Anonym bruker
"Troende Svarthå"
Min andre gang med solotripp på sopp, husker ikke helt hvor mye jeg tok første gangen, men tror det var rundt 2-2,5g et sted for en 3 års tid siden.
Denne gangen veide jeg opp 3,2g.
Har tatt det et par ganger før på psytrance greier i doser under 2g også så er ikke helt ukjent.
Startet å spise ca 10:30, kjente effekten startet bare etter 10 minutter.
Rundt 11 begynte ting bli behagelig så rolig i sengen og hørte på litt upbeat musikk.
Angsten kommer også nå snikende as usual og jeg går ned i stuen og legger meg på sofaen og slapper av med litt musikk. Tror kanskje det smalt rundt 11:30 tiden, litt usikker på tiden.
Som første gang brukte jeg nå også John Hopkins sin spilleliste (ligger her for de som er interessert: https://open.spotify.com/playlist/6e...IlgmoywT4ie3LR)
Hører ikke på den type musikk til vanlig, men denne listen tar deg virkelig igjennom en reise følelsesmessig. Masse tanker stormer i hodet og med blindfold på eksploderer det av visuals. Musikken blir også ekstremt detaljert, som jeg kan høre hvert enkelt pianotrykk / sitter i en konsertsal rett ved instrumentene.
Så, problemet? Første gang jeg trippet var alt flott, nytt og fantastisk.
Nå ikke så mye. Ble mye av samme greien, litt sånn jeg har opplevd dette før. Ble rett og slett litt slitsomt.
Husker jeg så på klokken rundt 12 og tenkte nå kunne jeg godt tenkt meg å finne på noe annet, dette begynner å bli kjedelig.
Problemet er egentlig at jeg omtrent ikke kommer meg opp. Tok av meg blindfolds men det hjelper egentlig fint lite for visuals i synet var omtrent enda verre. Man får litt mer fengselsfølelsen når man ser rommet bølge, taket komme nærmere osv.
Vil presisere at jeg tviler på dette var i nærheten av en badtrip, freaket ikke ut og har egentlig relativt sterk psyke på det området, jeg bare kjedet meg litt.
Sånn holdt det egentlig på frem til rundt kl 14.
Missforstå meg rett, det er en veldig fin opplevelse. Litt vanskelig å beskrive, men virket nesten som alle følelsene kom samtidig. I en normal tilværelse opplever man kanskje glede og sorg separat, men her virket det som det var glede, nytelse, sorg og smerte SAMTIDIG.
Føltes litt ut som jeg var inne i min egen hjerne, litt sånn på besøk for å se hvordan den fungerer.
En annen ting som irriterer meg voldsomt er at jeg har kronisk vondt i korsryggen, spesielt når jeg sitter. Er vandt med det i hverdagen, så tenker bare på det når jeg har mer vondt enn vanlig, dog på trip virker det som fokuset på denne smerten blir større. Virker ikke vondere, bare vanskelig å slippe fokuset.
Samme gjelder forøvrig når jeg røyker weed, smerten blir liksom mer til stedet. Og det irriterer meg litt for må ofte bytte liggeposisjon, alt fra bein opp på sofakanten til liggende i childspose og rugge frem og tilbake.
Uansett, inni der et sted måtte jeg også tisse og da ble jeg gående litt rundt i stua og husker jeg tenkte "det må være slik det føles for de som er gale". Man følte seg liksom litt fanget i eget sinn.
Rundt kl 14 begynte ting å roe seg litt ned og jeg var fristet til å gå en tur ut, skiftet musikken til noe med mer fart i og kom meg en tur på do. Merket da at jeg måtte vente enda litt lengre med å gå ut. Orket ikke tanken på å rote meg bort i skogen eller møte på folk og få angst.
Rundt 14:30 følte jeg at jeg var klar og gikk en 30 minutter tur i skogen, da var jeg på vei ned. Var fortsatt litt små visuals da jeg vandret rundt i skogen, men gikk greit.
Alt i alt, helt kurrant trip, men følte førstetrippen var en god del bedre.
Samt første trippen på LSD var helt fantastisk. Det savner jeg litt med sopp, på LSD følte jeg meg litt som et barn igjen, smake på ting. Se på ting, prøve ting. Ting var liksom bare digg.
