Uten at jeg har dyptgående kunnskap om basic fysikk;

Se for deg du har to stk fjær. Den ene er laget av bly og den andre av whatever materiale fjærer er laget av. Du slipper disse samtidig og vil se at den lettere fjæra faller saktere enn den tyngre.

Det kan vel derfor tenkes at luftmotstanden man vanligvis ser bort ifra i slike fysikkscenario er det som faktisk spiller en stor rolle rolle. Luftmotstanden som er lik for begge fjærene er lik, da de har like stor overflate, men den potensielle energien (bevegelsesmengde?) i den fjæra med mer masse, vil ikke bli like påvirket som den med mindre masse når de er i fart.

(Nå håper jeg provo ikke skyter meg i filler )

Så med andre ord er det du sier korrekt, så hvis jeg har to fjærer av forskjellig masse. Den ene på 0.1 gram og den andre på 10 kilo og jeg holder en hårføner under disse for å simulere de i fart, hva vil da skje?

Faller begge, eller stiger begge? Eller vil de dra i hver sin retning? Du mener massen har ingenting å si når det kommer til luftmotstand? Klart, de har begge samme luftmotstand men de samlede kreftene vil nok være veldig forskjellige vil jeg se for meg.

Jeg klarer nok sikkert ikke formulere meg med korrekt fysikkspråk men mener at kraften nedover vil være m*g og kraften oppover, og for luftmotstand ved høyere hastigheter lik hastighet*hastighet. Legger du sammen kreftene vil du se at den ene vil ha mer kraft nedover enn den andre.

prøvd å sluppet en vannballong og en vanlig ballong fra samme høyde hvilken treffer bakken først?
de vill treffe ca likt
---
Ser du poenget mitt?

Og VivaLatrina: Du tar nok feil / skrev feil. Om de har samme masse, overflate og areal, vil det være like lett å blåse dem oppover.

Jeg tror nok kanskje ikke du har prøvd.. Luftmotstanden vil ha mindre påvirkning på legemet med større masse, gitt samme volum og form. Det er grunnen til at man antok at Aristoteles konklusjon om at tunge ting faller raskere enn lette ting var riktig, før Galilei viste at alt faller like fort uten luftmotstand rundt år 1600. |dl3m0b har altså helt rett, og det er ingen fare for ifillerskyting .

Grunnen til at utforkjøreren har en fordel med å være tung, er fordi tyngdekraften (G=m*g=m*9,81) øker, mens friksjonskraften øker mye mindre. Det vil si at resultantkraften av tyngdekraft minus friksjonskraft blir større, og luftmotstanden (som er omtrent lik for alle) får mindre påvirkning, slik at maksimalfarten blir høyere. Dette går på bekostning av akselerasjonen, som blir noe tregere.

Da har stenene forskjellig volum også, noe som påvirker luftmotstanden. Hvis du har en sten på 10 tonn og en isoporklump med nøyaktig samme volum og form, så vil du se at isoporen faller betraktelig saktere enn stenen hvis luftmotstand er gjeldende.

Jo, det vil den gjøre. Fysikkboka forenkler ved å se bort fra luftmotstand, og derfor vil man få forskjellig resultat i det virkelige kontra det man ville gått ut ifra med et tankeeksperiment. Nettopp på grunn av faktorer som luftmotstand.

du burde også holde litt kjeft, har du prøvd det kanskje?

slipp ei tom colaflaske samtidig som du slipper ei full ei (eller fylt med vann)

hva observerer du? vennligst post dine observasjoner her.

jeg kan legge til at jeg observerte begge flaskene akselerere på samme tidspunkt, og begynne å retardere mot madrassen (gulvet bråker) på samme tidspunkt.

