Noen av oss liker å diskutere og argumentere. Det gir oss en god følelse å hevde vår bedrevitenhet ovenfor den gemene hop og overbevise de at fordi VI ikke liker noe, så skal alle andre hate det.

Definitivt sistnevnte. Du hører de som roper høyest, og de roper høyere på internett enn i det virkelige liv.

Nå er ikke Facebook nødvendigvis noen god arena for diskusjon, men jeg får likevel opp relativt masse diskusjon på Facebook, og jeg har flere ganger tenkt noe i duren av «Herregud så mye folk diskuterer», eller «Skjønner ikke hvorfor alle orker å diskutere så masse». Men når jeg tenker meg om, så er det jo langt i fra «alle»! Det er egentlig omtrent fem stykker som lager alt levenet og genererer alle varslene og newsfeed-elementene. Maks 10. De 990 andre vennene mine hører jeg ikke et kvekk fra. Og av de 990 som ikke engasjerer seg i diskusjoner, så tipper jeg at et sted mellom 800 og 900 ikke skriver noenting. Absolutt ingenting!

Folk flest bryr seg ikke om diskusjoner på internett. Men du kan være trygg på at du hører jævlig godt de som faktisk gjør det.


Diskusjoner på internett kan, etter min erfaring, være mer engasjerende enn tilsvarende diskusjoner på andre medier. Det er nok både fordi vi er mer fordypt(? immersed) her på internett enn vi er når vi ser på Dagsrevyen eller overværer en debatt i det virkelige liv. For ikke å snakke om at på internett så er det fri bane for all slags duster som gulper opp både provoserende og uriktige ting, som er så lett å finne motargumenter mot at man bare må tilbakevise dem. Cue someone-is-wrong-on-the-internet.jpg.

For oss som henger på forum daglig, så kan det virke som om hele verden er her, men det er jo mildt sagt ikke sant. I den store sammenhengen er det forsvinnende få som deltar, ikke minst her på Freak, men også på de store foraene (f.eks. diskusjon.no i Norge og Reddit på verdensbasis). Ja, antallet registrerte og antallet poster er stort, men antallet folk i verden er enda veldig mye større. Og ofte er det de samme personene som står bak et utall både kontoer og innlegg.

Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Jeg leser mye, og lar egentlig veldig mange tråder engasjere meg, men svært sjeldent nok til at jeg orker å hoppe inn med nebb og klør i debatten selv. Det er vel egentlig mest av erfaring. For noen år siden så tok jeg de debattene. Hoppet inn, ofret vanvittig mye tid og energi, og oppnådde fint lite. Om diskusjonen provoserte meg fra før av, så provoserte den meg bare enda mer etter at jeg hadde investert 20 timer i å delta uten å oppnå noe som helst. Det gikk egentlig bare ut over eget humør. Nå går jeg sjeldent inn i debatter med noe særlig mer enn en sporadisk kommentar her og der. Visst er det mange flinke provokatører der ute, men jeg synes fremdeles det er mye underholdende å lese, og man minimerer egen irritasjon ved å la være å delta selv. Nå lar jeg egentlig bare innsatsen min gå til mer hyggelige emner (slik som dette), og orker ikke debattere saker jeg egentlig bryr meg om. Som regel er det betente saker med tusenvis av argumenter i øst og vest allerede, og min innsats vil etter alle solemerker være forgjeves og drukne i mengden.

Jeg tror også de aller, aller, aller fleste går inn i en diskusjon med en sterk overbevisning om at de selv har rett, og eksepsjonelt lav åpenhet for å bli motbevist eller la seg overbevise. De fleste liker å tro at man er åpen for motargumenter, men når man er personlig investert i en diskusjon på internett, så har man som regel gjort seg opp en rimelig bastant mening allerede.
Dersom man hadde hatt en eller annen magisk funksjon som kunne summert opp alle timene en har brukt på å skrive debattinnlegg, og målt det opp mot hvor stor effekt det har hatt på å overbevise andre (som ikke allerede var enige med en i utgangspunktet), samt eget humør/sinnstilstand, så tror jeg mange hadde fått seg en overraskelse med negativt fortegn. Ikke nødvendig overraskelse, men jeg tror nok mange ville revurdert hvor mye de orker å diskutere fremover.

Mitt inntrykk er også at det er ekstremt lett å bli sugd inn i et ekkokammer. Ekkokamre finnes overalt på internett, strødd rundt som sorte hull i universet (bare mye tettere!), og før man vet ordet av det, så er man sugd inn i ett. Og om det ikke er et rent ekkokammer, så er det i alle fall soleklart hva slags uskrevne ideologier, normer og regler som råder på de aktuelle arenaene, og kommer man med noen andre synspunkter enn det som passer «de regjerende», så blir man raskt en hakkekylling. Ikke rart internett fungerer som yngleplass for all slags ekstremiteter. Så fort man finner den arenaen som passer for seg, så blir alle ens meninger og holdninger raskt forsterket.


Tror egentlig alle over meg her har et poeng.
Som lumbricus sier, noen liker nok bare å krangle (fritt tolket). Målet er kanskje ikke å omvende folk – kanskje det å sitte og krangle som tidsfordriv er en hobby i seg selv. Det var nok det for meg også, men det gikk som sagt ut over humøret, så da er det jo ikke noe gøy likevel. Jeg vet likevel om mange som sitter og skriver seg sure «for gøy». Da bikker det nok over til noe psykososialt som jeg ikke har kompetanse til å vurdere videre, men det har vel sin funksjon.
Ellers stemmer jeg også i oppsummeringen til Relevant.


Det ble lengre og mindre strukturert enn jeg tenkte, dette her. Poenget mitt er i alle fall at du ikke er unormal som ikke lar deg engasjere i diskusjoner på internett! Det store, store flertallet av mennesker i Norge (og hvertfall i verden) lar seg nemlig ikke engasjere på internett i det hele tatt. Du hører bare så innmari godt de få som faktisk skriver (og spesielt de som skriver noe dumt)!