Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  35 4430
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Særlig nå i disse tider der ting er mer stengt ned og folk isolert. Jeg er ikke slik som går rundt og ser inn til folk altså, men jeg bor i en mindre by og når jeg går turer om kvelden kunne man tro at jeg er den eneste som bor der. Hva gjør egentlig folk? Noen hus ser det ikke ut som det bor noen i. Et par naboer for eksempel. Bilene deres står der, plutselig kan de sitte på veranda og røyke men så og si hele tiden ser det ut som ingen bor der.

Jeg begynte også å lure på hvor vanlig det er å ruse seg, eller drikke alene for tiden. Jeg hadde problemet for noen år siden, men sluttet fordi jeg fikk en veldig dårlig selvfølelse av det. Jeg ville bare ha det gøy, slippe meg løs og være i egen boble. Likevel fikk jeg dårlig samvittighet! Tenkte at jeg nok bare var en stor taper som gjorde dette mens alle andre levde sunt, sov i stedet og kun drakk sammen med venner.
Har sett et par status oppdateringer fra enkelte og da kan noen kommentere "drikker du nå igjen?" osv.
Hvis det er noen av dere her som drikker alene eller andre ting. Får dere dårlig samvittighet? Eller driter dere i hva andre måtte mene om det?
Selv synes jeg at jeg er ille nok som kan gå hjemme og drikke kaffe.
Jeg syntes det var teit å ruse seg alene før, men gjør det ikke i dag. Fordi det handler om rusen. Og jeg gjør meg selv gjerne en tjeneste ved å gjøre det alene, mtp at det gjerne ofte er ustabile folk som ruser seg også. Så kan jeg heller gjøre sunne aktiviteter med andre. Jeg føler ingen skam ved å ruse meg alene, men holder det hemmelig for folk jeg vet ville ha dømt meg for det. Men er ærlig med folk som ikke dømmer.
Først av alt. Får du dårlig selvfølelse og lignende av å ruse deg/kose deg er det kanskje ikke optimalt for din egen helse (bare for å ha fått sagt det). Tilbake til det du lurer på. Jeg tror det er mer vanlig en hva folk flest faktisk tror, at folk ruser seg alene. Det kan være avlastende og reflekterende. Personlig har jeg alltid likt å ruse meg alene. Alkohol, joggesko, jonas, kaffe you name it. Jeg slapper mer av og får tid til å reflektere over livet mitt. Ta en pause fra alt. Det tror jeg de aller fleste har behov for. Med eller uten rusen. Har man dårlig samvittighet, kan det indikere at man er plaget med noe man gjerne skulle ha forløst gjennom andre ting.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Munin369 Vis innlegg
Jeg syntes det var teit å ruse seg alene før, men gjør det ikke i dag. Fordi det handler om rusen. Og jeg gjør meg selv gjerne en tjeneste ved å gjøre det alene, mtp at det gjerne ofte er ustabile folk som ruser seg også. Så kan jeg heller gjøre sunne aktiviteter med andre. Jeg føler ingen skam ved å ruse meg alene, men holder det hemmelig for folk jeg vet ville ha dømt meg for det. Men er ærlig med folk som ikke dømmer.
Vis hele sitatet...
Hvilket rusmiddel er dette? Grunnen til dømming er nok hva vi er vokst opp med. Jeg synes det er teit med folk som blir hysteriske så fort noen prøver hasj f.eks. Disse vet ikke noe om rusmidler, men har bare tatt til takke med info som de har fått fra uvitne folk.
Jeg kan nok kanskje dømme hasj litt, men det fordi jeg tenker fjern, sløv og fremtidig psykotisk, men jeg vet at det ikke trenger å være slik. Jeg har selv prøvd, hadde ikke effekt, like greit, er ikke interessert i å bli bruker.

Men la oss si alkohol da, som er det mest vanlige. Hvor mange drikker alene? Og hvordan kan det egentlig se ut som det ikke bor folk der jeg vet at det er folk? Som sagt så står jeg ikke og stirrer inn eller noe, men jeg tar meg i å lure på hva folk egentlig gjør.
Anonym bruker
"Irritert Mår"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har aldri i løpet av mitt liv drukket alene, men jeg har brukt cannabis da jeg har vært alene.
Dette fordi jeg liker å bruke cannabis før (og gjerne i mens) jeg leser, spiller, ser på TV eller tar en tur ut i naturen. Ved alkohol så blir dette vanskeligere, da alkohol gjør meg mer påvirket enn cannabis. Drikker jeg fire halvlitere så er jeg mer påvirket enn jeg blir hvis jeg røyker 1 gram cannabis i løpet av samme periode.
R.i.p 23.04.2021
Veldig vanlig for enkelte. Fikk alltid noia og ubehag ved og være beruset rundt andre så jeg begynnte eller og bare ruse aleine. Da forsvant alle problemene og ting ble altfor komfortabelt. Noe som resulterte i et stort daglig misbruk av diverse middler & alkohol.
Sist endret av Tarm; 8. april 2021 kl. 14:23.
De som har motforestillinger mot å ruse seg alene er bare førsteklasses konformister og ingenting annet. Om det er å ta seg noen pils, noen trekk eller noen linjer med stims eller ket, noen ganger trenger jeg bare et avbrekk i hverdagen og det er faktisk helt Villt befriende noen ganger å bare sitte der for seg selv med drinken i hånda/insert something else here og bare føle på viben. Jeg gir en kjempelang faen i hva folk måtte mene om det, hvis du er veldig i mot det har du antagelig bare ikke lært deg å kose deg i ditt eget selskap. Med det sagt, jeg gleder meg til å feste/ruse meg sammen med andre igjen nå ass, det er så klart en helt annen verden!
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
De som har motforestillinger mot å ruse seg alene er bare førsteklasses konformister og ingenting annet. Om det er å ta seg noen pils, noen trekk eller noen linjer med stims eller ket, noen ganger trenger jeg bare et avbrekk i hverdagen og det er faktisk helt Villt befriende noen ganger å bare sitte der for seg selv med drinken i hånda/insert something else here og bare føle på viben. Jeg gir en kjempelang faen i hva folk måtte mene om det, hvis du er veldig i mot det har du antagelig bare ikke lært deg å kose deg i ditt eget selskap. Med det sagt, jeg gleder meg til å feste/ruse meg sammen med andre igjen nå ass, det er så klart en helt annen verden!
Vis hele sitatet...
Du tar ikke i litt vel hardt nå? Det blir feil å kategorisk si "all alenerus er nødvendigvis et problem", for all del. Men hvis man går like langt i stikk motsatt retning, får man ikke nødvendigvis riktig svar da heller.

