Med fare for å høres ut som en nyfrelst hippie, og med all respekt å melde -
Hvordan forsvarer du livet du lever og valgene du tar? Hvordan forsvarer du det å være en del av forbrukersamfunnet i så stor grad som du mest sannsynlig er? Hvordan forsvarer du bruken av evnene dine og ressursene bruken av evnene dine gir deg?
Det er et gjennomgangstema for mitt vedkomne, og sikkert for mange med meg. Mindre eller større depressive perioder inntreffer med jevne mellomrom, hvor tankene som opptar meg nesten 90% av tiden går med til å tenke over hva slags liv det er vi/jeg lever. Jeg har det bra i Norge, har en god jobb med trivelige kollegaer, jeg gjør noe jeg selv syns er relativt viktig (jeg jobber i helse og omsorg), jeg har venner og givende hobbyer og jeg tror jeg lever et noenlunde OK liv - jeg er en relativt bevisst konsument, kildesorterer søppelet mitt, sparer på strømmen, kjøper ikke 14 par sko i uka eller en ny iPhone hver gang det kommer en ny, flyr så lite som mulig, bruker kollektivtransport, kjøper strøm av et energiselskap som visstnok leverer 100% fornybar energi, kjøper gjerne brukte ting osv osv. Ikke det at noe av dette fortjener noen gullmedalje - for det er nettopp her virkeligheten slår inn som et slag i trynet - ingen av disse tingene utgjør en vesentlig forskjell, jeg er og forblir et viktig lite tannhjul i dette systemet så lenge jeg bruker mesteparten av pengene mine på varer og tjenester (være det seg bruken av buss, kasting av emballasje, energiforbruk) som i enden gir et negativt resultat for vårt habitat.
Jeg burde flytte ut i skogen eller til en av disse økolandsbyene. Leve på det jeg kan finne av planter og bær, jakte på elg. Bygge et hus hvor jeg kan selvforsyne meg med det jeg trenger, men forholde meg til en veldig vesentlig regel - naturen må tåle det jeg driver med, jeg må ikke ta mer enn jeg trenger. Alle dyr på jorda lever etter denne regelen, bortsett fra mennesket.
Men jeg tør ikke. Jeg er for lat, eller for redd, eller for komfortabel med situasjonen slik den er nå. Jeg ser ikke på meg selv som en som klarer å leve på denne måten. Jeg er ikke handy nok, jeg er alt for glad i tekniske duppeditter til å kunne leve et liv med mindre elektrisitet, for eksempel, jeg må jo ha en jobb, tjene noen penger, de fremtidige barna mine må jo ha det trygt og godt! Jeg kommer til å fryse, eller kjede meg. Jeg vil se Tottenham på TV hver helg. Og jeg kommer til å sulte, og være skitten og kald hele tida. jeg ser for meg selv dukke opp med flyttelasset mitt i en eller annen økolandsby og bare, "eh, ja, heisann, her kommer jeg" med PC'en min og alle musikkdingsene mine, "jeg er jævlig lite handy, skikkelig innadvendt og kanskje litt kjedelig type, kan egentlig ingenting om kultiveringen av noe som helst, har aldri planta så mye som en melkekartong med karse og er generelt veldig lite interessert i mye av det, i grunnen, men jeg vil gjerne bo og bidra med noe her ...", hvorpå alle som bor der klør seg i skjegget og rister på hodet.
Haha, det høres jo faktisk litt latterlig ut når jeg skriver det ned. Men dørstokkmila er lang. Selv om samboeren min og jeg ofte snakker om at vi på et eller annet tidspunkt vil flytte til eller starte en slags økolandsby, så ser jeg liksom ikke det for meg som noe reelt alternativ, det er typisk litt sånn svevete hippie-prat, selv om det ikke nødvendigvis trenger å være det selvsagt. Men det forblir liksom noe vi prater om at vi skal gjøre, en eller annen gang. De konkrete planene uteblir.
Derfor lurer jeg på - er det andre her som tenker det samme, og som allerede har gjort noe med situasjonen eller som planlegger å gjøre noe lignende, og som virkelig har undersøkt gode løsninger? Hvordan burde vi i den vestlige verden leve for å gjøre minst mulig (helst ingen) skade på naturen? Er det noen av dere som bor i eller har bodd i en økolandsby, for eksempel? Hvor bærekraftig var denne i virkeligheten? Hvordan levde dere fra dag til dag?
Jeg tror jeg kommer til å visne helt innvendig en dag om ting kommer til å fortsette slik de er nå.
Jeg vil bli som Buddha, sitte under et tre
skjønne alt i verden. Yeah, yeah, yeah.
