er det noken som veit om det er copyright på i dovregubbens hall eller om den er så gammel at man kan bruke den?
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang.
Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
|
10
5063
|
Opphavsretten varer ut komponistens levetid pluss 70 år. Edvard Grieg døde i 1907, så du kan bruke I Dovregubbens hall uten noe problem.
Kilde: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/19...2-2#KAPITTEL_4
Kilde: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/19...2-2#KAPITTEL_4
etse har helt rett. Her er flere gratis klassiske stykker uten opphavsrett. Inkludert I Dovregubbens hall.
http://incompetech.com/music/royalty...c=USUAN1200072
http://incompetech.com/music/royalty...c=USUAN1200072
Sist endret av VinumSabbathi; 2. juli 2014 kl. 22:57.
Sitat av Ramaskrik
Disney har heldigvis lite de skulle sagt når det kommer til norsk åndsverklov.
Vis hele sitatet...
http://mentalfloss.com/article/30946...-public-domain
http://en.wikipedia.org/wiki/Copyrig..._Extension_Act
Sist endret av Assios; 3. juli 2014 kl. 12:13.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Assios
De har dessverre ikke det. Det var tidligere 50 år, og nå er det 70 år.
Vis hele sitatet...
I norsk lov ble vernetiden for åndsverk utvidet i 1961, fra 50 til 70 år etter opphavsmannens død. Dette var flere år før Walt Disney døde, og uten at han hadde noe med saken å gjøre. Grunnen til endringen var at Loven om åndsrett av 1930 (som tidligere var en underparagraf av Formuesloven) dette året ble skilt ut som egen lov, Åndsverkloven. (Vernetiden i den gamle loven omtales her, side 301, loven av 1961 finner du her.)
USA har helt andre regler. Som du sier, lobbyerte Disney fram en forlengelse i 1998, fra 75 til 95 år fra et verks første publisering. Dermed faller Mikke Mus i det fri først i 2023, mot tidligere 2003. Rettere sagt gjelder dette den første Mikke Mus-filmen, Steamboat Willie fra 1928. Selve figuren er trademark-registrert, det et en avgiftsbelagt registrering som varer så lenge de betaler avgiften. Det samme gjelder i Norge, du kan f.eks. ikke begynne å bruke Freia-logoen etter 70 år.
Det er altså mange forskjeller mellom norsk og amerikansk åndsverklov.
Det kan jo og nevnes overfor TS at begrepene copyright (og copyright-symbolet ©) ikke har noen betydning i norsk lov. Siden 1989 er copyright-symbolet heller ikke et krav i USA. I Norge har du automatisk opphavsrett på ethvert åndsverk du produserer, og å sette © på det har ikke mer virkning enn om en norsk politimann sier "You have the right to remain silent".
Men at Disney er noen sleipinger, det kan vi være enige om.
Sist endret av Ramaskrik; 3. juli 2014 kl. 13:05.
Sitat av Ramaskrik
Men at Disney er noen sleipinger, det kan vi være enige om.
Vis hele sitatet...
Sitat av Ramaskrik
Litt usikker på hva du mener, men jeg tror du blander sammen to forskjellige ting.
I norsk lov ble vernetiden for åndsverk utvidet i 1961, fra 50 til 70 år etter opphavsmannens død. Dette var flere år før Walt Disney døde, og uten at han hadde noe med saken å gjøre. Grunnen til endringen var at Loven om åndsrett av 1930 (som tidligere var en underparagraf av Formuesloven) dette året ble skilt ut som egen lov, Åndsverkloven. (Vernetiden i den gamle loven omtales her, side 301, loven av 1961 finner du her.)
USA har helt andre regler. Som du sier, lobbyerte Disney fram en forlengelse i 1998, fra 75 til 95 år fra et verks første publisering. Dermed faller Mikke Mus i det fri først i 2023, mot tidligere 2003. Rettere sagt gjelder dette den første Mikke Mus-filmen, Steamboat Willie fra 1928. Selve figuren er trademark-registrert, det et en avgiftsbelagt registrering som varer så lenge de betaler avgiften. Det samme gjelder i Norge, du kan f.eks. ikke begynne å bruke Freia-logoen etter 70 år.
Det er altså mange forskjeller mellom norsk og amerikansk åndsverklov.
I norsk lov ble vernetiden for åndsverk utvidet i 1961, fra 50 til 70 år etter opphavsmannens død. Dette var flere år før Walt Disney døde, og uten at han hadde noe med saken å gjøre. Grunnen til endringen var at Loven om åndsrett av 1930 (som tidligere var en underparagraf av Formuesloven) dette året ble skilt ut som egen lov, Åndsverkloven. (Vernetiden i den gamle loven omtales her, side 301, loven av 1961 finner du her.)
USA har helt andre regler. Som du sier, lobbyerte Disney fram en forlengelse i 1998, fra 75 til 95 år fra et verks første publisering. Dermed faller Mikke Mus i det fri først i 2023, mot tidligere 2003. Rettere sagt gjelder dette den første Mikke Mus-filmen, Steamboat Willie fra 1928. Selve figuren er trademark-registrert, det et en avgiftsbelagt registrering som varer så lenge de betaler avgiften. Det samme gjelder i Norge, du kan f.eks. ikke begynne å bruke Freia-logoen etter 70 år.
Det er altså mange forskjeller mellom norsk og amerikansk åndsverklov.
Vis hele sitatet...
|
|