Noen får problemer, andre takler det helt fint. Man må kjenne seg selv og det man tar.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
De som har motforestillinger mot å ruse seg alene er bare førsteklasses konformister og ingenting annet. Om det er å ta seg noen pils, noen trekk eller noen linjer med stims eller ket, noen ganger trenger jeg bare et avbrekk i hverdagen og det er faktisk helt Villt befriende noen ganger å bare sitte der for seg selv med drinken i hånda/insert something else here og bare føle på viben. Jeg gir en kjempelang faen i hva folk måtte mene om det, hvis du er veldig i mot det har du antagelig bare ikke lært deg å kose deg i ditt eget selskap. Med det sagt, jeg gleder meg til å feste/ruse meg sammen med andre igjen nå ass, det er så klart en helt annen verden!
Vis hele sitatet...
Jeg har ruset meg alene før, på alkohol, men følelsen når du våkner dagen etter uavhengig om du var sammen med andre eller ikke? Fytti rakkern! Alkohol er tungt på alle måter. En kveld med moro på det, er som å skrive under på at du må bruke de neste 2-3 dager på å ha det dårlig fysisk og psykisk.

Jeg har også prøvd små mengder speed, og det har ikke gitt noen problemer. tok lite nok til å ikke få forstyrret søvn, men matlysten forsvant så det ble ny utfordring og etter hvert kom nervøsiteten. Det var egentlig litt ekkelt å kjenne at man får så andre behov.

Kjenner flere som bruker hasj av og til.
Har ikke så mye å si om det, men jeg er oppvokst med foreldre som aldri har vanket i miljø der det har blitt brukt noe slik og aldri prøvd selv. Hasj var sååååå farlig og jeg måtte holde meg langt unna vennen til venninna mi fordi det gikk rykter om hasj der og det kunne gå såååå galt om jeg fikk det i meg. Og rørte man hasj var man dømt til å bli narkoman og begynne med sterkere ting. Storkriminelle i hennes øyne.
Helt til jeg flyttet for meg selv for å utdanne meg og det var overraskende mange som blandet litt narko inn i festlivet. I tillegg var det ei venninne som røyket av og til utenom fest. Jeg prøvde hasj men virket ikke. Utviklet sosial angst fordi jeg følte meg dømt til å havne i fengsel bare pga det, fordi jeg hadde så hysteriske foreldre på mange områder. Nå er jeg voksen og har kjent på kroppen hva fylla gjør (drikker aldri nå) og har prøvd speed i små mengder. Det var ikke så farlig som foreldrene mine ga uttrykk for. Det jeg ville få frem her er at den dag i dag er de noen nervevrak, selv om det pøses på med meditasjon. Aldri noen bruk av legemidler.
Jeg er ikke nervevrak i like stor grad. Jeg ser på rusmidler som noe som kan få kontakt med forskjellige sider av deg. Men har lært meg dårlig samvittighet for å "jukse vekk" virkeligheten. Vet ikke om vi kan ha samme syn på folk som bruker angstmedisiner jeg?
Sitat av robhol Vis innlegg
Du tar ikke i litt vel hardt nå? Det blir feil å kategorisk si "all alenerus er nødvendigvis et problem", for all del. Men hvis man går like langt i stikk motsatt retning, får man ikke nødvendigvis riktig svar da heller.

