Vi lever på en overbefolket klode. Ressursene er begrensede. Riktignok er vi omgitt av et tilsynelatende uendelig stort univers med trilliarder på trilliarder av verdener som i teorien kan koloniseres, men viljen til å reise ut og annektere dem er minst like marginal som evnen til å gjøre det. Spede forsøk på planlegging av gruvedrift på asteroider er igangsatt, men kostnadene er enorme, og svært få er villige til å investere milliarder av dollar i noe som tidligst vil gi avkastning om flere tiår. Et par IT-milliardærer og andre tech-gründere er de eneste som foreløpig har snust på muligheten for å hente mineraler fra asteroider som kretser rundt jorden. Samtidig vet vi at jordens reserver av fosfor (nødvendig komponent i kunstgjødsel) er utarmede. Likeså er platina (nødvendig i bil-katalysatorer), olje, rent drikkevann og en lang rekke andre mer eller mindre livsnødvendige ressurser. Stadig mer landbruksjord er utarmet og blir liggende brakk, ubrukelig til dyrking av hvete, mais, soya, ris og annet mennesker har gjort seg avhengige av. Ovenikjøpet ser vi at minst et par milliarder fattige asiater og afrikanere ønsker å oppnå en vestlig levestandard – på en planet som allerede er presset til bristepunktet.

Vi lever i starten av en masseutryddelse i størrelsesorden med hendelsen som for 65 millioner år siden ble dinosaurenes endelikt. Menneskeheten er en katastrofe for biologisk mangfold, en kataklysmisk, uendelig destruktiv kraft som resulterer i utryddelsen av millioner av arter. Samtidig er det politisk korrekt ikke bare å pumpe ut stadig flere barn, men dertil å ”løfte de fattige ut av fattigdommen” og inn i en amerikansk-inspirert forbrukerlivsstil hvor bruk-og-kast-mentaliteten er den enerådende modus operandi. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig i lengden. Det sier seg selv at noe må gjøres, at tiltak snarlig må iverksettes for å stoppe den ødeleggende utviklingen. En global ettbarnspolitikk er nødvendig. Dertil kan det bli påkrevd å tvangssterilisere hele befolkningsgrupper. Noen må våge å løfte, bære og kaste denne brannfakkelen. Noen må ”tørre å ta debatten”. Og vi må snart se handling, ikke bare tomme ord. Ellers kommer dine barnebarn til å leve i en grå, forurenset verden preget av sult, tørst, sykdom, terror og krig om stadig knappere ressurser – et dystopisk helvete du ikke unner dine verste fiender.

Fosfor kan resirkuleres fra fosfater, det er bare et spørsmål om energi.

Hvorfor er bil-katalysatorer så kritisk? De fører faktisk til høyere utslipp av CO₂, som jo er det så mange griner over nå om dagen. Platina forøvrig kan også resirkuleres.

Økte oljepriser vil føre til økte incentiver til å finne alternative energikilder (jeg synes det er tåpelig å brenne olje i utgangspunktet, når vi er såpass avhengige av petroleumsprodukter). Vi har nok gass til å tilfredsstille verdens polymerbehov i lang, LANG tid fremover.

Vann kan renses. Det er kun et spørsmål om kostnad og energi.

Livet vil tilpasse seg. Alle masseutryddelseshendelser har ført til en eksplosjon motstandsdyktighet og mangfold i etterkant, det finnes ingen grunn til å anta at et slikt hypotetisk scenario som du fremstiller vil være annerledes.

Befolkningsveksten vil stabiliseres etterhvert, på et bærekraftig nivå. Vi som bor i den vestlige verden er såpass heldige at vi vil klare oss godt, fordi vi har et enormt sosialt, økonomisk, politisk og teknologisk forsprang.

Problemet er at det svært ofte er personer med samme type "innsikt"
og idéer som de TS presenterer ("endelig løsning"), som er katalysatorer
for de problemene man påstår "vi" (hvem er det?) må bli kvitt for å
oppnå... ja, hva? En problemfri verden?

Ord som "befolkningsgrupper" får meg til å tenke at "tiltak" og
"handlinger" beregnet på å begrense/utrydde nevnte problemer,
ikke gjelder TS' "likesinnede" (les: problemløserne, i motsetning
til problemene, kanskje også kjent som "et par milliarder fattige
asiater og afrikanere").

