Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  48 6638
Det er ikke ofte jeg møter mennesker av det motsatte kjønn som jeg anser som kompatibel med meg selv, men nå har det altså skjedd. Det eneste minuset er at vedkommende er en kollega og har samboer.

Jeg innser at det er fullstendig idiotisk å etablere følelser for en kollega. «Don’t shit where you eat» osv, meeeen føler likevel at det er noe der som er verdt å forfølge. Det er fullt mulig at jeg er innbilsk, eller tolker signalene som sendes feil, men føler at interessen er gjensidig. Jeg vil kategorisere "flørtingen" som subtil, det vil si at den begrenses til kroppsspråk som blikk, smil, ikke-normative samtaler etc.

Arbeidsplassen er å anse som en mellom-stasjon for oss begge, så jeg ser ikke på det faktumet at vi er kolleger nødvendigvis som en hindring. Hovedproblemet slik jeg ser det er at vedkommende har samboer og jeg vet med erfaring at det er et elendig utgangspunkt for å starte noe nytt.

Jeg vet også at det er rottent å gå etter noen som er i et forhold, men ønsker likevel å gi det et forsøk, liker tross alt vedkommende veldig godt.

Ønsker gjerne å høre deres synspunkter og eventuelle forslag på hvordan jeg på best mulig måte kan gå frem for å ta dette et steg videre. Hvis du/dere har vært i en lignende situasjon er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Det virker i hvert fall for meg som du bør være ganske sikker på at du ikke feiltolker noen signaler hvis du skal trosse to ekstremt gode grunner til å la det være...
Sitat av Discomus Vis innlegg
men føler at interessen er gjensidig. Jeg vil kategorisere "flørtingen" som subtil, det vil si at den begrenses til kroppsspråk som blikk, smil, ikke-normative samtaler etc.
Vis hele sitatet...
Vær veldig forsiktig med hvordan du tolker henes handlinger, gester, kroppsspråk osv. Det kan være et par grunner til at hun flørter med deg. Og det trenger ikke være fordi hun er oppriktig interessert i deg.
Noen flørter selv om de er i et stabilt lykkelig forhold, fordi det kan gi dem en selvtillitt boost.
Også det kan hende hun flørter med deg fordi du flørter først. Hun bare speiler deg uten at det behøver å bety noe. Kan hende hun føler at hun må speile dette når en mann på arbeidsplassen gjør dette.
Hvis det bare er en kollega så ville ikke jeg ansett det som å drite hvor du eter. Hadde det vært sjefen, da hadde jeg vært fullstendig enig! MEN! Jeg hadde holdt meg unna det ekteskapet.

Det er lite sannsynelig det kommer til å føre frem, dessverre! Men sånn er livet.

Jeg syns en linje fra tidenes mest overvurderte rapgruppe spiller godt inn her, ikke til deg nødvendigvis men til motparten

If you want romance u should stick with the one you are already with!

Syns det ikke er noe annet et rasshøl move å gjøre. Om ikke det utvikler seg mer over tid. Husk at for oss single så er kanskje sjekking håpløst. Og det er gjerne de i forhold som blir sjekket opp etc.
Flørting trenger ikke bety noen verdens ting, det er ikke sikkert det er flørting en gang ettersom det kan tolkes på flere måter. Det å gå etter noen som er i et forhold er jo litt risky, så vil anbefale deg å holde følelsene dine litt i tøylene om det er mulig. Det er jo sannsynlig at vedkomne faktisk ønsker å være i forholdet sitt.
Høres ut som en jævla dårlig ide å potensielt bryte opp et eksisterende forhold. Jeg ville droppet det fra til personen er singel, eller at du eventuelt møter noen andre som er singel.
Discomus's Avatar
Trådstarter
Sikkert en god idé å skygge banen her ja. Takk for rasjonelle innvendinger folkens!
Nå er det jo til og med bevist gjennom forskning fra flere land at heterofile menn overtolker kvinners høflighet som flørting og interesse, mens kvinner på den andre siden undertolker det som vennlighet når menn faktisk flørter med dem.

En forsker på NTNU ville sjekke om det samme gjaldt for Norge og resultatet var at 88 prosent av kvinnene svarte at menn hadde feiltolket deres vennlighet som flørting! Så man kan vel konkludere med at i en setting som med en kollega eller venn er sjansen størst for at du overtolker og hun bare er hyggelig. At hun har kjæreste gjør sjansen enda større for at du overtolker og hun bare er hyggelig, og at de er samboere gjør sjansen enda større for at du overtolker. Ikke at det er helt umulig at hun flørter men det er tvilsomt at hun legger så mye mening i det som du gjør.
Sist endret av celtseus; 28. mars 2021 kl. 18:17.
BRAND ∞ STRONG
Ingen "jobb romanser" har endt bra for mitt vedkommende.
Hadde bare kutta tanken om muligheten til at det var noe mer mellom dere. Er hun keen på å sjekke om dere kunne datet så hadde hun dumpa typen sin først så i det minste vent til da. Eller hvis du virkelig vil finne ut av det så spør hun rett frem:"Jeg vet du har type, men jeg syns du er veldig fascinerende, har jeg en sjangs eller er det bare meg som har overtolka signalene dine?". Bedre det enn å fôre en fantasi i hodet ditt om noe som ikke stemmer med virkeligheten, og evn sette henne i kjipe situasjoner hvor du går litt for langt i håp om flørt eller berøring og dere ikke er på bølgelengde så hun begynner å grue seg til å gå på jobb.
New generation
colakork's Avatar
Jeg fortalte pappa at jeg crusha på ei jente og at hun var skikkelig ok.. Men hun hadde type! Var leit å dele med papps

Så sier han "Du vet det at så lenge hun ikke er gift, så er det lov å prøve seg"

Du har grønt lys fra meg dudd
Så hva forhindrer denne personen i å dumpe deg? Når akkurat det er årsaken til at dere blir sammen? Om noen dumper kjæresten sin for så innlede et nytt forhold, er dem for pokker i stand til å gjøre det samme mot deg. Du blir gående rundt i usikkerhet...
Er du mann eller dame?
BRAND ∞ STRONG
Sitat av colakork Vis innlegg
Så sier han "Du vet det at så lenge hun ikke er gift, så er det lov å prøve seg"
Vis hele sitatet...
Var det sånn han traff moren din?
Discomus's Avatar
Trådstarter
Hensikten her er ikke nødvendigvis å etablere et forhold. Vil gjerne bli bedre kjent med vedkommende, men har på ingen måte nok kjennskap om denne personen til å avgjøre om hen er kjærestemateriale. Kjenner flere som har møttes under svært tvilsomme forhold som har tilsynelatende gode og stabile forhold. Kommer åpenbart ikke til å vente til vedkommende er singel, da det for alt jeg vet aldri kommer til å skje. Forsøker å legge hele greia til siden, men holder døren på gløtt. Kommer heller ikke til å prøve meg. Er det innafor å spørre om forholdet går bra? Føler det er et spørsmål som dukker opp fra tid til annen, uten at det åpenbart ligger noen motiver bak.

Dame
Sist endret av Discomus; 28. mars 2021 kl. 20:23. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Discomus Vis innlegg
Hensikten her er ikke nødvendigvis å etablere et forhold. Vil gjerne bli bedre kjent med vedkommende, men har på ingen måte nok kjennskap om denne personen til å avgjøre om hen er kjærestemateriale. Kjenner flere som har møttes under svært tvilsomme forhold som har tilsynelatende gode og stabile forhold. Kommer åpenbart ikke til å vente til vedkommende er singel, da det for alt jeg vet aldri kommer til å skje. Forsøker å legge hele greia til siden, men holder døren på gløtt. Kommer heller ikke til å prøve meg. Er det innafor å spørre om forholdet går bra? Føler det er et spørsmål som dukker opp fra tid til annen, uten at det åpenbart ligger noen motiver bak.

