Hmm.. Hvor mye cannabis pleier du å røyke? Og hvor mye snuste du? Svettinga høres jo typisk ut som abstinenser som kan knyttes til at du har bråståppet med et av stoffene?

Turet to ganger i fjord, og fem ganger nå i høst. Jeg var en idiot og spiste 1g på tirsdag og 1.5 nå
På fredag

Turet to ganger i fjord, og fem ganger nå i høst. Jeg var en idiot og spiste 1g på tirsdag og 1.5 nå
På fredag

Jeg tura i sommeren 2009 og trigget en psykose som varte nesten ett år, ble lagt inn i slutten av 09 på institusjon og var der nesten ett år. Ble mange runder med div. medisiner før jeg fant noe som funket for meg. Jeg hadde forøvrig flere symptomer enn det du beskriver, som f.eks vrangforestillinger og derealisasjon.

Per i dag så har jeg det relativt okay, nesten ingen symptomer igjen.

Kan godt hende seg du ikke er psykotisk med har bare trigget en panikk lidelse. Les opp på panikk lidelse og depersonalisasjon/derealisasjon.

Men til syvende og sist så anbefaler jeg at du blir utredet av en lege.

-edit-

Vet ikke om du mente meg eller negr nå men men jeg skrev nå uansett :P

Tusen takk, det eneste som jeg kan tenke på å gjøre er å sitte på dataen eller se film/serie. Ikke akkurat det beste ettersom jeg kommer til å bli meget asosial om dette ikke gir seg Skal ringe legen i morgen, dette er helt forjævlig, skal aldri røre noe stoffer igjen. Alkohol regner jeg med at jeg kommer til å ta, men er fremdeles litt småskeptisk til røykings. Blir iallefall lenge til

Tusen hjertelig takk Føler meg ganske grei nå, tok en 3t før det roet seg nok til at jeg kunne slappe av. Skal skrive ang. formen i morgen kveld!

Vil også føye på at etter jeg tok flein nå sist så har grammatikken min blitt mer retardert, haha. Det gjør meg egentlig ingen ting, men det er bare litt irritabelt å høre noen få nærme venner nevne det når jeg skriver

Jeg kan skrive litt smått om hvordan det gitt;