Noen får problemer, andre takler det helt fint. Man må kjenne seg selv og det man tar.
Vis hele sitatet...
Jeg er enig, men det å kjenne seg selv er ikke alltid så lett. Og det kritiske er at når man først er i er spor som fungerer men er destruktivt, så ser man det gjerne ikke selv før man får en ordentlig smekk på fingrene, og først da innser gjerne folk at de har problemer som er mye større enn de selv tror. Befatning med enormt avhengighetsskapende stoffer er så kompleks og du utvikler deg i takt med eskalerende bruk og det hele kan bli veldig forvirrende. En klar, litt kynisk linje er kanskje ikke så dumt? Et eksempel vil være å ta en pause i 1 mnd hver gang tanken streifer en om at man er litt ute å sykle
Anonym bruker
"Urolig Titan"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ruser meg hver eneste dag alene jeg, noen ganger er det bare meg og katta. for det meste.

eller så har jeg en kompis på disc/skype/telefon
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ruser meg hver eneste dag alene jeg, noen ganger er det bare meg og katta. for det meste.

eller så har jeg en kompis på disc/skype/telefon
Vis hele sitatet...
Det er greit det, men nå lurte ingen på om det var noen som ruste seg alene, men om det er en dårlig ide. Du som sitter med førstehåndserfaring kan kanskje si noen ord? Btw, Robhol så leste jeg innlegget ditt litt feil da jeg faktisk er ruset nå (på alkohol), men føler likevel det var et greit poeng, hehe
Sist endret av Relevant; 8. april 2021 kl. 16:47.
Selve spørsmålet, "Hvor vanlig er det å ruse seg alene?" kan jeg ikke svare på.
Personlig gjør jeg det.
Føler meg litt dritt av å drikke alene, men pepper liker jeg faktisk best å bruke for meg selv.
@robhol helt klart, og jeg tar selvkritikk for ikke og ha vært tydeligere akkurat der.

Det som irriterer meg og som resulterte i en kanskje litt for kraftig salve var at det er så mange som skal legge seg opp i folk som drikker alene og det var i grunn den gruppa jeg henvendte meg til, og de folka som faktisk klarer å mestre avhengighet f.eks. men synes det er deilig å koble av fra monotonien innimellom. Jeg tror de er langt flere enn de som faktisk har et skikkelig rusproblem. Jeg er forøvrig vokst opp delvis under veldig gode rammer i forhold til rus men hadde en foresatt som levde under helt motsatte forhold jeg dessverre brakte noen av mine første formative år sammen med, det er sikkert der mye av greia mi stammer fra også men jeg vil pr nå ikke kategorisere meg som en med et problem utover det faktum at jeg kanskje gir litt for mye faen og mister litt gangsynet når det kommer til min og andres rusbruk av og til.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Jeg er super nysgjerrig når det kommer til hvordan ting føles for jeg føler jeg har sider jeg ikke får kontakt med. Men er som dere har lest oppvokt med familie hvor kun alkohol har vært brukt og tillatt i små mengder. Aldri noe fyll. Så jeg føler jeg gjør noe veldig galt når jeg ruser meg. Jeg ruser meg jo ikke kan man si nå, men da jeg gjorde det. I fylla kunne jeg plutselig få opp minner fra fortiden som har vært totalt borte i mange år. Det kunne være en melodi eller situasjon. Alkohol er vel ikke psykedelisk?
Ellers så er jeg redd for dopaminlageret når det kommer til ting. Aldri tenkt å ta noe mdma, heroin.
Jeg har btw kun prøvd elvanse når det kommer til speed. Met-amf kjenner jeg ingen som driver med og jeg har inntrykk av at dette er et mye farligere stoff.
Hvor gammel er du TS?

Uansett. Det kommer ann på hva slags rusmiddel man tar, etter om man gjør det alene eller i en annen sosial setting med andre mennesker. Jeg tror de aller fleste røyker hasj alene.

Alkohol er ikke psykedelisk.
Hvis du er redd for "dopaminlageret" ditt bør du slutte å se på porno også.
Sist endret av Superspurv; 8. april 2021 kl. 17:24.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Hvor gammel er du TS?

Uansett. Det kommer ann på hva slags rusmiddel man tar, etter om man gjør det alene eller i en annen sosial setting med andre mennesker. Jeg tror de aller fleste røyker hasj alene.

Alkohol er ikke psykedelisk.
Hvis du er redd for "dopaminlageret" ditt bør du slutte å se på porno også.
Vis hele sitatet...
Hehe jeg ser ikke porno
Særs glad i å pilse åleine - ofte 2-3 pils 3-4 gonger per veke. Elles er vel favoritten å dunke ned nokre linjer cola attåt nokre pils, for så å loke på nett eller sjå porno. Dette skjer uansett sjeldan, typ 3-4 gongar årleg. Tidvis dårlg samvit grunna jobb/yrke, men i det heile tatt lite skuldkjenlse for slik kos.
Anonym bruker
"Forelsket Grindhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Når jeg ruste meg alene daglig (hasj) hadde jeg ikke dårlig samvittighet over det, men i lengden etter mange år skjønte jeg at det ikke akuratt hjalp meg heller. Ble mer grodd fast i depresjon og apati.
Etter et brudd en gang drakk jeg sprit hver dag alene i en månedstid og det følte jeg på som low og patetisk så jeg bråslutta og tok tak i meg selv.

Jeg er glad jeg var rusfri før corona for om jeg hadde vært rusavhengig fortsatt hadde det bruket garantert eskalert. Ser det på venner også, de drikker (sosialt) mye mer nå med hjemmekontor og lite annen stimuli, folk som var streite har også begynt å ta diverse rusmidler de har blitt introdusert for av de andre drikkevennene i mangel på annen stimuli.
Jeg storkoser meg i eget selskap. Både som nykter og ruset. LSD er stoffet jeg tar mest alene. Det har nok litt med det introspektive med LSD rusen som gjør det så bra for meg.