Tvangssterilisering? Det ville være rimelig å anta at man er sitt
ansvar såpass bevisst at man selvsagt har gått til det skritt å
begynne med seg selv, som et eksempel til etterfølgelse?

Jeg tviler på at TS besitter relevant kunnskap om det han/hun
snakker om, tross den pompøse taleformen og "faktapynting" med
fosfor og dinosaurer.

I see what you did there!

Tja, kanskje litt drøyt å sammenlikne det med nazistenes herjinger, men det var ikke helt malplassert.

Nå valgte jeg bevisst ikke å trekke inn navngitte demagoger
ettersom debatten da fort ville dreie seg om f.eks. nazisme
og kommunisme, og beskyldninger av typen "NN = H***er" osv.

Likevel mener jeg åpningsinnlegget langt på vei begrenser
muligheten for seriøs debatt om et alvorlig tema, i og med
at det presenteres i form av en enetale der TS allerede mener
å ha en løsning på problemet. Det redegjøres ikke for hvordan
eller hvorfor han har kommet frem til dette, som i overført
betydning kan sammenlignes med et hus uten grunnmur.

Én person kan ikke påpeke feil hos millioner av andre ("dere p*ler
for mye") uten først å erkjenne sine egne og komme til bukt med dem.

Jeg avventer en fyldig fortsettelse på innledningen.

Foreløpig står det kun som et forsøk på å provosere, noe
som etter min mening blir for enkelt.

Det stemmer. Det var først og fremst et forsøk på å provosere frem en debatt. Jeg er helt enig med Orph, som etter alt å dømme har mye bedre greie på dette enn meg.

Her er det jeg egentlig mener (og ja, jeg er selvsagt ukvalifisert):


Vårt nåværende økonomiske system diskonterer menneskets ekspansjon til andre himmellegemer. Jorden har begrensede ressurser, men den er bare én blant trilliarder på trilliarder av verdener vi kan — og kommer til å — drive rovdrift på. Det forekommer meg stadig klarere at vi både befinner oss midt oppi en masseutryddelse større enn den som inntraff for 65 millioner år siden — og en akselererende teknologisk utvikling som resulterer i en teknologisk Singularitet rundt midten av århundret. Da vil menneskeslekten raskt fases ut og erstattes av maskiner og/eller genetisk modifiserte kyborger som tar fatt på ekspansjonen utover i kosmos. Rent etisk er 'ødeleggelsen' av jorden selvsagt problematisk, men det er like fullt en uavvendelig utvikling. Alt som skjer er forutbestemt. Alle grafer har alltid pekt i denne retningen.

Her er forøvrig noe interessant lesestoff.

Hva er det som peker i rettning av teknologisk singularitet ? Dette er for meg bare science fiction. Har ikke selv sett noe som peker i den retningen enda. kan du utdype ?

De løses ikke fordi det ikke er økonomisk lønnsomt å løse dem. Det er liten politisk eller sosial vilje til å gjennomføre prosjektene. De "lette" ressursene er nå så godt som brukt opp, det vil si at utvinningskostnader øker, og dermed øker markedsprisene også. Når prisnivået går høyt nok, vil alternative energikilder bli lønnsomme, og da vil de bli tatt i bruk. Som en av foreleserne mine sa for en tid tilbake, ved en oljepris på $250/fatet vil det bli lønnsomt å lage olje av gress. Om det finnes økonomiske incentiver, - ja, da vil noen utføre de nødvendige prosjektene.

Selvfølgelig er tilgang til rent vann et potensielt stort problem, det var ikke meningen å avfeie problemene som ble nevnt som ubetydelige, men det er ikke snakk om dommedag heller. Vi har løsningen på problemene, problemet er lønnsomheten i det.

At mennesker driver rovdrift på naturen er jeg langt fra uenig i, og jeg sa heller ikke noe i mot det. Det jeg sa, er at naturen har en tendens til å fylle igjen nisjer som åpnes opp. Flere arter har blitt utryddet opp gjennom verdens historie enn hva som lever i dag. Ikke at det skal betraktes som et frikort til å utrydde arter en masse, men i stor skala er det vi driver med ubetydelig. Livet vil reise seg igjen. Om mennesket forårsaker masseutryddelse skyter vi bare oss selv i foten, og det vil vi lide for i form av hungersnød og hungersdød. Igjen, - befokningsveksten tilpasser seg miljøet vi lever i.