Dame
Vis hele sitatet...
Nei det er ikke innafor å spørre om! Private forhold hjemme er ekstremt frekt og upassende at noen graver i med mindre man initierer til å dele om eventuelle dårlige ting i forholdet selv!

Så du vil ikke vente til personen er singel forståelig å ikke ville holde seg på vent, så ta å finn en annen. Du sier grunnen er at for alt du vet kommer det aldri til å skje at det blir slutt mellom de to så hvorfor vil du da være den som prøver å ødelegge for to som ellers hadde holdt sammen? Vil du risikere å ødelegge et forhold med et stabilt etabler samboerpar som elsker hverandre bare fordi du vil bli bedre kjent? Hva om du kom frem til at du ikke ville date han allikevel etter å ha ødelagt for de to? Og hvis dere hadde blitt bedre kjent og du fått følelser og blitt fristerinnen som splittet dem til slutt så hadde du fått en kjæreste som så lett lot seg styre av spenning og ikke hadde brukt lang tid på å bedra og dumpe deg heller når spenningen var over.
Du sier et viktig ord når du sier du vet om par som har møttes under tvilsomme forhold og du sier de tilsynelatende har det bra. Tilsynelatende på overflaten ja, men du vet ikke noe om problemene de har inni seg med tillitt eller bak lukkede dører med krangling, regler og kontroll pga usikkerhet selv de mest picture perfect forhold kan være noe helt annet bak fasaden så det er ikke noe du kan sammenligne og måle med.
En med kjæreste er off limit, finn deg noen andre. Ikke unormalt at menn i forhold flørter uskyldig på jobb for der vet de at det ikke kommer til å utvikle seg til det nivået at dama får vite om det.
Sist endret av Mk1; 28. mars 2021 kl. 20:36.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av Mk1 Vis innlegg
Nei det er ikke innafor å spørre om! Private forhold hjemme er ekstremt frekt og upassende at noen graver i med mindre man initierer til å dele om eventuelle dårlige ting i forholdet selv!
Vis hele sitatet...
Kommer jo helt an på det. Hvor lenge man har jobbet sammen, hvor tett, hvordan kjemi man har.
Jeg har jobbet sammen med flere jeg hvor det har vært naturlig å dele å bli delt med hvordan man
har det utenfor jobb, personlig og med familie.

Det er forskjell på bry seg om noen kontra å bare grave for gravings skyld.
Discomus's Avatar
Trådstarter
Sitat av Mk1 Vis innlegg
Nei det er ikke innafor å spørre om! Private forhold hjemme er ekstremt frekt og upassende at noen graver i med mindre man initierer til å dele om eventuelle dårlige ting i forholdet selv!

Så du vil ikke vente til personen er singel forståelig å ikke ville holde seg på vent, så ta å finn en annen. Du sier grunnen er at for alt du vet kommer det aldri til å skje at det blir slutt mellom de to så hvorfor vil du da være den som prøver å ødelegge for to som ellers hadde holdt sammen? Vil du risikere å ødelegge et forhold med et stabilt etabler samboerpar som elsker hverandre bare fordi du vil bli bedre kjent? Hva om du kom frem til at du ikke ville date han allikevel etter å ha ødelagt for de to? Og hvis dere hadde blitt bedre kjent og du fått følelser og blitt fristerinnen som splittet dem til slutt så hadde du fått en kjæreste som så lett lot seg styre av spenning og ikke hadde brukt lang tid på å bedra og dumpe deg heller når spenningen var over.
Du sier et viktig ord når du sier du vet om par som har møttes under tvilsomme forhold og du sier de tilsynelatende har det bra. Tilsynelatende på overflaten ja, men du vet ikke noe om problemene de har inni seg med tillitt eller bak lukkede dører med krangling, regler og kontroll pga usikkerhet selv de mest picture perfect forhold kan være noe helt annet bak fasaden så det er ikke noe du kan sammenligne og måle med.
En med kjæreste er off limit, finn deg noen andre. Ikke unormalt at menn i forhold flørter uskyldig på jobb for der vet de at det ikke kommer til å utvikle seg til det nivået at dama får vite om det.
Vis hele sitatet...
Jeg kan bare svare for det jeg hører og ser, men noen av mine beste venninner er i disse forholdene og jeg er ganske sikker på at de ville vært åpne om det hvis det var noen problemer på hjemmebane.

Jeg anser det heller ikke som mitt ansvar å ivareta andre sitt forhold. Hvis det har seg slik at min kollega har det fint med sin nåværende kjæreste, ville jeg tolket det som et no-go. Det er ikke aktuelt med utroskap, men heller å signalisere at det finnes alternativer.
Kan du ikke bare fortsette "flørten" og se hva som skjer i stedet for å plutselig skulle gi gass.. Er ganske flaut å gå rundt et kvinnemenneske som har avvist deg.
Discomus's Avatar
Trådstarter
Sitat av tipot Vis innlegg
Kan du ikke bare fortsette "flørten" og se hva som skjer i stedet for å plutselig skulle gi gass.. Er ganske flaut å gå rundt et kvinnemenneske som har avvist deg.
Vis hele sitatet...
Jo, det er planen! *mannemenneske
New generation
colakork's Avatar
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Var det sånn han traff moren din?
Vis hele sitatet...
Jepp hehe han tok det han ville ha!! Var en okse av en mann som begynte på kontor dagen han fikk meg
Man lever bare en gang, mulig kollegaen din er i et ulykkelig destruktivt forhold som uansett kommer til å ta slutt. Jeg ville faktisk spurt om forholdet er bra, men unngått dette som direkte spørsmål. Spør heller om hva kollega og samboer gjør sammen, visp diskusjonen om glede eller nødvendighet av felles interesser i forholdet, a’la «hva synes du er viktigst i et forhold» , den perfekte parker etc etc. Så kan du hintespørre om litt personlige forhold underveis.

Lykke til!

PS: sier kollegaen rett ut at hn nå er i drømmeforholdet, så smil pent og kast anker.
Discomus's Avatar
Trådstarter
Sitat av Streit Vis innlegg
Man lever bare en gang, mulig kollegaen din er i et ulykkelig destruktivt forhold som uansett kommer til å ta slutt. Jeg ville faktisk spurt om forholdet er bra, men unngått dette som direkte spørsmål. Spør heller om hva kollega og samboer gjør sammen, visp diskusjonen om glede eller nødvendighet av felles interesser i forholdet, a’la «hva synes du er viktigst i et forhold» , den perfekte parker etc etc. Så kan du hintespørre om litt personlige forhold underveis.

Lykke til!

PS: sier kollegaen rett ut at hn nå er i drømmeforholdet, så smil pent og kast anker.
Vis hele sitatet...
Takk! Høres ut som en bra tilnærming!
Det er sikkert lurest å ligge lavt, da sannsynligheten er stor for at du overtolker og setter både vedkommende og deg selv i en klein situasjon.

Men hva er greia med moraliseringen her? Hvorfor er det uetisk å "bryte opp" et forhold? Personen det er snakk om bestemmer vel selv hvem de vil være sammen med, du gir dem bare et valg. Hvis litt flørting fra en kollega er nok til å ødelegge forholdet så var det neppe liv laga uten deg heller. Det er selvsagt uetisk å flørte pågående med noen som ikke setter pris på det, men det er jo en helt annen sak.