Tok det første inntaket ca. kl. 19:00, veide opp 1g tørket fleinsopp og pulveriserte dette for å så legge det i en [COLOR="RoyalBlue"]"Te-klype"[/COLOR] i en kopp med vann. Dette forhindret kjøttet til soppen til å spre seg utover i vannet, ettersom jeg hadde en teori om at kvalmen oppstår når kjøttet på soppen skal fordøyes.
Jeg drikke opp koppe og kjenner effektene begynner å tre igang bare få minutter etter første sup. Etter 30min kjenner jeg at det begynner å skje ting, men syns det fremdeles er veldig lite effekt, så jeg kaster i meg sopp-kjøttet jeg hadde tidligere i håp om at dette vil gi sterkere effekt. Klokken er nå irundt 20:00 og jeg trakter opp en ny kopp med 0.5g, kaster i meg både te og kjøttet. Jeg sitter og hører på herlig tromme-musikk, og har hodet lent bakover i stolen og nyter CEV's som er relativt milde, men fine å se på.
Jeg føler at effekten ikke blir noe særlig sterkere, så jeg bestemmer meg for å kaste meg i sengen for å se filmen [COLOR="RoyalBlue"]Coraline[/COLOR], som jeg hadde blitt tipset om å se fra noen på reddit.
Jeg hadde ikke lest meg så mye opp på filmen, bare sett noen få klipp og den så både trippy og artig ut. Her hadde jeg veldig feil, om jeg ikke husker feil så hander det om et barn som har to narsistiske foreldre, og hele filmen virker egentlig som noen som prøver å forklare om schizo eller noe lignende.
Klokken er nå 21:00-ish og jeg er nå ca. 20min inn i filmen, og det går ganske så greit. Plutselig klarer jeg ikke å høre hva de sier, og jeg reiser meg opp for å ta høytaleren inn til øret for å prøve å forstå hva det er som kommer ut av munnen til figurene på filmen. Når de snakket hørtes det 100% likt denne delen av [COLOR="RoyalBlue"]Shpongle's sang[/COLOR]. Jeg har ikke lest noen plasser om at stemmer vil bli så vrengt at de blir uforståelig, så jeg begynner å freake ut av tanken "Har jeg blitt gal?". Først så tenker jeg så som så at det bare er filmen, men etterhvert så blir hele meg fanget av en ekkel skrekk av at jeg virkelig har gjort det denne gangen, og at jeg har klart å bli gal.
Etter å sitte og så på mange flere filmer for å se om stemmene er slik der, som de og var, bestemte jeg meg for å gå ut en tur i håp om å klare å hente meg tilbake. Jeg går en liten tur irundt nabolaget til skuffelsen av å bare oppleve noe veldig ekkelt når jeg nærmer meg mitt eget hus igjen.
Det som skjedde var at det så visuelt ikke ut som om jeg kom meg videre Jeg kunne se føttene mine bevege seg fremover, men jeg flyttet meg ikke av plasses. Dette gir en veldig ekkel følelse og jeg tror jeg har havnet i en helt forfertelig gal tilstand der jeg ikke klarer å fungere nok til å gjøre noe som helt.
Dette går heldigvis over etter ca 4 sekunder, noe som føltes som minst ett minutt. Jeg vil forte meg hjem ettersom dette var veldig skremmende. Når jeg kom meg inn prøvde jeg å få litt ro i kroppen, men dette var veldig vanskelig.
Etter nærmere to timer får jeg endelig overtalt en veninne til å plukke meg opp, og bare tanken på at hun var på vei fikk meg til å bli meget mye roligere. På vei hjem til henne (Turen tar ca. 10min) ble jeg helt fin igjen, bare følte at jeg var veldig oppspilt og skjelven inni kroppen. Hun gir meg kveldens første hasj-trekk, og jeg klarer å roe meg ned helt for å så bli "edru" i tankene. Det eneste jeg kjenner nå er den ekle skjelve/puls følelsen jeg hadde i går-natt i brystet, jeg minstenker denne følelsen kom pga. at jeg røyket.
Jeg sover over til henne og føler meg helt normal neste dag. Vi drar ut på byen (Noe jeg igrunn angrer meg litt på, tenkte ikke over hvor mye dette måtte være for psyken) og koste oss veldig mye. Neste dag (Altså søndag) begynner deppresjons-helvette og jeg føler som om verden irundt meg er lengre unna og nesten litt uvirkelig (derealisasjon?). Nå sliter jeg med angsten bare virker det som, kanskje litt deppa og men ikke noe jeg ikke over lever. Jeg gruer meg som bare det, hver dag, til å legge meg til å sove.

Har lagt av 'rusmiddler' på hylla (Snus, koffein, hasj, psilocybin og alkohol) for å se hvilken mental tilstand jeg faktisk er i når jeg er 100% edru. Jeg har et ytterst sterkt ønske om å kunne røyke igjen (Dette gikk ganske greit den kvelden hos venninnen min), men skal utsette dette til iallfall en mnd, muligens lengre. Det å våkne hver dag er ganske ekkelt og kan jeg tilføye, da jeg føler at jeg nesten ikke har noe kontakt med omverdenen. Dette går heldigvis over etter en liten halvtime-time Håper dette var leselig og forståelig!

Jeg håper at det er det dette er, ettersom dette virker som noe man kan lære seg å avverge/bli kvitt for godt. Virker også som om det er relativ vanlig og går over etter en stund..

Kjipt å høre at du hadde en dårlig erfaring med fleinsopp, men ser ikke noe grunn for at det du sliter med nå ikke blir å gå over relativt fort. Bare ta det rolig fremover, og prøv å se positivt på ting, nå får du deg en pause fra rusmidler, og kanskje du slutter helt med snus?
Er ikke alle tripper som er like lett å takle, men gi det litt tid så finner du nokk ut av ting

Det med at stemmer vrenges er helt vanlig, etter en grei dose sopp eller større doser LSD så har jeg ikke sjangs å skjønne hva de sier på tven/filmen.

