Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  49 9871
Har undret over dette i noen uker nå. Hva motiverer folk til å få barn? Er det overdrevent optimisme/forventninger/kåthet=uhell? Det å skulle bringe et bevisst vesen til denne eksistensen virker uetisk med tanke på lidelsen det barnet vil gå igjennom (Selv om barnet skulle få utdelt "gode" kort") For min egen del så hadde det vært best om jeg aldri hadde vært til. Er dette jeg tenker akkurat nå, er enda ung så kan endre mening.
Hva tenker dere?
Sist endret av ExtraStark; 9. april 2022 kl. 16:37.
Dem tar vare på deg når du blir gammel, du lar ditt blod leve videre, ditt etternavn? Er ikke det god nok grunn?

Det er jo på en måte en forsikring? Barna tar vare på deg når du blir gammel?
@BenzoKnekk Men det er ingen garanti for at barna dine vil ta vare på deg når man blir gammel. De kan bo på andre kanten av landet eller rett og slett gi seg faen. Hvordor skal det ha noen ting å si om mitt navn blir husket i noen år? Man blir glemt uansett før eller siden.
Jeg tenker at det aa faa barn er noe av det beste jeg har opplevd. Men kan vaere vondt ogsaa spesielt med kvinners rettigheter I sentrum naar man har brukt mye tid paa barnet ved brudd. Har 5 stk selv og setter pris paa hver dag jeg faar med de uten saa store planer fremover. Er en del av aa utvikle seg som mennesker aa faa barn.
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@BenzoKnekk Men det er ingen garanti for at barna dine vil ta vare på deg når man blir gammel. De kan bo på andre kanten av landet eller rett og slett gi seg faen. Hvordor skal det ha noen ting å si om mitt navn blir husket i noen år? Man blir glemt uansett før eller siden.
Vis hele sitatet...
Du oppdrar barnet ditt til å ta vare på mennesker, å være grei med mennesker. Hadde ingen mennesker ville hatt barn hadde ingen av oss levd i dag.
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
Hva motiverer folk til å få barn?
Vis hele sitatet...
Fordi man tror at man skal kunne gjøre en bedre jobb en foreldrene sine og ønsker å bevise det selv man gjerne
ender opp med å repetere historien.
Kanskje?
Du får ha meg unnskyldt om jeg forstår deg korrekt, men du argumenterer og baserer synet ditt ut fra det jeg tolker som egen elendighet.

Det er mange grunner til at folk ønsker og velger å få barn, både av biologiske, praktiske og emosjonelle årsaker.

Jeg tror nok du neppe finner svar om du skal forsøke å forstå dette ut fra standpunktet at å få barn er å tilføre et individ til lidelse.
@BenzoKnekk Sant nok. Men tragedier og konflikter oppstår uansett. Uansett hvor mye du oppdrar ungen din til å være god mot andre, så kan sykdom/mobbing etc ramme barnet. Usikkerheten er der uansett.
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@BenzoKnekk Sant nok. Men tragedier og konflikter oppstår uansett. Uansett hvor mye du oppdrar ungen din til å være god mot andre, så kan sykdom/mobbing etc ramme barnet. Usikkerheten er der uansett.
Vis hele sitatet...
Sykdom? Hva er sannsynligheten? liten. Mobbing? Oppdra barnet til å stå opp for seg selv.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@BenzoKnekk Sant nok. Men tragedier og konflikter oppstår uansett. Uansett hvor mye du oppdrar ungen din til å være god mot andre, så kan sykdom/mobbing etc ramme barnet. Usikkerheten er der uansett.
Vis hele sitatet...
Du har et særdeles pessimistisk og depresivt syn på livet. Det virker som om du konsentrerer deg på det negative og ignorerer alt som er positivt.

Lysten til å få barn skjer når man når et visst punkt i livet, man har festet litt fra seg, føler ting er litt stabilt, og man vil prøve seg på å bli "ordentlig voksen". Det er jo en klisjé men tror meg, å bli forelder endrer noe dypt inni deg og er en virkelig vakker opplevelse.
Sist endret av Dodecha; 9. april 2022 kl. 17:11.
Fordi alle ikke er så redde og negative. Tenker å leve etter frykt for alt som kan gå galt må være fryktelig kjipt.
@Dodecha Ja jeg er pessimistisk. Vet ikke om du troller eller ikke? Får veldig "Pull yourself up By your bootstraps" vibes her. Er helt enig at det å få barn er dypt, men noe som i seg selv bringer lidelse til foreldrene, fordi man er så djevlesk redd for barnet sitt, pga usikkerheten av diverse ting.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@Dodecha Ja jeg er pessimistisk. Vet ikke om du troller eller ikke? Får veldig "Pull yourself up By your bootstraps" vibes her. Er helt enig at det å få barn er dypt, men noe som i seg selv bringer lidelse til foreldrene, fordi man er så djevlesk redd for barnet sitt, pga usikkerheten av diverse ting.
Vis hele sitatet...
Nei jeg troller ikke.
Det virker som om du mener verden er formet ut i fra ditt standpunkt. Og det er tydelig at du har en veldig depressiv holdning til verden og livet forøvrig.

