Sitat av
Dreamliner91
Her var det mye å lese, jeg får ikke med meg alt.
Selv vil jeg si at jeg har blitt bedre. Hadde møte med legen i går og hun sa at det ikke er noen fare for skade ved langtidsbruk om jeg bruker de rikitg.
Jeg bruker Aduvanz. Jeg er 27 og gått umedisinert hele livet. Har nå gått på dem i 1 mnd. På søndager tar jeg ikke eller andre dager jeg ikke skal noe.
Og ja, jeg har prøvd yoga, meditasjon (kan være så mangt) og kosthold som liksom skulle hjelpe konsentrasjonen og humøret. Likevel kunne humøret mitt være helt rævva.
Jeg har ikke vært noen sukkerspiser. Jeg spiste mye sukker i tenårene, så vi startet med å ligge unna det. Absintenser kom, potte sur fordi jeg ikke fikk det. Etter hvert ble energien mer stabil og jeg ble i bedre humør. Dette var dessverre ikke langvarig. Alkohol har jeg kuttet helt ut så det diskuterer vi ikke, det gir en enorm lykkefølelse hos meg elegant etterfulgt av tristhet og angst.
Bruker ellers ikke noe narko, bare snus av og til.
Kaffe har jeg en utforming med men har byttet om til koffeinfri som jeg mikser inn så det reduserer koffeininntaket.
Jeg driver med Wim Hof metoden, den gjør underverker, men holder seg dessverre ikke stabil hele dagen. Og så kan en ikke sette seg ned og gjøre det hele tiden da det tar en del tid.
Før jeg startet på medisiner så hverdagen min slik ut de siste årene:
- Dødstrett om morgenen.
- ingen sammenhengende søvn. Våknet alltid av angst og klaustrofobisk følelse.
- tok mange timer før jeg fikk sove.
- klarte ikke sette meg inn i noe når jeg skulle lære.
- forferdelig passiv aggressiv. Veldig lav selvfølelse, trodde alle mente noe om meg og fulgte med. Turte ikke å vise meg noen ganger fordi jeg var redd at folk skulle snakke til meg, analysere meg osv.
- ødela ting. Dette har ikke vært før, men i fjor så ødela jeg flere ting helt plutselig i sinne på under 1 mnd. Først knuste jeg iPod-en min da jeg gikk en tur, den var gammel og slo seg av så fort det kom litt vind på den, jeg fikk nok og knuste den i asfalten.
Ikke lenge etter var det mobilen som fikk gjennomgå. Den var 5 år, men jeg kastet den i trappen så den ble delt fra hverandre. Ble skikkelig redd av reaksjonen. Jeg blacket jo helt ut. I vinter har jeg ødelagt flere kopper. Sånne kaffe kopper du tar med på tur. Greit nok at det var slik fra bensinstasjoner, men de kunne lekke litt og DA. Hadde det tungt nok fra før og kastet dem i bakken så håndtaket falt av.
Etter medisinen har jeg sovet sammenhengende. Jeg fungerer om dagene og snakker med folk. Driter mer i hva andre tenker for mest sannsynlig tenker de ikke noe i det hele tatt og har nok med seg «heldigvis».
Jeg er interessert i å lære og klarer å se andres behov foran mine egne.
Hva mener dere anti-medisinerere at jeg skal?
Sitte og meditere hele dagen?
Aduvanz er vel en amfetamin-variant som brukes ved adhd. Det finnes noen som mener at adhd ikke er en sykdom men en naturlig variasjon der enkelte mennesker har mer behov for å bevege på seg enn andre, dvs et symptom som opptrer dersom man sitter i ro for lenge av gangen.
Adhd blir uansett litt off-topic siden det er mer alvorlig og komplisert enn generell uro og tungsinn. Jeg leste foresten en artikkel en gang der en annen person mente hans adhd hadde oppstått fordi han som ung ofte kjørte kjeften sin ned i sukkerskålen og gaflet i seg.