ER denne historien sann?!

Det skal ikke være mulig å skaffe seg narkogjeld om man ikke er helt apekatt etter stoff og faktisk gjør noe for å få tak i pengene. Dere har ingen andre enn dere selv å klandre.

hvorfor spurte ikke han om hjelp? hvorfor gidder noen å hjelpe narko kamerater med slikt anyways,
hvis han ikke hadde brydd seg om narkis kammisen sin så hadde han sluppet alt det her styret, jeg tror alle dere som leser det her hadde valgt å beholde dama enn å hjelpe en gammel "venn".

lukter lukten av fake post.

g3tl41d:

Er du dum eller? Selvølgelig dreper folk for mindre en 5000. Var jo nettop en sak i avisa om en gutt som tok på seg et drap for 2000 og en flaske sprit. Tenk på æresdrap, drap i sinnsyk tilstand eller forsettelige drap? En i tromsø satt 10 år i fengsel for drapsforsøk, gjett hva han hadde fått for dette, 5000.

Det har seg nå slik at jeg har blitt trukket inn i en situasjon der jeg har mistet det eneste jeg er glad i.

Jeg har nå i flere år klart å holde meg unna kriminelle handlinger som min fortid er full av, dette er kun på grunn av at traff en helt fantastisk jente som heter Marianne. Hun har virkelig hjulpet meg å få orden på livet mitt og gitt meg noe å leve for, helt til nå. For nå har jeg mot min egen vilje klart å føre henne så til de grader bakom lyset.

Det hele startet med at en gammel barndomsvenn som jeg har kjent hele livet dukket opp på skolen min gråtende og sa at han trengte hjelp. Han hadde klart å tullet seg inn i narkogjeld. Jeg har lenge vært klar over at han røyket en rev i helgene og så videre men aldri at han holdt på med noe mer enn det. Selfølgelig skulle jeg hjelpe. For å ha forståelse for hvorfor jeg skriver selfølgelig er det fordi denne karen alltid har tatt vare på meg når jeg har havnet i bråk, uansett når det måtte være.

Beløpet han var skyldig var på kr. 57.000,- Jeg satt meg ned og begynte å regne. Jeg hadde kr. 15.060,- på min BSU-konto i skandiabanken. Så da var det snakk om kr. 41.940,- som vi måtte skaffe innen en uke. Han var blakk og hadde ikke fem flate øre så hovedansvaret lå i mine hender. En uke! Hvordan i all verden skulle to blakke studenter klare å hoste opp så mye penger på så kort tid. Vel, da var det bare å ringe pappa. I fortvilelse forsøkte jeg så godt jeg kunne å forklare problemet men svaret jeg fikk var at narkotika skulle verken jeg eller han ha noe å gjøre med. Så da var vi tilbake til start. Jeg tenkte på lån og tok en telefon til banken, da ble jeg henvist til nettsiden der jeg måtte fylle ut et sjema. På sjemaet måtte jeg fylle ut inntekt, sivil status etc. og jeg landet i feltet hjemmevernende/ student og svaret var da at jeg ikke innfylte kriteriene for å kunne ta opp et lån.

Vi tok flere telefoner til kamerater og spurte om penger og fikk tilsluttt låne et beløp på ca. kr. 12.000,- Vi hadde nå brukt alle tenkelige muligheter for å skaffe disse pengene og det var nå rundt kr 30.000,- igjen å skaffe på 6 dager. Vi måtte tenke kreativt og tilbake til gamledager da vi kunne stjele alt mellom himmel og jord. Han hadde ingen gode ideer, jeg som det forbannede idioten jeg er hadde en. Marianne jobber som butikkansatt i en klesbutikk i Stavanger sentrum og jeg hadde mange ganger vært der og blant annet sett når hun tok dagsoppgjøret og tastet koden til alarmen. Jeg viste at alle pengene for måneden lå i en skoeske på bakrommet og ville ikke bli hentet før den første september, datoen nå var fredag den 24 august og jeg beregnet at det ville være mellom kr. 20-30.000,- i den skoesken.

Jeg hadde da all informasjonen jeg trengte for å få tak i den skoesken med pengene i, koden til alarmen og jeg viste hvor marianne hadde nøkkelen til butikken.

Jeg hadde overnattet hos marianne natt til lørdag den 25 august og skulle sove hos meg selv den lørdagen. Da jeg dro fra hennes hus tok jeg med nøkkelen til butikken, jeg regnet ikke med at hun ville savne den siden det tross alt var helg. Jeg var på det tidspunktet usikker på om jeg ville fullføre planen min. Jeg dro til byen, leide et par filmer og stakk deretter opp til en kompis. Vi satt og så film hele natten helt til jeg i 4-tiden sovnet. Jeg voknet opp i 6-tiden og tenkte ja, jeg må gjøre det. Jeg gikk ned til byen og rett til butikken. Jeg kikket etter folk og det var det ikke. Jeg tok frem nøkkelen, åpnet døren, tastet koden og gikk inn på lageret og hentet esken. Da jeg skulle forlate, aktiverte jeg alarmen, låste døren og dro hjem.

Da jeg kom hjem gjemte jeg pengene, skiftet klær og dro til marianne. Da jeg kom dit latet jeg som ingenting hadde skjedd og la nøkkelen på plass.

