Skriver dette innlegget i forbindelse med en artikkel jeg leste i Moss Avis.

Jeg har selv vært på et utvekslingsår i Florida dette året, og selv om jeg hadde en fantastisk opplevelse var jeg utrolig skuffa over det såkalte støtteapparatet til EF. Jeg har vært i kontakt med flere utvekslingselever fra dette året som alle har møtt mange av de samme problemene - manglende oppfølging fra EF, og manglende vilje til å hjelpe når det forespørres.

Når mesteparten av det man hører om EF på utsiden er negativt, kan man begynne å lure på om EF selv belyser saken fra begge sider. Jo, de sender ut mengder med historier fra elever, men selv de negative blant disse er langt mer positive enn noe jeg ville sagt om organisasjonen. Det er en ting å sette seg ned og diskutere husarbeid, telefonbruk og lignende med vertsfamilien - en helt annen å være så godt som strandet på motsatt side av globusen med minimal hjelp fra et støtteapparat du ikke bare har betalt for, men dratt avgårde i god tro at disse menneskene er der for å hjelpe.

I den forbindelse håper jeg å komme i kontakt med så mange av årets EF-utvekslingselever som mulig, både de som er fornøyd med systemet og de som har vært gjennom lignende situasjoner som beskrevet her eller i artikkelen - begge sider bør være med. Vil så gå med samlet front av elever/kunder mot EF og media, i et håp om at ting kan forbedres fra EFs side, eller at det i det minste blir mer informasjon tilgjengelig som neste bølge utvekslingselever kan basere valget sitt på.

Om noen her har vært utvekslingselever gjennom EF i år og ønsker å se forandringer i systemet, ta kontakt med meg på PM, email nakai.nor@gmail.com eller post her. Ønsker som sagt alle syn på systemet og året, positive, negative, noe i mellom, eller helt andre syn.

P.S.: Jeg er klar over at dette i og for seg ikke er en diskusjon, men jeg håper innlegget likevel kan få stå, så flest mulig kan komme på banen. Evt. kontakt meg så endringer kan gjøres før det slettes direkte. På forhånd takk

Var for et par år siden. Lederne der gjorde ikke en dritt for å hjelpe andre. Bare dukket opp på fester for ta oss som drakk der osv. Tidligere heroinavheningleder som mobba gulingene som var i USA.

Jeg var i '05, men hadde endel lignende opplevelser. Er det for lenge siden eller? Jeg ble kastet ut av to familier og reiste hjem etter 2mnd. Grunnen til første utkastelsen var ifølge familien at jeg oppførte meg dårlig og respektløst, noe jeg ikke forstår i det hele tatt. Familien slet med økonomien og jeg tror det var grunnen. Områderepresentantet tok meg inn et par dager og var veldig behjelpelig. Fant ny familie. Var der i en mnd.

Det som skjedde da er litt mer avansert. Jeg skulle laste opp noen bilder på nettet (til bl.a. mor) og lastet derfor fra kamera til pc. Vi hadde et par hundre mb hver på serveren, så jeg regnet med at det gikk greit. Rektor fant ut at jeg var den som hadde mest lagret av alle på serveren og gikk inn for å sjekke. Blandt bildene var bilder av avskjedsfesten min, der det bl.a. er endel alkohol, og et par veninner som poserer med en softgun. Rektor klikke mongo. Dama i familien, vertsmoren, var lærer på skolen og kjente rektor godt. De snakket sammen og jeg fikk et helvete for de bildene. Rektor tok meg inn på kontoret og sa ting som "Don't you miss your friends at home" og "Don't you think it's time for you to pack youre stuff and go home?". Familien ville nesten ikke snakke med meg. Når områderepresentanten hentet meg ble det litt snakking der de påstod at jeg hadde hatt negativ inflytelse på sønnen, og at han ikke likte meg. Jeg hjalp ofte sønnen med leksene på dagen, samt at jeg hang endel/spillte nintendo med han på kvelden og følte vi kom godt overens. Jeg hadde også sagt når jeg kom at hvis det var noe jeg gjorde som virket respektløst osv. så måtte de si ifra siden det mest sannsynlig var kulturforskjell og at jeg ville de alt godt.

En av hovedgrunnene til at jeg ble kastet ut var da at jeg var en dårlig innflytelse på sønnen (som var 15 år eller noe), samt at de ikke stolte på meg siden jeg hadde drukket i Norge. Jeg prøvde å forklare at det var normalt i Norge og at jeg ikke hadde rørt alkohol i USA, men no luck. Softgunnen på bildene var også "garantert en ekte pistol".