Det jeg sier er at det er ganske mange andre mennesker som ikke deler ditt syn.

Jeg har aldri, på noe som helst tidspunkt følt at barnet mitt har gitt meg noe som helst lidelse.
Sist endret av Dodecha; 9. april 2022 kl. 17:23.
Ren synsing fra min side, men mennesker er flokkdyr.

Med vane for å leve i flokk er det nok også en frykt for å havne utenfor. Samtidig har vi en del psykologiske behov som trygghet, mening og tilhørighet. Mange tenker nok at det å få barn er en sikker kilde til å fylle behovene.

De aller færreste av oss har et liv med lidelser. Man har litt motstand, men faen heller, uten nedturer har man ingen oppturer.
Synes man burde fått barn for barnets del, og ikke eget behov. Spørsmålet: "Hvordan ville livet til barnet evt blitt gitt omstendighetene?", er et spørsmål flere burde stilt seg. I dette kyniske, egoistiske og farlige samfunnet, mener jeg det personlig er ekstremt egoistisk å få barn
@TaterKjell
Hvor mye motstand skal man tåle? Lidelse er selvfølgelig individuelt. Og oppturer er det ingen garanti for.
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@Dodecha Ja jeg er pessimistisk. Vet ikke om du troller eller ikke? Får veldig "Pull yourself up By your bootstraps" vibes her. Er helt enig at det å få barn er dypt, men noe som i seg selv bringer lidelse til foreldrene, fordi man er så djevlesk redd for barnet sitt, pga usikkerheten av diverse ting.
Vis hele sitatet...
Her er det nok du som troller...
Det er ingen lidelse å være bekymret for barnet sitt.
Det er umulig å sette tall på, men jeg vil tippe at for hver gang jeg får en bekymring/dårlig følelse for barnet mitt så får jeg 50 gode øyeblikk/følelser.
@Rosander Da har du gode odds med deg
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
At ExtraStark muligens har et jævla kynisk syn på ting betyr ikke nødvendigvis at det er feil, men så er jeg kynisk, jeg også. Jeg er ikke forelder selv, eller har noen som helst plan om å få meg unge, men tviler ikke på at det er svært givende på mange måter. Det er også rent faktisk sånn at mye ved livet og verden suger. Hva som blir "sluttsummen" får folk finne ut av selv hvis de gidder, men å sette et barn til verden omfatter også å utsette barnet, seg selv, og eventuelt den andre forelderen for en betraktelig mengde lidelse med mindre man er i en nesten unik posisjon.

Jeg synes ikke folk bør klandres for å ville få barn. Men litt annen løs filosofering om hva det innebærer bør også være innafor.
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@Rosander Da har du gode odds med deg
Vis hele sitatet...
Barn kan kurere ensomhet og pusher deg til å bli noen lunde sosial.

Jeg fikk barn selv litt for tidlig, men jeg angrer absolutt ikke. Jeg fikk barn med riktig person men av personlige årsaker så føler jeg at barnet kom 1 år for tidlig. (Greit å ha lagt dopet på hylla for godt før man setter barn til verden).

Jeg vet om et fåtall som har samme syn som deg. Fellesnevneren for de var at de hadde en shitty barndom og klart seg generelt dårlig i livet i voksen alder.

Jeg tenker at hvis du ikke vil ha barn er det helt greit, men har du noe i mot andre som får barn?
@Superspurv
Kurere ensomhet? Du kan aldri forstå hvordan et barn/voksen egentlig har det. Vi er alle ensomme og misforstått i våres egen bevissthet. En dårlig unnskyldning for å få barn selv.
Hva er en dårlig barndom? Hva er dårlig og god oppdragelse?
Mao. Trenger vi sertifikat for å få barn?
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
Vi er alle ensomme og misforstått i våres egen bevissthet.
Vis hele sitatet...
Og av alle mennesker på kloden, mener du oppriktig du og dine meningsfeller har enerett på sannheten om vår bevissthet? Modig.
@Xasma
Ja er vi ikke det? Du kan ikke se mine tanker og følelser? Jeg ordla meg kanskje feil, situasjon/livssituasjon kanskje istendenfor?
Sist endret av ExtraStark; 9. april 2022 kl. 19:34.
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@Superspurv
Kurere ensomhet? Du kan aldri forstå hvordan et barn/voksen egentlig har det.
Vis hele sitatet...
Stopper deg her. Selvfølgelig vet jeg hvordan barnet mitt har det. Han er flink til å uttrykke følelser.

