Hei.

Har lenge fundert på en ting ang avhengighet.

Hva er det som gjør visse stoffer mer avhengighetsskapende enn andre? Da tenker jeg i hovedsak på psykisk avhengighet.

Er klar over at visse stoffer er mer fysisk avhengighet skapende fordi man blir mer kjemisk ubalansert osv enn andre stoffer, men for å ha kommet til det stadiet der man sitter med en kjempe fysisk avhengighet så må man jo først ha blidt psykisk avhengig sant? som gjør at du har brukt stoffet så tett eller så lenge sammenhengende at man blir fysisk avhengig

Så hvorfor sier man at man blir raskere hekta på heroin enn f.eks cannabis eller alkohol osv..? Er det rett og slett for de det er mer "digg"?

Vist ikke så kunne man jo i hoved sak brukt heroin samme som man gjør med andre ting som alkohol (en gang i blant) uten å bli hektet, eller bli man raskere psykisk avhengig av heroin enn f.eks alkohol? Derav mye større sjanse for å bli fysisk avhengig?

Noen gulrot er det kanskje ikke, men mye av grunnen til at man føler smerte er jo fordi kroppen/hjernen går inn i panikkmodus. "Au, au det er vondt, det er vondt. Nå dør jeg!" og man fokuserer på selve smerten som blir en ond sirkel som gjør smerten større enn det den er.

Om du feks sparker borti bordbeinet og hinker rundt og tenker at dette gjør vondt så føler du at det er vondere enn det egentlig er.
Om du heller puster dypt noen ganger og kjenner litt på smerten uten å tenke "dette er vondt" vil du ganske kjapt kjenne en varme som brer seg utover kroppen og som overdøver smerten.

Altså, jeg er ikke noe "smerte junkie" som går rundt å sparker i ting men jeg går rundt med en brukket skulder og lærte på smerte kurs hvordan man kan dempe smerte med enkle grep. Og da er det nettopp endorfiner kroppen skiller ut.

Sukker blir man jo fysisk avhengig av, føles som slapphet og mangel på energi helt til man drikker seg en mtn dew.

LOL, det bildet jeg fikk i hodet nå, hver sin fetisj:P

Skal teste dette ut neste gang, jeg synes selv det er befriende og banne det jeg klarer, kanskje pusting funker bedre. Tror de er vanskelige å kombinere.

Smerte

Gabor Maté - Addictions & Corrections (YouTube)

Husker jeg satte meg litt inn i Gabor Mates syn på avhengighet for noen år siden. Veldig interessant!! Anbefaler den 10 minutters oppsummeringen jeg lenket til, det finnes også en versjon på to timer.

Han sier at alle som er avhengige av noe, er det pga ønsket om å overdøve smerte. Og når man skal behandle avhengighet må man derfor behandle smerten. Vi som ikke er avhengige av heroin, kan fint få en kraftig dose morfin på sykehuset, for deretter å gå hjem til et helt vanlig liv etterpå feks. Det brukes 4,2 kg kokain årlig på norske sykehus, men jeg regner med at ikke disse pasientene starter på colakjøret med en gang de kommer hjem. Selv har jeg brukt kokain ved sjeldne anledninger, og både brukt og misbrukt cannabis. Jeg tror det viktigste med bruk av rus er hva du gjør resten av tiden. Når livet er kjipt kan narkotikamisbruk være et symptom på en dypere smerte.

Hvorfor er det vanskelig å slutte med cannabis? Er det noen som kan beskrive sin erfaring?

Jeg har personlig ganske dårlig selvkontroll. Jeg trenger ikke røyke mye, men må bli høy hver dag hvis jeg har bare fordi jeg vil oppleve noe annet enn vanlig. Ender opp med at psyken begynner å slite etter en tid så stopper jeg i et par uker til jeg er "stabil", og så er det pån igjen. Er noe gjennomgående selvhat av en sort.

Min erfaring etter et par år med cannabisbruk daglig/flere ganger i uken, er at det blir til en vane. Jeg har kombinert et ganske høyt forbruk av cannabis med fast jobb ganske lenge og har kun hatt tre pauser på over en måned de siste to årene.

Opplever ikke noe særlig form for fysisk avhengighet, annet enn en litt urolig mage, svekket matlyst og kanskje litt vanskelig for å sovne hvis jeg legger jointen fra meg en periode. Disse symptomene gir seg som regel etter 4-5 dager. For min del holder det å motivere meg med trening, gaming, jenter o.l. for å ta en pause. Blir for tomme dager hvis jeg tar meg en pause uten å fylle tomrommet med noe.

Støtter anon i at deler av problemet er at det blir en vane. Har selv undret mye over hvorfor det har vært såppas vanskelig å slutte med canabis. Har nettopp tatt pause fra ca et år med daglig rygings. Tror mye av gunnen til at det er så vanskelig å slutte koker ned til at det er så enkelt å bare fortsette. Personlig har jeg alltid vært opptatt av at mitt canabisbruk ikke skal gå utover noen andre deler av hverdagen. Dette ble problematisk da det egentlig aldri dukket opp noe red flags og den daglige bruken ikke gikk utover skoleprestasjon, forhold etc. Klarte meg fint gjennom videregående og går nå på et av skandinavias topp universiteter. Trodde der jeg måtte skjerpe meg kraftig med weedbruken, men kom meg fint gjennom eksamene der og med daglig bruk (2-3 joints dagen). grunnen til at jeg nå tok en god pause er at jeg rett og slett vil vite hvordan det er uten. Det røde flagget som skulle få meg til å slutte kom aldri.

De største grunnene til at jeg røyker og det jeg også tror er grunnen til at det er vanskelig å slutte tror jeg er en god kombinasjon av kjedsomhet og escapism. I starten er det selvfølgelig den syke rusen som gjør at man fortsetter, men etter et par mnd med fast rygings går jo den bort og blir en mer nøytral rus. Det som da får meg til å fortsetter er nok overnevnte faktorer. Grunnen til at det er vanskelig å slutte tror jeg rett og slett er fordi det ikke er som hardere drugs som manifesterer seg mer i det daglige liv.

Hva med alle øyeblikkene? Hvordan er det? Savner en de? Kan noen beskrive det?

- Hvorfor er det alltid slik at når solen alltid skinner, selv i regnet,
avhenger av om at en befinner seg i skogens tåke?