Ble satt på Venlafaxin og Remeron for 12-13 år siden etter en kort konsultasjon med min daværende fastlege for det som i retrospekt nok var en relativt naturlig reaksjon på å flytte langt vekk fra familie og venner for å studere. Alene i ny by og alt det derre der.

Hadde først en periode med kun Venlafaxin, som i oppstartsfasen gjorde det umulig for meg å falle i søvn, så det gikk også utover studiene. For å kontre dette ble jeg også satt på Remeron, et legemiddel hvis bivirkninger er referert til tidligere i tråden. Opplevde vektøkning, og forsov meg til avtaler og forelesninger. Kunne legge meg kl elleve og stå opp sent på ettermiddagen neste dag. Jeg opplevde en del andre bivirkninger som forringet livskvaliteten min også.

Samlet sett gikk jeg på denne kombinasjonen i litt over et halvannet år uten særlig positiv effekt, ei heller i kombinasjon med samtaleterapi. Etter bortkastet tid og penger bestemte meg for å «ordne opp» på egen hånd, så jeg flyttet hjem til modern og bodde hos henne en kort periode for å finne ut av veien videre. Leverte medisinene på apoteket og trappet ned selv uten innspill fra fastlegen, kjøpte en sykkel og månedskort på treningssenter og kom raskt tilbake i form både fysisk og mentalt. Jeg anbefaler ikke nedtrapping på eget initiativ - det var noe jeg bestemte meg for å gjøre selv.

Jeg vil tro at folk kanskje hadde hatt bedre effekt av medisinene dersom det var mulig for fastlege og/eller DPS å følge opp pasienten, men det er en ønsketenking.

Regner det som apedop, ble sløv samtidig som jeg fikk et kjør i hodet. Samt at jeg fikk fullstendig matkikk. Holdt på å spise opp alt som var på kjøkkenet. Sløv hele neste dag. Kastet pillene i søplet .

Bruker phenergan for å sove, drittmedisiner. Har planer om å kutte det ut snarest, har brukt de daglig i ett år..
Går på Neurontin også, det er forsåvidt det eneste c-preparatet jeg syntes er ok, ikke noe å hoppe i taket av men de hjelper litt. Jeg savner lyrica!

Jeg sliter med generell angst og depresjon. Kventapin tar av toppene. Ikke noe særlig til bivirkninger. Kan man virkelig sniffe kventapin?

Ja jeg gjorde dette en gang og aldri mere. Det svidde i nesa i flere dager etterpå og jeg røyka sigg på den tia noe som gjorde alt enda værre.

Ikke vits å sniffe det, hvis du vil ha kjappere effekt så prøv å pulveriser pillene og legg det under tunga(sikkert like greit å bare svelge)

Vallergan/Alimemazin. Du blir som en zombie dagen etterpå, er bare sliten og trøtt dagen etter, pluss hukommelsen som blir treig pga dårlig fokus

Concerta!
ble helt fritert, klarte ikke fullføre setninger engang for jeg starta om igjen og om igjen, glemte også hvem kjæresten min var som jeg hadde vært sammen med i ett år på den tiden.. tror jeg fikk for for høye dose, men opplevelsen var helt jævlig vel så det og jeg har ikke engang tatt en paracet på 10 år pga dette fordi jeg har fikk veldig angst for tabletter..

Vet ikke, i såfall bra for hverken 30mg 3 ganger om dagen med Ritalin eller 36mg 3 ganger om dagen med Concerta var noe hyggelig!

Er i den strengeste reseptgruppen, ikke C som TS spurte etter. Og ja, godt er det.

Veldig høy dose å begynne rett på, den burde trappes opp gradvis slik at man vender seg til det, men jeg er enig med at dette preparatet ikke er helt heldig for alle. Går på en lav dose selv nå, og jeg har fått en del ubehag. Håper jeg får skiftet til noe som ikke gir så mye nerver, ellers blir jeg nødt å kombinere det med benzo.

Dette er A-preparat som andre sier.

Nozinan og Tolvon,heldigvis fikset meg selv med plantemedisin eller det vil si plantemedisinen fikset meg.

Seroquel, strattera, risperidon, er de verste.

Beste: Gabapentin.

Truxal uten tvil. Følte meg dårlig lenge etterpå.

Krampene du sikter til tipper jeg er restless legs?
Nå vet ikke jeg hvor stor dose Quetiapine du tok? Men når du får restless legs er det et tegn på for stor dose..

Cipralex var helt forferdelig, tok meg ca et år å skjønne at det var den som gjorde meg zombie. Jeg klarte ikke ta noe innover meg, hjernen var som grøt og selvfølgelig fullstendig flat. Aldri mer!
Prøvde Neurontin, men den stoppet å fungere etter 12 dager så da ble jeg satt på Lyrica. Jeg hadde prøvd Lyrica i ungdomstiden og fått rus av det så jeg ble sjeleglad, men den hadde ikke samme effekten som før og jeg gikk på høyeste dagsdose 600mg. Jeg gikk på Lyrica i rundt ett år før jeg slutta og begynte på nedtrappinga. Det er seriøst det verste jeg har vært med på, hadde abstinenser fra helvete i en månedstid! Aldri mer!
Jeg går nå på Bupropion 300 mg, Quetiapine depot 100 mg morgen og Quetiapine teva 75 mg kveld. Etter å ha lest alle innleggene her så skjønner jeg hvorfor jeg ikke er blitt bedre og fortsatt sliter. Hjernen er litt mindre grøt, men klarer fortsatt ikke ta til seg noe. Jeg er likegyldig, så jævla slapp, urolig, nervøs, hjertebank, skjelvinger, deprimert og sliter med søvn. Jeg drømmer de mest utrolige drømmene så og si hver natt. I perioder sover jeg godt og bare ler av drømmene, men så kommer de periodene hvor jeg ikke klarer å få ro i kroppen og våkner av drømmene omtil flere ganger natta og mange ganger ikke klarer å falle i søvn igjen. Har dere erfart noe av det her pga de medisinene?

