Hei.

Har alltid hatt et anstrengt forhold til alkohol. Jeg drikker ikke ofte, men det går så til de grader hælvete hver gang jeg er på en snurr.

Var nykter i et halvt år før jeg startet opp ved juletider. Startet opp forsiktig, men så pusher jeg grensa mer og mer til det smeller. Sist gikk jeg på en voldsom to-dagers i hælja. Hvor jeg drakk til jeg stupte og kjørte div drugs. Jeg blir borte og sårer folk rundt meg, det har vært et vedvarende problem i alle år.

Nå stiller dama et ultimatum. Bli nykter på evig tid eller gå ifra hverandre.

Jeg er i et soleklart dilemma. Jeg har veldig lyst til å gå totalt nykter og forbli det. Samtidig syntes jeg det er så jævla skummelt å se for seg resten av livet uten en eneste øl. Skjønner at jeg må ta dag for dag, uke for uke etc. Forsatt er hele tanken er så nervepirrende at jeg ikke veit hvor jeg skal gjøre av meg.

Skjønte alvoret når dama sa at alt jeg eier står på stuegulvet klart for å bli henta. Hu var ferdig om jeg ikke tok grep.

Er det andre som har vært i lignende situasjon? At de har stått ved en skillevei slik som jeg gjør nå?

Dama og livet med henne betyr alt. Jeg ser jo selv når jeg skriver dette innlegget at det er tydelig at jeg må kutte ut og den veien jeg vil gå, men faen som den jævelen på ryggen stritter i mot.

Setter veldig pris på svar. Fått input fra venner og familie, men hadde vært gull verdt med mer.

Hei!
Jeg valgte rusen, og til nå har det ført meg overalt og ingensteds.
Valget må du ta selv - hva er det beste for deg? Hva du velger dømmer ikke jeg deg for. Men tar du feil kommer du til å klandre deg selv. Uansett hva du velger vil du ikke få en ny start, du står fremdeles akkurat der du står nå. Tungt kommer det til å bli uansett hva, det slipper du ikke unna. Begge kan være din beste venn, og være der for deg når du behøver. Begge kan være ved din side til du dør. Begge lar deg kjenne sider av deg du ikke kjente til.

Det viktigste er at du mener det. Du må kunne forsvare valget ditt for deg selv. Du må stå inne for hva du gjør.
Velger du galt er jeg redd du kan få det vondt.

Om jeg kunne fått velge på nytt, hva tror du jeg ville valgt?

Hvis dama betyr alt så har du egentlig svaret der.

En barndomsvenn var likedan. Super fyr edru, men blei helt idiot i fylla. Han kom aldri over fjortissfylla.

Sist jeg hørte noe hadde kona truet med skilsmisse hvis han ikke sluttet å drikke. Med tanke på at de har barn så håper jeg han skjønte alvoret.

Noen mennesker tåler rett og slett ikke alkohol.

Å disse forbanna ultimatene ass. Det er motivasjon via frykt og er sjelden effektivt. Dama di antar jeg vet ingenting om rusproblemer eller psykiske lidelser og skal bare ha det bort så hun kan fortsette å tagge dere i insta bilder med #winterwonderland #nkvo…..osv.

Skal du plutselig begynne å se på et liv som avholds så blir ting fort veldig overveldende. Her må det settes delmål og du må ha litt tid på deg.

Du må først og fremst også be om hjelp fra dama di. Hvis hun bryr seg i det hele tatt så kan hun jo ikke bare dra. Nå vet ikke jeg hvor langt ting hsr gått og hvor mye som ha gått utover henne.

Men er hun avholds selv? Drt hadde jo vært en stor fordel. Vil du se på deg selv som avhengig? Eller kan du ta en øl eller to til kampen, eller et glass vin til middag? Det er så mye lettere når man er til om det.

