Er så rart, for de første gangene da jeg lå og tura på de 17mg kapslene (snorta), så var alt bare farger og kos, og mer closed-eye visuals enn med øynene åpne liksom. Kaleidoscopes, spiraler og slikt, mens i det siste, så har det gått over til å kun bli ansikter...
Sånn ellers er opplevelsen som hos alle andre; ting føles mer "3D-aktig" ut, man turer seg bort i flisgulvet på badet og slikt ... er bare den store forskjellen mellom kaleidoscope-turene mine, og "ansikts-turene" mine jeg undrer over... Tok meg en liten liner nå, for å se hvordan ting blir. Mye mindre dose enn normalt, vel og merke. Kan vel rapportere underveis, om det skjer noe underlig.

Og forresten: Primus er favorittbandet mitt, bortsett fra Tool og Pink Floyd, da. Les Claypool er Gud.

Sitter og turer nå, og det er fra minutt til minutt hva som foregår bak øynene, gitt. Først bare lekefulle spiraler og mønster i farger, for så å bli monster med hoggtenner overalt.
Kjenner jeg er på peaken nå, men det kjennes så jævlig ekte ut. Som om at skapningene står og stirrer på meg.

Prøver å tenke positivt, hører på the doors og chiller, men demonene er overalt. virker som at noe ikke stemmer nå, gitt

Slapp av, er bare mørket som bedrar.,gå dit trippen tar deg , Har selv hatt noen kjipe turer men når man innser det bare er droget og alt er i hodet, Det vill gå over. Bob marley funker for meg når alt er rødt og syng med.


The problem is not taking too much, it's taking too little - Terence Mckenna

Det ble den verste, mest skremmende opplevelsen jeg har hatt. Lå i senga og bare chilla, etter ei linje med 10mg (om ikke mindre), og jeg har aldri i verden hatt en så intens rus.

Har allerede nevnt litt tidligere hva jeg så og slikt, men etter det, så ble verre verst. Som sagt, chilla i senga til The Doors, prøvde å bare ligge å tenke positivt, og så plutselig rista det i hele meg (type panikk-angst, noe jeg også har begynt å få enkelte ganger, etter bruk av cannabis og makka). Da ble jeg så skremt at jeg løp inn til nærmeste bror, og fortalte hvordan jeg følte meg. Og da jeg var i rommet hans (altså fysisk hadde gått inn gjennom døren hans), så var hodet mitt fortsatt i det forrige rommet (stua), altså at jeg så alt som var i stua, selv om jeg var på soverommet hans.

Han har også en del erfaring, men han hadde ikke snøring på hvordan han skulle hjelpe meg, så han ringte en som kunne hjelpe meg, og fikk han til å møte oss ute. Da vi gikk ute, så det ut som at åkeren (med titusenvis av spirer) bare flyttet på seg i en konstant bevegelse, og jeg så John Lennon overalt på asfalten. Syke greier. Men det hjalp virkelig med en gåtur, og masse maaaasse benzo.

Tror det ble en så jævlig intens tur for hjernen min, på grunn av at jeg hadde vært i konfirmasjon tidligere på dagen, hatt mye small-talk med personer jeg aldri har hilst på (og jeg er ekstremt introvert), samtidig som at jeg tok linja en times tid etter å ikke ha fått til å sovne, bare for å "gjøre noe artig istedet for å bare ligge her og stirre på øyelokkene". Hadde gomla i meg 10 mg stesolid før jeg gikk inn i kirka, og 10 mg rett før en himla kjedelig konfirmasjonstale, og 25mg før jeg skulle sovne på kvelden for å slappe av og bare sovne (som ikke funka).

Tror det ble en slik tur på grunn av hvor mentalt sliten jeg egentlig var (uten at jeg merka det noe særlig). Men altså... 10 mg... Det burde jo nesten ikke være nok til en rikelig visuell tur, engang.

Ønsker gjerne å høre flere svar omkring dette, da jeg etter 6 timer med søvn etter en lang intens tur, fortsatt undrer noe jævlig på hva som skjedde.

Jeg har alltid hatt et terapeutisk forhold til psykedeliske stoffer (LSD, 2-cb og sopp), der jeg har ligget på sofaen og chillet max med knall musikk som f.eks jefferson airplane, the doors og pink floyd, og bare ligget og nytt closed-eye visuals med fine spiraler, masse farger og kaleidoscopes, men nå har det av en eller annen grunn blitt langt fra terapeutisk.

Er 23, og amfen har jeg lagt på hylla for flere måneder siden. Røyken og, forsåvidt.

Har røyka sikkert 2-3 gram brunt bare, de siste to ukene, og før det, så var sist gang i desember. Så jeg ser absolutt ikke på bruken min som "katastrofal".

Kort sagt: nå er det kun 2-cb innimellom (max 1 gang i uka), og et forsvarlig bruk av benzo daglig.