Men alt i alt så er det vel relativt stor sjans for at du bare gjør deg selv ulykkelig ved å fore denne fantasien for mye. "Legge hele greia til siden, men holde døra på gløtt" høres ut som en grei plan, spør du meg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er sikkert lurest å ligge lavt, da sannsynligheten er stor for at du overtolker og setter både vedkommende og deg selv i en klein situasjon.

Men hva er greia med moraliseringen her? Hvorfor er det uetisk å "bryte opp" et forhold? Personen det er snakk om bestemmer vel selv hvem de vil være sammen med, du gir dem bare et valg. Hvis litt flørting fra en kollega er nok til å ødelegge forholdet så var det neppe liv laga uten deg heller. Det er selvsagt uetisk å flørte pågående med noen som ikke setter pris på det, men det er jo en helt annen sak.

Men alt i alt så er det vel relativt stor sjans for at du bare gjør deg selv ulykkelig ved å fore denne fantasien for mye. "Legge hele greia til siden, men holde døra på gløtt" høres ut som en grei plan, spør du meg.
Vis hele sitatet...
Det er personens eget valg, men hvis de har vært sammen i si 5 år da. Også holder dette i kanskje 2? Jeg mener vel ikke at det er uetisk men man bør være ganske bombesikker i den situasjonen spør du meg
Sitat av *pi Vis innlegg
Hvorfor er det uetisk å "bryte opp" et forhold? Personen det er snakk om bestemmer vel selv hvem de vil være sammen med, du gir dem bare et valg. Hvis litt flørting fra en kollega er nok til å ødelegge forholdet så var det neppe liv laga uten deg heller.
Vis hele sitatet...
Det beror litt på hvor hardt du prøver. Litt flørting over kopimaskina bør alle forhold tåle, og hvis man ikke er i et åpent forhold er man selv ansvarlig for å være sin make tro. Er man utro har man opptrådt klandreverdig. Ingen er uenige der.

Men bare fordi den andre har et ansvar for å takke nei til fristelser, så betyr vel ikke det at det er helt uproblematisk å gå all in? Er det greit å være en "trygg" venn som holder alt rolig og profesjonelt, men som med flid og list tilrettelegger situasjoner og venter på en mulighet? Alle forhold knaker litt i sammenføyningene innimellom, og en dag finner du forholdets ene halvdel i en mørk grop hvor de er inklinerte til å gi seg hen. Så har man plutselig vært utro, og forholdet styrter i flammer, til tross for at de utløsende problemene ikke var definerende for forholdet som helhet - det var bare en forbigående svakhet som en tålmodig ekstern aktør valgte å utnytte til sin fordel. Spiller man kortene sine rett kan man innlede et forhold til den som nettopp ble skilt. Det er selvsagt ei velkjent soge som er eldre enn bibelen.

Er det uproblematisk å holde på slik? Den som var utro er selv ansvarlig for sine handlinger, og må selv bære skylda for bruddet - det er likevel ganske shitty å underminere andres forhold på den måten. Det er ikke slikt som bør være forbudt, og det finnes plenty av folk som har fått det mye bedre etter at noen "hjalp" de ut av et dårlig forhold - akkurat som mange slettes ikke får det så forferdelig mye bedre og angrer i årevis.

Jeg skal ikke gå så langt som å si at litt flørting med noen i et forhold er galt i seg selv, men det er slikt jeg reagerer på. Hvis man prøver å regelrett forføre de har man gått over ei grense.
My two cents.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Det beror litt på hvor hardt du prøver. Litt flørting over kopimaskina bør alle forhold tåle, og hvis man ikke er i et åpent forhold er man selv ansvarlig for å være sin make tro. Er man utro har man opptrådt klandreverdig. Ingen er uenige der.

Men bare fordi den andre har et ansvar for å takke nei til fristelser, så betyr vel ikke det at det er helt uproblematisk å gå all in? Er det greit å være en "trygg" venn som holder alt rolig og profesjonelt, men som med flid og list tilrettelegger situasjoner og venter på en mulighet? Alle forhold knaker litt i sammenføyningene innimellom, og en dag finner du forholdets ene halvdel i en mørk grop hvor de er inklinerte til å gi seg hen. Så har man plutselig vært utro, og forholdet styrter i flammer, til tross for at de utløsende problemene ikke var definerende for forholdet som helhet - det var bare en forbigående svakhet som en tålmodig ekstern aktør valgte å utnytte til sin fordel. Spiller man kortene sine rett kan man innlede et forhold til den som nettopp ble skilt. Det er selvsagt ei velkjent soge som er eldre enn bibelen.

Er det uproblematisk å holde på slik? Den som var utro er selv ansvarlig for sine handlinger, og må selv bære skylda for bruddet - det er likevel ganske shitty å underminere andres forhold på den måten. Det er ikke slikt som bør være forbudt, og det finnes plenty av folk som har fått det mye bedre etter at noen "hjalp" de ut av et dårlig forhold - akkurat som mange slettes ikke får det så forferdelig mye bedre og angrer i årevis.

Jeg skal ikke gå så langt som å si at litt flørting med noen i et forhold er galt i seg selv, men det er slikt jeg reagerer på. Hvis man prøver å regelrett forføre de har man gått over ei grense.
My two cents.
Vis hele sitatet...
Å prøve å lure noen til å gjøre noe de egentlig ikke vil, seile inn under falskt flagg og utnytte dem når de er sårbare, vil jeg uten tvil si er uetisk. Det gjelder uavhengig av om personen er singel eller ikke, men det at personen er i et forhold er selvsagt en indikasjon på at de ikke vil bli forført, og konsekvensen for personen er større.

Men hvis vedkommende seriøst ønsker å bytte ut kjæresten med en ny, så er det ikke bare lov, det er det riktige å gjøre, etter min mening. Livet er for kort til å være sammen med feil person.

Sitat av 420master Vis innlegg
Det er personens eget valg, men hvis de har vært sammen i si 5 år da. Også holder dette i kanskje 2? Jeg mener vel ikke at det er uetisk men man bør være ganske bombesikker i den situasjonen spør du meg
Vis hele sitatet...
Du bør absolutt ikke late som du er mer interessert enn du er, og få personen til å kaste forholdet på båten for noe som ikke er det de trodde det var. Men tanken om at "andre sin dame er off limits" synes jeg er ganske gammeldags. Jeg tenker dama kan få bestemme om hun er off limits eller ikke. (Nå vet jeg at ts her er dame, men de fleste kommentarene antok det motsatte).
Sist endret av *pi; 28. mars 2021 kl. 23:36. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Uten at jeg er noen ekspert, kan vi vel kalle det en kulturell norm at man helst ikke legger an på folk man vet er opptatt. Alt om hvordan det kan være OK hvis sånn-og-sånn... vel, kanskje - men det er vel ikke noe man vet, med mindre det kommer frem naturlig. Og når man begynner å prøve å "hjelpe det til å komme frem naturlig", ref en del forslag i tråden, synes i hvert fall jeg personlig at det begynner å virke litt spesielt. Og med "spesielt" mener jeg høyst sannsynlig "creepy".

Og, bare for ordens skyld... gammeldags eller ikke har jeg ikke noen formening om - men jeg synes ikke det er en helt urimelig norm i 2021 heller. Det er for all del mulig det stammet fra andre holdninger vi ikke liker lenger, men slik jeg ser det handler det ganske enkelt om å ikke kødde med et forhold mellom to personer.
Normbrudd er det helt sikkert. Jeg er bare ikke enig i at det er umoralsk, gitt at man ikke er snikete og ekkel, men det bør man uansett ikke være.
Overlapping er et dårlig utgangspunkt. Helt okey å ha lyst på en person som befinner seg i et forhold, klart at tid og evt barn involvert må tas i betraktning.