Det andre gidder jeg ikke svare på en gang. Vi kan være enige om å være uenige.
@Superspurv
Da har du gjort noe rett så langt. Agree to disagree. tommelopp
Sist endret av ExtraStark; 9. april 2022 kl. 19:36.
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@TaterKjell
Hvor mye motstand skal man tåle? Lidelse er selvfølgelig individuelt. Og oppturer er det ingen garanti for.
Vis hele sitatet...
Totalt individuelt og relativt.
Noen tåler mye, andre tåler lite.

Noen trenger en forfremmelse for å føle at man får en opptur, for andre er det å komme seg ut av døra en dag en seier.

Jeg tror vel i bunn og grunn man kan skape sine egne oppturer med selvinnsikt og justere ambisjonsnivå deretter. Det finnes mye å glede seg over i verden, bare man leter.

"Happiness can be found even in the darkest of times, when one only remembers to turn on the light." - Humlesnurr
Det mest vanlige spørsmålet man hører er vel "Hvorfor er det noen som ikke vil ha barn?". Begge spørsmålene er legitime når man står på motsatt side og ikke har innsikt i den andre siden, men jeg syns ikke det er vanskelig å forstå hvorfor noen vil ha barn.

For de aller fleste så er det å få barn en naturlig del av livets utvikling. Det er en helt naturlig syklus for alle levende dyr og planteliv det å forplante seg og sørge for at arten overlever.

Mange kjenner i løpet av livet at de vil ha barn. Kall det gjerne et instinkt. Siden det er et instinkt og naturlig del av livet kan det ikke alltid forklares med en konkret grunn annet enn at det er en oppgave man føler seg kallet til og klar for.

De fleste jeg kjenner av foreldre og besteforeldre hadde ikke planlagt det når det skjedde, men siden de ønsket at det skulle skje på et eller annet tidspunkt så gjorde de seg klar når det først skjedde. Bare noen har vært såkalte prøvere som liksom hadde bestemt at "nå skal vi gå inn for å få barn kjappest mulig".

Det er også helt greit å kjenne at barn ikke er noe for seg, ikke noe galt i det! Man trenger ikke noe grunn for det heller, det kan være så enkelt som at man bare ikke har lyst. Andre har ikke råd, andre har ikke helse eller livsstil det passer med barn. Nå fins det jo også en global bevegelse som kalles Birth Strike på grunn av klimaet hvor de nekter å sette barn til verden og overlate uskyldige en planet de mener er for sent å redde, og på den andre siden fins det aktivister som mener at å bringe barn til verden for å oppdra nye generasjoner som krever systemendring er jordas eneste håp.
Uansett syns jeg det er viktig å kjenne etter når man tar det valget om å få eller ikke få barn om man oppriktig ønsker det og ikke minst om man kommer til å klare å gi det barnet den emosjonelle og praktiske tilstedeværelsen det trenger for å kunne vokse opp med gode forutsetninger, eller om barneønsket kommer mer fra det at man føler seg presset av samfunnet til at barn er noe alle må ha. For det ligger et slags samfunnspress der som noen preges mer av enn andre om at hus med stakittgjerde, barn og hund er eneste symbolet på et suksessfullt liv. Det er det jo ikke. Man kan ha et suksessfullt liv på mange andre måter også, uten eller med barn.

