type 1 og har hatt det siden jeg var 8 år gammel (er nå 21). Vet at ereksjonssvikt kan være en senskade ved diabetes (nevropati), men mitt blodsukker har ikke vært SÅ out of whack at jeg tror det kan relateres til det.
Setter stor pris på svar, da dette er noe frustrerende - har aldri vært sånn særlig mannemann, men må innrømme at dette tærer litt på verdigheten og stoltheten!
Ha en fin kveld videre! :- )))