Du har spist for mye sopp for ofte, rett å slett.

Psykedelika krever respekt, og fortjener den dypeste respekt, alkohol i tillegg dagen etter en tur hjelper heller ikke på. Beklager å måtte si det men dette er uansvarlig bruk av disse stoffene og du fikk en smell.

Jeg er enig med tipsene som gis ellers i tråden: Ikke bruk rusmidler, spis godt, ta det med ro. Skulle du kjenne panikken/rastløsheten kan å gå seg en tur hjelpe både mentalt og for å få litt mosjon i kroppen.

qutiapin er den beste sovemedisin imo, antipsykotika også, ikke er den vannedannende heller.
det hjelper også på underlige opplevelser og slikt, men pass på kosten du kan bli sykelig sulten når de begynner å virke.
jeg brukte de i et halvt år og fikk ikke problemer med avsluttning, skal trappes ned gradvis tho, som med all annen medisin.

Jeg vet så absolutt at jeg har misbrukt dette stoffet, og at dette kommer som fortjent. Jeg trodde rett og slett at om jeg tok milde doser kunne jeg eksperimentere litt ofte i starten (Bare for å finne ut om det er noe for meg). Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å ta fleinsopp igjen, lell om jeg har en krukke med 350-ish igjen. Muligens gi de til et godt formål? Jeg håper så inderlig at jeg kan røyke igjen uten at det utløser noen negative følelser både fysiskt og mentalt, men dette finner jeg nok ikke ut før om 1mnd, etter jeg har fått litt ro i sinnet ifra alt av rus, måtte det være nikotin, koffein eller annen narkotika Tusen takk for fantastisk feedback folkens, det føles så godt at lell om jeg ikke har noen å snakke med om det IRL, så har jeg en haug med fantastiske mennesker med åpne sinn som jeg kan snakke med her innpå :')

Jeg var til legen i dag og fikk resept på Quetiapin Sandoz 25mg. Er det noen her som har erfaring med dette? Som jeg sa til legen, jeg vil ikke bruke legemiddler til å bli kvitt ett problem kun for å få et nytt (Mentalt avhengig av disse tablettene, kanskje etterhvert føler jeg at jeg må ha dem for å få søvn, slik det er med div. sovepiller jeg hadde tidligere?) Vurdere å ikke ta disse før jeg legger meg i kveld, bare for å se om jeg klarer å pine meg igjennom denne prosessen uten noe hjelp ifra legemiddler. Kanskje ta en om jeg ikke får sove, siden jeg har fått 3t søvn hver natt siden inntaket

Hvis du skal prøve å sove uten sovetablettet i kveld blir det nok en god ide å få seg mosjon, dusj eller en varm kopp koffein-fri te. Respekterer ihvertfall det valget ditt veldig. Sovemedisiner er ikke noe å kødde med. Men husk at du har fått utrolig mye mindre søvn enn du trenger i det siste.
Du var rett og slett uheldig og fremkalte mye angst under en veldig intens, midlertidig rusopplevelse. Det er lett å tenke at man er blitt gal eller at ting kommer til å være sånn for alltid og sånn er fallhullet til angst-problemer også. Tror at man kommer til å gå rundt og stresse mer eller mindre for alltid, enten det er over panikkanfall eller problemer. Heldigvis går det an å bli frisk. Ikke glem å bruk tid med venner! Bra for kropp og sinn, det og.

