Long story short: Ja, det er forskjell, og ja, fiber er bedre.
Om noen skulle være interessert i flere detaljer om hvorfor, så kan jeg utbrodere litt mer. ADSL er en av DSL-typene. Det finnes flere av dem, men for vanlige private husstander så er det ADSL og VDSL som er mest vanlig. Fagfolk vil ofte omtale DSL-linjer som "xDSL", for å antyde at det er en DSL av ukjent type. Kan være ADSL, VDSL, SHDSL og så videre. Det som imidlertid er felles for alle DSL-linjer er at de bruker en telefonledning for å koble huset ditt mot en internett-sentral. Telefonnettet i Norge er gammelt. Det eies og vedlikeholdes av Telenor, men alle bedrifter har lov til å levere produkter over dette nettverket (takket være konkurransetilsynet som forbyr nasjonale leverandører å ha monopol selv om de eier linjene). Telefonledninger er laget av kobber og de overfører elektrisk strøm. Hvert hus har et eget dedikert ledningspar som går fra huset til nærmeste sentral. Telefonledninger er i utgangspunktet designet for å overføre analog informasjon, så for å få overført digitale signaler som en datamaskin kan bruke, så må vi trikse litt. Det er her navnet DSL kommer fra, Digital Subscriber Line. I gamle dager pleide vi å ha et modem som en egen boks inne i huset. Nå i dag er det mest vanlig at modemet er innebygget i ruteren, slik at du kun har én "internett-boks" å forholde deg til. Men om du tar en kikk på ruteren i et DSL-nettverk, så ser du at kabelen ut mot internett er plugget i en egen, spesiell kontakt som heter DSL, ikke WAN (slik det ville vært på et fiber-nett).
Problemet med DSL er at teknologien er veldig sårbar. Telefonnettet er som sagt gammelt, det er ikke designet for internett-trafikk og mange av telefonlinjene ut til folk er ganske lange. Ledninger som overfører strøm er sårbare for mange typer støy. Signalet blir svakere jo lengere ledningen er, jo flere skjøtepunkter den har og ikke minst hvis kobberledningen er tynn (som i liten diameter). En annen stor trussel er lynnedslag; hver eneste gang det er tordenvær i Norge så dør det mange titalls modem som er koblet til telenettet, fordi det oppstår høy strømspenning i telefonlinjene.
Med det sagt, så er det altså store begrensninger i hva man kan få ut av DSL. VDSL er vesentlig bedre enn ADSL, men stiller også mye strengere krav til kvaliteten på tilkoblingen. For eksempel så har jeg aldri klart å få en stabil VDSL-forbindelse på en telefonlinje som er lengre enn 1300 meter (fra hus til telesentral). Hvis du ikke bor i et tettbygd strøk, så er sjansen stor for at linjen din er lengre enn dette. ADSL har jeg klart å stabilisere på over 8000 meter, men da går det veeeldig sakte. Du kan lese epost-en din, men det er det.
En 100% optimal ADSL-linje (ADSL2+ på fagspråk) klarer ~25 mbps nedlasting og ~3 mbps opplasting. Jeg tror aldri jeg har sett en ADSL-forbindelse gå over 20 mbps ned og 1 mbps opp, selv ikke i optimale test-forhold - så i den virkelige verden er det ikke snakk om at du klarer dette.
VDSL kan klare mye høyere hastigheter; jeg har selv sett 50 mbps ned, men i teorien kan du makse på 300 mbps ned og 100 mbps opp. Som jeg var inne på så er det i all hovedsak linjelengde og kvalitet som avgjør, og om du skal over 100 mbps så kan du ikke bo mer enn 1000 meter unna sentralen. Perfekte linjer på under 2-3 hundre meter kan klare 300 mbps. I teorien.
Fiber er et helt annet beist. Dette er et digitalt nettverk basert på fiberoptiske ledninger som overfører lys. Overføring av lys er vesentlig raskere enn overføring av strøm, noe som reduserer responstid i spill (ping). Fiberkabler er også immune mot støy fra lyn, elektromagnetisk stråling, temperatur (med mindre noen setter fyr på dem) og slike ting. Lengde på kabelen spiller ingen rolle; i helt ekstreme tilfeller bruker man simpelthen en signalforsterker. Det er jo fiberkabler som har ansvaret for å overføre datasignaler til utlandet, over Atlanterhavet og så videre. Avstanden er ikke et problem. Hastighet er også bare begrenset av hva utstyret i hver ende klarer å takle. En normal PC i dag tåler opp til 1000 mbps, men selve fibernettet tåler nærmest ubegrenset mye belastning. Det er ingen konvertering fra analogt til digitalt signal heller (trenger ikke modem). En annen bonus er at fiber alltid kan levere samme hastighet både opp og ned. DSL har begrenset kapasitet, og derfor er nettverket designet for å bruke mer ressurser på å få opp nedlastingshastigheten, og heller ofre opplasting. Fiber har ikke denne begrensningen, så derfor går det like fort begge veier. Rent teknisk så har ikke dette noe å si for hvem som ser hva først i dataspill; det er først og fremst responstid (latency, også kalt ping) som påvirker dette. Men også på dette feltet er fiber stort sett alltid bedre enn DSL.
Så kort oppsummert: Jeg ville tatt fiber over DSL når som helst, hvor som helst. Jeg hadde tatt 1 mbps fiber over 10 mbps DSL. Du kommer ingen vei med høy hastighet hvis du ikke har en stabil forbindelse.