Si til henne at du tar dette jævla alvorlig og at du skal ta greip som en geit, men at du tenger hjelp fra henne, ellers begynner alt å brenne. Dette skal dere klare sammen, om dere så må begynne med en hobby sammen. Riming er gøy, rusproblemer er itte. Nå må du velge mellom Ølen eller fitte

det første året uten er mest vanskelig, men så helbreder hjernen seg og du skulle ønske du sluttet mye før,

om du har venner i alkoholens rus så er det lurt og kutte dem ut ellers vil de lokke deg inn igjen i elendigheten, iallefall ikke henge med de når de drikker

alkohol vrir på virkeligheten og fanger deg i en flask illusjon, kunne du betraktet deg selv mens du var drita full hadde det hvert en skikkelig øyeåpner

1 minutt siden
Takk for svar! Dama er ikke avholds, men blir ekstreeemt sjelden beruset. Hun er en sånn person som kan sitte på fest i timesvis med bare to øl.

Jeg er helt enig, noen mennesker tåler rett og slett ikke alkohol. Familien har i generasjoner slitt med avhengighet og folk har basically drukket seg ihjel, så jeg er jo uten tvil i en risikosone når det gjelder rus.

Det ekke første gangen med dama dette her. Lignende situasjoner har oppstått gjentatte ganger, (kun fylla, ikke drugs) så jeg skjønner at hu setter hardt mot hardt denne gangen her.

Jeg har fått streng beskjed om å sette oppnåelige mål og en handlingsplan fremover.

Det er liksom dette da. Skal jeg drite i alt, skaffe meg et bøttekott av en hybel og fortsette i samme spor? Eller skal jeg velge den "kjedelige" veien. For de seks månedene jeg var edru så hata jeg livet mitt. Aldri en pause fra indre demoner og livet var generelt tungt. Kjente meg absolutt ikke igjen i ting jeg har lest om hvor bra man skal føle seg. Absolutt ingenting å se frem til foruten pizzaen jeg skal stappe i trynet på fredager.

Jeg ble diagnostisert med bipolar lidelse tenårene, det gjør jo denne saken enda mer aktuell og enda mer alvorlig. Klart medsa jeg går på holder det meste i sjakk, men faen så jævlig dårlig stilt jeg føler meg til tider.

Det er veldig godt å få lufta tanker her ihvertfall samt få innspill fra folk som har kloke råd og erfaringer.

Jeg har alltid vært klar over at jeg ikke skal ha unger, men det har endret seg litt over de siste åra. Dette har vært et tema som har blitt tatt opp mot meg, jeg kan jo aldeles ikke holde på sånn når jeg får kids. Samtidig så føler jeg at det er NÅÅÅÅ jeg skal leve litt på felgen så får man bli den ansvarlige senere.

Faen jeg er så fucked as.. Dilemmaet her river meg i stykker innvendig.

Igjen takk for svar, ekstremt godt å få lufta ting ut her. Samt få råd og erfaringer.

Det blir enklere om du klarer å erstatte fylla med noe annet som er lystbetont. Da vil suget etter å stikke ut "å ta et par øl" i helga bli mindre påtrengende. Etter en tid blir dette suget helt borte og man føler ikke noe behov for alkohol i det hele tatt.

Få hjelp av dama og venner til å aktivisere deg litt for å få negative tanker på avstand.

En ting som virker som en potensiell fallgruve: Om dama ikke er avholds i nærheten av deg, hvordan skal du klare å være avholds da? Selv om det bare er en eller to øl så virker det helt feil. Har en bestefar som var tidligere periodedranker. Når han er på juleselskaper etc så serverer vi så klart ikke alkohol til andre eller har alkoholen synlig.

Jeg føler du har større sjanse for å lykkes om dere begge er avholds, hvert fall frem til du har fått psyken på plass og lagt alkoholen bak deg.

