Hei! Da har jeg vurdert å skrive rapporter her siden tidlig juni når jeg og noen gode venner hadde en super tur på E. Det tok nesten et halvt år før jeg fikk ræva i gir... Men denne rapporten er ikke engang om turen på E, dette er en introduksjon til meg, sålangt det går uten å avsløre for mye. Jeg er fra det kalde nord, slutten av 20-årene, og prøvde diverse ting veldig sent. Idag står mitt første møte med kola på agendaen:
Første møte med kola - fire uker lang forkjølelse!
Jeg og en kompis, V, skulle til en kompis av meg, E, for å spille CS ei februarhelg i fjor. V kjente ikke E, kun via TeamSpeak og Steam/CS et par ganger. Planen til meg og E var å skaffe kola, men det gikk trått, og ingenting var funnet når klokka ble 20 på kvelden, vi ankom cirka 18.
I løpet av tiden fra vi kom til i 22-tida, så ble litt øl konsumert, diverse folk kontaktet på snap og telefon i søken på kola. Vi tok en Rivotril hver, som etterhvert ble to. Rivotril og alkohol er ikke bestevenner, så det er ikke til forundring at vi endte opp med å gå til byen for å finne kola. Nesten 3km, Nord-Norge, februar, lite klær.
Det meste jeg husker av den byturen var at vi kom oss inn på flere uteplasser i den formen, og at ene dørvakta var ei SVÆR dame. Så våknet jeg på sofaen dagen etter. Ingen kola. V var med på tanken om kola, skulle vi ha, så ville han prøve, derfor gikk vi også til byen i det hele tatt.
Lørdag ble det mer suksess, vi fant en kar, kjørte bort og kjøpte ett gram hver, meg og E. V ville bare prøve dette ut.
Det som er så kjipt med kola, spesielt de første gangene, er at det er ikke like merkbart, eller jeg følte det slik, og flere jeg kjenner fra senere historier sier det samme. Effekten vi kjente var jo såklart der, det var kola, men euforien og høyheten var ikke så ekstrem som man skulle ønsket. Det ble for det meste bare CS:GO på oss, og det sto ikke på det, vi følte oss jævlig gode, og vi var også jævlig gode, vi toppet statsene sammen, vi tre.
Siden vi hadde den lille byturen vår på fredag, så ble dette starten på en evigvarende forkjølelse for meg. Den ble nok boosta godt av et åpent vindu på rommet mitt (hvem får sove med 15++ grader på rommet?!
), men den ga seg i midten av mars.
I slutten av mars kom mitt andre møte, dette under MLG Colombus 2016, den første majoren i CS:GO i 2016, og i USA. En major i CS:GO er en turnering sponset av Valve, som eier og utvikler CS:GO og Steam, hvor de velger arrangør. Store greier, $1.000.000 i premiepott.
Samme sted, hos E, men uten V denne gang. Det ble mye mer fokus på Twitch og livestream av CS:GO nå, selvom det ble en del gaming, spying, og loking (takk, alkohol, hilsen E. Jeg drakk ikke noe særlig selv). Denne gang ble euforien mye mer markant, kolaen var av samme lukt og smak, så var av samme batch, fra samme selger.
Nå følte vi oss rett og slett bare BRA. Uansett hva vi gjorde kjentes det rett ut, og alle avgjørelser vi gjorde var rette. Se på majoren? Awesome. Spille CS? Awesome. Steike pizza? Kjempemessig! Etterhvert gama vi, E drakk noen øl ekstra, og forsvant plutselig i 5 minutter, viste seg i etterkant (når jeg lukta spylukt på dass) at han hadde spydd, visste ikke hvorfor selv. Kolaen varte til tidlig om morgenen på søndag. Stygg nedtur når jeg fikk telefon fra brodern om at mormor hadde gått bort.
Nå når jeg skriver dette, og leser det igjen, så ser jeg hvor jævlig kjegelig kola egentlig er å skrive om. Du føler deg bra, best kanskje, men det kan ikke beskrives så mye utover det fra min side i allefall. Det kjennes bedre ut enn det kan beskrives i ord.
Det skal nevnes at jeg prøvde Ritalin først, så kola, så røyka jeg hasj. Så mitt første virkelige møte med noe som helst var faktisk kola, og jeg hadde en fascinasjon med kola ei god stund før jeg prøvde det første gang.