Så tipper neste trip blir LSD, for enn så lenge frister det ikke med sopp på en stund
Denne gangen veide jeg opp 3,2g.
Har tatt det et par ganger før på psytrance greier i doser under 2g også så er ikke helt ukjent.
Startet å spise ca 10:30, kjente effekten startet bare etter 10 minutter.
Rundt 11 begynte ting bli behagelig så rolig i sengen og hørte på litt upbeat musikk.
Angsten kommer også nå snikende as usual og jeg går ned i stuen og legger meg på sofaen og slapper av med litt musikk. Tror kanskje det smalt rundt 11:30 tiden, litt usikker på tiden.
Som første gang brukte jeg nå også John Hopkins sin spilleliste (ligger her for de som er interessert: https://open.spotify.com/playlist/6e...IlgmoywT4ie3LR)
Hører ikke på den type musikk til vanlig, men denne listen tar deg virkelig igjennom en reise følelsesmessig. Masse tanker stormer i hodet og med blindfold på eksploderer det av visuals. Musikken blir også ekstremt detaljert, som jeg kan høre hvert enkelt pianotrykk / sitter i en konsertsal rett ved instrumentene.
Så, problemet? Første gang jeg trippet var alt flott, nytt og fantastisk.
Nå ikke så mye. Ble mye av samme greien, litt sånn jeg har opplevd dette før. Ble rett og slett litt slitsomt.
Husker jeg så på klokken rundt 12 og tenkte nå kunne jeg godt tenkt meg å finne på noe annet, dette begynner å bli kjedelig.
Problemet er egentlig at jeg omtrent ikke kommer meg opp. Tok av meg blindfolds men det hjelper egentlig fint lite for visuals i synet var omtrent enda verre. Man får litt mer fengselsfølelsen når man ser rommet bølge, taket komme nærmere osv.
Vil presisere at jeg tviler på dette var i nærheten av en badtrip, freaket ikke ut og har egentlig relativt sterk psyke på det området, jeg bare kjedet meg litt.
Sånn holdt det egentlig på frem til rundt kl 14.
Missforstå meg rett, det er en veldig fin opplevelse. Litt vanskelig å beskrive, men virket nesten som alle følelsene kom samtidig. I en normal tilværelse opplever man kanskje glede og sorg separat, men her virket det som det var glede, nytelse, sorg og smerte SAMTIDIG.
Føltes litt ut som jeg var inne i min egen hjerne, litt sånn på besøk for å se hvordan den fungerer.
En annen ting som irriterer meg voldsomt er at jeg har kronisk vondt i korsryggen, spesielt når jeg sitter. Er vandt med det i hverdagen, så tenker bare på det når jeg har mer vondt enn vanlig, dog på trip virker det som fokuset på denne smerten blir større. Virker ikke vondere, bare vanskelig å slippe fokuset.
Samme gjelder forøvrig når jeg røyker weed, smerten blir liksom mer til stedet. Og det irriterer meg litt for må ofte bytte liggeposisjon, alt fra bein opp på sofakanten til liggende i childspose og rugge frem og tilbake.
Uansett, inni der et sted måtte jeg også tisse og da ble jeg gående litt rundt i stua og husker jeg tenkte "det må være slik det føles for de som er gale". Man følte seg liksom litt fanget i eget sinn.
Rundt kl 14 begynte ting å roe seg litt ned og jeg var fristet til å gå en tur ut, skiftet musikken til noe med mer fart i og kom meg en tur på do. Merket da at jeg måtte vente enda litt lengre med å gå ut. Orket ikke tanken på å rote meg bort i skogen eller møte på folk og få angst.
Rundt 14:30 følte jeg at jeg var klar og gikk en 30 minutter tur i skogen, da var jeg på vei ned. Var fortsatt litt små visuals da jeg vandret rundt i skogen, men gikk greit.
Alt i alt, helt kurrant trip, men følte førstetrippen var en god del bedre.
Samt første trippen på LSD var helt fantastisk. Det savner jeg litt med sopp, på LSD følte jeg meg litt som et barn igjen, smake på ting. Se på ting, prøve ting. Ting var liksom bare digg.
Så tipper neste trip blir LSD, for enn så lenge frister det ikke med sopp på en stund