Det å gå opp i vekt kan jeg nesten se på som ett "+", ettersom jeg driver med styrketrening. Håper jeg klarer å få den ekstra vekten til å legge seg i musklene i stedet for vommen! Hehe

Tusen takk! Jeg skal ut og gå meg en tur langs en innsjø like ved, tar vell en times tid. Tror det kommer til å gjøre veldig godt får kropp og sjel. Etter jeg startet denne tråden ser jeg mye mer positivt på hele saken, og har bestemt meg for å bare gå rett frem og skubbe de ekkle følelsene så mye jeg kan til sides, men samtidlig har jeg bestemt meg for å prøve å fremkalle et angst-anfall for å finne ut hva det er som trigger der, og hva som faktisk skjer med meg under det. Jeg skal notere ned verkmerdige følelser og legge det på bordet til legen. Er litt skremt for å få angsten, men jeg tror det kan lønne seg å utforske de mørke hjørnene i tankene mine nå, en gang for alle

Liten update på formen i gårkveld;

Jeg gikk en tur irundt en innsjø like i nærheten, turen tok kanskje 1t. Veldig godt å bare gå og kunne lufte tankene litt. Når jeg kommer inn igjen er jeg stuptrøtt, men var veldig trøtt før jeg gikk turen og, men ble definitivt litt trøttere når jeg kom inn igjen. Jeg sitter våken i to timer før jeg hopper til sengs og slenger på en film. Klokken er nå 12:00 Det tar kanskje fire-seks minuter før jeg kjenner at temperaturene i kroppen blir veldig opp og ned, og ikke lenge etter dette skjer kjenner jeg svetten og hjertebanken starte.
Jeg får igjen denne ekle vibreringen i brystkassen, men etter jeg utfører noen puste-ølvelser i en liten tid så gir det verste av vibreringer seg. Jeg skrur ned volumet litt, legger meg på andre siden mens jeg lukker øyene og prøver å fokusere på hva de sier på filmen. Jeg sovner innen 5min !
28 minutter senere våknet jeg, sengen er gjennomvåt, kroppen er glodvarm og samtidlig iskald, det er like før det drypper svette av ansiktet mitt. Jeg drar ned på toalettet for å slå lens, og så drar jeg opp på rommet igjen. Angsten holder på å knekke meg, det var en veldig ekkelt opplevelse. Jeg ser tablettene legen skrev ut og tenker "fuck it".
Kaster i meg en tablett, ligger og ser på film i ca.30- 40min før jeg igjen prøver å sove. Denne gangen tar det ca 15min å få søvn på øyene, og det var ikke noe morsom opplevelse, tankekjøret var veldig aktivt. Endelig sovner jeg, og sover som et barn helt til neste dag, jeg fikk tilsammen ca. ni timer søvn i natt, og det er en fantastisk følelse.
Følelsen av å ha sovet så godt er nesten uvirkelig, det føles som om jeg ikke har sovet eller drømt på flere uker. Drømmene mine var for første gang på mange, mange år veldig sammenhengende. Til vanlig har jeg enten 50 forskjellige scenarioer i drømmene mine, eller så rekker jeg ikke å drømme noe (Regner med at jeg bare glemmer drømmene når jeg våkner?). I natt hadde jeg tre forskjellige drømmer, som alle varte relativt lenge og handlet som samme handling
Nå når jeg våknet kl. 09:00 var jeg fremdeles ufattelig trøtt, så jeg sov en ekstra 1,5t før jeg vånet igjen. Jeg står opp 10:30, drar ned og pusser tennene, dropper kaffe og føler ikke noe særlig for å ordne meg mat (Jeg har aldri vært en fan av å spise mat før en to timer etter jeg våkner). Sitter nå her og skriver dette, og føler meg relativt grei. Har de derre visuelle effektene jeg nevnte tidligere fremdeles, de virker som om de er her 24/7, som om alt sammen er litt bølgete, og setninger på papir/data ser ut som de svaier litt til høyre og venstre. Dette er ikke noe som jeg har så utrolig mye imot, så lenge jeg slipper deppresjon og angst, men vil veldig gjerne bli kvitt dette ettersom det er med å få meg på ekkle tanker

All-in-all, jeg syns medisinen var som gull, men det var veldig fælt å ligge dær å vente på at de skulle ta virkning. Det jeg egentlig vil gjøre nå er å ta disse fast hver kveld, men er som sagt redd for å erstatte et problem med et annet. Jeg kommer til å prøve i kveld som i går å bare sovne på egenhånd, for å så ta én tablett (Anbefalt dose er to) om jeg ikke klarer å sovne/holde på søvnen. Kjenner fremdeles et ubehag av derealisasjon som jeg håper også går over, ettersom dette får meg til å føle mindre både sympati og generelt livsglede. Kan med hånden på hjertet si at livskvaliteten har synket mange grader, som om alt nå er en kamp istedetfor ett normalt liv.

