Sitat av
Tommsern92
Uten å skeie for mye ut av tråden, så vet jeg CBD visstnok skal være kjempebra for dyr med angst og lignende symptomer.
Har du seriøse studier, som understøtter dette? Eller er det bare noens synsing? Mere kommer nederst.
Sitat av
gekko4u
Alle virvel og virvelløse skapninger har endocannabinoid system som gjør at de har cb1 og cb2 reseptorer ...
De har altså muligheter til å bli stein
Jo, noe som egentlig bare beviser evolusjonsteorien. Men en haug med virvel- og virvelløse skapninger har også enzymet acetylcholinesterase, som bryter ned nevrotransmitteren acetylcholin også. Det er dette enzymet nervegass og en del sprøytemiddler (der de fleste nå er forbudt i Norge) angriper. Skal en gi dette til diverse dyr for det? Ser du? Ditt argument har egentlig ikke noe med saken å gjøre. Men jeg kommer med et mer grunnleggende svar nedenfor.
Sitat av
Anonym bruker
Vet om en kar som hadde en katt som nærmest levde av "bøtte-vann". Og han var av den typen som røyker dag inn og dag ut, og aldri bytter ut vannet eller flaska. Går bra med katta den dag i dag, flere år etter.
Etter min mening, så burde aldri denne fyren hatt dyr i det hele tatt.
Sitat av
Sjølvaste
Når det er sagt, driver ikke katter å frivillig ruser seg på "catnip" (kattemynte)?
Jo katter er glad i kattemynte, men jeg er ikke så sikker på at det er i rusøyemed.
Men hvorfor ikke bruke det norske navet utenfor parantes, og heller det engelske i parantes? Hvis det norske skal være i parantes, så er det vitenskapelige navnet
Nepeta cataria som bør være utenom og i kursiv. Nok om det.
Kattemynte inneholder en rekke
terpener (da i hovedsak monoterpener) og andre grupper med aromastoffer. Noen terpener er f.eks. felles med peppermynte (de er tross alt i samme familie). En av disse
nepetalakton har spesielt tiltrekning på kattedyr. Men dette gjelder også andre planter, bl.a. veden til tatarleddved (som også har nepetalakton) og legevendelrot, som har andre stoffer bl.a.
aktinidin. Altså dette gjelder så og si alle kattedyr, men bl.a. løver har en sterkere reaksjon enn huskatt. Men det ellers bare Det er fordi det trigger en
feromonreseptor hos katter, som dem bruker til kommunikasjon seg imellom. Men det gjelder ikke alle individer, men 67-80 % av individene hos huskatt. Men tallene varierer hos forskjellige arter.
Mye tyder på, at nepetalakon trigger noen ferromoner, som trigger kosing. Dette er jo et vanlig tegn på kos hos katter, at dem stanger med ansiktet sitt mot motpartens, slikker motparten og kanskje legger seg i fanget og gnur ryggen i fanget. Iallfall har jeg opplevd disse tingene mange ganger med min pus under kos. Men med kattemynta blir de ballefjerne i noen minutter i tillegg. Tror ikke det er den "ballefjern"-virkningen de er ute etter i det hele tatt. altså.
Sitat av
Sjølvaste
Jeg mener også å ha hørt om noen hjortedyr oppsøker regelmessig en spesiell busk med bær på seg som gjør hjortedyrene ruset. Jeg har hørt om flere eksempler der dyr aktivt og frivillig ruser seg.
Dett må du gjerne komme med eksempler på. Det som kommer nærmest i Norge er vel kanskje rogn? Altså at bærene kan blir overmodne og gjære. Men det er også et argument mot dette, da et kjent konserveringsmiddel kommer nettopp fra rogn og/eller fra andre arter i samme slekt. Du har sikkert sett, at noen matvarer inneholder kaliumsorbat. Dette er kaliumsaltet av sorbinsyre. Hvor har sorbinsyre sitt navn ifra? Jo, bl.a.