Jeg ser på det som helt selvfølgelig at den økonomiske elite er uinteressert i slike prosjekter, så lenge det ikke er profitabelt. Prosjekter av den størrelsesorden vi prater om her er vanvittig kostbare, med (foreløpig) lite potensiale for profitt. Forskning pågår, imidlertid, og som jeg nevnte, på sikt vil alternative energikilder (energi er tross alt nøkkelen til det meste, - med ubegrenset energi kan vi gjøre hva som helst) erstatte nådagens energikilder.

Som jeg har nevnt, synes jeg det er bortkastet å forbrenne petroleumsprodukter (vi har tross alt en begrenset mengde hydrokarboner her i verden) for å produsere energi, men det gjøres fordi det er lønnsomt. I det det slutter å være lønnsomt, så vil atomkraft og grønn energi ta over (personlig har jeg klokketro på utvinning av energi vha. MSR-reaktorer, problemene man møter der er det forskere innenfor materialteknologi som må løse. Når de er løst vil verden ha tilgang til enorme mengder trygg og billig atomkraft).

http://en.wikipedia.org/wiki/Transcendent_Man

Denne filmen utdyper dette temaet ganske greit. Den hypotesen er ikke nødvendigvis noe jeg støtter meg til, forresten.

Jeg har bare skummet gjennom innleggene her i farta, men ser at noen nevner sterilisering.

I did my part (frivillig også.)
Jeg har ett barn, og ser ikke problemet med å ha kun ett barn. Om tanken med en fremtidig kone skulle ligge der, får vi heller gå for adopsjon.
Det er ingen menneskerett og måtte ha eget kjøtt og blod. Hvorfor ikke heller hjelpe andre barn som ikke har foreldre en gang?
jeg har møtt en del folk som er skeptiske til slikt, de skal jo ha eget-produsert produkt. Mennesker er ego.

Steriliser og knull så mye du vil! Slipper og hoppe av i svingen også. (Til RFSU-medlemmer: NEI, alle bruker ikke kondom! )

Vell en wikkipedia artikkel om en dokumentarfilm fikk ikke mine øyne opp for att vi står ovenfor teknologisk singularitet i den nermeste fremtid.

Nå var det filmen jeg siktet til, ikke artikkelen om filmen. Om du er interessert i å sette deg inn i hva det dreier seg om, bør du nesten se filmen.

Jeg er totalt enig med deg hva gjelder kapitalistisk ideologi, og jeg tror heller ikke det nødvendigvis er en ond vilje bak dagens politikk: den styres som du sier av hva som er profitabelt, og det er akkurat her problemet ligger.

Det eksisterer ingen moralsk sikkerhet bak kapitalstyrt politikk, noe som har blitt eksemplifisert gang på gang opp igjennom historien. Slavedrift kan være profitabelt, utnytting og undertrykking av befolkning kan være det, krig er det ofte og rovdrift av jordas ressurser er det også.

Hvis samfunnet slik vi kjenner det overlever frem til disse ressursene går tomme (noe det selvsagt ikke, menneskets historie er eskalerende mindre statisk), har vi allikevel ingen garanti for at det ikke er for seint. Joda, Jorda vil selvsagt klare seg, det er heller ikke den jeg er bekymret for. Enorme humanitære lidelser er potensielle og plausible, hvis ikke rovdriften tar slutt. Dessverre er det ikke nødvendigvis de utsatte massene som innehar den økonomiske makten til å faktisk kunne stimulere markedet andre retninger. Det er det det uansvarlige, uorganiserte og uvitende borgerskapet som har. Hva som er en presserende situasjon er subjektivt.

Hvis kommentaren din var rettet mot meg, så snakker jeg ikke om menneskehetens utslettelse. Jævlige ting har det skjedd i bøttevis uten at menneskeheten som sådan har stått i fare for å bli utslettet.

Men energi et også et veldig komplekst spørsmål. Noe som skiller energi fra andre industrier er den enorme skalaen på ting. Menneskeheten har over 250 år bygd opp en infrastruktur basert på relativt billig fossilt brensel. Å skifte vil ta lang tid, og planlegging, noe som virker vanskelig å få til i dagens politiske klima. Problemet er bare om vi har nok tid, og kunnskap. Og det virker ikke som politikere tar energikrisen så alt for seriøst.