Når det er sagt så er overlapping en svært dårlig idé, det er lett å tro at gresset er grønnere på andre siden.

Ofte er den ikke det, men hey, noen er ute etter spenning og andre er ute etter noe med substans...

Hvis skoen passer så kjør på, men jeg mener oppriktig at, om man ikke tar seg tiden til å gå ut av et forhold, tenke gjennom valgene sine, og ikke minst gir kroppen tid til å kjenne på de valgene man har tatt, er man ikke klar for et nytt forhold.

Jeg bare sier, at, en liten pause mellom partnere er lurt, kjenne på følelsen av å være aleine.. Kanskje er denne personen oppegående eller til og med "viderekommen", men det er sjeldent...

Så om han er villig til å gå ut av et forhold for din del via overlapping, så er sjansen for at du sitter på andre siden av gjerdet passe stor om noen år...
Sitat av Kloakk Vis innlegg

Hvis skoen passer så kjør på, men jeg mener oppriktig at, om man ikke tar seg tiden til å gå ut av et forhold, tenke gjennom valgene sine, og ikke minst gir kroppen tid til å kjenne på de valgene man har tatt, er man ikke klar for et nytt forhold.
Vis hele sitatet...
Det er jeg generelt sett enig i, skjønt man bestemmer ikke alltid timingen på alt som dukker opp i livet. Men nei, det er ikke en beslutning som bør tas mer eller mindre på impuls når man har mye å tape. Jeg ville også tatt det som et rødt flagg om personen hadde så lite respekt for partneren at han kjørte dobbeltspill i overgangen.
Det er nok ganske vanlig at folk i forhold kan finne spenning i å småflørte med andre bare for å se at andre viser interesse OL. uten at de har noen intensjoner om å dra det lengre.
Sitat av *pi Vis innlegg
Å prøve å lure noen til å gjøre noe de egentlig ikke vil, seile inn under falskt flagg og utnytte dem når de er sårbare, vil jeg uten tvil si er uetisk.
Vis hele sitatet...
Selvsagt. Og dette ville mildt sagt vært et kronglete farvann å naviger om så alle var enige om definisjonene. Og det er de selvsagt ikke; det som er normal vennlighet for noen er skamløs flørting for andre, og hva som utgjør manipulasjon... Hadde vi klart å løse den hadde verden vært et annerledes sted.

Men det trenger ikke alltid å være spesielt innfløkt heller: Fulle folk på julebord & direkte forespørel til noen med ring på fingeren om pulings på lageret. Det var en klassiker frem til korona og zoomfester. Det er ikke manipulativt, det er ikke å love gull og grønne skoger, og dersom ringbæreren takker ja har vedkommende åpenbart selv ansvaret for at ekteskapet ryker. Noe mer uforpliktende og ærlig enn "skal vi gå og pule?" er i grunn vanskelig å forestille seg. Men er det nødvendigvis greit? Jeg synes ikke det. Det kan være greit. Men ofte er det ikke det.

For en del er det kanskje like greit at det skjer, og noen venter nær sagt bare på en anledning til å la samholdet styrte i flammer. Da burde de imidlertid bryte opp på hederlig vis, og de fleste som treffer denne flytemina av et pulebord har et ekteskap som funker greit nok til at de hadde takket pent nei til tilbudet hvis de var edru og i en annen sinnstemning. Alle er ansvarlige for egne handlinger og man forventer at voksne mennesker er rasjonelle aktører - men samtidig er de jo ikke det!

Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg hadde aldri i helvete prøvd meg på noen som var i et forhold. Det er slike fristelser som er uanstendig å legge på bordet foran folk. Det blir litt som å tilby en tørrlagt alkoholiker sprit, tenker jeg: Vedkommende er selv ansvarlig hvis de sprekker, men come on.

Jeg tenker videre at skyld ikke er en statisk mengde som skal fordeles mellom parter og at part A er mindre skyldig fordi part B gjorde noe klandreverdig. Det er helt enkelt ikke snakk om additive størrelser. Derfor er det i min bok nokså uproblematisk å si at den som har seg på firmafest selv er 100% skyldig i at ektekspaet ryker, men også at det stort sett er douchy å prøve seg på noen som er gift. Jeg er imidlertid ikke kategorisk avvisende til noen av delene, og tenker at denne puritanske monogamien vi får inn med morsmelka er menneskefiendlig. Samfunnet hadde blitt bedre om vi hadde et litt mer pragmatisk forhold til sex og samliv.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det gjelder uavhengig av om personen er singel eller ikke, men det at personen er i et forhold er selvsagt en indikasjon på at de ikke vil bli forført, og konsekvensen for personen er større.
Vis hele sitatet...
Ja, enig. Det sies også at mennesker er veldig gode på å rasjonalisere, særlig når lillehodet står for tankevirksomheten. Eller hva enn som er den anatomiske ekastrahjernen kvinner måtte være belemret med. Har dere en slik en? Hva kalles den i så fall, og hva gjør den?

Sitat av *pi Vis innlegg
Men hvis vedkommende seriøst ønsker å bytte ut kjæresten med en ny, så er det ikke bare lov, det er det riktige å gjøre, etter min mening. Livet er for kort til å være sammen med feil person.
Vis hele sitatet...
For all del. Men da tenker jeg at den eneste ærlige assistansen man egentlig kan gi er å være en diskusjonspartner som hjelper vedkommende med å sortere egne tanker og vurdere sitt eget forhold og sin fremtid. Og at dersom man skal tilby seg å være en fortrolig venn i så måte, så bør man ikke selv ha romantiske interesser for vedkommende. Det blir fort en uheldig rolleforveksling. Jeg er selvsagt helt enig i at livet er for kort til å leve i dårlige forhold. En god venn forteller deg de ubehagelige sannhetene når du trenger å høre de; jeg er ikke uenig i det heller. Jeg synes bare ikke at det er en rolle som like greit kan fylles av en kåt kollega som bare vil få buksene skrellet av.

Sitat av *pi Vis innlegg
Du bør absolutt ikke late som du er mer interessert enn du er, og få personen til å kaste forholdet på båten for noe som ikke er det de trodde det var. Men tanken om at "andre sin dame er off limits" synes jeg er ganske gammeldags. Jeg tenker dama kan få bestemme om hun er off limits eller ikke. (Nå vet jeg at ts her er dame, men de fleste kommentarene antok det motsatte).
Vis hele sitatet...
Først en arg protest: Jeg skrev ingenting om kjønn. Dette går opplagt begge veier: Med de forbehold jeg har forsøkt å tydeliggjøre, så er det i min bok generelt galt å prøve seg på folk som er i et forhold, uavhengig kjønn, oppfatning av kjønn eller seksuell legning på noen av de involverte parter. Du trekker frem den lavpannede "ikke prøv deg på dama mi!!"-retorikken vi hat sett tusen ganger før - den er som alltid en deprimerende påminner om menneskets begrensninger. Så la meg derfor være kystallklar på at dette går begge veier, og at det alltid har gjort det - om enn tidvis med noe mer musikalitet (klarte ikke å dy meg!)

