Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 977
Hei. Har nå idag blitt tvangsinnlagt på rusbehandling igjen etter og vert 3 måneder for cirka 7 måneder siden. De vet jeg sliter psykisk og har blitt torturert med tvang av mest barnevern og psykiatri før. Er 19 år nå og denne gangen er jeg skremt, jeg har nå komt inn og har så mørke tanker at jeg tror kanskje jeg faktisk kommer til å ta mitt eget liv.

Føler meg verdiløs, skuffet og som et null når rustjenesten sier de skal si klart i fra vist de er så bestemt at jeg har en siste sjangs. De har vert bekymret men idag våknet jeg og det var bare å pakke sakene å reise.

Sitter her med sosial angst og tørr ikke gjøre noe ut av meg selv, så sitter på rommet og har så jævelige selvmordstanker jeg ikke har hatt før. Ruste meg langt fra dagelig, men mye når jeg satt i gang. Hadde uansett det mye bedre, men nå er jeg redd for at jeg kommer til å ta mitt eget liv, har virkelig ikke lyst å leve mer nå, er desperat og føler meg liten, som et ingenting, en byrde og en som betyr ingenting og en som barnevern/psykiatri/rustjenesten kan gjøre som de vil med, men nå er jeg ødelagt. Vil dø, tror på en himmel, men også noe som ikke er godt og er så redd for å ende opp en plass som er vondere en her på jorden, det er det eneste som stopper meg. Vist ikke hadde jeg ærlig vert død. Håper på en god plass med fred og ro.
Det er tungt å være ung voksen, men du vil nok til slutt finne sjelero. Alt går bra

Bare tenk at det er ti år til du er 29, og da er du ikke 30 engang. Du har goooooooood tid til å restarte livet ditt. Du har såvidt blitt voksen engang, så har du "kasta" bort to år av livet ditt så er ikke det så big deal.

Er du i jobb? Prøv å finn en bensinstasjon eller leketøysbutikk og spør om du kan få en jobb der. Om du arbeidsledig tror jeg vil hjelpe godt på

Send gjerne pm om du vil ta praten videre
Ikke føl deg som noen byrde! Rusbehandling krever at man holder seg rusfri og følger opplegget og hvis de merker at man gir faen så gir de plassen til noen andre..
Går du til en behandler til vanlig så ta kontakt med denne eller med akutt teamet på DPS eller legevakt og fortell om selvmordstankene dine.
Sosial angst og depresjon er en bivirkning av rusbruket som har knekt psyken din så vær bevisst på at det gjør vondt værre å ruse seg selvom det ikke er hver dag...! Det fins hjelp å få og muligheter for at du skal få det bra i fremtiden til tross for en vanskelig fortid! Du er ung og har mange år å heales på og mange gode år foran deg så ikke gjør noe dumt!...
For mange kan det kansje hjelpe å flytte. Få seg nye venner kansje en deltids jobb når du er klar for det. Finne deg en eller flere hobbyer( noe du liker å drive med) har selv bodd på fler instutisjoner oppigjennom livet, var jo slitsomt med all flyttingen den gangen. Men fløtta nord på til slutt etter mange år med rus. Er sikkert rus oppi her å men leter ilke etter det. Lever nå kun på luft å kjærlighet å en liten fredspipe i ny å ne.
Prøv å finn verdier i livet. Håper du klarer snu om di dystre tankene. Alle er mye verdt ta vare på livet
har du hørt lance butters - keller? Virker å være tatt rett i fra psykiatrien.

Finn noe du liker å gjøre, Hva som helst, går du lei så finner du deg noe nytt.
Prøv CBD mot depresjon og angst.
Det er mulig å glemme symptomer.
Føler med deg. Si ifra hvis du vil prate
Trådstarter
15 8
Tusen takk for svar alle sammen, vet bare ikke hva jeg skal gjøre fordi synes det er urettferdig, jeg vet jeg har et rusproblem men det har jo blitt ganske strengt for å sende folk på tvang, mange som sliter dagelig får jo ikke noe slik hjelp? Er bare jeg har tilbringt så mange år tilsammen av min ungdomstid på psykiatri, barnevern og nå rusinstitusjon.. det er bare denne følelsen av maktesløshet når folk bestemmer over eget liv, mange ganger har det absolutt ikke vært lov. Vet ikke nå, innrømmer rusproblemet men jeg prøvde så godt jeg kunne å begrense det å var på god vei men hadde mine sprekker. Det bare dreper meg tanker på å sitte her inne uten friheten min som jeg er avhengig av siden angsten gjør at jeg er svært lite med andre mennesker, så jeg blir så og si isolert her på rommet i 3mnd og psyken min kommer til å knekke.. sorry måtte bare få det ut, skal prøve på nytt denne gangen med advokat men det er tvilsomt...

Jeg er jo fortsatt ung og vil jo ikke bli enda mer rusavhengig en hva jeg har blitt, men det å ha friheten å støtte ute og også få muligheten til å komme meg litt ut.. hm vet ikke jeg, man føler seg liten ja, værste følelsen det av at man har blitt et null som ikke fikser livet lenger og fikser det med å ruse meg bort av og til.
Håper du finner veien som passer for deg, lykke til på veien du har mange gode dager i vente hvis du bare prøver ta fatt på livet. Er så mye man kan gjøre i dette universet så det kommer bare ann på hva du vil gjøre. Livet er full av muligheter grip dem
Synes de bruker pasienta på seg sjøl æ.
Trist lesning, du har nok litt av en bagasje. Håper det ordner seg for deg. Mye av det du har blitt utsatt for, er ikke din feil. Mvh.
Misforstå meg riktig, under den franske revolusjon var det giljotiner på hvert gatehjørne.
«Mennesket er den ene og suverene herre over sin egen skjebne om det bare vil være det.»
(Simone de Beauvoir)



Det er nok drit-tungt, men ta tak i situasjonen din nå og gi deg selv en sjanse, selv om det ikke er så mange som har gitt deg det tidligere. En fair sjanse. Du kommer til å være glad for det senere i livet.