Men tror nok at «selvrusing» er et større problem for de som ikke liker å være alene.
Den tiden jeg drev med rus opplevde jeg å alltid ruse meg mye hardere de gangene jeg satt alene. Det ble på en måte en «skam» å innta for mye rusmidler når man var sammen med andre, selv om ingen kommenterer eller reagerer på det. Følte likevel på det da jeg var førstemann som spurte etter fatet eller jonasen etter siste runde. Ble liksom en elefant i rommet, hvem var mest knarker og ruset seg hardest? Sidenote: humor.

Denne sperra forsvant helt når jeg var alene og jeg følte meg mer fri. Fatet stod alltid fremme, mekket var alltid klart. Bare å ta så mye jeg ville uten at noen dømte meg for det, noe de neppe gjorde uansett. Er vel mer en selvforskyldt sperre.

Det ble uansett veien min ut i helvete. Det begynte med at jeg ikke ruset meg i de fleste dagligdagse settinger, men etterhvert foretrakk jeg heller å sitte alene hjemme og ta knark fremfor sosiale aktiviteter. Det tok rett og slett overhånd og avhengigheten slo inn for fullt.

Noe av de mest produktive, behagelige rus-kvelder jeg har hatt, har jeg hatt alene. Det er tålig digg å stuke rundt solo. For min del hadde det dog en pris.

Tenker at dersom du føler du har kontroll er det ikke noen grunn til å ha dårlig samvittighet eller skamme deg. Ser du derimot at du havner i et mønster der du gang på gang velger dette foran andre, kanskje mer givende aktiviteter, bør det ringe en bjelle. Det samme gjelder dersom du ser at forbruket pr. kveld øker. Det anser jeg som et varseltegn på at du er på vei inn i en tilstand det kan være tungt å bryte ut av.

Noe annet du bør tenke på er hva du skammer deg over. Er det at du i det hele tatt sitter å ruser deg alene, eller er det forbruket du føler for å skjule? For om det er sistnevnte er det ofte et tegn på at du selv tenker du bruker for mye/ofte. Da tenker jeg at å lyve for andre bare blir å lure deg selv ved å utsette smellen til den blir betraktelig større og vanskeligere å håndtere.

Kort oppsummert: Har du kontroll, kjør på - kos deg! Livet skal nytes, og vi alle gjør det på forskjellige måter. Skal love deg at det er mange av de som «lever livet» der ute som skulle ønske de var i din situasjon.

Begynner du derimot å bli redd for at det skal havne ut av kontroll, stopp asap.

Når det gjelder alkohol, inngikk jeg en pakt med meg selv for noen år siden; jeg skal aldri igjen ta meg så mye som en sup øl mens jeg sitter for meg selv. Dette fordi jeg ikke takler rusen alene. Jeg blir super-suicidal og deprimert med en gang. 3 år etter og jeg har så langt bare gjort det 2 ganger
Anonym bruker
"Snill Gigant"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Alkohol med folk: Bare tull, krangling og slossing "Du kan ikke kjøre!" "HOLD KJEFTEN DIN IGJEN!" Hører det vær gang jeg er på fest og 9/10 ganger kommer politiet.

Alkohol alene: Sitter rolig spiser god mat og snacks ser på TV/Netflix/YouTube/TV2sumo.

Benzo med venner: "skal vi ta mer?" "Her har du fem rivvo" "Takk!" {Hiver i seg alle}

Benzo alene: tar normale doser for å slippe noia og/eller angst.

Før når jeg brukte andre stoffer en det:

Hasj med venner: Vi koser oss og hører på musikk.

Hasj alene: "Å nei! Jeg kommer til å dø!!!!"

Amfetamin med venner: Ble alltid god stemning, men de fleste ble ustabil.

Amfetamin alene: Ble alltid avhengig og psykotisk.

Kokain med venner: Koser oss.

Kokain alene: Kjedelig.

Ecstasy med venner: "Kan jeg få en klem?!" "Jeg elsker deg! Vi er bestevenner!" Ganske gøy!

Ecstasy alene: Ganske chill vibes og rolig dag.

Som dere ser er det forskjellig fra stoff til stoff.
Jeg vil tro og si at det er like vanlig det som å ruse seg med noen andre. Folk drikker alene, røyker alene, skyter alene osv.

Jeg hadde problemet for noen år siden, men sluttet fordi jeg fikk en veldig dårlig selvfølelse av det. Jeg ville bare ha det gøy, slippe meg løs og være i egen boble. Likevel fikk jeg dårlig samvittighet!
Vis hele sitatet...
I det tilfellet tror jeg det kan ha med å gjøre at ikke alle får dårlig samvittighet for det. Noen ruser seg for å slippe unna, andre for at de ikke har noe å tape og så har vi de mange av oss som gjør det for moro skyld.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Jeg vil tro og si at det er like vanlig det som å ruse seg med noen andre. Folk drikker alene, røyker alene, skyter alene osv.

I det tilfellet tror jeg det kan ha med å gjøre at ikke alle får dårlig samvittighet for det. Noen ruser seg for å slippe unna, andre for at de ikke har noe å tape og så har vi de mange av oss som gjør det for moro skyld.
Vis hele sitatet...
Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det alene jeg. Det var jo for å ha det morro, få føle meg litt fri, men dette blir jo litt som å ville slippe unna?
Startet med ferier, så må ha vært en form for kjedsomhet. Så fortsatte jeg selv om jeg skulle jobbe dagen etterpå igjen, unnskyldte med "jeg begynner jo ikke før 13 i morgen" og var helt vrak.