Sorbus aucuparia eller rogn på norsk. Du har også søtningsstoffet og sukkeralkoholen sorbitol. Men poenget er, at sorbinsyre skulle forhindre gjæring i rognebær. Slik som naturlig innhold av benzosyre hindrer tyttebær og multe i å gjære og mugne.
Sitat av
Sjølvaste
Jeg vet ikke om disse historiene stemmer da. Men det er jo bevist at enkelte dyr har sex bare fordi det er digg og gøy (her er vel bonobo-apene et glimrende eksempel), så en slutning man fort kan foreta er jo at det ikke er usannsynlig at dyr også ruser seg fordi det er digg og gøy.
Bonoboapene må stilles i en annen klasse, de har tross alt en mye mere utviklet hjerne. Men etter det jeg vet, så er det gjæret frukt eller alkohol de ruser seg på. Det er vist en del dyr, som kan gjøre dette. Men hvor mange av dem, som vil det frivillig? Det aner jeg ikke. Men flere særlig blant de mest intelligente dyrene, ruser seg nok bevisst. Men å si at pus ruser seg på kattemynte, mener jeg er å dra den for langt.
Sitat av
Anonym bruker
Kanskje litt offtopic. Men da lurer jeg virkelig på hvorfor mennesker fortsatt dreper og utnytter dyr for mat, bruker dyr til forsøk, transport osv.
Tviler på at dyrene ville samtykket til dette om dem kunne snakket.
For det første, så har det at noen spiser andre organismer vært en bærebjelke innen økologien og evolusjonen iallfall i de siste 500-600 millioner år (fra det virkelig begynte å komme flercellede organismer på jorda). Men det har nok også vært vanlig praksis å spise andre lenge før dette. Det har vært liv på jorda i omtrent 4 milliarder år. Så hvis ingen hadde spist andre, så hadde bl.a. ikke du vært her...
Ellers så kanskje du bruker medisiner når du er syk? Eller har mottatt kirurgisk hjelp? Dette er jo først testet på dyr. Det samme blir diverse toksiner bl.a. brukt innen skadebekjempelse. Jeg vil påstå, at uten dyreforsøk så hadde mye innen medisin og mye annet fortsatt vært på steinaldernivå. Altså du kan takke de forsøkene, for at du er til. Men mitt poeng er, at det kan forsvares å skade/drepe andre når en tenker ernæring eller jakt på kunnskap. Dette er kunnskap, som alle nyter godt av i det daglige liv! Men "å fôre bikkja med narko", gir liksom ingen kunnskap eller brød på bordet. Hvis en da ser bort ifra kriminelle miljøer. Men det er kanskje slike miljøer du vil ha?
Men hvis du vil bo i Norge, og ikke skade dyr. Så er det vel bare noen frø og røtter du kan leve av. Hvor lenge tror du, at du hadde overlevd? Jeg tror det hadde vært over ganske fort den første vinteren i forsøket.. Men du skal ha for forsøket.
Så tilbake til dyr og st
https://no.wikipedia.org/wiki/Vom_(anatomi)offer. Jeg støtter selvsagt Myoxos velformulerte svar! Jeg vil heller prøve å tilføre litt "hvorfor".