Litt for sen edit; Edit; Kan også bare føye til at jeg nå klarer å spise relativt normalt, kanskje ikke like mye som før, men nesten like ofte Følelsen av å få oppkast har også gidd seg, men jeg har nå fått veldig dårlig mage. Ikke det at jeg er uggen eller må på do hele tiden, men når jeg er på do så, hvordan skal jeg si dette på en ikke så ufyselig måte? Om du vil unngå å vite resten så slutt å lese nå; -----------------------------------------------------------------------------------Det rinner ut

Skjedde litt av det samme med meg etter at jeg slutta med cannabis. Det at du føler at du mister kontroll over deg selv er starten på ett panikkanfall. Om du har hatt panikkanfall eller ikke vet jeg ikke, men hvis det skulle skje så bare husk at det ikke er farlig. Uansett hvor ubehagelig det er. Jeg vil tro at du har utløst en type svak psykose av bad trippen. Man vet aldri heller når det kan gå over. Det kan ta dager, uker, måneder, år. Ble hvertfall en del bedre hos meg etter 6-8 måneder.

Kan også si det at det å ta psykiske rusmidler igjen er noe du ABSOLUTT ikke burde gjøre. Da leker du for mye med psyken din.

Kan også si det at det å ta psykiske rusmidler igjen er noe du ABSOLUTT ikke burde gjøre. Da leker du for mye med psyken din.

Først og fremst må jeg beklage for sent svar, når jeg leste innlegget så tenkte jeg å svare litt senere men glemte helt av det. Sorry =)

P.d.d. går ting veldig bra, jeg sliter ikke så mye med søvn, trives bedre enn på lenge på jobb, er fullt aktiv i trening og føler bare livet begynner å smile så smått til meg. Jeg opplever svært få av de symptomene jeg følte tidligere. Depresjonene er fremdeles borte, angst i edru tilstand er ikke-eksisterende, depersonalisering er borte, søvn er tilbake til sitt gamle seg og jeg ser generelt sett bare mer positivt på ting. Jeg opplever dog av og til noe derealisering, men dette kommer og går iløpet av 5-10min, de kommer oftere når jeg røyker opp til seks trekk første gangene etter en pause, men jeg ser ikke så mørkt på det men heller som noe fascinerende/bonus effekt fra rusen. Det er jo ikke direkte behagelig, men det er litt spennende, annerledes og snålt. Vet jo at det ikke indikerer på at det er sunt for meg å røyke, men jeg kommer nok aldri til å slutte helt å røyke samt at jeg har godtatt at denne effekten vil forekomme fra tid til annen og gjør da bare det beste ut av det =) Jeg har også utviklet angst under THC-rus, noe jeg også har godtatt at jeg må leve med da det ikke er direkte farlig og jeg som sagt bare må prøve å gjøre det beste ut av det. Det kjennes en sjelden gang (1-3 ganger hver andre mnd.) ut som jeg holder på å dø mtp. hjertestopp, men som en jeg jobbet med tidligere alltid bruke å si i alle sammenhenger; Du kjenner nå iallefall at du lever da!

Som du sikkert forstår så ruser jeg meg, dog jeg drikker svært sjeldent, iallefall nok til å bli full. Kan finne på å kjøpe inn en sixpack som varer ut til søndag, men drikker sjeldent mer enn det. Ellers har jeg være veldig på og av hasj siden alt dette, det blir som et love/hate relationship, hvor de gangene jeg tar meg pauser så er det fordi jeg har tenkt så mye over at det ikke er direkte sunt for psyken og derav føler at det ikke er ok å røyke det hver dag som mange (Og jeg selv fra tid til annen) gjør. Dette fører til at jeg blir litt imot det når jeg er på pause da mange av mine venner er hverdagslige røykere, men når jeg starter på igjen så har jeg ikke noe imot det, dog jeg ikke får fullt så mye fra det som før.

