Nå skal jeg ikke snakke på vegne av ho, for kjenner ho ikke. Men for mange er det mye værrecå miste lidenskapen sin enn å ikke ha mat på bordet en dag. Og jeg hadde ikke blitt overrasket om ho hadde blitt mye dårligere psykisk om man fjernet dyrene fra livet hennes. Slike ting er med på å stimulere folk og hjelpe de til å fungere bedre mentalt.

av erfaring prøver NAV på akkurat dette. Dog er de ikke alltid flinke nok. Men vet om mange som har fått god hjelp tilbake i arbeid gjennom spesialtilpassetarbeid, kurs og skole.

De kan selvfølgelig alltid bli bedre. Spørsmålet er hvordan?

Om du leser mer av bloggen hennes virker det ikke mye som hun er så sjusk som hun sier. Hun er frisk nok til å sitte å sutre og klage på nett, da er hun jaggu frisk nok til å tjene penger også.

Dette med dyrene er med prioritering å gjøre, klart hun må få lov til å ha dyr, men om hun skaffer deg 24 bikkjer, katter, hamstre kan hun ikke sitte å klage på nav at hun ikke får nok penger til mat til seg selv. Det er hennes valg om hun vil skaffe seg dyr eller ikke. Å da er jaggu ikke folk som jobber for at sånne som henne skal få mat på bordet pliktet til å gi enda mer skatt for at alle dyrene hun skaffer seg skal få mat også.

Dømmer ikke henne, for får selv hjelp av nav til ting, å har selv en bikkje, men jeg må da prioritere å legge bort andre ting jeg liker å drive med for at bikkja skal få mat og at jeg skal ha nok mat til meg selv.

Absolutt, men det blir på en måte en avhengighet også. Gratis og lette penger. Men ja, jeg er enig, det med at hun ikke finne en jobb som passer henne er bare idiotisk. Hun har fullført frisør skolen, det bør være mer en nok. Som en person skrev på bloggen hennes var: Du med frisørskolen fullført kunne kanskje ha kontaktet eldrehjem/sykehjem rundt der du bor? Mangen der som snakker om å komme seg til frisøren men ikke klarer det, da kan du ringe de å avtale tid og sted det passer for dere begge.

Uansett, som jeg skrev i mitt forje innlegg, er at mye av det hun skriver kan være fiction, altså ønsketenkning.

Det ang. De 7 dyrene hadde jeg også klart selv med mine problemer, dyr får ihvertfall meg til å se lysere på livet å det hjelper også å vite at jeg er ansvarlig for noe annet en bare meg selv. Da blir jeg på en måte "tvunget" til å gå ut for å lufte bikkja feks.

Men hvis det hun sier faktisk stemmer, at hun er shoppoman elns så forstår jeg virkelig ikke hvor angsten slår inn.Greit jeg også liker å bruke penger på ting(litt mer mandige ting som elektronik) De gir meg en slags eurforisk følelse sammenlignet med kokain. Men når jeg har brukt pengene så blir jeg deprimert å tenker på: hva faen har jeg kjøpt nå.

Men ja, Klarer hun å feste, ta tattoveringer, shoppe and so on så tror jeg nok GARRANTERT at NAV går litt grundigere inn i hennes situasjon nå når hun har komt såpass i søkelyset.. Så om hun faktisk er så syk som sier å mister sin stønad så synst jeg skikkelig synd på henne..

Man skal være mentalt skikket -før- man får dyr, altså man skal være mentalt skikket -til- å kunne ha dyr.

Dyr er dyr, de er ikke psykologer eller har utdannelsen til å være det.

Angående venner og å ha noen å ha tillit til, hadde ikke ho en kæll? Da lider ho heller ingen nød på den fronten.

Har man ikke råd, så kan man ikke ta seg friheten ... sånn er det bare.

Du får ekstra stønad av NAV til dyr faktisk!

Å hun er så syk at hun ikke tørr gå ut ++ ?

Jaja, klart, derfor hun skriver på bloggen sin at hennes drøm er å få en egen tv serie på bliss? For noe dumt.
Høres ikke så syk ut altså.

Hm, får man det? Rart for jeg får ingen penger av nav for bikkja mi?

Det finnes ett hav av forskjellige psykiske lidelser. Man trenger ikke å være mentalt ustabil som du hinter til kun fordi man har en eller flere av disse lidelsene.

Men du er en utdannet psykolog, ikke sant?

For det bestemmer du?