En livsstilsendring kommer naturlig for alle mennesker på et eller annet tidspunkt det også. Alle kommer til et punkt i livet hvor man ønsker en livsstilsendring og hvor menneskets naturlige instinkter blir mer tydelig for deg. Slå seg til ro, finne seg en langvarig partner eller ektemake, dyrke mellommenneskelige gode relasjoner fremfor de overfladiske og vokse på et personlig plan og hvor man har andre verdier og interesser enn hva man hadde når man var yngre. Selvom tanken på barn var mas og å sosialisere på pub var det beste man visste når man var 22 er det ikke sikkert man finner det like meningsfyllt når man er 50. Livsstilsendringen trenger ikke måtte involvere barn, spørsmålet om du vil ha barn eller ikke kan være noe som kan endre seg med årene, eller ikke. Du får nesten bare gi det tid og se hvordan du utvikler deg i livet og la andre leve de livene de syns er meningsfullt

Det å få barn sies å være det største man opplever i livet og tusen ganger større følelse av kjærlighet enn noen Mdma-trip kan gi så jeg syns det er hvertfall ikke vanskelig å forstå hvorfor barn er viktig og en ubeskrivelig berikelse for mange
Sist endret av celtseus; 10. april 2022 kl. 00:15.
Jeg har hatt nok av oppoverbakker i livet, men de nedoverbakkene som har kommet og de positive opplevelsene vil for min del utklasse de negative. Tanken på å så er nytt individ som kan gjøre ting enda bedre her lokalt, eller i større sammenheng, gir en trang til å gi ansvaret en sjanse.

Slik har det blitt for meg nå når jeg har bikket de 30 og prøvd meg frem her og der ��
Sist endret av Rolig Fortrolig; 10. april 2022 kl. 00:45. Grunn: Endel feilskriving, tar fokus vekk fra innlegget
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@BenzoKnekk Men det er ingen garanti for at barna dine vil ta vare på deg når man blir gammel. De kan bo på andre kanten av landet eller rett og slett gi seg faen. Hvordor skal det ha noen ting å si om mitt navn blir husket i noen år? Man blir glemt uansett før eller siden.
Vis hele sitatet...
Har ikke barn selv og står midt i mellom. Tror på når folk sier det er det vakreste som fins. Men; det er jo ikke ditt navn, men din slekt. Er du heldig og har brødre som stiller opp, er du heldigere enn meg. Hvis jeg ikke får unger, vil min egen side stoppe hos meg ihvertfall sånn det et nå.

Det er ens eget valg, men jeg kjenner akkurat nå mest på at etternavnet vil dø ut. Og med et lite snev av historie og status på det etternavnet er det litt vemodig å tenke på. Ikke at man bør få seg unger på et så selvsentrert punkt
*septiktekniker*
Mr.Septik's Avatar
Det blir helt feil å tenke seg frem til sånne ting. For alt du vet kan det være at den ungen er det som får deg til å tro på verden og menneskeheten igjen!? Om du snur helt om på det:

Du ønsker å kjøpe deg en motorsykkel. Du har fantasier og forventninger til at med en gang den sykkelen er kommet til gards, da kommer livet til å smile å du kommer mer eller mindre til å bo på/med den sykkelen. Du har også tenkt så langt at du ser for deg at du skal modifisere den og bytte deler, sånn at den bare blir helt perfekt. Du skal bli ett nytt menneske i fra det sekundet den sykkelen er din.

Så, kommer dagen! Sykkelen er kommet seg hjem, du rundspiller ebay på jakt etter det du skal modifisere sykkelen med.
Du bruker kanskje nesten hele sommeren på å kjøre rundtom, kanskje du til og med besøker alle byer i Norge, eller drar på europatur.

Men så, plutselig en dag, la oss si året etter, så er interessen og alle ideene borte! Du forstår ikke helt hvorfor du i det hele tatt kjøpte sykkelen. Den er plutselig blitt til rot i garasjen, stablet over med annet skrot du ikke ville kaste, men egentlig ikke har bruk for.

Poenget mitt, er at det er en dårlig idé å leve livet etter hvordan du tror det kommer til å bli, istedenfor å leve det som det kommer. Du går glipp av mangen lyspunkter og hyggelige stunder, kun fordi du tenkte at det kom til å bli kjedelig, eller for mye ansvar å arrangere surprise party for bestekompisen din.

Det tar tid, lang tid som regel, å endre tankemønster, og kanskje det også krever en ny erfaring med noe som har vært kjedelig en gang før.

Ser du er ung, og jeg skal innrømme at mitt syn på det med å få barn ikke var så ulikt det du har, men etter å ha truffet hun jeg deler livet med nå, og erfart at det finnes faktisk damer som ikke på noen måte kan sammenlignes med eksen, så er det å få en unge blitt mye mer aktuelt enn noen gang! Det med barn er ikke et "tema" for meg helt enda, men absolutt noe jeg bruker mer tid på å ha tanker om nå, enn da jeg hadde mistet alt av glede etter bruddet for mange år siden. Jeg var også i en lengre periode hellig overbevist om at ett forhold kom jeg aldri til å prøve igjen, ikke f@€*!!

