Heisann freaks!
En nær venn av meg mista nylig broren sin brått og befinner seg ennå i dyp sorg. Han sier at humuret svinger kraftig; en dag er formen grei nok og han kan gjøre ting og treffe folk, andre dager føler han seg veldig deppa og bare sitter der uten å kunne foreta seg noe anne enn å tenke og tenke...
Det er vel snart 3 måneder sida det skjedde, men sånne ting tar jo lang tid..
Vi røyker endel weed sammen, når han føler for selskap.
Sist gang nevnte han at han vurderte å ta psykedelia, da enten sopp eller dmt, for å kanskje gjøre dagene lettere...
Dette er ikke en fyr som driver med mye dop. Han røyker endel, men ikke daglig, og han har trippa et par ganger før...
Jeg har ingen erfaring med å trippe under sorgprossess, så jeg var usikker på hva jeg skulle si/anmode..
Er det noen av dere som erfaring med dette?
Og hvis ja; hvilke psykedelia og hva "anbefales"?

Ja, det var det jeg også tenkte på; at det er store sjanser for at trippen blir veldig "bad" , for å si det sånn...

Ikke verdt det, spesielt om formålet bare er å gjøre dagen "lettere".
Har ikke erfaring med å trippe under en sorgprosess, men assosiasjoner osv. har en tendens til å trigge tanker. Om vennen din ender opp med å trigge feil "sorgtanker" under trippen og ender i en kjip loop så blir det din jobb som med-tripper å hjelpe han ut. Spesielt med tanke på at han bare har et par tripper under beltet.

I verste fall kan jo sånt få følger etter trippen. I beste fall kan det hjelpe vedkommende.

Verdt det å ta en sånn sjanse?
Jeg ville sagt nei. Spesielt ikke om han er som du sier i andre setning, i dyp sorg. Vent, tripping kan alltids gjøres senere.

Selvmedisinering med sterke psykoaktive substanser er stort sett en dårlig idé, spesielt i en så kraftig og fæl prosess som sorg over nære avdøde familiemedlemmer er.

Når tiden har vært medisin nok i noen år, SÅ kan sikkert trip gi en slags "closure".
Men da som fks. en Meskalin/DMT klinikk der folk med sorg og ubesvarte spørsmål for "kontakt og svar" med de dem har mistet.

Afasar, har meningene dine angående psykadelica snudd litt eller har du ment dette hele tiden? Har du hatt noen negative opplevelser på psykadelica som har fått deg til å revurdere det?

Ecstacy hjelper ikke.. Det er et stoff som gjør at du blir svært medfølende for andre mennesker og gjør at du bryr deg og elsker alle.. Derfor det er kjent som the love drug osv. Tror det bare fucker opp alt.. Og du skal ALDRI ta et hallisunerende stoff i dårlig humør. Du kan rate trippen din etter humøret. Bra humør = Bra trip. Dårlig humør = Dårlig eller (bad) trip.

Jo, MDMA kan hjelpe. Brukes flere steder i forbindelse med terapi.
I følge pasienter som har prøvd det, så virker det vellykket.

Sett bort i fra opiater, som er svaret på alle sorgens problemer.

Nuvel, de er vel hverken svaret eller løsningen på sorgens problemer, mer som et plaster som skyver det vekk til senere. I det minste kan tripping ihvertfall potensielt tvinge deg til å konfrontere sorgen og prosessere minner og tanker rundt denne personen. Da sitter du heller igjen med nostalgi enn sorg...

ser det er mange som fraråder fra dette her...
Selv vil jeg påstå at man "alltid" lærer noe av en tripp. Om kompisen din vil trippe for å få tankene på andre ting tror jeg det er en dårlig ide, godt mulig han vil møte på denne sorgen uansett hvor mye han prøver å distrahere seg. Om han derimot vil trippe for å gå igjennom sorgen på et mer psykologisk og helbredene vis kan jeg forstå han. det er svært smertsomt i stunden, men man kan komme ut av det med helt nye innsikter/verdier.

Personlig har jeg lært mer/fått mer ut av badtrips enn god-trips, nettopp fordi jeg har tillatt meg å gå igjennom smerten jeg møter og komme ut sterkere.
men det kan være svært sterkt, sist var selvmordstankene ganske intense til tider.

Husk å gi en update på hvordan det gikk hvis han bestemte seg for å gjøre det.

Jau, han er usikker, så foreløpig blir det vel bare å avvente og se det an, men skal si ifra ja!