Kan tenke meg du har jobb?`Altså du ikke er/har vært under stønad av nav? dermed er det ikke så lett for deg å vite det.

Niks, jeg jobber ikke. Å har fått stønad fra nav i snart 2 år pga helse. Så rart jeg ikke har fått vite det.

dette er mulig alternativer, ikke hans konklusjon

Ahh, har du spurt? Jeg har også fått stønad fra nav i litt over 2år, jeg har ikke dyr, men fremdeles vet jeg om det. Er ikke store summene da.. Tror det er ca 500kr mnd pr dyr.

Ikke direkte spurt dem, men har da fått antydning til at det ikke er dems ansvar at jeg skaffer meg dyr eller ikke. Det skal jeg sjekke opp 500kr hjelper mye det for mat til bikkja i måneden. (:

Som en skrev på bloggen hennes:

Både NAV, ærlige NAVere, seriøse bloggere og psykisk syke settes i et dårlig lys med det blogginnlegget hennes. Rett og slett en skam.

Tror ikke du helt vet hvordan folk med psykiske lidelser fungerr i hverdagen, mentalt sett. Å skrive en blogg kan heller ikke sammenliknes med å jobbe.

Ho har opp og nedturer, på de gode dagene kan ho helt fint jobbe og kan også gjøre ting som å skrive blogger og andre ting som normale mennesker gjør. Gå på butikken, shoppe o.s.v.

Problemet er bare disse dårlige dagene. Som gjerne kommer i perioder over flere dager (og kanskje uker), hvor man rett og slett ikke klarer å jobbe. Man klarer kanskje å sette seg på pcen og skrive et blogg-innlegg, men å gå ut døra og møte folk er helt uaktuelt i mange tilfeller. Ho har og sagt at ho prøve å ha jobb, men det endte med at ho kom grinende på jobb - eller bare fikk anfall og begynte å grine mens ho var på jobb.

Jobber kan og ofte være med å gjøre tilstanden værre. Ho kan få lengre og oftere dårlige perioder. Så man må passe på at ho er klar for å jobbe når ho begynner og jobbe - og at det er en jobb som er tilpasset folk med slike problemer.

Men hva om dyrene er livet ditt. De er den tingen du ikke kunne levd uten - da blir det plutselig viktigere at du har dyr, og de får mat - enn at du selv får mat .Det er viktig å vite at forksjellige folk har forskjellige prioriteringer. Enkelte er mer lidenskapelig glad i dyr enn du er.

Og jeg tror at om du fjerner dyrene fra hennes liv vil tilstanden bli værre i form av flere dårlige perioder som varer lengre. Men siden jeg ikke kjenner ho, skal jeg ikke si det med sikkerhet. Er bare det intrykket jeg har fått herfra.

Snakker du av erfaring fra deg selv eller folk du kjenner nå - eller driver du bare å synser uten noe som helst grunnlag? For jeg kjenner ingen med psykiske lidelser som faktisk trives med å gå på nav-støtte. De fleste missliker det sterkt - og har som en av sine største ønsker å faktisk klare å bidra med noe til samfunnet.

Viktig å pressisere at dette er ting ho får til på sine gode dager. De dagene hvor ho fungerer akkurat som meg og deg. I de dårlige periodene tror jeg neppe ho klarer å gå ut å feste eller shoppe.

Hvem er du til å dømme om ho er skikket til å ha dyr? Hvilket grunnlag har du for å si at disse dyrene lider hos ho? Og ho har tydelig skrveet at ho tar inn hjemløse dyt fra gata, så vil tro de har det mye bedre hos ho enn å leve der.

Igjen, dette handler om at de har gode og dårlige perioder. I gode perioder kan de fint gå ut og være med andre mennesker - i de dårlige periodene kan det være så ille at de ikke en gang klarer å være med sin nærmeste familie.

Har du noe personlig erfaring med folk som lider av slike mentale sykdommer? For det virker i hvertfall ikke slik, og at du prøver å dømme ho på grunnlag av hvordan du som friskt menneske fungerer. Dette blir helt feil, for ho fungerer ikke slik som deg og meg.

Om jeg skal være helt ærlig tror jeg mitt største problem med dette er at jeg ikke tror på tilværelsen hun presenterer. Det er mulig jeg er en forferdelig person, men jeg klarer bare ikke å virkelig tro på psykiske lidelser som angst og depresjon. "Alle har da vært deppa", tenker jeg, og avfeier dermed at noen skal ha det så sjukt mye værre enn andre.