Kan også si hvordan rusen jeg har prøvd har virket på meg

Alkohol sammen med andre: startet alltid veldig gøy, klarte å slappe av mer, følte meg nærmere folk, mer vennskapelig følelse for alle.
Men jo flere jo værre ofte, krangling starter, folk holder seg ikke til planer, sprer seg, noen blir sure for at du ikke vil være med å drikke mer og så blir det som regel litt slossing mens andre begynner å grine ut om alle problemene i sitt liv. Selv har jeg vært litt av dem alle, har havnet i slåsskamp, vært den som griner og vært den som oppførte seg. Det er dagen etterpå som er min grunn til å ikke drikke. Jeg har aldri helt klart å skjønne at folk kan drive med denne fylla hver helg. Jeg bruker minst 2 dager på å bli helt bra igjen. Blir jeg drita kan jeg bruke 5 dager. Blir direkte nedstemt, får masse angst og føler meg forlatt i denne verden.

Alkohol alene: følelse av å være helt fri, ingen som dømte meg for å drikke for mye, gir totalt faen med snev av dårlig samvittighet, drakk mer for å få vekk dette, totalt fri, mange timer med moro der jeg bare hører på musikk. Ikke så mye angst da jeg ikke har hatt noen å drite meg ut foran, men nedstemt og dårlig selvfølelse så absolutt. Det er ikke så kult at klokka er 8 om morgenen plutselig og så legger du deg mens andre i huset står opp for å gå på jobb. Eller du står opp og faller nesten ut senga fordi du ikke er edru enda.

Speed sammen med andre: klarte å engasjere meg mer, mer tilstede i nuet, snakket mer (er kjent for å være ganske stille).

Speed alene: orket ikke tanken på å sosialisere. Behov for å rydde, sortere eller kunne bare sette meg ned og meditere. Redusert behov for fysisk aktivtet.
Så fortsatte jeg selv om jeg skulle jobbe dagen etterpå igjen, unnskyldte med "jeg begynner jo ikke før 13 i morgen" og var helt vrak.
Vis hele sitatet...
Det er jo ganske selvdestruktivt, men det har du innsett nå hvis jeg tyder deg riktig. Pluss i margen for at du merker deg dårlig atferd og forhåpentligvis da lærer av det sånn at du ikke gjentar den. Lettere sagt enn gjort, det skal sies.

Alkohol sammen med andre: startet alltid veldig gøy, klarte å slappe av mer, følte meg nærmere folk, mer vennskapelig følelse for alle.
Men jo flere jo værre ofte, krangling starter, folk holder seg ikke til planer, sprer seg, noen blir sure for at du ikke vil være med å drikke mer og så blir det som regel litt slossing mens andre begynner å grine ut om alle problemene i sitt liv.
Vis hele sitatet...
Drikker du ofte med de samme folka eller? Skulle til å si at 'noen' ikke tåler alkohol, sannheten er vel at ingen tåler alkohol. Nervegift, men det kan ha mye å gjøre med miljøet du omringer deg med og deres energi. Enda en ting er det jo at folk må lære seg å drikke, respekter din egen toleranse og hvis de rundt deg ikke klarer å gjøre det så er det best for deg å fjerne deg fra den situasjonen. Du kan bare kontrollere deg selv.

Alkohol alene: følelse av å være helt fri, ingen som dømte meg for å drikke for mye, gir totalt faen med snev av dårlig samvittighet, drakk mer for å få vekk dette, totalt fri, mange timer med moro der jeg bare hører på musikk.
Vis hele sitatet...
Min første tanke om det er at det kan være fordi at alkohol er lovlig, så det er lettere å slappe av? I tillegg til at alkohol og risikovurdering har en søt flørt seg i mellom, så som med alle nære relasjoner så blir det en sprik her og der.

Speed sammen med andre: klarte å engasjere meg mer, mer tilstede i nuet, snakket mer (er kjent for å være ganske stille).
Vis hele sitatet...
Merk mine ord når jeg sier, enn så lenge. Enn så lenge min venn, hvis det her blir noe du gjør til en vane så kommer det etterhvert til å slå tilbake på deg - angst er ikke engang fornavnet til konsekvensene av amfetamin-misbruk/langtidsbruk - kall det hva du vil.

Speed alene: orket ikke tanken på å sosialisere. Behov for å rydde, sortere eller kunne bare sette meg ned og meditere. Redusert behov for fysisk aktivtet.
Vis hele sitatet...
Jeg er ingen lege, så ta ordene her med en klype salt: men hvis du blir roligere og faktisk kan sette deg ned å meditere så vil jeg egentlig anbefale deg å få en utredning for ADHD/ADD. Det kan faktisk høres ut som det er det du har, så verdt å sjekke ut.
Anonym bruker
"Forbannet Tumler"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har ruset meg nesten utelukkende alene, nesten utelukkende på cannabis og til tider ketamin. Svært sjelden alkohol, aldri andre stoffer alene. Cannabis og ketamin er for meg mye mer behagelig alene, uten å måtte forholde meg til folk. Skal jeg være med folk foretrekker jeg faktisk å være totalt edru.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Det er jo ganske selvdestruktivt, men det har du innsett nå hvis jeg tyder deg riktig. Pluss i margen for at du merker deg dårlig atferd og forhåpentligvis da lærer av det sånn at du ikke gjentar den. Lettere sagt enn gjort, det skal sies.