Hva gammeldags angår, så er det jo mye ved samfunnet som er litt gammeldags. Samfunnet, for eksempel. Jada, jeg skjønner hva du mener, men det er ikke et veldig overbevisende argument. Hvis du omformulerer påstanden til "andre sitt forhold er off limits", og du omfavner alle forsøk på å underminere dette på generelt grunnlag fordi man selv er interessert i en av partene, så er formodentlig ikke oppfatninga like utdatert og patriarkalsk lenger? Resultatet blir imidlertid at det fortsatt er kult å prøve seg på den som er singel, men pukk å prøve seg på den som er grus.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Men det trenger ikke alltid å være spesielt innfløkt heller: Fulle folk på julebord & direkte forespørel til noen med ring på fingeren om pulings på lageret.
Vis hele sitatet...
Nå forandret du situasjonen fra oppriktig forelsket i kollega til full og kåt på julebord, så jeg går ikke inn i den problemstillingen. Det var ikke utroskap jeg fremsnakket her heller, akkurat, tvert imot advarte jeg om at det å gå bak ryggen til forrige partner er et rødt flagg.

Det jeg sier og mener, er at dersom man finner sin gjensidig utkårede og har muligheten til å få det til å funke, så synes jeg ikke det er umoralsk å gå for det. Kall meg en naiv romantiker. Men ja, det er et farvann man bør trå veldig forsiktig i, da det er flere skjær i skjærleikens sjø her. Det første skjæret er at man driter seg ut og gjør arbeidshverdagen ubehagelig for seg selv og den andre. Og så er det risikoen for at du får den andre til å kaste noe på båten uten å egentlig kunne tilby det du hadde tenkt å tilby eller det den andre håpet på, og dermed bare roter alt til. Så for å gjenta mitt råd i sum: Ligg lavt, prøv å legge vekk hele denne fantasien, men hold gjerne døren på gløtt. Hvis det ordner seg sånn at det blir dere to og dere har sjansen til å få deres happily ever after, så synes jeg ikke det er umoralsk.

Først en arg protest: Jeg skrev ingenting om kjønn.
Vis hele sitatet...
Mitt ikke fullt så arge tilsvar på det, er at jeg ikke svarte deg engang med denne kommentaren, og at jeg dessuten henviste til kommentarene ovenfor.
Sist endret av *pi; 29. mars 2021 kl. 13:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Nå forandret du situasjonen fra oppriktig forelsket i kollega til full og kåt på julebord, så jeg går ikke inn i den problemstillingen. Det var ikke utroskap jeg fremsnakket her heller, akkurat, tvert imot advarte jeg om at det å gå bak ryggen til forrige partner er et rødt flagg.
Vis hele sitatet...
Det var ikke meningen å flytte målpostene, beklager hvis jeg var upresis og ble oppfatta dithen. Dette er et ganske stort område som omfavner veldig mange spesialtilfeller. Det spriker i flere retninger. Jeg trekker inne flere ulike tilfeller fordi jeg synes det er litt for enkelt å bare si at så lenge man ikke er en manipulativ cunt og får forholdet til å funke etterpå, så er det helt greit. Det beror på veldig mange omstendigheter, og jeg tror ikke det er mulig å formulere noen generell leveregel som ikke blir håpløst intetsigende.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det jeg sier og mener, er at dersom man finner sin gjensidig utkårede og har muligheten til å få det til å funke, så synes jeg ikke det er umoralsk å gå for det. Kall meg en naiv romantiker.
Vis hele sitatet...
Sure, det er en innstilling jeg har en viss sympati for. Men jeg har to innvendinger. Den ene er den utheva biten; dette er en stor hvis! Den andre er at dette ikke er et premiss som kategorisk kan aksepteres heller: Dersom den utkårede har det helt fint der vedkommende er, og vedkommedes make også har det helt fint, så er det temmelig egoistisk å bryte opp og installere seg selv. For å være veldig bønneteller her: Vi starter med to lykkelige mennesker i et velfungerende forhold og vi ender med to lykkelige mennesker i et velfungerende forhold, men tredjemann har gått fra å være en avstandsforelsket romantiker til å bli et ulykkelig offer for ekstern intervensjon i forholdet. Sluttsummen i dette regnskapet er ganske rød. Greit at livet er kort, men egen fremgang bør helst ikke gå altfor mye på bekostning av uskyldige tredjeparter. Det er egoistisk og i min bok ikke veldig moralsk aktverdig.

Av hensyn til seg selv må man selvsagt være litt umoralsk også, i alle fall innimellom. Noen ting må du ta hvis du vil ha.

Sitat av *pi Vis innlegg
Men ja, det er et farvann man bør trå veldig forsiktig i, da det er flere skjær i skjærleikens sjø her. Det første skjæret er at man driter seg ut og gjør arbeidshverdagen ubehagelig for seg selv og den andre. Og så er det risikoen for at du får den andre til å kaste noe på båten uten å egentlig kunne tilby det du hadde tenkt å tilby eller det den andre håpet på, og dermed bare roter alt til.
Vis hele sitatet...
Her er jeg fullstendig enig.

Sitat av *pi Vis innlegg
Så for å gjenta mitt råd i sum: Ligg lavt, prøv å legge vekk hele denne fantasien, men hold gjerne døren på gløtt. Hvis det ordner seg sånn at det blir dere to og dere har sjansen til å få deres happily ever after, så synes jeg ikke det er umoralsk.
Vis hele sitatet...
Det kan være helt greit. Det kan være veldig ugreit. Det involverer flere mennesker enn bare en selv og kollegen, og jeg oppfatter det litt kaldt å ignorere de øvrige fullstendig i regnskapet.

Sitat av *pi Vis innlegg
Mitt ikke fullt så arge tilsvar på det, er at jeg ikke svarte deg engang med denne kommentaren, og at jeg dessuten henviste til kommentarene ovenfor.
Vis hele sitatet...
Arrgh, me heartys!
Sist endret av Myoxocephalus; 29. mars 2021 kl. 14:55.
Glad vi har fått avklart at jeg ikke ivrer for hemningsløs utenomekteskaplig pulig i fylla. Det var altså TS sin situasjon jeg gav min nokså, vil jeg si, nøkterne analyse av.

Jeg forstår og respekterer standpunktet ditt, men har kanskje et litt annet syn på frihet og forpliktelse i kjærlighetslivet. Jeg mener man skylder partneren sin å være åpen og ærlig, og har ingenting til overs for å føre folk som stoler på deg bak lyset. Det ser jeg for meg kan være særdeles skadelig for den personens generelle tillit og tilknytning senere.

Jeg tror derimot mange lever middelmådige liv og ser virkelig betydningsfulle sjanser gli forbi fordi de er begrenset av det jeg ser som en urimelig forpliktelse. Jeg hadde trolig vært der selv, om ikke min forrige eks hadde baller nok til å si fuck dette, det må være noe mer enn "bra" der ute. Jeg er evig takknemlig for det, og om det var en fling på jobben hans som var fødselshjelp for den åpenbaringen så takker jeg henne også. Hadde vi hatt det virkelig dype, ekte greiene i bunn, så tror jeg han hadde han blitt gjennom en bølgedal, for han var en bra og solid fyr. Og altså litt mer modig og tro mot seg selv enn det jeg var på det tidspunktet. Uansett om det hadde vært sånn at jeg følte sterkere enn ham, så skyldte ham meg ikke et forhold av den grunn. Klart det var jævlig å bli dumpet, men man skal gjennom noen sånne stormer også. Ti tusen ganger heller det enn å bruke livet sitt på å tilfredsstille en slags kulturell norm om evig forpliktelse og få medalje for lang og tro tjeneste på slutten.