Jeg vil tro det er flere som tenker på samme måten.

Nå får du slappe av altså, har selv hatt det helt for jævlig å sliter selv med ting! Men jeg har lært meg å se virkeligheten! Og at livet består ikke av fantasi.

Det Taurean sier ang dyr er faktisk helt rett! Dyr er dyr å du kan ikke bruke dem som en trøst til deg selv på den måten.. Helt greit at hun trøster seg selv med dyra men da får hun jaggu la være å sitte å syte om at hun har så lite penger å rutte med, når hun selv bruker dem opp på dyr, klær, shopping, sminke, å en leilighet på 7000kr i måneden + strøm. Finnes da billigere alternativer å trøste seg med!

Ikke skal jeg snakke så høyt for bruker selv penger så såå fryktelig mye unødvendig, men jaggu sitter jeg ikke å synes synd på meg selv når jeg har brukt opp penga på tv, anlegg, pc sov. Men tar heller til takke med en tørr brødskive eller middagen min kjære mor har vert så snill å laget til meg som jeg kan ta med meg hjem.. Dama har da en kær som hun er samboer med, han bidrar nok i husholdning han også, så sååå lite penger kan hun da ikke ha. Om hun må legge seg sulten og går need fleer kilo, er det jaggu noe feil. Hadde dette vert meg hadde nok min mor sagt stopp, om alt impulskjøpa mine gikk ut over min helse og økonomi til å klare meg for å leva.

Men poenget mitt er at dette er feil. Har en far som sliter psykisk med det samme som ho, og før han ble bedre kunne han fint gå ut å shoppe, gå på kino og mange andre ting som normale mennesker gjør. Men dette forutsatte at det var en god dag. På dårlige dager ville han ikke en gang si "hei" til sin nærmeste familie.

Man kunne rett og slett ikke se at han var syk på de gode dagene. Og dette gjelder og flere jeg kjenner som har problemer

Ja man kan få det, men ofte fungerer ikke disse arbeidene heller. Har sett min far gå gjennom dette i flere år - hvor arbeidet rett og slett gjorde han værre. Hver gang han begynte i en form for tilrettelagt arbeid (som f.eks. jobbfrukt hvor han kunne begynne når han ville - og også ikke trengte å møte opp hver dag), så fikk han nye og lengre dårlige perioder. Det er ikke rett å finne riktig måte å tilrettelegge arbeid for forskjellige folk. For som du sier, så er de veldig forskjellige - og trenger forskjellige måter å komme tilbake i arbeid.

Nøkkelen er å finne ut hvordan du skal klare deg å jobb over lengre tid, det er ikke enkelt - og kan for enkelte ta lang tid (som i flere år). Man må bare jobbe mot det, og ikke prøve å dømme folk så veldig mye underveis.

FRKTM: samarbeider med dyrebeskyttelsen, tar det hvis ikke på delbetaling. går kjempe fint. mine dyr er bortskjemte og får kun det beste foret

TAKK ETSE!!
alt du skrev kan jeg relatere til. takk!

Helt enig! Folk er forsjellige å NAV må tenke på det også, men NAV gjør desverre ikke det..
De har sine skjemaer de følger, jo sykere du ser ut jo mer/raskere hjelp får du. Ser du pen og oppegående ut blir du sett på som en snylter med engang. Både av NAV annsatte og menneskene du treffer på tilvanlig, feks dømmende mennesker her på freak som aldri har opplevd et angstanfall, eller så kraftig deprisjon hvor du bare ligger å senga å griner uten grunn.

Jeg blir beskylt for å shoppe mye fordi jeg skriver at jeg elsker å bruke penger/shoppe..
hvem gjør ikke??? betyr ikke at man gjør det hver mnd.. Jeg elsker det når jeg først har råd og man skal da for svarten med få lov å unne seg selv noe iblant. Hva vil dere? jeg skal gro fast i senga eller jobbe??

ikke se på alt så svart hvitt.

Så klart, har hun foreldre som gir f i henne skjønner jeg jo at ting er vanskelig for henne. Hun sier jo bare at hun sliter selv, ikke noe om foreldrene sine, men som regel er mødre flinke til å passe på barna sine sellom dem bor for seg selv. Min mor gjør ikke annet enn å presse på meg masse mat når jeg er hjemme en tur og hun passer veldig godt på så jeg har alt jeg trenger av mat å alt. Selom jeg bor alene og kjøper mat selv. Men jeg elsker jo min mor å det at hun "presser" på meg mat vær gang jeg er hjemme viser jo bare hvor mye hun bryr seg for at jeg skal ha det bra.. Så derfor syns jeg det er rart at hun legger seg sulten og går ned fleer kilo.

