Hei, jeg var nettopp i utlandet litt over en måned, fullt vitende om at jeg har vært avhengig av heroin i 5 år. Planen var å gå cold turkey, men det eskalerte seg til at jeg fikk hjelp på en ''drug dependence treatment center'' litt som LAR, og poliklinikken i Norge.
Der fikk jeg god hjelp og etter flere dager med stadig økende doser, ble vi enige i at 14mg med subutex var det beste. De skrev en henvisning til legene i Norge med mye god informasjon og historikk om pasienten(meg) og det stod også at jeg trengte å fortsette å få denne medisinen fortløpende i Norge.
Da jeg kom tilbake til Norge ringte jeg LAR og de mente at jeg hadde full rett til å få subutex hos fastlegen min i opp til et år hvis jeg allerede hadde påbegynt behandling og hadde henvisning.
Når jeg fikk time der viste det seg at fastlegen min ikke var tilgjengelig og jeg fikk en annen lege, han var villig til å gi meg nok subutex til min neste legetime med fastlegen.
Når jeg hadde time hos fastlegen slo han fast at han ikke skriver ut subutex, ikke fordi han ikke kan men fordi han ikke vil, så han henviste meg til en poliklinikk DPS, han sa at ventetiden normalt er to uker.
Jeg spurte legen om Subutex for de to ukene jeg måtte vente, men han nektet flatt og virket til og med litt frekk.
Etter dette var jeg i samtale med poliklinikken henvisningen min ble sent til, de var enige i at jeg burde få Subutex av fastlegen mens jeg venter. Når jeg da ringte opp legesenteret han jobbet på sa resepsjonisten at han var opptatt men at han lovte å ringe etter dagen var over... dette gjorde han ikke..
Så problemet mitt nå er at jeg har gått på subutex i nesten 1 og en halv måned, men i morgen er det tomt... og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre da... Ta en overdose? Droppe ut av universitetet jeg var så klar for når jeg trodde at subutexen skulle være på plass? Droppe mine edru venner, og bare ruse meg i de dagene jeg må vente på poliklinikken? Jeg ønsker virkelig ikke å gjøre noen av disse tingene fordi Subutex har gitt meg et helt normalt hverdag, hvor jeg kan være med mine edru venner og snart henge med dem på universitetet igjen...Hvor min mor og lillebror er glade til å ha ''fått'' meg tilbake. Men dette vil nok ikke bli en realitet om jeg bare får en pakke ibux av legen min. Abstinensene er fæle og jeg har ekstremt angst for i morgen.
Der fikk jeg god hjelp og etter flere dager med stadig økende doser, ble vi enige i at 14mg med subutex var det beste. De skrev en henvisning til legene i Norge med mye god informasjon og historikk om pasienten(meg) og det stod også at jeg trengte å fortsette å få denne medisinen fortløpende i Norge.
Da jeg kom tilbake til Norge ringte jeg LAR og de mente at jeg hadde full rett til å få subutex hos fastlegen min i opp til et år hvis jeg allerede hadde påbegynt behandling og hadde henvisning.
Når jeg fikk time der viste det seg at fastlegen min ikke var tilgjengelig og jeg fikk en annen lege, han var villig til å gi meg nok subutex til min neste legetime med fastlegen.
Når jeg hadde time hos fastlegen slo han fast at han ikke skriver ut subutex, ikke fordi han ikke kan men fordi han ikke vil, så han henviste meg til en poliklinikk DPS, han sa at ventetiden normalt er to uker.
Jeg spurte legen om Subutex for de to ukene jeg måtte vente, men han nektet flatt og virket til og med litt frekk.
Etter dette var jeg i samtale med poliklinikken henvisningen min ble sent til, de var enige i at jeg burde få Subutex av fastlegen mens jeg venter. Når jeg da ringte opp legesenteret han jobbet på sa resepsjonisten at han var opptatt men at han lovte å ringe etter dagen var over... dette gjorde han ikke..
Så problemet mitt nå er at jeg har gått på subutex i nesten 1 og en halv måned, men i morgen er det tomt... og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre da... Ta en overdose? Droppe ut av universitetet jeg var så klar for når jeg trodde at subutexen skulle være på plass? Droppe mine edru venner, og bare ruse meg i de dagene jeg må vente på poliklinikken? Jeg ønsker virkelig ikke å gjøre noen av disse tingene fordi Subutex har gitt meg et helt normalt hverdag, hvor jeg kan være med mine edru venner og snart henge med dem på universitetet igjen...Hvor min mor og lillebror er glade til å ha ''fått'' meg tilbake. Men dette vil nok ikke bli en realitet om jeg bare får en pakke ibux av legen min. Abstinensene er fæle og jeg har ekstremt angst for i morgen.