Så feil kan man ta gitt..

Kanskje en veldig dårlig "sammenligning", en sykkel er jo stort sett lett å få solgt og ferdig med det, mens med en unge har du ett ansvar i vertfall 18 år, men det det handler om, er at til mer du tør å ikke la hodet styre livet og handlingene dine, til mer kommer du til å se at det meste er mulig, uansett mening på forhånd.

Håper det ga litt mening!
Lykke til med framtiden, den er som en pose med sjokolader
Sist endret av Mr.Septik; 10. april 2022 kl. 01:06.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Du har et særdeles pessimistisk og depresivt syn på livet. Det virker som om du konsentrerer deg på det negative og ignorerer alt som er positivt.

Lysten til å få barn skjer når man når et visst punkt i livet, man har festet litt fra seg, føler ting er litt stabilt, og man vil prøve seg på å bli "ordentlig voksen". Det er jo en klisjé men tror meg, å bli forelder endrer noe dypt inni deg og er en virkelig vakker opplevelse.
Vis hele sitatet...
Enig. Man kan diskutere seg ihjel med praktiske argumenter for og i mot, men når man faktisk sitter der med et helt ferskt og uskyldig nytt liv som er halvparten DEG, da kicker urinstinktene inn og livet handler kun om å passe på og oppfostre dette lille vesenet.

Det er umulig å forestille seg for noen som ikke har opplevd det dessverre. Hadde jeg vært 22 år og lest gjennom denne tråden, ville jeg også sittet å argumentert de praktiske/økonomiske sidene av det, som selvfølgelig aldri vil "lønne seg" fra et egoistisk perspektiv.
Sist endret av Cheese; 10. april 2022 kl. 23:21.
Sitat av BenzoKnekk Vis innlegg
Dem tar vare på deg når du blir gammel, du lar ditt blod leve videre, ditt etternavn? Er ikke det god nok grunn?

Det er jo på en måte en forsikring? Barna tar vare på deg når du blir gammel?
Vis hele sitatet...
Så absolutt ikke
Sitat av celtseus Vis innlegg
Det mest vanlige spørsmålet man hører er vel "Hvorfor er det noen som ikke vil ha barn?".
Vis hele sitatet...
Barnløshet er nesten tabu i seg selv.

Som barnløs havner man også ofte utenfor er sosialt felleskap de med barn danner som er en sterk fellesnevner:barn.

De med barn kjenner naturlig nok ikke på dette utenforskapet og kan ikke forestille seg hvordan det er før de selv opplever det.

Å ikke ønske å få barn kan lett bli mistenkeliggjort og redusert til pessimisme og egoisme.

Å ønske å få barn kan på samme måte lett reduseres til optimisme og egoisme.

Begge perspektivene blir snevre og fordummende.

Det er for øvrig alltid interessant med perspektiv og manglende objektivitet i slike diskusjoner, og hvordan de som har barn kontra de som ikke har barn er fordelt på svarene.

Diskusjonen kan sikkert bare avsluttes, den fører neppe til noe særlig nytt her.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av Susannne Ufør Vis innlegg
Barnløshet er nesten tabu i seg selv.

Som barnløs havner man også ofte utenfor er sosialt felleskap de med barn danner som er en sterk fellesnevner:barn.

Å ikke ønske å få barn kan lett bli mistenkeliggjort og redusert til pessimisme og egoisme.

Å ønske å få barn kan på samme måte lett reduseres til optimisme og egoisme.
Vis hele sitatet...
Tror du har rett i alt dette. Men aksepten for å velge å ikke ha barn har vel økt noe, i tillegg til andre samlivs former (samme kjønn)
Den største forandringen tror jeg likevel ligger i hvordan folk lever.
På 70 tallet var man typisk gift, hadde barn og jobbet eller var hjemmeværende lenge før man var 30.
Man ble rett og slett "voksen" tidligere, i motsetning til i dag der folk gjerne lever som ungdommer til de er 30.
Antall barn født derimot er ikke så ustabilt som man skulle tro. En oppgang gjennom 90 tallet, samt et nytt oppsving fra 2010-12.
86: 52 514
90: 60 939
95: 60 292
00: 59 234
05: 56 756
10: 61 442
15: 59 058
20: 52 979
21: 56 060
Sist endret av vindaloo; 11. april 2022 kl. 12:31.
Biologi, kjærlighet, tradisjon, forventninger fra familie, egoisme eller kjedsomhet er noen av de forskjellige grunnene jeg kommer på. Har flere venner som er frivillig barnløse, håper det blir mer vanlig og akseptert. Å ikke få barn er noe av det mest miljøvennlige tiltaket man kan gjøre. Skjønner ikke hvorfor f.eks adopsjon i kombinasjon med ett biologisk barn er mer vanlig. Antall barn sammenfaller vel statistisk med utdannelsesnivå på foreldre? Ikke faen om jeg binder meg usett livet ut til et så banalt prosjekt hvertfall. Best for både meg og verden.
Dette er nok en av de tingene som er veldig subjektivt og som det er veldig vanskelig å skulle definere. Du har dine grunner til å ikke ønske deg barn akkurat nå, og jeg har mine.
Vi har alle vår helt egen verden. Det å forstå at andre ikke ser verden gjennom ditt filter uten at du kan bestemme om de ser verden på en mindre ''reell'' måte enn deg er viktig.