Men ja. Skjønner det er vanskeligt for henne om foreldra hennes gir f.

Hehe jaja, Chihuahua'en min går også på det beste foret, å trenger ikke ta ting på del betaling for at han skal få det han fortjener. Ikke skaff deg dyr om du ikke har penger til å fore dem.

Mente ikke at foreldrene ga fan, men de kan feks være narkomane, psykisk syke og sånt. da er det ikke altlid like lett å få den morskjærligheten et barn eller noen generelt trenger.

At NAV fungerer langt i fra optimalt skal jeg si meg helt enig i. For å få den hjelpen du trenger (det vil si at de faktisk prøver å hjelpe deg tilbake i arbeid, og ikke bare kaster penger etter deg for å prøve å bli kvitt problemet) så må du være relativt heldig å få en god saksbehandler.

Ja, å når foreldre bryr seg mer om dop en barna sine gir dem faen. : p
I perspektiv.

Når jeg var 18 år havnet jeg i en bilulykke og knuste hele venstre beinet mitt (inkludert hofta). Måtte droppe ut av idrettslinjen som jeg da gjekk på. Tok meg rundt 1,5 år å lære og gå igjen og jeg følte meg helt hjelpeslaus der jeg låg på en sofa i flere måneder (etter sykehusopphold). Det var en ganske sterk psykisk opplevelse. Så måtte jeg ha hjelp fra NAV. Etter kun 2-3 måneder ordnet de meg plass på et senter som het: "Back to business". Her fikk jeg ta datakortet + datakortet ekspert. Etter dette ordna de meg utplassering hos et datafirma hvor jeg fikk ta del i å være med hjem til folk for å fikse opp i maskiner. Fikk også tatt et brannvaktkurs som fikk meg til å være tilstede når sveisere sveiset på et gassannlegg. Det var så utrolig deilig å få kunne utrette noe igjen (selv om jeg kun fikk minste beløp fra NAV).

Pga. NAV fikk jeg innblikk i industridelen i landet våres. Og idrettskarrieren min som ble lagt på hylla rettet seg heller inn på en karriere innenfor offshoreindustrien.

Jeg hører mye drit om NAV. For min egen del var NAV nøkkelen tilbake til et så langt lykkelig liv Både på jobb og i privat sammenheng. Men for all del...jeg kunne jo ligget på sofaen med det knuste beinet mitt og syntes synd på meg selv. Og bare satt meg foran PC og gamet og fått penger fra NAV. Jeg kunne jo blogget og fortalt om hvor fattig jeg var (siden jeg ikke hadde hatt råd til Farcry 3 og Assassins Creed III etc

Ikke noe problem
Forsto hva du mente, å du har helt rett. Men hun har også en samboer, å regner med han er så glad i henne at han ikke lar henne sulte pga at hun vil ha klær og dyr : p

Skam kult da! Jeg blir glad på dine vegner!
Kan jeg spørre om hvor lengesiden dette er? For det kan være en mulighet for meg å ta disse såkalt datakortene.

Trist at det gikk til blokksberg med idretts karieren, men kjekt å høre at alt ordnet seg til slutt!

Jeg blir 29 år denne måneden så det var rundt 10-11 år siden NAV kan helt sikkert være behjelpelige med å ordne deg plass på et kurs hvor de kjører datakortmodulen

Ahh.. Såpass ja.. NAV var mye bedre før alle 3 partene slo seg i sammen.. Vet de har diverse kurs nå også men det blir på helt helt andre prismisser på en måte. Men skal ta kontakt!
Takk for tips uansett.

Datakortet er litt utgått på dato nå i dag. For 10 år siden var dette kompetanse som kom godt med når du søker jobb, i dag er det du lærer via datakortet kurs mest beregnet for folk som ikke har brukt data noe særlig. Mye av tiden går på å lære bruk av office-programmene (som word, excel og acess), samt litt om enkel datasikkerhet. (mest om hvordan instalere brannmur og unngå å få virus.

Vil mye heller prøve å ordne deg plass på et av årsstudiumene innenfor IKT på de ulike høyskolene. Her vil du lære mye mer.