Er det noe mer du vil vite, så si ifra. Jeg følte at kritikken jeg fikk var veldig ufortjent. Jeg følte alt gikk bra, men så eksploderte de plutselig og fortalte hvor udugelig jeg var. Jeg fikk ikke noe kjeft eller forvarsel på dette. På skolen gikk det veldig bra med A-er i nesten alle fag og ingen disiplinære forhold.

Jeg bytta familie flere ganger også lol. Fant tilslutt en bra familie

Beklager seint svar.

Etter litt mer tenking så er det nok lurt å ha noen tidligere eksempler å peke til enn bare årets, og dermed "bevise" trenden. Hadde vært greit om dere hadde PMa meg email eller en annen måte jeg kan få tak i dere på.

Siden historiene tas opp, her er min i grove trekk:
Etter å først ha kommet til han jeg skulle bo hos (eldre mann, ugift, hatt utvekslingselever i 15 år) tok det ikke lange stunda før han begynte å bli dårlig. Viste seg fort at han hadde leukemi, og fikk streng beskjed fra legen om at han ikke hadde kapasitet til å ha meg i år, forståelig nok. Blei boende hos ei han kjente fra kirka, som bodde på andre sida av byen inntil jeg ble plassert hos en "permanent" familie.

I denne var jeg mer et eksotisk kjæledyr enn et familiemedlem - jeg gikk på skolen og fikk være med når de dro ut, men det var ikke snakk om at jeg kunne ha noe liv på egenhånd. En tenåring som ikke er katolikk kan vel ikke annet enn å gjøre synd og faenskap når han er på egenhånd? Eller? Selvfølgelig så jeg meg lei på dette, men problemet var at det hadde vært en skikkelig problemelev der året før, som hadde blitt kasta ut av 8-9 forskjellige familier, røyka hasj, drikki, porno, og gjort hærverk. Dette alt i et überkristent samfunn. Dermed var alle noe skeptiske til utvekslingselever, meg inkludert, selv om jeg var eneste dette året, og som bobbo, ingen disiplinære forhold og kun A på kortet.

Men så blei også familien lei sitt nye kvasi-medlem, og mora bestemte seg for at det var på tide for meg å flytte ut. Hvor jeg endte opp ga de en lang f i, de skulle bare se seg ferdig med saken. Tok kontakt med områderepresentant, som var kjent med situasjonen fra hva de hadde fortalt. Hans tilbud var at jeg kunne bo hos han og gå på skole der, eller jeg kunne finne ny familie selv, og forbli på den gamle skolen. Etter mye prøving, og ha spurt de fleste nye jeg hadde blitt kjent med, satt jeg likevel der uten å ha noe nytt sted å bo. EFs løsning var å foreslå at jeg bodde hos representanten. Til slutt, kvelden jeg blei kasta ut av familien, tok venninna til han første jeg bodde hos meg inn og lot meg bo der.

Dessverre var hun av den paranoide typen, og var bekymra for hva folk ville si dersom hun, som var skilt, bodde alene med en 18 år gammel utvekslingselev et godt stykke utpå landet. Så jeg fikk bo der i uka, men i helgene skulle jeg shippes opp til områderepresentanten i Georgia. Slik levde jeg i et par måneder, fram til jul, før hellet endelig slo inn.

Da hadde dama jeg bodde hos møtt ei anna dame på loppemarked (!), og de hadde kommet i prat. Dama jeg bodde hos var i ferd med å få fosterbarn, og mente at det ikke ville være rettferdig for meg å bo der med en skrikende baby. Dama hu møtte var mor til fem, med tre fortsatt boende hjemme, men hadde hat en italiensk utvekslingselev over sommeren et par år tidligere, og tok meg gjerne. Så da blei det sånn, jeg flytta inn etter jul, og stortrivdes med den nye familien. For en gangs skyld blei jeg virkelig et familiemedlem, og jeg fikk lov til å gjøre ting uten at de skulle henge med enten foreldre eller barn. Når de dro ut blei jeg alltid invitert med (istedet for å kreves), og sa sjelden nei, fordi jeg faktisk ville være med.

Utrolig hvor mye små forskjeller i holdninger på folk kan gjøre. Nå skal det også sies at den siste familien var ikke med EF eller noen annen utvekslingsorganisasjon, og jeg hørte ikke mer fra områderepresentanten. Når faren min spurte dem om adressa mi i april, fikk han adressa til familie nummer 2, som jeg ikke hadde bodd hos på 6 måneder. Selvfølgelig visste han at jeg hadde flytta, men det gjorde tydeligvis ikke EF.

Har faktisk akkurat komt igjen til Norge, etter å ha vert i Usa 07-08.
Men drog med selskapet Aspect.
Kan likevel fortelle litt om hvordan det var, om det er relevant for trådstarter.