Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 903
Jeg har tenkt litt på dette en stund, hvis man forsvinner helt når man er død, kroppen råtnes og dumpet og mange hundre år når det ikke er plass til flere kirkegårder.. har det noe da og si hvis man bare starter en suicide ved og bare ruse seg til hjerte sier stop for når man er død så har det jo ikke noe og si? Er jo ikke vits å streve i livet når man kan dø nårti som helst av kreft feks eller at noe bare fucker seg ved en ulykke imorgen tidlig påtur på 12 timers vamt i et døgn feks. Hvordan er deres syn på dette?

Altså jeg kunne aldri tenkt meg og ta selvmord å det er ikke bra ass
Sist endret av Hankarn; 31. juli 2018 kl. 00:37. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
DonorAdministrator
Er det meningen med livet du spør om? Nei, det er ikke noen mening annet enn den du skaper selv. Hvis det ikke er noenting mer man ønsker å gjøre med kanskje den eneste sjansen man har til å leve et liv, så kan man like godt sjekke ut. Men man kaster da bort et enormt potensiale. Selv om man ikke akkurat nå finner en mening, så kan det fort endre seg om man gir det litt tid, og ihvertfall om man jobber for å skape endringer. Kanskje skaper man seg noe ufattelig verdifullt i fremtiden som man vil være evig takknemlig for at man levde lenge nok til å få oppleve. Du kan sjekke ut nå hele tiden, men du kan ikke sjekke inn igjen. Ut skal du uansett, så hvorfor ikke henge rundt en stund og se hva livet har å by på?
Sist endret av mentalmelt; 31. juli 2018 kl. 00:43.
Jepp... livet er jo meningsløst spør du meg, så om man dør nå eller om 50 år spiller ikke så mye rolle etter at man er død. Da opplever man ingen ting og kan ikke reflektere over noe.

Men hvis man har det bra, og lever et noen lunde normalt liv, så er det mye bedre enn å være rusmisbruker tenker jeg og leve kort.
Det å være rusmisbruker kan være en lidelse fra ende til annen, og da mister man også lysten på å leve videre kanskje.

Hvis man er frisk så er det godt å leve, og det kan være spennende å se hva fremtiden bringer.

Det finnes mye gode følelser i livet. Det er på sett og vis verdt å være her og gjøre det beste ut av ting, selv om man kanskje ikke får alt man ønsker seg.

Men jeg misunner noen ganger de som allerede er døde, som er ferdig med alt allerede, og som ikke trenger å slite med noe.
Det kan kalles depresjon tror jeg. Livet er rart...
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
DonorAdministrator
At det ikke er noe vits å streve fordi man når som helst kan dø, er kun logisk hvis evig liv er det eneste som er verdt å streve for. Hva med å streve for gode opplevelser? For å oppleve kjærlighet? For å gjøre noe godt for andre, og for å bidra til en bedre verden for våre etterkommere, som på sett og vis er vår måte å leve videre på? Jeg må ikke leve evig i denne kroppen for å kunne verdsette disse tingene.
Trådstarter
Takker �� det var de svarene jeg var ute etter