Kjedelig når man har veldig forskjellige oppfatninger av hva som er greit nivå av rus.

Jeg var en gang den som ble overstadig hver gang og kan huske kjærester i flertall opp gjennom åra som tok opp dette og jeg hørte ikke etter.

Det med hasj eller ikke er jo egentlig et litt annet spørsmål kanskje siden du nevner politi og sånn? Bor kanskje ikke verdens største plass det politiet fortsatt bryr seg? I Oslo er de jo like forvirra som Scooby Doo om de bare skal la folk være eller om de skal lyse folk opp i rumpa koste hva det koste vil.

Men uansett, kanskje det å snakke om at du ikke er komfortabel med hans måte å feste på og at du gjerne skulle sett han jekke seg ned noen hakk. Ellers får du vel tenke hva du gidder å leve med da

Og forresten hva i alle dager gjør kjæresten din på fest med en 17 åring?

At han lyver er jo et tillitsbrudd, men forstår av innlegget at han (innimellom) ønsker et annet liv enn det du aksepterer. Det er 2 viktige spørsmål her;
- hvilken fremtid ønsker du, vil du ha barn og familieliv med denne mannen?
- i så fall; kommer han til å skjerpe seg og håndtere det nye livet?

Sansynligvis vil han vokse ifra hardfylla og trangen til rus for rusens del. Men det er også en mulighet for at han fortsetter og rusbruken aksellerer, ut fra hva du skriver kan han være eksponert for det. I så fall må du sette hardt mot hardt, og gjør det så tidlig at du ikke kaster bort hele livet. Men vurder å gi han litt tid og slack nå, dette kan også være siste krampetrekning før 30 års krisa er over og han går inn i voksenlivet. Jeg var ihvertfall der, kjørte hardt popfest fram til 30+, så ble jeg lei og det ble sjeldnere og sjeldnere. Nå er jeg snart 50, kan fortsatt gå på en smell med villfylla men går år mellom hver gang.

Jeg forstår deg veldig godt, fordi jeg har vært rusavhengig lenge, og nå har forstått hvordan det er for pårørende til rusavhengige, men er også enig i at du burde vurdere på nytt hvor mye energi du skal legge i å bry deg om at han røyker hasj.

Det har jeg jobbet lenge med for min mors del. Hun har alltid brydd seg om at jeg ruser meg. Selvfølgelig, det er jobben hennes! Men når jeg ble rusfri, kuttet ut «søppel» som kokain, amfetamin, piller osv., fikk meg jobb og alt, og senere begynner å røyke hasj, så synes jeg det er frustrende at hun hakker på meg for det også.

Hun vet at når jeg går ned fra soverommet mitt og ut av huset for å trekke frisk luft, og går inn på rommet mitt igjen, så røyka jeg hasj da jeg var ute. Hun har funnet frem mange, mange argumenter for hvorfor jeg ikke skal røyke hasj. Hun har til og med brukt argumentet «Tenk om borettslaget kaster oss ut?» Jeg må understreke: Fra før av har broren min gjort nøyaktig det samme i 10 år, bare at han ikke er rusavhengig, det er jeg som er. Jeg har vært rusavhengig i 13 år. Nå har jeg røyka hasj i et år. Moren min har klaget på at han røyker, og jeg har ofte argumentert for hans del: Han har det bra. Han har jobb. Han plager ingen. La ham være!

Det har hjulpet til en viss grad, jeg har reddet ham fra å bli kastet ut, jeg har meglet mellom dem, og brukt min rusavhengighet som argument. Kjære mamma, jeg har tatt mye verre ting enn det, han røyker «bare» hasj, drit i det. Vær glad for at han ikke tar sånt. Jeg skal be ham gå lenger bort fra huset når han røyker hasj, og så driter du i å plage ham. Ok?

Etterhvert som jeg begynte å røyke selv, har hun dermed satt seg på bakbeina igjen, og beskyldt ham for å bidra til at jeg begynte å røyke igjen, selv om jeg aldri noensinne ble fristet pga. ham.

Den siste tiden har media gitt meg en stor fordel, og jeg har igjen vunnet: Nå holder hun kjeft og driter i at vi røyker. Det burde du også gjøre, spesielt med tanke på en ting:

Han røyker hasj fordi han vil. Han kommer til å fortsette å røyke, han driter i din mening. Det at du reagerer på at han «bare» røyker hasj fører heller til problemer, istedenfor at hasjen er problemet. Jeg ville løyet til deg også, jeg ville skjult røykingen min for deg. Jeg driter i hva du synes, jeg plager deg ikke, jeg skader deg ikke, jeg koser meg litt og legger meg i senga rett etterpå, der du allerede ligger og sover. Ikke sperr opp øynene og slå opp umiddelbart.
La meg være.

Det er imidlertid en ting jeg ikke har nevnt:

Jeg og broren min er svært respektløse som er voksne, bor i foreldrenes hus, og driter i et av kravene de stiller overfor oss.

Men det driter vi i akkurat nå. La oss være.

Nå er ikke jeg i forhold, men jeg opplever til tider mennesker som er noe "umoralske" og som lyver en del. Jeg personlig mener de har et problem med egoet sitt og mangler ryggrad, for min mening er at det er aldri spesielt smart å lyve. Det har alltid en tendens til å komme å bite deg i ræva uansett, og da må vi andre sitte å høre på disse tragiske unnskyldningene som kommer - eller enda fler løgner.

Nei sånne mennesker kutter jeg ut så fort jeg har skjønt hvordan de er, for de forandrer seg aldri uansett - eller i hvert fall ikke før de når bunnen på ett eller annet vis.

@algernon Flowers for algernon leste jeg etter at noen prøvde å ta knekken på meg med en såkalt judas dose, og jeg fikk korttidshukommelsen fullstendig ødelagt. Jeg fant lister over populære bøker på nettet, så lastet jeg ned disse i ett forsøk på å konsentrere meg mest mulig i håp om å få i gang den hukommelsen igjen - og fytti katta som den der boken traff meg midt i hjertet. Må virkelig være en av de beste bøkene jeg har lest.