Utenom hasj og alkohol har jeg startet å snuse igjen, tatt cola og mikrodoser av Savlia. Har tenkt litt på å ordne meg MDMA igjen en kveld for å bryte ut av noen få tankemønstre jeg kunne klart meg foruten, samt at å teste ut LSD en sommerdag kunne vært interessant, dog jeg tror ikke det blir noe psykadelika i nærmeste fremtid da jeg ikke føler meg 100% som "den jeg var før", men hvem vet. =)

Prosessen har både vært tung og lærerik. Jeg har forandret mange synspunkt på ting og føler at etter både turen og tiden etter har gjort meg til en person som går litt etter det jeg faktisk vil. Jeg har både blitt mer åpen, åpensinnet og ser nye verdier i visse ting som jeg ikke gjorde før. Jeg tror turen tok et oppgjør med minnene mine jeg hadde fortrengt fra før når jeg slet med sterk DR/DP, depresjon og angst. Jeg tenkte ikke så veldig dypt på disse opplevelsene under turen, men på en eller annen måte ble jeg trekt tilbake til den tiden jeg slet så mye, og måtte co-op'e med det samt prøve å fortså hva det var som trigget disse følelsene. Det var en ufattelig sterk og vanskelig tur å styre seg igjennom, men jeg har klart å se mange av de positive tingene jeg lærte og opplevde oppi det hele.

Når det kommer til om jeg har blitt frisk så både ja og nei, vanskelig å si egentlig. Jeg føler meg relativ som meg igjen så kan ikke klage på det, ting er ikke ubehagelige lengre når det kommer til både psyken og fysikken i kroppen, men jeg tenker av og til på om jeg fremdeles er derealisert hele tiden og bare har vendt meg til det slik som før, eller om jeg hr blitt kvitt det. Uansett hva svaret er så utgjør det ingen forskjell da jeg har godtatt det og lever lykkelig med det! =)


[quote=Relevant;3302447]Forøvrig, hjalp Cpt.Morgan midlertidig mot symptomene dine? Det kan jo være verdt å sjekke ut, da det også indikerer på angst.

Når jeg drakk Morgan eller noe annet med alkohol på tiden jeg skrev tråden så dempet det ikke direkte symptomene, men jeg brydde meg ikke like mye om dem. Jeg klarte liksom å spille CS og snakke tull og kose meg, men jeg måtte finne godformen, for mye alkohol ga meg hjertebank når jeg skulle sove og for lite alkohol ga meg en sånn zombie-state der jeg bare satt og tenkte over hvor jævlig jeg hadde det og hvor kjedelig ting er

Jeg var også skråsikker på at det var en psykisk lidelse(r) mens det foregikk på sitt verste, og det er godt mulig at det faktisk stemmer, men etterhvert som tiden gikk så føltes (føler) det mer ut som om jeg har gått igjennom en renselse-prosess. Føler liksom at mine personligheter og interesser har spiret igjennom og føles soleklare, samtidig som jeg har fått smaken for mye ny musikk, kultur og språk. Hvis ting fortsetter slik som det gjør nå så vil jeg være kvitt alle plager m.m. innen et års tid tenker jeg, og jeg sitter igjen med kun positive inntrykk fra det hele. Det føltes litt slik ut når jeg slet med mye av det samme for mange år siden, men det var en langt mørkere og jævligere opplevelse der jeg satt igjen med andre inntrykk, dette er noe helt annet. Jeg føler liksom ikke at jeg har brutt ut av DR/DP og angst/depresjon, det føles langt mer som om jeg har brutt ut av et skall på en måte. Høres helt snålt ut, men det er vanskelig å sette ord på det.


Sorry for at det ble litt langt, følte for å fortelle detaljert

Haha, flirer litt for meg selv når jeg leser siste avsnittet av førsteposten, samt blir litt klein