Jeg er ingen lege, så ta ordene her med en klype salt: men hvis du blir roligere og faktisk kan sette deg ned å meditere så vil jeg egentlig anbefale deg å få en utredning for ADHD/ADD. Det kan faktisk høres ut som det er det du har, så verdt å sjekke ut.
Vis hele sitatet...
Jeg sluttet å drikke på egenhånd fordi jeg hatet denne følelsen av å ha brent innvendig hver morgen. Søvnkvaliteten er også så dårlig på alkohol at du like gjerne kan døgne omtrent. Aldri uthvilt. Og jeg begynte å bli redd for å lukte alkohol på jobb. (vil si jeg ikke kjørte bil til jobb). Kroppen forfaller kjempe fort, man blir dvask, legger på seg og føler seg generelt mer råtten. Dessuten blir man ikke bra i magen.

Jeg har diagnosen. Så når jeg skriver speed så mener jeg ikke metamf.
Men det gode ødelegges litt av at jeg tar et a-preparat for å føle meg bedre selv om det er under avtale med legen.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har ruset meg nesten utelukkende alene, nesten utelukkende på cannabis og til tider ketamin. Svært sjelden alkohol, aldri andre stoffer alene. Cannabis og ketamin er for meg mye mer behagelig alene, uten å måtte forholde meg til folk. Skal jeg være med folk foretrekker jeg faktisk å være totalt edru.
Vis hele sitatet...
Skal jeg være blandt folk så foretrekker jeg å drikke for å holde ut hvor plagsomme de andre blir. Problemet er bare at jeg blir litt som noen beskriver hvordan det er å være på mdma. Jeg blir kåt, kan bli oppmerksomhetssyk, kan få lyst til å yppe (klarer å holde meg), føler meg som alles venn, blir mer åpen (risiko for å brette ut for mye av livet), mister tidsbegrepet, plutselig er klokkka 4 om morgenen og folk vil hjem og legges mens jeg gjerne fortsetter.

Har lyst å prøve ketamin, men vet ikke hva som skal til for å få det.
Hvordan kjennes det?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Skal jeg være blandt folk så foretrekker jeg å drikke for å holde ut hvor plagsomme de andre blir. Problemet er bare at jeg blir litt som noen beskriver hvordan det er å være på mdma. Jeg blir kåt, kan bli oppmerksomhetssyk, kan få lyst til å yppe (klarer å holde meg), føler meg som alles venn, blir mer åpen (risiko for å brette ut for mye av livet), mister tidsbegrepet, plutselig er klokkka 4 om morgenen og folk vil hjem og legges mens jeg gjerne fortsetter.

Har lyst å prøve ketamin, men vet ikke hva som skal til for å få det.
Hvordan kjennes det?
Vis hele sitatet...
Det virker som du har hatt god tid til å tenke på det og har brukt den tiden til å tenke godt igjennom det også. Kan jeg få spørre hvor lenge siden det er du oppdaget at det her var problematisk for deg?
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Det virker som du har hatt god tid til å tenke på det og har brukt den tiden til å tenke godt igjennom det også. Kan jeg få spørre hvor lenge siden det er du oppdaget at det her var problematisk for deg?
Vis hele sitatet...
Hva problematisk? adhd eller rusen?
Anonym bruker
"Forbannet Tumler"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har lyst å prøve ketamin, men vet ikke hva som skal til for å få det.
Hvordan kjennes det?
Vis hele sitatet...
Ketamin for rekreasjonelt bruk må du kjøpe som alle andre rusmidler. Ketaminens verden er en spennende verden, og er definitivt en av mine favoritter! Akkurat hva man får ut av det avhenger litt av hvilken variant man får tak i (S-isomer, R-isomer, racemisk), hvor mye man tar, og hvordan man ønsker å bruke det. I England er ketamin kjent som et partydrug, noe jeg aldri kunne sett for meg å bruke det til. For min del blir ketaminrusen som en dyp introspektiv meditasjon, der jeg ligger i senga og forsvinner fra virkeligheten i noen timer. Jeg har kun prøvd S-isomer og racemisk. Racemisk er en blanding av både S- og R-isomer. S-isomer kjennetegnes ved en mer psykedelisk virkning, og man føler seg veldig trippy. R-isomer skal være mindre psykedelisk og mer bedøvende. Generelt er det et dissosiativt rusmiddel, og jo mer du tar, jo mer vil du opplevde å "drifte bort fra virkeligheten". For min del føles det bokstavelig talt ut som at kroppen min svever en vei, mens bevisstheten min svever bort i motsatt retning. Tar man en liten dose vil man heller merke at man tenker litt rart, blir litt bedøvet, og alt føles bare litt merkelig. Tar man en stor nok dose vil man begynne å nærme seg det infamøse K-hole. Det tror jeg kan sammenlignes med DMT? Du befinner deg ikke lenger i den virkelige verden. På min sterkeste tur så langt var jeg med en god venn, og han satte på en sang der en stemme gjentatte ganger nevnte "Tokyo". Jeg kan ikke si annet enn at jeg rett og slett befant meg i Tokyo. På vei ned klarte jeg å åpne øynene, og så en blanding av rommet vi befant oss i, og noe som lignet på den fjerde dimensjon i filmen Interstellar. Andre ganger har det føltes ut som om jeg har svevet rundt i ytterkantene av universet.