Jaja, har ikke mer utdannelse en ungdomskolen jeg...
Så må jeg ha det tilrettelagt, derfor tenkte jeg at nav kunne være behjelpelig.
Men skal se igjennom mulighetene igjen uansett.

Ble litt mye offtopic her nå. Beklager.

Ja hun er veldig selvopptatt, derfor hun har tatt imot så mangen syke/hjemløse dyr.

Det trenger ikke å være noe motsetningsforhold mellom å være selvopptatt og interessert for dyr.

En person kan fint være selvopptatt sellom hun tar i mot hjemme løse dyr altså..
Han mener nok at hun er selvopptatt, på måten hun er på som person. Med å syte over lite penger og synes synd på seg selv å med det nekte å forstå hvor provoserende det kan virke på andre som jobber rævva av seg for å få brød på bordet.

Digger at hun sier hun har så dårlig råd, men bruker kilovis med sminke hver dag. Ser også ut som om hun har over middels klesbudsjett. Når hun i tillegg bruker penger på tattis og liknende, så burde hun ikke klage. Hun er glad i å feste også ut ifra tidligere blogginnlegg. Det handler om prioriteringer. Hvis hun prioriterer tattis fremfor å få mat, så får det være hennes sak.

Greit, kanske har hun et problem med psyken, skal ikke si noe på det uten å ha møtt henne, men det virker som om vi har en person her som egentlig ikke har det så ille. Hun har jo mer utbetalt i mnd enn minstepensjonister....

SITAT FRA BLOGGEN TIL ADINA:

"Min julaften var kjempe fin. Fikk så mye god mat, kom så mange folk og fikk så masse fint. Smykker, louis vuitton håndklær, to skikkelig "porno" lysestake (viser senere), masse kremer, en fiin blomst, en rosa vannkoker, en fin lampe, penger osv.. Er strålende fornøyd og kan ikke vente til januarsalget. Jeg har spart opp en del penger nå og klarer ikke bestemme meg hva jeg skal bruke dem på..

Står mellom: sparing til silikon, botox i leppene, laserbehandling, ny tattoo, shoppe en haug med tøy (ikke kjoler) eller nytt interiør igjen! Dere skjønner meg kanskje når jeg sier valget er vanskelig!"

Ser man det ja. Jaja, hun høres veldig "fattig" ut (:
Jeg trur hele nav innlegget var et tappert forsøk på å bli "kjent" Altså PR kåt..

Hvordan vet du at mannen henne ikke trakasserer henne og slår henne? Sannsynligvis ikke. Men hvis mannen er like "forståelsesfull" som freak.no er det mer sannsynlig at han vedlikeholder sykdommen snarere enn å hjelpe.

Tror du er den andre eller tredje som påstår at hun ikke har jobbet før. Men det står jo i innlegget at hun har jobbet på parfymeri i 4 måneder. I tillegg har hun tatt 3 hele skoleår + frisørutdanning + går på kurs fortsatt.

Eh, nei, de kommer inn i arbeidsledighetsstatistikken.

Noen er så syke at de ikke kan gå. Og så drømmer de om å bli fotballspillere. Man drømmer jo gjerne om det man ikke kan få.

Friske folk tenker nok sånn, ja. De tror at en person med langvarig depresjon/angst egentlig er akkurat som dem, men er i et spesielt humør, eller går å bærer på sykdommen "i tillegg" til den friske biten under. Men det er helt feil. Det er mer som at utviklingen har kommet skjevt ut. Den fundamentale måten hjernen arbeider på er annerledes. Ledningsnettet som styrer forholdet mellom tanker og følelser har blitt loddet sammen på en uhensiktsmessig måte. Dette kan ikke sammenlignes med en depressiv episode hos en vanlig person, der problemet er dårlig strømforsyning: koble strømmen på så blir alt som før.

Vanlige depressive episoder der personen har vært frisk før kan ofte kureres med trening, stimulerende medisiner (antidep), sosial støtte og utfordringer som er passe store. Dette blir da som å slå på strømmen igjen. Noe som dessverre ikke kurerer problemet hos disse pasientene fordi det er selve ledningsnettet som er feil lagt opp.

Oki, beklager for at jeg ikke visste hun hadde jobbet 4 mnd. i løpet av en 7 års periode. Poenget mitt står fortsatt like sterkt.

Jo, poenget mitt står like sterkt sier jeg.

"Jeg tror det er lettere å bli frisk av å komme seg ut i jobb, en å sitte hjemme hele dagene, ukene, årene lang."

Dette er i tillegg blitt forsket på med positive resultater.