Da Marianne kom på jobb mandag den 27 august merket hun naturligvis at pengene hadde forsvunnet og ble helt ifra seg. Hun ringte sjefen som igjen ringte politiet men politiet kunne ikke gjøre noe så lenge det ikke var tegn til innbrudd, det vil si knust rute og så videre. Jeg tenkte som så at sjefen hennes ville få alt igjen på forsikringen og ikke lide noe personlig økonomisk tap. Det viste seg deretter at det for tiden bare var 3 ansatte som hadde nøkkel til butikken, marianne og 2 andre. Sjefen mistenkte derfor de ansatte for å ha stått bak dette. Dagene gikk og marianne var svært lei seg, hun gråt mange ganger og hadde det helt grusomt. Hun hadde blitt mistenkt for noe hun ikke hadde gjort og der satt jeg, drittsekken som hadde gjort dette mot henne, og trøstet henne. Jeg vet for sikkert at jeg ender opp i helvete for det jeg gjorde mot henne de dagene.

I midlertid tok sjefen hennes som viste seg å være en meget smart dame å avhørte alle de 3 ansatte med nøkkel og stilte dem tilsynelatende normale spørsmål. Kan noen ha sett koden mens du har vært på jobb og så videre. Marianne svarte så ærlig som hun er, nei bare kjæresten min. Mitt navn dukket da plutselig opp mange ganger og begge begynte å skjønne sammenhengen.

Fredag den 31 august fikk jeg en meldig av Marianne: Hvorfor gjorde du det? Jeg tenkte at hun hadde sendt melding til feil person og svarte med et overrasket Hva? Da fikk jeg tilbake, bare svar. Da skjønte jeg det. Det slo meg som et lynnedslag rett gjennom kroppen, hun viste det. Jeg ringte henne øyeblikkelig og spurte hva i all verden det var som foregikk. Hun var overbevist om at det var meg. Jeg nektet og nektet og nektet. Jeg spurte hva det var som feilet henne og klarte etter nesten en time i telefonen å overbevise henne om at alt var tilfeldig og at det ikke var meg. Jeg ringte henne senere og da var hun igjen overbevist om at det var meg. Jeg nektet og løy i nesten 3 timer før det ble så sent at hun måtte legge seg. Dagen etter ringte en av de andre ansatte meg som er en venninde av Marianne og sa at alle viste at det var meg, jeg nektet selfølgelig og løy litt mer før jeg la på.

Jeg viste at jeg ville ende opp i fengsel hvis jeg ikke gjorde noe, så jeg ringte sjefen hennes, presenterte meg selv og fortalte hva jeg hadde gjort. Vi avtalte deretter at vi skulle møtes i byen.

Da jeg møtte henne på en cafee i byen, ba jeg om unskyldning for det jeg hadde gjort. Hun var naturligvis sint på meg. Jeg kan bare tenke meg selv, jeg må ha vært en djevel i hennes øyne. Hun spurte hvorfor i all verden jeg hadde gjort dette og jeg sa at jeg hadde problemer med regninger for kjøretimer, telefonregninger og diverse som selfølgelig ikke er sant men bare for å gi henne en logisk forklaring. Jeg lovet å tilbakebetale alt så lenge hun ikke politi anmeldte meg, hun nølte litt men godtok det på grunn av oppriktigheten min. Hun mente det nesten var for godt til å være sant. Vi kjørte hjem til meg og jeg løp inn og hentet alle pengene. Hun var skeptisk og spurte meg blant annet om de var falske. Men hun telte igjennom og fant ut at alt stemte. Hun lovet også å ikke fortelle noe til marianne før jeg hadde gjort det selv, innen 2-3 dager.

Jeg har ennå ikke fortalt dette til min kjære marianne men jeg er redd for at jeg har mistet henne for alltid uansett hvor ærlig jeg er. Hvordan skal hun noen gang kunne stole på meg etter dette. Jeg har vist henne sider av meg selv som jeg ikke trodde fantes.

I morgen. Altså den 4. September må jeg dra og levere de pengene vi har klart å anskaffe og samtidig spørre om utsettelse. Drar kompisen min kommer de til å drepe han. Jeg vet ikke selv engang om jeg slipper fra det i livet, men det har ingen betydning. Jeg har mistet det som betyr noe for meg.

Så lett kan det faktisk være, for en uke siden hadde jeg alt. I dag er jeg død.

E.

Æresdrap har vel stort sett null og nada med dette å gjøre.

Fuck for en retard du er! Synd du ikke ble anmeldt.

Ikke at jeg har noen peiling på hva som er normalt innen narkomiljøet, men er det virkelig folk som dreper noen for 30.000 kr?

Da vil de jo i tillegg miste all mulighet for å få de resterende pengene.

(Beklager off-topic, men ser du nevner at du og kammeraten din er i livsfare.)

Ikke at jeg har noen peiling på hva som er normalt innen narkomiljøet, men er det virkelig folk som dreper noen for 30.000 kr?

Da vil de jo i tillegg miste all mulighet for å få de resterende pengene.

(Beklager off-topic, men ser du nevner at du og kammeraten din er i livsfare.)

Hvis historien er fiksjon så er det fortsatt en veldig gripende historie og scenarioet rundt dette er en krimroman verdig, om noe lignende ikke har blitt skrevet enda

Jeg syntes trådstarter er en elendig fiksjonsforfatter, fordi det var altfor mange helt åpenlyse logiske brister til at jeg gadd å engasjere meg i historien.