I medisinen har det lenge blitt brukt som et bedøvende middel, og det merkes spesielt om man tar mye. Det er nesten som om kroppen bare skrur seg av, og alt du sitter igjen med er din egen hjerne og bevissthet. I tillegg brukes det med stor suksess som antidepressiva, noe som begynner å bli mer utbredt. I Norge kan man få ketaminbehandling gjennom et par private klinikker, men nå også ved et sykehus i Østfold(?). I tillegg har medisinen Spravato blitt godkjent til bruk i Norge, men virker å være ekstremt overpriset. Ketamin som behandling for depresjon virker ekstremt lovende, spesielt sammenlignet med tradisjonelle antidepressiva. Jeg har selv erfart at ketamin har hjulpet meg gjennom tunge tider, og har vært hovedgrunnen til at jeg klarte å bryte negative tankemønstre/handlingsmønstre, som gjor at jeg klarte å komme meg videre fra en dårlig situasjon. Skal selvsagt ikke anbefale å selvmedisinere om man har det tungt, og for min del var det en forsåvidt uventet "bivirkning" av rekreasjonelt bruk.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hva problematisk? adhd eller rusen?
Vis hele sitatet...
Jeg tenkte på hele tråden, men kanskje spesielt med tanke på denne setningen;
Problemet er bare at jeg blir litt som noen beskriver hvordan det er å være på mdma. Jeg blir kåt, kan bli oppmerksomhetssyk, kan få lyst til å yppe (klarer å holde meg), føler meg som alles venn, blir mer åpen (risiko for å brette ut for mye av livet), mister tidsbegrepet, plutselig er klokkka 4 om morgenen og folk vil hjem og legges mens jeg gjerne fortsetter.
Vis hele sitatet...
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Jeg tenkte på hele tråden, men kanskje spesielt med tanke på denne setningen;
Vis hele sitatet...
Her sikter jeg til alkoholen. Den gjorde meg alltid så jævla glad, dagene etterpå var alltid grusomme. Som om jeg hadde vært i en annen verden og våknet opp igjen i den vonde verden der jeg var ensom. Det var ikke før i midten av 20-årene jeg begynte å drikke alene. Startet når jeg var hos foreldre på ferie for jeg hadde ikke alkohol der jeg bodde selv. Typisk rundt juletider, da det drikkes som mest. Gikk og tok mer når alle hadde lagt seg. Veltet en flaske en gang da jeg skulle forsyne meg med mer og hørte hysterisk etter om noen stod opp. Nei. Fortsatte i egen verden og plutselig var klokka 7. Måtte jo legge meg og hørte de andre stå opp mens jeg lå der stein og senga gikk rundt. Snublet ut av senga og latet som ingenting da jeg stod opp. De trodde jeg hadde sovet. Så var det den gangen jeg hadde ferie hjemme en sommer. Delte leilighet med en annen pendler som begynte å spørre om vi skulle ta oss en og så begynte vi hver kveld. Dette var en familiefar og jeg tror han egentlig ville få meg full så vi skulle ligge. Vi begynte hver kveld, han kjøpte sprit og brus som vi blandet. jeg sa jo ikke nei. Han la seg fordi han skulle på jobb og jeg gikk og tok mer sprit. Fylte på med vann så han ikke skulle se det hadde minket.
Skjedde flere ganger han merket det aldri
Utleier hadde stående diverse i sitt skap og sa at vi bare kunne ta alt sammen. Det var da, den ferien jeg var helt alene. Jeg fikk tømt skapet hans ja. 1 uke på fylla. Så kom vinterferien igjen og jeg satte i gang igjen. Det var vel liksom da jeg bare ville notere meg en lapp en morgen når jeg stod opp og var dårlig. "husk hva du lovet deg selv".
Heretter har jeg bare sagt "nei takk" når noen byr på et glass til maten eller inviterer på noe. Greit nok, jeg sa "ja" til en fest for 1 års tid siden for høffelighet og det sosiales skyld. Men klarte da å begrense inntaket nokk til å ikke få en slik grusom følelse dagen etter. I tillegg trøstet jeg meg med at de som var der med meg har gjort så ille ting som å fyllekjøre som andre ble vitne til, at jeg neppe kunne gjøre noe som var særlig ille. Verste som kunne skje var vel at jeg kunne si ting som ikke bør ut, eller prompe fordi fisemuskelen kan bli slapp Har alltid tenkt på det dagen derpå "prompa jeg i går som noen hørte/luktet?"
Har en kompis som alltid har det med å sitte med en øl eller noe om helgene når jeg kommer på besøk. Og jeg lurer på hvor mange som nå drikker siden de er hjemme hele tiden. Hvoradan de føler det.
Jeg er kanskej bare fascinert over folks evne til å takle alkoholen.