Jeg var i en lignende situasjon for noen år siden, jeg endte opp med å miste dama og slutte å drikke, og det var best for alle. Det er fullstendig mulig å ha det gøy uten alkohol, man må bare lære seg det. Jeg vil anbefale deg å sjekke hvilke lavterskel tilbud for folk med rusproblemer det finnes der du bor, se om det er en selvhjelpsgruppe du kan like. Jeg var totalavholds i nesten ti år, så lang tid tok det å bygge opp et nytt menneske etter år med rusavhengighet fra ung alder. Etter disse årene åpnet jeg døra for psykedelika og cannabis. En kalkulert risiko for min del som jeg hadde flaks med, ditt forløp trenger ikke være likedan. Siden akkurat alkohol er et spesielt farlig og sørgelig rusmiddel har du alt å tjene på å slutte med det. Lykke til kompis, uansett hva du velger å gjøre.

Jeg har også vært der, og min historie har mange likhetstrekk med din.
For meg startet det slik som med deg, før jeg, uten å legge merke til det, begynte å drikke mer og oftere. Utviklet seg over flere år, men i praksis hadde jeg alkoholproblemer allerede da jeg var 20-22 år.

Mot slutten drakk jeg gjerne 2-5 dager i uka og det holdt på å slutte med at jeg mistet alt. En beklagelig hendelse utløste at jeg la alle kortene på bordet og folk rundt meg ble sjokkert over forbruket og omfanget.
Et annet likhetstrekk er det du skriver om barn: jeg ville heller ikke ha barn først, men det endret seg og jeg har barn nå. Det å få barn endret imidlertid ikke drikkemønsteret, og det vil det ikke gjøre for deg heller.

Jeg tok et valg og gikk ut «offentlig» med det slik at det skulle forplikte, det var viktig for meg og alt ble lettere.du kommer til å bli overveldet av støtten fra venner, kolleger og familie, tro meg!!

Det første halvåret suger skikkelig. Første året egentlig. Siden blir det lettere. Nå 3 år senere er det bare et irritasjonsmoment at jeg lot det gå så jævla langt før jeg stoppet. Jeg sto også med valget om familie eller alkohol. Jeg valgte familien og et vanlig liv uten.

Livet er MYE bedre, og ikke kjedelig som du tror! Du slutter å savne fester etterhvert. Jeg drakk for 5-7k pr måned, jeg har plutselig dritgod råd på en vanlig industrilønn. Jeg er 15-20 kilo lettere, opplagt på mårran og alt er bedre.
Jeg sleit med angst og depresjon, det har forsvunnet (nesten).

Det er du som må ta valget, ingen kan velge for deg, men det er smart å innhente info på f.eks et forum. Det gjorde jeg også.
Vil du gi dama ekstra trygghet i starten slik at hun virkelig tror på deg så kjører du første året på antabus, da hjelper du deg sjøl også.

Lykke til med valget!

Det er knapt en måned siden jul. Jeg har drukket én gang i mellomtiden, og kun en kveld. Hvor ofte har du drukket siden jul?

Mer skummelt enn livet uten damen?

Det virker som at du har et større problem enn du innrømmer ved starten av innlegget. Om damen virkelig betyr alt for deg, så burde du ta dette problemet på alvor og søke profesjonell hjelp. Neste gang bør hun tross alt i hvert fall gå fra deg.

Jeg fikk samme ultimatum for 2 år siden, slutt og drikk helt ellers så flytter dama ut.
Jeg klarte det ikke og sitter nå alene og drikker fortsatt,
Og jeg skulle ønske det var motsatt..
Men kong alkohol er god til og overbevise og han klarer det fortsatt.

Det anbefales på det sterkeste.

Savner alkohol noen ganger fortsatt, etter snart to år, men det er helt uproblematisk. Jeg har det bedre med meg selv, med dama, med dem rundt meg, med familie..

Når en er der du er så er det vanskelig å forstå at alkoholen er en psykopat maskert som din beste venn. Du tror du kommer til å gå i netto tap 'lykke', men realiteten er etter min erfaring stikk motsatt.

Lykke til, uansett hva du ender opp med til slutt.

Det er jo en mulighet til å endre seg for den man er glad i. Som likevel kan konfliktfylt, emosjonelt og generelt prøvende