Ser man på et stoisk tankesett, så kan man jobbe seg litt nærmere et mål ut ifra et stoisk tankesett. Skal man drøfte subjektive følelser, så kan man egentlig kun snakke for seg selv.
Jeg har hatt et rusproblem store deler av livet og spørsmålet om jeg ønsker barn eller ikke har blitt besvart med at jeg må ha mer orden på livet før jeg skal begynne å begi meg ut på å sette et nytt liv til verden.

Jeg syns folk er veldig uansvarlige på dette punktet. De får barn og tror det vil medføre en livsendring. Dette er feil (med noen unntak) man burde i høyeste grad ha orden på sitt eget liv før man begynner og skulle ha ansvaret for et annet liv itilegg til sitt eget.

Vil jeg ha barn? Ja jeg vil vel egentlig det, men jeg må ha orden på livet og fortsette å ha orden på livet før jeg kan begynne å tenke på noe sånt iheletatt.

Hvis det viser seg at jeg ikke kan få barn er vel det også noe jeg bare må leve med. Mistanken om at tung rus i mange år har gjort skade slik at det viser seg at jeg ikke kan få barn er reell. Det er noe jeg må ta stilling til når den tid kommer. Hvis jeg virkelig ønsker barn så finnes det vel mange måter å få barn på idag om man ikke skulle være i stand til å gjøre det selv.

En siste ting er jo selvfølgelig hvor arvelig mitt rusproblem er. Mine foreldre har ikke hatt noe spesielt forhold til avhengighet. Men jeg har nå brukt halve livet mitt i et tungt rusmiljø. Hvor arvelig rusmisbruk er, er vanskelig å si. Det meste går vel på miljø og omgangskrets. Det positive er vel at jeg er istand til å se de røde flaggene tidlig og kanskje kan gripe inn hvis mitt barn skulle havne i en situasjon hvor rus eller dårlig miljø er en faktor.

Vil jeg ha barn? Både ja og nei. Det viktigste er at min livssituasjon er på plass. Jeg vet man aldri er "klar" for å få barn. Men det er lett å vite når man ikke er i stand til å skulle oppdra en unge.
Sist endret av Sondre; 11. april 2022 kl. 14:33.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av Susannne Ufør Vis innlegg
Barnløshet er nesten tabu i seg selv.

Som barnløs havner man også ofte utenfor er sosialt felleskap de med barn danner som er en sterk fellesnevner:barn.

De med barn kjenner naturlig nok ikke på dette utenforskapet og kan ikke forestille seg hvordan det er før de selv opplever det.

Å ikke ønske å få barn kan lett bli mistenkeliggjort og redusert til pessimisme og egoisme.

Å ønske å få barn kan på samme måte lett reduseres til optimisme og egoisme.

Begge perspektivene blir snevre og fordummende.

Det er for øvrig alltid interessant med perspektiv og manglende objektivitet i slike diskusjoner, og hvordan de som har barn kontra de som ikke har barn er fordelt på svarene.

Diskusjonen kan sikkert bare avsluttes, den fører neppe til noe særlig nytt her.
Vis hele sitatet...
Angående barnløshet kan jeg si meg enig, jeg har hørt helt hårreisende ting bli sagt til de som har valgt å ikke ha barn, heldigvis har jeg en familie som er rolig og tolerant og har aldri opplevd det selv.