Neste rapport (det kan være jeg spyr ut alle ganske raskt, for å komme a jour) blir om mitt første og andre møte med hasj.
Første møte med kola - fire uker lang forkjølelse!
Jeg og en kompis, V, skulle til en kompis av meg, E, for å spille CS ei februarhelg i fjor. V kjente ikke E, kun via TeamSpeak og Steam/CS et par ganger. Planen til meg og E var å skaffe kola, men det gikk trått, og ingenting var funnet når klokka ble 20 på kvelden, vi ankom cirka 18.
I løpet av tiden fra vi kom til i 22-tida, så ble litt øl konsumert, diverse folk kontaktet på snap og telefon i søken på kola. Vi tok en Rivotril hver, som etterhvert ble to. Rivotril og alkohol er ikke bestevenner, så det er ikke til forundring at vi endte opp med å gå til byen for å finne kola. Nesten 3km, Nord-Norge, februar, lite klær.
Det meste jeg husker av den byturen var at vi kom oss inn på flere uteplasser i den formen, og at ene dørvakta var ei SVÆR dame. Så våknet jeg på sofaen dagen etter. Ingen kola. V var med på tanken om kola, skulle vi ha, så ville han prøve, derfor gikk vi også til byen i det hele tatt.
Lørdag ble det mer suksess, vi fant en kar, kjørte bort og kjøpte ett gram hver, meg og E. V ville bare prøve dette ut.
Det som er så kjipt med kola, spesielt de første gangene, er at det er ikke like merkbart, eller jeg følte det slik, og flere jeg kjenner fra senere historier sier det samme. Effekten vi kjente var jo såklart der, det var kola, men euforien og høyheten var ikke så ekstrem som man skulle ønsket. Det ble for det meste bare CS:GO på oss, og det sto ikke på det, vi følte oss jævlig gode, og vi var også jævlig gode, vi toppet statsene sammen, vi tre.
Siden vi hadde den lille byturen vår på fredag, så ble dette starten på en evigvarende forkjølelse for meg. Den ble nok boosta godt av et åpent vindu på rommet mitt (hvem får sove med 15++ grader på rommet?!
), men den ga seg i midten av mars.I slutten av mars kom mitt andre møte, dette under MLG Colombus 2016, den første majoren i CS:GO i 2016, og i USA. En major i CS:GO er en turnering sponset av Valve, som eier og utvikler CS:GO og Steam, hvor de velger arrangør. Store greier, $1.000.000 i premiepott.
Samme sted, hos E, men uten V denne gang. Det ble mye mer fokus på Twitch og livestream av CS:GO nå, selvom det ble en del gaming, spying, og loking (takk, alkohol, hilsen E. Jeg drakk ikke noe særlig selv). Denne gang ble euforien mye mer markant, kolaen var av samme lukt og smak, så var av samme batch, fra samme selger.
Nå følte vi oss rett og slett bare BRA. Uansett hva vi gjorde kjentes det rett ut, og alle avgjørelser vi gjorde var rette. Se på majoren? Awesome. Spille CS? Awesome. Steike pizza? Kjempemessig! Etterhvert gama vi, E drakk noen øl ekstra, og forsvant plutselig i 5 minutter, viste seg i etterkant (når jeg lukta spylukt på dass) at han hadde spydd, visste ikke hvorfor selv. Kolaen varte til tidlig om morgenen på søndag. Stygg nedtur når jeg fikk telefon fra brodern om at mormor hadde gått bort.
Nå når jeg skriver dette, og leser det igjen, så ser jeg hvor jævlig kjegelig kola egentlig er å skrive om. Du føler deg bra, best kanskje, men det kan ikke beskrives så mye utover det fra min side i allefall. Det kjennes bedre ut enn det kan beskrives i ord.
Det skal nevnes at jeg prøvde Ritalin først, så kola, så røyka jeg hasj. Så mitt første virkelige møte med noe som helst var faktisk kola, og jeg hadde en fascinasjon med kola ei god stund før jeg prøvde det første gang.
Neste rapport (det kan være jeg spyr ut alle ganske raskt, for å komme a jour) blir om mitt første og andre møte med hasj.