Generelt er vel min holdning at man skal behandle andres følelser og sin partners tillit med respekt, men at det ellers bør finnes minimalt med moralske regler for kjærlighetslivet og hvem vi deler det med. Det er det mest intime og personlige vi har og vi skylder ingen det. Jeg hadde i alle fall ikke dømt ts om hun endte opp med kollegaen sin til slutt. Yolo, discomus! Men ta hensyn til ditt eget og andres hjerte.
Sist endret av *pi; 29. mars 2021 kl. 15:35.
Sitat av *pi Vis innlegg
Generelt er vel min holdning at man skal behandle andres følelser og sin partners tillit med respekt, men at det ellers bør finnes minimalt med moralske regler for kjærlighetslivet og hvem vi deler det med. Det er det mest intime og personlige vi har og vi skylder ingen det. Jeg hadde i alle fall ikke dømt ts om hun endte opp med kollegaen sin til slutt. Yolo, discomus! Men ta hensyn til ditt eget og andres hjerte.
Vis hele sitatet...
Jeg er fullstendig enig alle de foregående avsnittene. Denne biten her må jeg reflektere litt mer over før jeg tar endelig stilling til.
Computing, please wait...
*pi:

Slik jeg tolker Myoxo, og jeg er enig med ham, så er han nok enig i det du skriver avslutningsvis her. Og det er jeg også. Selvsagt skylder man partneren sin å være åpen og ærlig. Selvsagt er det mange som lever middelmådige liv hvor betydningsfulle sjanser flyr dem hus forbi (men jeg tviler på at det er fordi tredjeparter kategorisk unngår å legge an på folk i forhold). Selvsagt skal man behandle andres følelser og sin partners tillit med respekt. Og selvsagt skylder vi ingen et kjærlighetsliv.

Ingenting av dette er i konflikt med det Myoxo sier, helt opp til det punktet hvor "minimalt med moralske regler" renner over til en tredjepart. Det handler nå ikke bare om relasjonen mellom kun de to opprinnelige partene, med alt av ærlighet og åpenhet man må mene skal gjelde for de. Det kommer altså en tredjepart inn og kompliserer bildet. Bare fordi en tredjepart blir betatt av eller forelsket i noen som allerede i utgangspunktet er opptatt, som er helt greit i seg selv, så gir det ikke nevnte tredjepart noen automatisk rett til å dytte nesa si ned i den suppa der og iverksette en prosess for intervensjon og installasjon av seg selv. Det er vel dette Myoxo er opptatt av. Dersom forelskelsen er gjensidig og den aktuelle parten som er i et forhold velger å bryte ut og forfølge den avstandsforelskede after the fact er ikke det som er problemet. Problemet er for tredjemannen å aktivt fasilitere og gå inn for å realisere denne muligheten, hvor målet rett og slett er å bytte plass med den andre parten, og som Myoxo så fint illustrerer få en sluttsum der to mennesker som har det greit blir forvandlet til 3 mennesker hvor en av dem ender opp med et jævla kort strå.

Nå, det er fullt mulig at det ender med en slik sluttsum uansett. Greit nok. Men det er noe med hvilken prosess som får dette til å skje, der å aktivt fasilitere det som en tredjepart også slår meg som egoistisk og ikke så veldig moralsk aktverdig. Hvorfor må man gjøre dette? Hva slags rett har man til det? Hvorfor kan man ikke la det gå? Det er for mange hvis og for mange forbehold, og det er et altfor lite nåløye i praksis hvor sluttsummen ikke ser så rød ut dersom dette funker. Ingenting av dette vet noen godt på forhånd. Spesielt ikke tredjeparten. Jeg ville mistet noe av min integritet dersom jeg forsøkte meg på det samme. Jeg har da ingenting inn der å gjøre uansett hvor forelsket jeg måtte være. Jeg har da ingen anelse om hva slags komplikasjoner det kan medføre. Jeg har da ingen anelse om jeg fanger den det gjelder i et svakt øyeblikk eller en svak periode hvor vedkommende kan ende med dyp anger og skam og potensielt gruse hele forholdet som egentlig fungerte greit nok. Jeg har da ingen anelse om hvordan dette påvirker det som kan bli den nye tredjeparten. Jeg har ingen anelse om hva slags konsekvenser dette får for noen. Så jeg beholder gjerne forelskelsen min, men jeg synes det er galt av meg å handle etter den ut av respekt for både den jeg er forelsket i, meg selv og ikke minst den potensielt nye tredjeparten. Dersom forelskelsen skulle være gjensidig så får den det gjelder rett og slett bryte ut på eget initiativ og ta opp tråden med meg.

Men eh. Dette er litt vanskelig. Jeg skjønner jo at du mener man eventuelt skal gå aktsomt og forsiktig frem. Jeg får allikevel ikke ristet av meg mitt instinktive ubehag ved hele greia. Mulig at jeg krisemaksimerer for mye i forhold til situasjonene du tenker deg *pi. Mulig jeg bare er gammeldags her. Mulig jeg tenker sånn fordi jeg er mann. Mulig jeg tenker sånn fordi jeg er en gammaldags mann (på akkurat dette punktet). Jeg vet ikke, men vil gjerne kalibrere tankene mine så jeg kan ta en god og nyansert stilling til det hele.
Sist endret av Sky; 29. mars 2021 kl. 17:11. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Sky Vis innlegg
*pi:

Slik jeg tolker Myoxo, og jeg er enig med ham, så er han nok enig i det du skriver avslutningsvis her. Og det er jeg også. Selvsagt skylder man partneren sin å være åpen og ærlig. Selvsagt er det mange som lever middelmådige liv hvor betydningsfulle sjanser flyr dem hus forbi (men jeg tviler på at det er fordi tredjeparter kategorisk unngår å legge an på folk i forhold). Selvsagt skal man behandle andres følelser og sin partners tillit med respekt. Og selvsagt skylder vi ingen et kjærlighetsliv.

Ingenting av dette er i konflikt med det Myoxo sier, helt opp til det punktet hvor "minimalt med moralske regler" renner over til en tredjepart. Det handler nå ikke bare om relasjonen mellom kun de to opprinnelige partene, med alt av ærlighet og åpenhet man må mene skal gjelde for de. Det kommer altså en tredjepart inn og kompliserer bildet. Bare fordi en tredjepart blir betatt av eller forelsket i noen som allerede i utgangspunktet er opptatt, som er helt greit i seg selv, så gir det ikke nevnte tredjepart noen automatisk rett til å dytte nesa si ned i den suppa der og iverksette en prosess for intervensjon og installasjon av seg selv. Det er vel dette Myoxo er opptatt av. Dersom forelskelsen er gjensidig og den aktuelle parten som er i et forhold velger å bryte ut og forfølge den avstandsforelskede after the fact er ikke det som er problemet. Problemet er for tredjemannen å aktivt fasilitere og gå inn for å realisere denne muligheten, hvor målet rett og slett er å bytte plass med den andre parten, og som Myoxo så fint illustrerer få en sluttsum der to mennesker som har det greit blir forvandlet til 3 mennesker hvor en av dem ender opp med et jævla kort strå.

Nå, det er fullt mulig at det ender med en slik sluttsum uansett. Greit nok. Men det er noe med hvilken prosess som får dette til å skje, der å aktivt fasilitere det som en tredjepart også slår meg som egoistisk og ikke så veldig moralsk aktverdig. Hvorfor må man gjøre dette? Hva slags rett har man til det? Hvorfor kan man ikke la det gå? Det er for mange hvis og for mange forbehold, og det er et altfor lite nåløye i praksis hvor sluttsummen ikke ser så rød ut dersom dette funker. Ingenting av dette vet noen godt på forhånd. Spesielt ikke tredjeparten. Jeg ville mistet noe av min integritet dersom jeg forsøkte meg på det samme. Jeg har da ingenting inn der å gjøre uansett hvor forelsket jeg måtte være. Jeg har da ingen anelse om hva slags komplikasjoner det kan medføre. Jeg har da ingen anelse om jeg fanger den det gjelder i et svakt øyeblikk eller en svak periode hvor vedkommende kan ende med dyp anger og skam og potensielt gruse hele forholdet som egentlig fungerte greit nok. Jeg har da ingen anelse om hvordan dette påvirker det som kan bli den nye tredjeparten. Jeg har ingen anelse om hva slags konsekvenser dette får for noen. Så jeg beholder gjerne forelskelsen min, men jeg synes det er galt av meg å handle etter den ut av respekt for både den jeg er forelsket i, meg selv og ikke minst den potensielt nye tredjeparten. Dersom forelskelsen skulle være gjensidig så får den det gjelder rett og slett bryte ut på eget initiativ og ta opp tråden med meg.

