Har en kompis med Borderline Personlighetssforstyrrelse, og det er umulig å diskutere med han uten han blir veldig sur, og ser bare sin egen sak av gangen. Vurderer å kutte han ut, han er belærende og mener han kjenner meg enn det jeg gjør selv. Er ikke psykolog, men han virker nesten som en psykopat. Mye barndomstraumer, vold osv. Han mener jeg skylder han penger, noe som jeg har betalt opp til den personen som jeg skyldte penger til hvor jeg gjorde skade. Er vanskelig det her, er på en måte glad i han, men i år har han begynnt masse med kokain og alkohol og et gennerelt rasshøl mer og mer. Jeg gidder ikke å svare på hans syke vrangforestillinger når jeg bare kritiserer hans meninger. Litt kritikk så er plutselig nedlatende og vanskelig og ha med å gjøre. Er så det ego beistet der nå. Har noen en god strategi på hvordan jeg skal fjerne han ut av livet mitt? Han er i utlandet nå og drikker hele tia og røyker og snorter kokain, han skal alltid ha rett uansett og er bare slitsom nå. Vet ikke når han kommer tilbake. Han mener han har gjort så mye for meg når han egentlig har tjent ganske mye penger på meg og vært en gennerel kynisk dealer venn før, han mener han føler skyldfølelse og rettferdig gjør alle hans dritt sekk trekk. Jeg har unnvikende PF så jeg har vansker med å sette grenser og stå opp for meg selv fra før. Han har vært mye mer lojal enn andre kompiser, men det har kosta mange timer bullshit med diskutering. Og det verste er at jeg har mer kontroll på rusen enn han. Setter pris på råd.

En glad er jeg den beste vennen, andre dagen svarer han så vidt, så en dag blir han aggresiv bare jeg setter igang en liten diskusjon eller kritiserer hans utsagn eller tanker om meg som ikke er sant. Dritt lei hele fyren nå, og han er ganske krim, jeg kjenner nok folk hvis det skulle skjedd noe og siden jeg har unnvikende Personlighets forstyrrelse så tenker jeg mye på sånne situasjoner og overanalyserer dem. Jeg tiltrekker meg ofte giftige mennesker, og han er helt klart en av dem, jeg har nok selvinnsikt og se at jeg er lett å manipulere å prøver å beskytte meg selv. Kokainen har gjort til et ordentlig rasshøl.

Slette han, blokke han alt det der er så vanskelig for meg. Og hvis han skal bli syko pga den gjelden så kjenner jeg nok syko folk selv eller som er kompisene mine. Er i rus og krim miljøet og mista mange sunne relasjoner. Han er en av de som ihvertfall virker som han bryr seg til tider. Men etter han dro ut av landet har han aldri ringt eller så vidt prata. Bare 70% sprit og kola hver dag. Noen kola folk er bare motbydelige individer .

Jeg har samme PF som deg og jeg hadde aldri orket en venn som det der. Hvis du virkelig har gjort opp for deg hva denne gjelden angår så er det vel bare å rygge stille og rolig ut av relasjonen. Ikke lyst å blokke/slette sier du, da får du være utilgjengelig i vennskapet en periode til han har roet seg ned og forhåpentligvis innser sin egen urimelighet

Det du nevner kan ikke skyldes på borderline pf.. Er nok rusen og personlighet som styrer her. Bare fas han ut! Er du redd for å gjøre det åpenbart eller si rett ut at du ikke orker han mer pga rusen og sånn han har blitt så bare stopp med å svar på telefonen 3 av 4 ganger, vær nølende og si nei du skal andre ting når han spør om å møtes, møt han 1 av 8 ganger, etterhvert sjeldnere og sjeldnere og aldri gidd å gi han noe hverken rus eller penger. Ikke bli med på det han vil så finner han seg noen andre mens du får være i fred

Fornuftig råd! Takk

Folk med borderline som er til tydelig hinder, rusproblemer og historie med kriminalitet hadde jeg droppet, for å være helt ærlig. Nå er det ikke meningen å stigmatisere BPD, men kombinasjonen slår meg som uheldig... særlig når det ser ut til å bli verre.

Hva legger du inn i vennskapet, og hva får du ut?

Hvis ikke du får noe av verdi ut av vennskapet i det hele tatt, så er det heller ikke vits i å legge masse inn i det heller. Hvilke verdier du har lyst til å få ut av et vennskap er din egen jobb å finne ut av. Man må gi og ta, er det for stor ubalanse vil det kun skape splid og konflikt over tid, uansett hvilken vei ubalansen er.

De vennene jeg har gir meg stor verdi i form av at vi støtter hverandre og dyrker felles interesser for eksempel. Jeg gir verdi ved å være der når de trenger noen å støtte seg på, og omvendt. Gi og ta.