Før påske droppa jeg mdma med to venninner. Den andre dagen opplevde jeg noe skikkelig skremmende. Vi satt på et lite rom, røyka og hørte på musikk mens vi snakka ut om alt og ingenting. Dette var litt etter peaken hadde begynt å dabbe av. Lyset i rommet var grønt og det var litt smånifst og mørkt utenfor vinduet. Plutselig ble jeg jævlig sint.

Jeg kjente sinnet bygge seg skikkelig opp inni meg. Jeg tok tak i armen til venninna mi mens JEG fada vekk og sinnet tok over. "Vil du ha bank?!" sa jeg. Vi lo begge to. Så spurte jeg igjen, og hun så at jeg mente det. Hun prøvde å le det nervøst bort, mens jeg ble mer og mer alvorlig. Jeg husker jeg først mente det som en spøk, men så glemte jeg selv at jeg tulla, samtidig som sinnet bygde seg opp. Jeg ristet henne litt og tok hardt tak i begge armene hennes. Jeg spurte flere ganger om hun hadde lyst på bank. "Tror du ikke jeg greier å banke deg eller?" Jeg sa jeg ville ha et svar. Jeg tror ikke jeg hørte hva eller om hun svarte en gang. Jeg hørte hva jeg selv sa, men jeg hadde ikke kontroll over det. Inni meg gråt jeg og lurte på hva faen jeg drev med. Jeg ble dritredd.. Plutselig var jeg tilbake til megselv. Jeg tenkte bare wtf.. Sa unnskyld og sa jeg bare datt heelt ut.. Hun tok det heldigvis ikke så ille opp, selv om hun ble ordentlig redd. For meg varte det driiitlenge og jeg var helt sinnsykt sint. Like sint som en orgasme er god! Jeg har aldri følt sinne så sterkt...

Jeg har tenkt veldig mye på episoden i det siste.. Det var ikke et bra tegn. Den eneste logiske forklaringen jeg kommer frem til er at jeg ikke burde ha røyka oppå mdmaen?
Det som kanskje skremte meg mest er at jeg ikke vet hvor langt det kunne gått om jeg ikke hadde kommet tilbake til meg selv så fort..

Man... du burde finne en måte å få ut aggresjon på, haha x) Kanskje du burde begynne med en eller annen form for kampsport?
Det er skummelt at du blir slik, spesielt på et stoff som er kjent for å gjøre folk såpass fredelige og euforiske.