Ville aldri gjort det. Ville ikke engang røyka weed om jeg hadde opplevd noe sånnt. Har røyket før når jeg har hatt ting å tenkte på (ting som ikke er i nærheten av det å miste noen i familien), og det har aldri gått bra for min del. Kan bare tenke meg hvordan det ville blitt med sterkere psykedelika Men så har jo ikke jeg den beste reaksjonen på hallusinogener sånn generelt heller da..

Hva er motovasjonen til kameraten din for å trippe? Er det for å rømme fra egne følelser, eller for å konfrontere dem? Det tryggeste er selvsagt å vente.. Dette sagt, jeg har hatt meningsfulle opplevelser rundt personer somer godt bort på psykedelika selv. Åndelig opplevelser der dem som er godt bort kan føles nærverende i natur etc. Jeg var ikke i dyp sorg under mine opplevelser, men absolutt noe som virket helbredende under prosessen.

ville aldri tatt DMT i en slik setting. DMT har slik jeg ser det minimalt med potensial for sjelelig helbredelse av f.eks en sorgprosess.

Psilocybin eller kanskje helst meskalin er hva jeg ville tatt...

Med DMT vil han gjerne komme i kontakt med denne "andre verden" i underbevisstheten, for kanskje å møte ånden til broren sin, eller i det minste få en forståelse av det "større bildet", hvis det make sense...? Han håper vel på en eller anna måte "motbevise" - for seg selv - at det ikke finnes noe etter døden, men at snarere han og broren blir gjenforent hinsides denne verden.
Det høres kanskje litt... hva skal man si... "new age/østlig-religion-fanatiker"-ut, men jeg har full forståelse for at han vil gjøre det på sin måte... Og jeg kan jo ikke akkurat fatte helt hva han går igjennom, så jeg dømmer på ingen måte. Selv er jeg absolutt tilbøyelig å tro at det er mer mellom himmel og fornuft enn vi aner, men det er anna sak..
Med LSD/sopp vil jo trippen arte seg annerledes; men det går vel i det samma, nemlig å opprette en slags spirituell kontakt..

Hvis dette er målet med DMT tripp, så er muligens ayahuasca seremoni noe å tenke over. Å røyke ren DMT gir en "karusell-opplevelse" (man blir bombandert med inntrykk og "informasjon" presset ned til 4-5 minutter, der det er svært vanskelig å henge med i svingene eller å få noe varig ut av trippen i det hele tatt). En breakthrough dosering sender deg over til "den andre siden". Hva man møter der er helt ut i det blå. Og definitivt ikke hva man forestiller seg før inntak - eller noe man har noe som helst styring over.

Ayahuasca er en mere langvarig DMT opplevelse der ting ikke flakker forbi i den enorme farten som det gjør ved røyking. Visjoner vil man fremdeles få. Man kan dermed få en opplevelse som man kanskje kan klare å integrere inn i dagliglivet, samt ta med seg spørsmål etc. som man kan spørre "ayahuasca ånden" om.

Sopp (pcilocybin) og DMT er meget like molekyler og visjonene man opplever er meget like. En større dosering sopp vil gi visjoner lignende dem man opplever på DMT (røyke ren DMT vil selvfølgelig gi en mye sterkere og mere overveldene opplevelse (der bakdelen er at alt skjer veldig fort og man ikke klarer å prosessere eller å få noe nevneverdig ut av det (noe av grunnen til at f.eks Straussmann avsluttet sine DMT eksperimenteringer til fordel for mere langvarige psilocybin forsøk))

Hvis vennen din ønsker å angripe dette seriøst, og ikke bare drive egeneksperimentering som kan gå alle veier. Så finnes det f.eks ayahuasca retreat i nederland, der kyndige sjamaner/guider kan passe på en under trippen og der det hele foregår i noenlunde ordnende former. Dyrt er det heller ikke.

Lykke til

Det er veldig mye synsing her uten kilder. Jeg bruker ikke slik stoffer selv, men jeg har sett en dokumentar om pasienter med uhelbredelig kreft, og disse ble "behandlet" i Sveits med LSD for å innfinne seg med realiteten av at de skal dø. Dette var en positiv opplevelse for de fleste. Jeg anbefaler å lese litt artikler av Eric Kast og Sidney Cohen, som har gjort mye research innen feltet.


Når det er sagt, sorg over tapte familiemedlemmer rammer alle, og de færreste trenger rusmidler for å komme seg igjennom prosessen.