Hei alle zammen. Jeg sliter hardt. Aldri har jeg vært så sikker som er nå, på at jeg ikke orker mer smerte.

Jeg er innlagt på sykehus og her hjelper de vel så godt de evner. De psykiske smertene er så vonde.

Hadde jeg kunnet fått aktiv dødshjelp hadde nok jeg takket ja. Jeg prøver sitte ord på det til psykologen og annet helsepersonell her. Men de fåstår ikke hvor ondt det gjør.

Ikke har jeg noe familie eller venner på noen måte. Det er tøft.

Er det noen som vil skrive litt frem og tilbake med meg. Jeg klarer ikke snakke i telefonen med det første. Har en sånn sinnsyk angst for å snakke med mennesker som jeg ikke treffer face to face. Men om jeg skrive litt først går det bra.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg lager dette innlegget, utenom et rop om hjelp. Om 3 uker skrives jeg ut og da er det mest sannsynlig over for min del pgav at jeg er så lei av å ha det vondt. Utvendig er jeg smilende og glad, positiv osv. Ingen kan se på meg at innvendig er jeg råtnet vekk.

Angsten din er smerten din? Tar jeg feil?

kan godt veksle noen ord med deg jeg
Bare send PM

Jeg har ikke angst som jeg vet. Det er rett å slett smerter uten like. Ingen glede ved noe for eksempel

Hva mener du med smerter? Fysiske? Psykiske?

Har du forklart helsepersonell om selvmordsplanene dine? Det virker også som om du føler at du ikke blir tatt seriøst fordi du ikke klarer å vise den siden av deg selv godt nok. Det at du har laget denne tråden viser kanskje at du kanskje egentlig bare ønsker at noen skal ta deg seriøst, og at du i bunnen vil ha hjelp, men at du trenger hjelp for å få hjelp. Hva med å vise denne tråden til helsepersonell? Det er jo ikke forsvarlig å skrive ut noen med selvmordstanker. For å få hjelpen du trenger er det veldig viktig å dele alle de vonde tankene med psykiatere/ psykologer. Det ganger ingen om du holder noe hemmelig! Jeg ønsker deg alt vel og lykke til.