Men eh. Dette er litt vanskelig. Jeg skjønner jo at du mener man eventuelt skal gå aktsomt og forsiktig frem. Jeg får allikevel ikke ristet av meg mitt instinktive ubehag ved hele greia. Mulig at jeg krisemaksimerer for mye i forhold til situasjonene du tenker deg *pi.

Mulig jeg bare er gammeldags her. Mulig jeg tenker sånn fordi jeg er mann. Mulig jeg tenker sånn fordi jeg er en gammaldags mann (på akkurat dette punktet). Jeg vet ikke, men vil gjerne kalibrere tankene mine så jeg kan ta en god og nyansert stilling til det hele.
Vis hele sitatet...
Kort strå, ja. Men man har ikke rett på et strå. Jeg er, som enhver god sosialist, generelt for en rettferdig fordeling av goder. Men jeg kjenner en sterk aversjon mot å anvende den typen tankegang på kjærlighetslivet, der man snakker om summen av lykke og ulykke. Jeg føler empati for alle som får hjertet sitt knust, og enda mer for alle dem som aldri engang får sjansen. Men du kan ikke gi deg selv til noen fordi de fortjener det, fordi du har lovet deg bort, fordi det vil være for vondt for dem å miste deg, eller fordi de er verdens snilleste og greieste. Rettferdighet er ikke en faktor i akkurat dette spillet. Det mener jeg. Det er for personlig. Jeg ville aldri, aldri ønsket at noen skulle ofret seg selv for meg på den måten heller.

Du snakker om et forhold som "egentlig fungerer greit nok". Tror du at livet har mer å by på enn det, så skylder du deg selv å gå for det. Så må du vurdere risikoen, og vite at du potensielt kan miste alt. Dette er hans vurdering. Så er det tredjepartens forpliktelse å gi ham rom til å ta den vurderingen, spille med åpne kort og oppriktig legge til rette for at han kommer frem til det som er best for ham. Ikke snike til seg falsk fortrolighet, presse frem en forhastet beslutning, gå etter svake punkter eller manipulere. Ingen påstår at dette er lett, eller at det finnes en instruks som sikrer at du holder stø moralsk kurs. Det er rotete og vanskelig.

Nei, du har ingen anelse om hvordan det ender. Det har man aldri. Hvorfor må man? Hvorfor kan man ikke bare la det gå, uansett hvor forelsket man er? Fordi det er kjærligheten, for faen. Det er livet ditt. Det er ikke fordeling av velferdsgoder.
Sist endret av *pi; 29. mars 2021 kl. 17:43.
BRAND ∞ STRONG
Det er 20 timer siden sist vi hørte fra Discomus.
Jeg tror dere har diskutert i hjel romantikken Myoxocephalus og *pi.
Sitat av *pi Vis innlegg
Kort strå, ja. Men man har ikke rett på et strå. Jeg er, som enhver god sosialist, generelt for en rettferdig fordeling av goder. Men jeg kjenner en sterk aversjon mot å anvende den typen tankegang på kjærlighetslivet, der man snakker om summen av lykke og ulykke. Jeg føler empati for alle som får hjertet sitt knust, og enda mer for alle dem som aldri engang får sjansen. Men du kan ikke gi deg selv til noen fordi de fortjener det, fordi du har lovet deg bort, fordi det vil være for vondt for dem å miste deg, eller fordi de er verdens snilleste og greieste. Rettferdighet er ikke en faktor i akkurat dette spillet. Det mener jeg. Det er for personlig. Jeg ville aldri, aldri ønsket at noen skulle ofret seg selv for meg på den måten heller.
Vis hele sitatet...
Nei, man har ikke rett på noe strå. Like lite som man har rett til å iverksette en intervensjon og installasjon av seg selv "kun" fordi man er forelsket. Du snakker om å gi deg selv til noen bare fordi de fortjener det, fordi du har lovet deg bort, fordi det vil være for vondt for dem å miste deg, eller fordi de er verdens snilleste og greieste. Dette er jo tøv, men det er ikke det vi snakker om. Vi snakker om en tredjeparts valg. Vi snakker om hvorvidt det er moralskt aktverdig for en tredjepart, som starter avstandsforelsket, å iverksette en prosess med det mål for øye å erstatte en annens plass i et forhold.

Sitat av *pi Vis innlegg
Du snakker om et forhold som "egentlig fungerer greit nok". Tror du at livet har mer å by på enn det, så skylder du deg selv å gå for det. Så må du vurdere risikoen, og vite at du potensielt kan miste alt. Dette er hans vurdering. Så er det tredjepartens forpliktelse å gi ham rom til å ta den vurderingen, spille med åpne kort og oppriktig legge til rette for at han kommer frem til det som er best for ham. Ikke snike til seg falsk fortrolighet, presse frem en forhastet beslutning, gå etter svake punkter eller manipulere. Ingen påstår at dette er lett, eller at det finnes en instruks som sikrer at du holder stø moralsk kurs. Det er rotete og vanskelig.
Vis hele sitatet...
Vi kan godt erstatte "egentlig fungerer greit nok" med å "funke helt fantastisk" om du vil. Men igjen så snakker du mer om parten som allerede er i forholdet og ikke tredjepartens handlinger og deres moralske aktverdighet. Hva den aktuelle parten i forholdet gjør er ikke under diskusjon, egentlig. Dersom denne mener at gresset er grønnere på den andre siden så fint! Det er helt greit. Bryt ut og gå etter den avstandforelskede eller noen andre. Livet er for kort til noe annet. Det er imidlertid hva tredjeparten gjør her hvor Myoxo og jeg steiler litt, fordi denne har valget mellom å aktivt eller ikke aktivt gå inn for å regelrett bryte opp et forhold og installere seg selv. Det er jo det som er poenget! Og eventuelt også konsekvensen av fremmarsjen dersom den lykkes. Hvorfor er det greit? I denne prosessen, selv om man gjør det aldri så aktsomt og forsiktig, så er det så mye man driter i for å jage egen fremgang. Man driter i: 1) Komplikasjoner som oppstår fordi man knipser borti et allerede etablert forhold, 2) Konsekvenser for den man er forelsket i, 3) Konsekvenser for den nye tredjeparten, 4) Hvorvidt dette forholdet er godt eller dårlig eller hva som helst i mellom, og 5) Alle andre forbehold og hvis og men og kanskje og kanskje ikke. Jeg synes det blir altfor navlebeskuende! Så kan du si at man driter i massevis når man tuter og kjører i andre forelsker også. Jada, det er forsåvidt sant, for det kan også gå rett at til helvettet med mange rare utfall, men forskjellen er at det aldri var noen tredjepart hverken før eller etter man måtte drasse med seg gjennom prosessen. Det var ikke et "trelegemeproblem", og her som i mekanikken, så er "trelegemeproblemer" ganske vanskelig greier.