Du er inne på det med det siste avsnittet ditt om manglende objektivitet.
Det jeg sier meg dypt uenig i er at vi med barn har en eller annen sosial allianse: Jeg tror det er mye selektivt her, husk: De du ser er de mest aktive, de med gode sosiale kretser og utadvendthet.
De fleste småbarnsforeldre jeg kjenner har såvidt overskudd til å få dagen til å gå rundt, man verdsetter den fritiden man har og orker egentlig ikke ense en tanke til å måtte sosialisere og planlegge enda mer enn høyst nødvendig.
Hadde jeg levd for 50+ år siden, så hadde jeg nok ikke nølt med å få barn. "Alle" fikk barn før, og "alle" ville ha barn. Ser det hos den eldre garde at de aller fleste har barn, og de få som ikke har barn, skulle så inderlig ønske at de hadde det - men av ulike grunner forble de barnløse. Jeg lurer litt på om det å ikke ønske barn, er et moderne fenomen, eller om det var slik for mange år siden også? Når jeg tenker meg om hadde vel ikke kvinner et valg uansett. De gjorde det som var forventet av de, og det var dårlig med prevensjon...

I løpet av det siste året har jeg faktisk kjent litt på det, at det hadde vært fint med et avkom. Ubetinget kjærlighet til et annet menneske som du selv har skapt. Det må jo være helt nydelig. Jeg har ikke hatt lyst på barn tidligere, og har alltid sett på det å få barn som stress og mas. Det har virket nærmest frastøtende på meg, og jeg har mange ganger tenkt at jeg er utrolig heldig som ikke har barn, spesielt når jeg ser alle nybakte foreldre som går ifra hverandre.

Jeg har ikke lyst på en "dine, mine, våre"-familie, og jeg har absolutt null tro på at et forhold vil vare over lengre tid i dagens samfunn. Upopulær mening kanskje, men ideen om en trygg, stabil familie, er bare en illusjon og fantasi i dag. Det fungerte for 100 år siden, i dag not so much. En liten del av meg har lyst på barn, men så innser jeg at det livet jeg ser for meg med barn, ikke er realistisk - da vil jeg egentlig ikke ha barn lenger likevel. Jeg tror jeg må sterilisere meg før jeg gjør noe så dumt som å faktisk sette en unge til verden.

Men ja, hvorfor få barn? 1) arving 2) føre genene videre 3) stifte familie, vi mennesker er jo tross alt flokkdyr og de fleste trives best i flokk 4) kjærlighet.
Sist endret av Medusa; 12. april 2022 kl. 15:28.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
De fleste småbarnsforeldre jeg kjenner har såvidt overskudd til å få dagen til å gå rundt, man verdsetter den fritiden man har og orker egentlig ikke ense en tanke til å måtte sosialisere og planlegge enda mer enn høyst nødvendig.
Vis hele sitatet...
Skriver under på den. Selvom dama følger og har endel bekjente som lever det "perfekte småbarnsliv", så tror jeg den største andelen er de du nevner der!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Det finnes mangfoldige motargumenter. Mitt beste argument for er: det beriker livet.
Sitat av ExtraStark Vis innlegg
Har undret over dette i noen uker nå. Hva motiverer folk til å få barn? Er det overdrevent optimisme/forventninger/kåthet=uhell? Det å skulle bringe et bevisst vesen til denne eksistensen virker uetisk med tanke på lidelsen det barnet vil gå igjennom (Selv om barnet skulle få utdelt "gode" kort") For min egen del så hadde det vært best om jeg aldri hadde vært til. Er dette jeg tenker akkurat nå, er enda ung så kan endre mening.
Hva tenker dere?
Vis hele sitatet...
Nå er det heldigvis sånn at ikke alle som vandrer på denne jord har det like fælt og jævlig som du tilsynelatende har det. Veldig mange trives med å leve, til tross for oppturer og nedturer, så synes faktisk mange livet er en veldig fin ting, inkludert meg selv. Jeg har ikke barn enda da, men har veldig lyst på innen de neste få årene.
Viktig å videreføre sine gener. Jeg kommer til å avstå fra å få barn da jeg er redd avkommet blir sånn som jeg var + endel kjip sykdom i slekta. Ser på det som å ta ansvar og ikke videreføre enda flere sykdommer.
Sist endret av NokErNok; 28. april 2022 kl. 01:55.
Sitat av varmtarm Vis innlegg
Nå er det heldigvis sånn at ikke alle som vandrer på denne jord har det like fælt og jævlig som du tilsynelatende har det. Veldig mange trives med å leve, til tross for oppturer og nedturer, så synes faktisk mange livet er en veldig fin ting, inkludert meg selv. Jeg har ikke barn enda da, men har veldig lyst på innen de neste få årene.
Vis hele sitatet...
Først, jeg har to barn, en på 4 og en på 1,5, det jeg tror ts prøver å si er at objektivt er det ingen grunner til å få barn. Og der må jeg si meg enig, verden er overbefolket, vi står i en pandemi, klimakrisen er reel og det er ikke nødvendig for verden, faktisk er det slemt å sette barn til verden i Norge...