Adhd ble mistanke i barndommen men foreldrene mine ville ikke jeg skulle medisineres og ville ikke jeg skulle få stempel.
Så det ble ut i voksenlivet. Ble alltid sett etter at jeg gjorde leksene, på videregående ble det mer slurv og tenkte bare jeg står går det greit. Men så ville jeg liksom ikke fremstå slaskete heller så fikk høyest 4 og resten 3 og 2.
Året etter der ble jeg sendt på folkehøyskole, ble tvunget til å ta pauseår rett og slett. Så fant jeg ut at jeg ville studere fordi jeg ble motivert av andre der som skulle inn på jussen osv. Så søkte jeg meg på vdg for å fullføre og tok det veldig seriøst, men jeg måtte sitte oppe om nettene i tillegg for jeg følte aldri jeg gjorde det bra nok.
Var ekstremt sliten etter alt sammen. Klarte å få 1 6'er i et valgfag og gymlæreren skrev "ville gi deg 5 men teoriprøven var ikke så bra så blir 4", jeg ble så sint på den teorien. Om ikke det var nok hadde jeg så (U)flaks at jeg kom opp i matteeksamen så det ble en ekstra 2er.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
@robhol helt klart, og jeg tar selvkritikk for ikke og ha vært tydeligere akkurat der.

Det som irriterer meg og som resulterte i en kanskje litt for kraftig salve var at det er så mange som skal legge seg opp i folk som drikker alene og det var i grunn den gruppa jeg henvendte meg til, og de folka som faktisk klarer å mestre avhengighet f.eks. men synes det er deilig å koble av fra monotonien innimellom. Jeg tror de er langt flere enn de som faktisk har et skikkelig rusproblem. Jeg er forøvrig vokst opp delvis under veldig gode rammer i forhold til rus men hadde en foresatt som levde under helt motsatte forhold jeg dessverre brakte noen av mine første formative år sammen med, det er sikkert der mye av greia mi stammer fra også men jeg vil pr nå ikke kategorisere meg som en med et problem utover det faktum at jeg kanskje gir litt for mye faen og mister litt gangsynet når det kommer til min og andres rusbruk av og til.
Vis hele sitatet...
Jeg er vokst opp under forhold hvor rus ikke eksisterte. Det har alltid vært kun alkohol til maten og aldri noen som ble brisen.
Når det kom ut at det var "noen" som hadde prøvd eller brukt narkotika så snakket foreldrene mine om dem som om de var verdens farligste jo. Det ble aldri sagt hvilket stoff det var og det var ikke noen andre enn foreldrene mine som sa det. Hvor de visste det fra vet jeg ikke, men det er vel mest sannsnylig hasj ? Likevel så har jeg møtt narkotika når jeg har fått større nettverk og blitt overrasket over hvor mange det er som enten har prøvd eller brukt det. Hadde 2 venninner som forsvant litt en periode, men de sluttet nettopp fordi de innså at de ble for isolert og livet begynte å gå fra dem.
Jeg innser at mine foreldre mulig har vært en smule hysteriske og uvitne. Hadde man problemer i livet så gjaldt det med yoga, mindfullness eller akupunktur? Jeg kan ikke akkurat si at moren min har blitt noe mindre engstelig med tiden tross for sin meditasjon altså!
Aldri bra å ruse vekk problemene, det er jeg fullt klar over, men prøving kan åpne for kontakt med sider ved deg selv du ikke helt ante om mener jeg da.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
kan det være skadelig om alt bare forblir med fantasien? Jeg har nesten ikke gjort noe. Jeg har kun vært full og hasj virket ikke da jeg prøvde. Ikke interessert i bruke det altså. Jeg er nysgjerrig på MDMA, kokain, ketamin og LSD. Betyr ikke at jeg har tenkt oppsøke det. Jeg har lyst til å bli knullet av en fyr men jeg vet ikke hvordan man flørter eller fanger interesse. Jeg vet heller ikke hvorfor jeg bare helt plutselig har vært kåt i rekord tid på en og samme fyr. Ikke en som man kunne tro jeg ville gjort det med, mest sannsnylig hadde venninnene mine prøvd å redde meg fra han om vi ble sett sammen. Det er tortur å ha så mye ugjort jeg trenger å få kontakt med flere sider av meg!
Har drukket i 3 år nå, alene. Så og si hver jævla natt for å få sove. Alltid etter klokken 6 på ettermiddagen (er nok nærmere 11 på kvelden). Har ikke PTSD eller andre psykiske lidelser som er predisponert for rusbruk (mtp på søvn). Bare god gammeldags søvnløshet/insomnia.

Det første året sugde. Var mange dager jeg var såpass bakfull at jeg ikke klarte å rekke ølsalget. Mangt en søndag eller mandag var jeg rett og slett syk. Kvalm, utmattet og sliten. Etter den knekken så har det vært fritt frem. Jeg kan nå drikke en liter 40% eller opp til 18 bokser 0,5L øl/cider uten at det hindrer meg fra å jobbe (kontorjobb) eller kjøpe alkohol i tide dagen derpå.

Det som fikk meg til å søke hjelp var når min tilstand forverret seg. Jeg gikk fra å bare drikke til å våkne på badet, dagen derpå, dekket i mitt eget piss eller oppkast. Det sammenkoblet med at min mor var den som fant meg ofte tilførte noen interessante samtaler. Så jeg ga meg selv et ultimatum. Enten får jeg hjelp eller så dør jeg. Det var det samme jeg ga meg når jeg bestemte meg for at depresjon var gammelt (selvskadet fra jeg var 12 til jeg var 21). Heldigvis har min kommune valgt å hjelpe meg, alternativet var mye værre... Alternativet er å kombinere alkohol og vold/selvskading eller noe i den duren. Gir egentlig en god faen i alle andre enn meg selv.

Vet ikke egentligh hva TS spurte om her, uansett ha en fin lørdag og søndag. Chip