Jeg har satt og skrevet en liten kjapp begynnelse på noe som kan bli en slags krimnovelle. Har ikke tenkt ut hele plottet enda, men har noen små tanker. Vi skal jobbe med dette på skolen sammen med en forfatter, og det eneste vi fikk vite var at vi skulle skrive en begynnelse på en fortelling som skulle handle om at 'XXX måtte dø'. Den siste setningen var bare for å illustrere hvordan jeg tenkte å fortsette, og holde på øyeblikket fra når denne 'han'-personen er inne i borgen. Nå kan jeg vel nesten ikke røpe mer uten at det blir 'spoiler', så... Enjoy! HUSK: Jeg har garantert skrivefeil. INGEN er perfekte


Minuttet før stillheten - en krimnovelle skrevet av Etron Mad



Han kjente frysningene krype nedover ryggmargen i det han sakte åpnet opp døra. En lett bris slo mot ansiktet, og han kjente adrenalinet pumpe i lårene. Nike-joggeskoene knirket på det fuktige gulvet. Det lød en gjengang i rommet. Det var mørkt, men han så et lys. Selve rommet var stort. Det hadde sikkert vært en spisehall en gang i tiden. Nå var det bare nok en skotsk severdighet som råtnet bort blandt spindelvev og muselort.

Plutselig hørte han et smell. Han angret straks på at han hadde gått inn i den forlatte borgen. Nå ville han bare ut. Ut til fri luft, ut til det nesten gule høstgresset som lå som gullstøv utover enga. Det smalt igjen. Forsiktig tok han hånden sin ned mot hoften. Han kjente det iskalde metallet i fingrene. Det var kaldt, og han frøs, men forsiktig plukket han opp pistolen fra lomma.

Kjapt plukket han opp noen kuler fra den venstre lomma, og så på pistolen. I lyset fra åpningen på andre siden av rommet kunne han så vidt skimte teksturene av en Colt. Det var en 45 kalibers pistol, kraftige greier, kunne lett blåst hodet av en banditt eller to, hadde faren sagt. Han så lenge på den, før han begynte å fikle med den, og det lød små klikk i hele rommet i det han satte inn kulene.

Andrew McHolligan var 15 år. Han hadde langt rufsete hår, og ble ofte sett i hettegenser og dongeri...

Ja det var det. Men så kom jeg på :
så da måtte det være noe annet.

Teknisk sett blir vel dette leksehjelp, noe som ikke er lov her på bruket...

Utifra det lille du har skrevet her, er det vanskelig å kunne si noe om hvordan resten av boka kunne ha blitt, men det var en smule spennende så lenge det varte.

Noen korte bemerkninger etter første gjennomlesning:

Han kjente frysningene krype nedover ryggmargen i det han sakte åpnet opp døra. Denne setningen fungerer ikke, det er bedre om du deler den opp. Han kjente frysningen nedover ryggen, tar seg likevel sammen og åpner døra. En lett bris slo mot ansiktet, og han kjente adrenalinet pumpe i lårene.Lårene? Nike-joggeskoene knirket på det fuktige gulvet. Det lød en gjengang i rommet. Det var mørkt, men han så et lys.Hvor kom det fra? Selve rommet var stort. Det hadde sikkert vært en spisehall en gang i tiden. Nå var det bare nok en skotsk severdighet som råtnet bort blant spindelvev og muselort.

Det var så langt jeg kom, ikke interessant nok lektyre for min del. Skriv om igjen hele sulamitten.