Var forferdelig å gå av Lyrica etter lang tids bruk og høye doser.Nå er jo dette blitt et B-preparat,men var C da jeg brukte det.Det som hjalp meg ut av nedturen var at jeg ble satt på ''fetteren'' Neurontin.

Truxal, no doubt!!
Å hvertfall om man har tatt seg et par pils først...!
Aldri igjen!

Risperdal antipsykotika mot udiagnotisert ADHD. Man roer seg ganske ned på en lobotomert måte. Man sikkler litt i starten og da tror jeg de fleste psykiatere anser subjektet for reparert. Så blir man tjukkere fortere enn det som man skulle tro var mulig. Dette er ett C-preparat da jeg fikk det, men det er vel bare preparat i dag. Concerta er ikke å forakte selv methylphenidat kommer fra oldtidens laboratoriumer, og nå har jeg forsøkt lisdexamphetamin på fritida som jeg fikk av en venn som også har ADHD, og den var super. En moderne versjon rafinert til formålet med å ta slike gode preparater. Gusjelov så er det enklere i dag å ha det greit, enn det var før. Skulle gjerne gått til legen og si at lisdexamphetamin er som ett oljeraffineri der oktanen som hjernebindingene trenger for å sende signaler blir er 100% fulltreffer, uten disse "ulovelige" sideeffektene som Concerta og mange av de andre har. Desverre kan jeg ikke si dette til legen for da mister jeg nok både den gamle medisinen, og i tilleg får "misbruker" stempel i panna før jeg blir sent på tisseprøve til evig tid med oppføiging. Og da har man det ikke bare kjipt, man har det helt forferdelig. Noen forslag til å få riktig medisin og på en måte få fremstilt dette for legen uten at man trenger å fortelle at man har vært utro? Ikke vet jeg, men lisdexamphetamin er som en Rolls Royce i forhold til Concerta som er like gammel og uperfeksjonert som en rusten boble.

Hva med å utredes for ADHD?

Concerta er ett derevat av en amfetamintype, samme typen som Ritalin består av, en sidegren av amfetamin som heter methylfenidat.

Det er litt selvmotsigende at Concerta opplevels som jævelig, for amfetamin i seg selv er ikke ulovelig fordi den føles forjævelig, men fordi den får selvmedisinerte folk til å føle seg bra.

Hvor mange millgram startet du med? Jeg startet med 18mg og endte på 36mg hos psykiatern, stoppet der, men nå er det gått så mange år så nå er det oppi 72mg. Mer enn dette blir bare surr, det blir som en overdosering samtidig som man er blitt så immun så man er undermedisinert samtidig. En ting er sikkert, hva som helst er bedre enn å leve uten dette dopet, i ett tåkehav der man kommer opp i alle mulige situasjoner og tyr til andre ting for å bare.. hva skal man kalle det. Hodet trenger dopamin, hvis man er normalt dosert fra fødselen av så er man normal, har man for lite er man ikke ruset, man er u-ruset, eller under-ruset, motsatte av å være ruset. ahh, det er så vanskelig å forklare noe som ikke kan forklares som ett sår. Men det er derfor man tar slike medisiner, eller om ikke fra legen så fra andre steder. Det er rart med det, man blir ikke arrestert for mordforsøk på seg selv, men men det er en illegalitet i å putte noe i munnen, noe som tilfeldigvis er noe spesifikt som merkelig nok man på en måte trenger for å føle at livet er lettere, nei da er man kriminell. Jeg tar alt til høyesterett før jeg gjør noe som er ulovelig utenfor min egen biomekanisme, men innenfor min egen mekanisme, er det jeg som lager loven om hva som er lov å ikke å innføre. Egen suverenitet er viktig å beholde med verdighet.

Det er blitt b nå tror jeg.

Fikk det for ryggsmerter. Ble enten veldig gira eller så ble verden veldig mørk og rar. Spesielle greier

Quetiapine. Ubehagelig å starte på de og kutte de ut. Følte meg som en zombie og ble vanskelig å gå ned i vekt (nei, spiste aldri etter jeg tok de). De fucka opp for meg og min nevrotiske spiseforstyrrelse

Generelt vil jeg si piller mot psykisk sykdom daglig over år ikke er balsam for sjelen. Er enig med deg. Fryktelig vanedannende og abstinstskapende prøver du å slutte.

Samme med lykkepiller. Du blir kanskje ikke rusa, men noe rart skjer. Og prøv å gå av de etter å ha gått på max dose i flere år. Føles ut som hjernen din blir grillet innvending av støt. Fy faen.

Valium, vival, Stesolid, imovane, apodorm er mye tryggere medisiner tatt ved behov. Daglig skaper de lite effekt pga toleransen, og abstinsen kan være horribelt om du har stått på store doser si x4 ganger daglig i årevis.


Det er litt av hovedfeilen.
Benzodiazepiner bør brukes mye oftere, men ved behov. F. Eks
20 VIVAL og 10 Imovane hver 3 måned.

Dette for mennesker med alvorlig psykisk sykdom som angst osv