Med det sagt, hvem bryr seg om verden? Ikke jeg i alle fall, jeg fikk barn fordi jeg ikke hadde flere veier å gå, jeg vil alltid, for enhver pris, oppleve noe nytt. Og der må jeg innrømme at barn er en ny oppvåkning, seff, kan ikke sammenlignes med å faktisk våkne i sitt eget liv, men det er en ny opplevelse og det er darwinistisk nødvendig.

Jeg tror som sagt, at det, ts prøver å formidle, er at, barn, akkurat nå, er unødvendig og det er jeg enig i, og jeg elsker mine to barn mer enn livet selv. Dvell på det.
Du kan fryse ned egg, sperm i dag for å vente med barn. Teknologi forblir menneskets fremtid, syns det forøvrig er helt innafor. I dag er utdanning, bolig og reise foran barn for mange, det er miljøet rundt og økonomien i dagens samfunn som gjør at mange nettopp venter så lenge de kan for at barnet skal få best mulige oppvekst vilkår. Som mange andre moderne land.
Årsaken er som regel en sterk biologisk drift (ofte underbevisst) fra kvinnenes side, og kåthet/uhell fra mennenes side. Det er heller sjelden at det skjer etter planlegging fra begges side, og da skjer det gjerne på usexy måter som "å prøve" og å "være prøvere". Du kan si det er litt som med ekteskap: Kvinnene gifter seg, mennene kapitulerer.

Jeg tror man kan leve et akkurat like meningsfylt og rikt liv uten barn, og at livet med og uten barn sånn sett er helt sidestilt (opp til hver enkelt å gjøre det beste ut av begge deler). Men at man har et etisk ansvar om ikke å få barn fordi livet er en lidelse, og verden er et så grusomt sted, er så klart bare pessimistisk emo-piss de fleste vokser av seg etterhvert som de lærer at de er ansvarlige for sin egen lykke - og at barna også kommer til å være det etterhvert.

Sitat av ExtraStark Vis innlegg
@BenzoKnekk Men det er ingen garanti for at barna dine vil ta vare på deg når man blir gammel. De kan bo på andre kanten av landet eller rett og slett gi seg faen. Hvordor skal det ha noen ting å si om mitt navn blir husket i noen år? Man blir glemt uansett før eller siden.
Vis hele sitatet...
Enig i dette. Det bør heller ikke være en grunn til å få barn at de en dag skal ta seg av foreldrene sine. Egentlig, alle årsaker som handler om hva barna kan gi til foreldrene sine, i stedet for motsatt, tenker jeg er dårlige grunner til å få barn.

Målet bør heller være at de skal bli selvstendige og løsrevet, kunne leve livene sine så til fulle som de kan, uten at foreldrene påfører dem flere byrder og mer ansvar, noe livet inneholder nok av fra før. Så er man selv ansvarlig for å sikre alderdommen sin, opprettholde et sosialt nettverk og så videre. Den utfordringen forsvinner ikke selv om man har barn, og jeg tenker det er sjødesløst for ens egen del å slutte å ha det på prioriteringslista.
Sist endret av Rupert_S; 28. april 2022 kl. 10:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Benzoknekk: Ett av argumentene for å ikke innføre aktiv dødshjelp er fordi veldig mange eldre føler seg som en byrde for barna sine og ønsker å ende livet av den grunn, ut ifra det jeg har lest.
Drømmer av og til om å ha mange etterkommere slik som Djengis Khan .
Tenker det er mange som ikke burde vært født, mange stakkarslige sjeler der ute som kun ser innover og tar ting innover seg. Uten å klare å tenke at de selv er ansvarlig for sin egen situasjon uansett hva.
Det å få barn er verdens beste opplevelse her i verden, helt ok å ikke ha den oppfatningen av det, å ikke ville ha barn. Men å være stakkarslig å synest at enn heldt ikke skulle vært her er i mine øyne latterlig og en med en slik tankegang kommer ingen vei på denne kloden.
Sist endret av Conan; 29. april 2022 kl. 01:20.
Sitat av Kebabmissbruker Vis innlegg
Drømmer av og til om å ha mange etterkommere slik som Djengis Khan .
Vis hele sitatet...
Hvis du er 185+ cm høy, har blå øyne og er lege/advokat, kan det fort bli en realitet dersom du er spermdonor