Alle dyr med mennesket inkludert bruker en gruppe proteiner med navn
cytokrom P450, til å bryte ned fremmede og potensielt skadelige stoffer i bl.a. planter, men også medisiner og mye annet. Dette er mange forskjellige proteiner eller enzymer om du vil. Der det er ofte veldig stor variasjon mellom dyrearter, men det kan også være overraskende stor variasjon mellom (grupper av) individer av samme art. Bare for å illustrere: Det er vel ingen mennesker, som sliter av en plate sjokolade. Hvis dem da ikke har diabetes. Sjokolade inneholder ganske mye
koffein og teobromin, men også en rekke andre stoffer bl.a. flavanoider. Disse mengdene av disse stoffene er noe mennesker takler helt fint, til og med barn. Men en hund, blir veldig dårlig av en slik mengde koffein og teobromin. Hundene har en helt annen komposisjon av P450 proteinene. Det samme gjelder en halv Paracet. Et barn takler det noen lunde greit, men en hund vil kanskje dø. Det er også mennesker, som helt hyper eller kanskje blir syke av en kopp kaffe, men andre kan bøtte ned på mengder uten å merke noe. Dette er individuelle forskjeller av P450. Et eksempel på individgrupper, er f.eks. syndromet at enkelte i Østen rødmer av alkohol, og takler alkohol heller dårlig. Dette er ikke helt uvanlig i Østen, men veldig uvanlig i Vesten. P450 som er svaret her også.
Men så til poenget. Dette er ikke noe jeg har sett direkte data på, men heller et mønster jeg har dannet av mange års lesing om forskjellige stoffer i planter. Sammen med en del tenking.
Mønsteret jeg har fått med meg er omtrent slik: Altså som en tommelfingerregel:
-Dyr som er rene planteetere har ofte bedre enzymatisk (P450 om du vil) nedbryting av diverse skadelige stoffer. Sammen med at drøvtyggere har også en haug med bakterier og andre mikrober i
vomma, som også kan bryte ned mye av diverse stoffer.
-Så har du dyr, som er altetere. Rotter, mus, bjørn og oss. Som er utviklet et kosthold bestående av planter og kjøtt. Her er P450 generelt sett ikke så bra som hos rene planteetere.
-Deretter har du kjøttetere. Som kan deles i undergrupper igjen. Du har kjøttetere, som også kan leve på en del plantekost. Men også kjøttetere som ikke kan leve på normal plantekost. Dyr i hundefamilien kan leve på mye plantekost. Rødreven er faktisk så god på dette, at jeg var usikker på om jeg skulle plassere den blant altetere eller ikke. Men rev og ulv kan gå og beite diverse bær. Dyr i hundefamilien har også reseptorer på tunga, til å føle smaken søt. Noe som kattedyr ikke har. Altså en kan si, at kattedyr har tatt nivået rovdyr enda et skritt lenger.
I denne listen, så er min tanke, at den generelle evnen til å tåle diverse stoffer er synkende. Altså stoffer du tåler helt fint uten symptomer, kan kverke bikkja eller katta. Slik som løk inneholder svovelholdige stoffer. Vi takler dem relativt bra, med en del økt fjerting. Bikkja eller katten kan få alvorlige nyreproblemer av disse stoffene.
Et stoff i noen smertelindrende medisiner (diklorfanak som bl.a. er i Voltarol (kalium diklorfanak) og Voltaren (natrium diklorfanak)) har lagd en økologisk katastrofe i India. Der diklorfanak er brukt på de hellige kuene. Men det har jo vært gribbene, som har spist de hellige kuene etter de har dødd. Det viste seg, at gribbenes nyrer tåler diklorfanak veldig dårlig. Dem har så og si vært på randen av utryddelse på grunn av dette. Men dette har også økt tilgangen på kadaver noe voldsomt. Noe villhundene har utnyttet. Men på grunn av eksplosjon av villhundpopulasjonen, så har den fryktede sykdommen rabies økt markant. Sammen med at de delvis tamme villhundene har lokke leopard inn i bebygde strøk. En "liten kattepus" som en leopard er, tar et barn ganske lett. Noe som også har skjedd. Så har det vært raseriutbrudd om leopard også.
Men mennesker og kuer takler diklorfanaken tålelig bra. Men ikke fugler.
Poenget er, at en skal være ytterst forsiktig med å gi et dyr ei plante eller et stoff, selv om du selv tåler dette på en ok måte. Det er på ingen måte ok å ruse sitt kjæledyr. Med oksytokin og endorfin som selvsagt aksepterbare unntak (kos, stell og kjærlighet)!