Sitat av *pi Vis innlegg
Nei, du har ingen anelse om hvordan det ender. Det har man aldri. Hvorfor må man? Hvorfor kan man ikke bare la det gå, uansett hvor forelsket man er? Fordi det er kjærligheten, for faen. Det er livet ditt. Det er ikke fordeling av velferdsgoder.
Vis hele sitatet...
Nei, det er ikke fordeling av velferdsgoder. Men det handler om integritet og moralsk aktverdighet for en i utgangspunktet utenforstående tredjepart. Alle valg av betydning kan jo sies å være "livet mitt", men det gir meg ikke grønt kort i å ta løpefart og drite en lang faen i hvordan min fremgang påvirker andre og hvilke komplikasjoner som oppstår underveis. Mitt moralske kompass er stadig stilt dit hen at jeg ikke liker det. Jeg ville ikke gjort det. Og jeg synes det er dårlig hvis andre gjør det. Dersom det er åpenbart uten å iverksette noe særlig at den andre er forelsket tilbake, så får man bite i det og be vedkommende bryte ut før man fortsetter. Man trenger ikke aktivt gå inn der og forsøke å få forelskelsen sin gjengjeldt. Jeg synes ikke det, men jeg kommer ikke på noen bedre argumenter enn de Myoxo eller jeg har servert allerede. Og jeg faller foreløpig ikke for den "det er jo kjærligheten for faen" heller.
Sitat av Sky Vis innlegg
Dersom det er åpenbart uten å iverksette noe særlig at den andre er forelsket tilbake, så får man bite i det og be vedkommende bryte ut før man fortsetter.
Vis hele sitatet...
Og det er ikke å gripe inn da, eller?

Nei, man har ikke rett på noe strå. Like lite som man har rett til å iverksette en intervensjon og installasjon av seg selv "kun" fordi man er forelsket.
Vis hele sitatet...
Jeg synes det er en rar sammenligning, og mener du har uendelig mye mer rett på det siste enn det første. Og "kun" fordi du er forelsket, hvilken bedre grunn skulle man ha til å "installere" seg selv i et forhold? (Huff, så teknisk...)

Skal den andre ha noe reelt valg så må vedkommende få en eller annen form for hint om at det overhodet er noe på den andre siden. Det signalet mener jeg det er helt greit å gi, så får det være opp til vedkommende å bestemme over sitt liv. Jeg har virkelig ikke ikke tatt til orde for å ta løpefart og drite i andres følelser heller, så det synes jeg blir tøvete å si. Jeg har sagt meg uenig i påstanden om at folk i forhold er kategorisk "off limits", og tatt alle tenkelige forbehold om mest mulig hensiktsfull framferd i prosessen. Så har jeg reagert på det jeg oppfatter som et språk som reduserer det hele til et spørsmål om rettferdig fordeling av tap og gevinst, eller for den saks skyld et mekanisk problem. Tror vi bare får være enige om å være uenige akkurat der. Jeg er klar over at mange (de fleste sikkert) har et mindre fritt syn på kjærlighet enn jeg har.
Sist endret av *pi; 29. mars 2021 kl. 19:06. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ser hva Myoxo og Sky mener, men jeg klarer ikke dele deres syn på at dette er egoistisk! Noe mer substansielt har jeg ikke just nu, men at dette underbevisst er ganske gammeldagse greier synes jeg også, Myoxo. Ikke enig at det er et dårlig argument etter min mening, da dette henspeiler på at forhold skal være sånn og sånn, og den vet jeg ikke om jeg personlig er med på. Hvis noen digger partneren sin så holder de seg vel unna, lar de seg hengi så kanskje det var for det bedre på kort sikt like vel? Kall meg gjerne en kyniker her.
Sist endret av equimanthorn; 29. mars 2021 kl. 19:20.
Discomus's Avatar
Trådstarter
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Det er 20 timer siden sist vi hørte fra Discomus.
Jeg tror dere har diskutert i hjel romantikken Myoxocephalus og *pi.
Vis hele sitatet...
Følger med i debatten, men problemstillingen min handlet aldri om mine moralske forpliktelser, som jeg overhode ikke føler at jeg har. Synes det er veldig interessant å høre deres synspunkter og tanker rundt temaet. Dette er jo tross alt en situasjon som de fleste har stått i, eller kommer til å havne i, en eller annen gang i livet. Jeg har selv stått på begge sider av dette dilemmaet og vet hvor vondt gjør å bli valgt bort til fordel for en annen. Når det er sagt, har slike hendelser gjort meg sterkere og i stor grad bidratt til selvforbedring.
BRAND ∞ STRONG
@Discomus:
Er du sikker selv da, på hva du ønsker?
Noen ganger er det jo bare deilig/moro og bra for selvtilliten å flørte litt.
Man har behov for litt feedback på hvor attraktiv man er.

Og det kan være gøy en liten stund eller også bli seriøst, men
konsekvensen er jo litt større hvis man ødelegger ett forhold.
Spesielt om det er barn involvert.
Discomus's Avatar
Trådstarter
Sitat av vindaloo Vis innlegg
@Discomus:
Er du sikker selv da, på hva du ønsker?
Noen ganger er det jo bare deilig/moro og bra for selvtilliten å flørte litt.
Man har behov for litt feedback på hvor attraktiv man er.

Og det kan være gøy en liten stund eller også bli seriøst, men
konsekvensen er jo litt større hvis man ødelegger ett forhold.
Spesielt om det er barn involvert.
Vis hele sitatet...
Det er ingen barn i bildet, så hvis det skulle utvikle seg til å bli noe mer mellom meg og min kollega, er det kun hans samboer som vil bli påvirket. Men som flere har påpekt her, tviler jeg på at dette er et forhold som hadde vart livet ut, hvis jeg blir den utløsende årsaken til at det ryker. Uavhengig av min innblanding så er det jo statistisk større sjans for at det ryker enn holder, så hvis man ser på det slik, sparer jeg samboeren for flere bortkastede år.
Sitat av *pi Vis innlegg
Å prøve å lure noen til å gjøre noe de egentlig ikke vil, seile inn under falskt flagg og utnytte dem når de er sårbare, vil jeg uten tvil si er uetisk. Det gjelder uavhengig av om personen er singel eller ikke, men det at personen er i et forhold er selvsagt en indikasjon på at de ikke vil bli forført, og konsekvensen for personen er større.

Men hvis vedkommende seriøst ønsker å bytte ut kjæresten med en ny, så er det ikke bare lov, det er det riktige å gjøre, etter min mening. Livet er for kort til å være sammen med feil person.



Du bør absolutt ikke late som du er mer interessert enn du er, og få personen til å kaste forholdet på båten for noe som ikke er det de trodde det var. Men tanken om at "andre sin dame er off limits" synes jeg er ganske gammeldags. Jeg tenker dama kan få bestemme om hun er off limits eller ikke. (Nå vet jeg at ts her er dame, men de fleste kommentarene antok det motsatte).
Vis hele sitatet...

Ja jeg gjorde det, men hvorfor skal egentlig det ha noe å si???
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av Discomus Vis innlegg
Det er ingen barn i bildet, så hvis det skulle utvikle seg til å bli noe mer mellom meg og min kollega, er det kun hans samboer som vil bli påvirket. Men som flere har påpekt her, tviler jeg på at dette er et forhold som hadde vart livet ut, hvis jeg blir den utløsende årsaken til at det ryker. Uavhengig av min innblanding så er det jo statistisk større sjans for at det ryker enn holder, så hvis man ser på det slik, sparer jeg samboeren for flere bortkastede år.
Vis hele sitatet...
Også kjent som: rasjonalisering av industriell grad.
Visst jeg skulle prøvet meg på en person som hadde vært i et forhold, og raskt droppet hen for meg, så hadde jeg sett på dette som et problem videre i forholdet. Skjer det gen, skjer det garantert meg.