Men Bearass, jeg forstår godt hva du mener. Jeg har en kompis i rusmiljøet som fortalte meg "du bruker det på en helt annen måte enn meg" (det gjaldt makka). Og da mente han at om jeg hadde en femmer, så var det slik at jeg måtte hive i meg den i hu og hast, helt til det var tomt. Men samtidig, så kunne jeg lik så godt sagt til han at hans bruk er fucka, og, med tanke på at han brukte bare litt og litt - HELE tiden. En bitteliten liner og noen redbull og en kaffe før jobb, og en større liner etter jobb. Så hvordan han kunne si til meg at min bruk var fucka i forhold til hans, det blir dobbeltmoralsk som faen.

Poenget er vel at jeg kjenner min egen rusbruk godt, fordi jeg har gått på noen smeller før med plutselig panikkangst etter to døgn med tenning og heftig bøtterøyking, men den tiden er over og ut for lenge siden. Nå er det kun terapeutisk bruk av psykedeliske stoffer i ny og ne, der jeg definerer terapeutisk bruk som dette: å ligge å ta det helt med ro med perfekt musikk av perfekte musikere som visste nøyaktig hva de drev med, der jeg inntar masse herlige inntrykk som jeg vet kommer til å forsvinne, men som gir en after-glow i lang tid etter, som er en veldig verdifull opplevelse.

Føler ikke jeg kan gi noen personer noen som helst råd angående dette, etter hendelsen i går, på bare 10mg i nesa. Og på 2-cb blir jeg slik at jeg helst vil være alene, og bare motta inntrykk fra musikk og visuals. Film er helt uaktuelt, iallefall. Men takk for tipset, kan sikkert testes

Tror det er litt slik at 2-cb reagerer på den måten at man må ta "alt" på en gang, for å få den høyeste peaken. Om man justerer underveis oppeholder man bare deler av rusen, etter min erfaring iallefall. Men som sagt; min erfaring føler jeg ikke er verdt å høre på.

Men en ting som er helt sikkert, som jeg kan si med sikkerhet er at 2-cb er EKSTREMT forskjellig fra person til person, både angående dose, inntaksmetode og personlighet...

Og som med all annen ulovlig nytelse av rus: location, location, location.

Som Bearass skriver høres det absolutt ikke ut som terapeutisk bruk, men rekreasjonelt bruk. Ved terapeutisk bruk, så nyttigjør man seg stoffet for å behandle/løse et problem på en eller annen måte, men ikke kjedsomhet.

Jeg stusser også over at du er så bombesikker på doseringen din, er du sikker på at vekten du besitter er feilfri på milligramnivå?

For de som kjenner igjen dette med å se demon-ansikter og "ghoul faces" under 2-cb, så fant jeg en jævlig bra artikkel om akkurat det der, med bilde av den typiske ghoulen, og forklaringer på det...

Bla ned til deloverskrift "The Shamanic Breathing Trip" i denne artikkel, der følger det en forklaring og det jævlig skremmende ansiktet som dukker opp under CEV's hos meg, for tiden...

http://www.samurailife.net/shamanic-...had-to-try-it/

Og for de som ikke gidder å lese / scrolle ned til avsnittet, her er bildet av skapningen som tydeligvis flere enn meg ser:

http://www.samurailife.net/wp-conten...face1.jpg1.jpg

Siden det virker som at folk tolker det jeg kaller terapeutisk bruk feil, så kan jeg utdype det ytterligere:

Når jeg ligger på sofaen med ei dyne over meg og ser på musikkvideoen, og hører på sangen av The Doors "The End", og lukker øynene, så kjenner jeg områder i kroppen nærmest renses. Jeg blir varm på svært spesifikke steder, ofte i overarmer, på magen, og i låret, samtidig som at jeg ser svært snille mønstre/spiraler, mens jeg ligger og smiler og bare har det helt supert. Jeg gjør det ikke fordi jeg kjeder meg, men fordi jeg vil oppleve noe jeg ikke kan oppleve ellers. Jeg får noe ut av det, en følelse av kroppslig velvære som forteller meg at kroppen min er et tempel som må passes på.

Og morgenen etter er ALLTID perfekt, fordi jeg husker hvilken renselse opplevelsen ga. Flere døgn etter inntak er nærmest perfekt, der jeg er veldig glad.

Jeg syns det er terapeutisk. Om ikke det er terapeutisk, så tror jeg vi kan med sikkerhet si at ordet terapeutisk definitivt er subjektivt.

Skal på langtidsopphold under ruspsykiatri snart, så du har helt rett i at jeg er en person som kan gå på snørra.

Fikk forsåvidt utsatt innleggelsa i to måneder, slik at jeg kan få med med Paul McCartney-konserten som foregår i Oslo i juli, flottflott.

Tusen takk for dine innlegg Bearass, skjønner veldig godt hva du mener ang. benzo og psykedeliske stoffer, og hvordan disse nummende effektene av benzo blokkerer det man faktisk skal få ut av en psykedelisk effekt.

Mine beste psykedeliske opplevelser skjedde uten benzo (selvsagt), og var på LSD. Men det var langt fra like mange CEVs der, som ved 2-cb. Tror jeg har blitt for glad i CEV's i psykedelisk sammenheng.