Hvordan forsvarer du livet du lever og valgene du tar? Hvordan forsvarer du det å være en del av forbrukersamfunnet i så stor grad som du mest sannsynlig er? Hvordan forsvarer du bruken av evnene dine og ressursene bruken av evnene dine gir deg?
Det er et gjennomgangstema for mitt vedkomne, og sikkert for mange med meg. Mindre eller større depressive perioder inntreffer med jevne mellomrom, hvor tankene som opptar meg nesten 90% av tiden går med til å tenke over hva slags liv det er vi/jeg lever. Jeg har det bra i Norge, har en god jobb med trivelige kollegaer, jeg gjør noe jeg selv syns er relativt viktig (jeg jobber i helse og omsorg), jeg har venner og givende hobbyer og jeg tror jeg lever et noenlunde OK liv - jeg er en relativt bevisst konsument, kildesorterer søppelet mitt, sparer på strømmen, kjøper ikke 14 par sko i uka eller en ny iPhone hver gang det kommer en ny, flyr så lite som mulig, bruker kollektivtransport, kjøper strøm av et energiselskap som visstnok leverer 100% fornybar energi, kjøper gjerne brukte ting osv osv. Ikke det at noe av dette fortjener noen gullmedalje - for det er nettopp her virkeligheten slår inn som et slag i trynet - ingen av disse tingene utgjør en vesentlig forskjell, jeg er og forblir et viktig lite tannhjul i dette systemet så lenge jeg bruker mesteparten av pengene mine på varer og tjenester (være det seg bruken av buss, kasting av emballasje, energiforbruk) som i enden gir et negativt resultat for vårt habitat.
Jeg burde flytte ut i skogen eller til en av disse økolandsbyene. Leve på det jeg kan finne av planter og bær, jakte på elg. Bygge et hus hvor jeg kan selvforsyne meg med det jeg trenger, men forholde meg til en veldig vesentlig regel - naturen må tåle det jeg driver med, jeg må ikke ta mer enn jeg trenger. Alle dyr på jorda lever etter denne regelen, bortsett fra mennesket.
Men jeg tør ikke. Jeg er for lat, eller for redd, eller for komfortabel med situasjonen slik den er nå. Jeg ser ikke på meg selv som en som klarer å leve på denne måten. Jeg er ikke handy nok, jeg er alt for glad i tekniske duppeditter til å kunne leve et liv med mindre elektrisitet, for eksempel, jeg må jo ha en jobb, tjene noen penger, de fremtidige barna mine må jo ha det trygt og godt! Jeg kommer til å fryse, eller kjede meg. Jeg vil se Tottenham på TV hver helg. Og jeg kommer til å sulte, og være skitten og kald hele tida. jeg ser for meg selv dukke opp med flyttelasset mitt i en eller annen økolandsby og bare, "eh, ja, heisann, her kommer jeg" med PC'en min og alle musikkdingsene mine, "jeg er jævlig lite handy, skikkelig innadvendt og kanskje litt kjedelig type, kan egentlig ingenting om kultiveringen av noe som helst, har aldri planta så mye som en melkekartong med karse og er generelt veldig lite interessert i mye av det, i grunnen, men jeg vil gjerne bo og bidra med noe her ...", hvorpå alle som bor der klør seg i skjegget og rister på hodet.
Haha, det høres jo faktisk litt latterlig ut når jeg skriver det ned. Men dørstokkmila er lang. Selv om samboeren min og jeg ofte snakker om at vi på et eller annet tidspunkt vil flytte til eller starte en slags økolandsby, så ser jeg liksom ikke det for meg som noe reelt alternativ, det er typisk litt sånn svevete hippie-prat, selv om det ikke nødvendigvis trenger å være det selvsagt. Men det forblir liksom noe vi prater om at vi skal gjøre, en eller annen gang. De konkrete planene uteblir.
Derfor lurer jeg på - er det andre her som tenker det samme, og som allerede har gjort noe med situasjonen eller som planlegger å gjøre noe lignende, og som virkelig har undersøkt gode løsninger? Hvordan burde vi i den vestlige verden leve for å gjøre minst mulig (helst ingen) skade på naturen? Er det noen av dere som bor i eller har bodd i en økolandsby, for eksempel? Hvor bærekraftig var denne i virkeligheten? Hvordan levde dere fra dag til dag?
Jeg tror jeg kommer til å visne helt innvendig en dag om ting kommer til å fortsette slik de er nå.
Jeg vil bli som Buddha, sitte under et tre
skjønne alt i verden. Yeah, yeah, yeah.
Sist endret av AnaMorph0s|s; 8. desember 2013 kl. 01:48.
Grunn: leif