flasker er såpass "aerodynamiske" at en vektforskjell på 1,5 kg ikke spiller så stor rolle. hadde derimot ei tom flaske veid mye mindre enn den gjør, hadde forskjellen vært mye mer betydelig. da er vi igjen tilbake til eksempelet med ei fjær (fugl) og hammer

http://www.youtube.com/watch?v=WyBYVQzvGdI

haha nei nå tror jeg jeg skal gi meg i denne tråden, jeg har visst skrevet mye rart her ja

tror kanskje du burde gjøre forsøket. Slapp fra 5 etasje på vgs, skal jo da sies at det sikkert er noen milli eller µ sek forskjeller, men kan desverre ikke se dette med det blotte øyet. Ellers så har vell ikke dette innlegget hjulpet noen så det beklager jeg. Ser at dette ikke gjelder for ting med større forskjell i vekt ville ha gjort en større forskjell i tid.

Det jeg sa som jeg har uthevet med fet skrift er selvfølgelig ikke riktig. Vet ikke hvordan jeg kom frem til det, men at jeg tenkte feil skal være sikkert. Akselerasjonen blir resultantkraften delt på massen:

a=(F-Fr)/m, hvor Fr er friksjonskraften. Gitt at vi har en vinkel v mellom horisontalplanet og kjøreretningen blir akselerasjonen følgende:

a=(m*g*sin(v)-fr*m*g*cos(v))/m, hvor g=9,81 m/s^2 og fr er friksjonskoeffisienten. Dermed ser man at massen kanseleres fra uttrykket til:

a=g*(sin(v)-fr*cos(v))

Akselerasjonen er altså uavhengig av massen, og gitt at forskjellen i volum og referanseareal i luftmotstanden er neglisjerbart, så vil akselerasjonen være lik for alle. Luftmotstanden vil derimot bli omvendt proporsjonalt viktig med økt masse (den vil også deles på m i akselerasjonsuttrykket), og vil få mindre å si for en tyngre løper.

Da ble det riktig

Herregud så mye dilldall og fysikkrunking. Gjør det så enkelt som mulig så skjønner kanskje folk det:

1: I vakuum vil to gjenstander, uansett masse(vekt) og form/størrelse, falle like fort.

2: I luft (og tilsvarende for andre gasser og væsker) derimot, vil luftmotstand gjøre seg gjeldende. Hvis du har en lett gjenstand og en tung, med samme form/størrelse, vil luftmotstanden være like stor for disse (bortsett fra at den øker når hastigheten øker, men det vil jo da si at hastigheten allerede må være større for at det skal utgjøre noen forskjell).

3: Akslerasjon, altså hvor fort hastigheten øker for en gjenstand, avhenger av mengden kraft pr masseenhet (a=m/f, se enkel forklaring her. F.ex. vil en fjær klare å akslerere 1kg 10 ganger så kraftig som den vil klare 10kg.

Dermed, hvis den lette gjenstanden f.ex. veier 0.1kg, vil denne trekkes mot jorda med 0,98N, og den tunge, som vi sier at veier 1kg, vil trekkes mot jorda med 9,8N. I utgangspunktet vil altså begge akslerere nøyaktig like fort, siden det er like mye kraft pr masse på begge to.

Men - når luftmotstanden er like stor, så vil den ha veldig mye mer å si for den lette, enn for den tunge gjenstanden. La oss si at det f.ex. blir luftmotstand tilsvarende 0,1N for begge gjenstandene. Da har vi plutselig bare 0,88N som akslererer den lette, mens den store fremdeles har 9,7N - det er over 10% mindre akslerasjon for den lette, mens det bare er ca 1% mindre for den tunge.

Og nei, hvis du prøver å slippe to flasker, en tom og en full, fra halvannen meters høyde, så vil du helt sikkert ikke klare å se noe forskjell. Prøver du derimot å slippe dem fra 100 meter, så vil du se ganske stor forskjell.

Glemte å ta med en ting, som burde med under "3" over her:

Det som kalles "tyngdens akslerasjon", i dagligtale tyngdekraften, er 9,8m/s^2

Det ble vel strengt talt forklart så enkelt som mulig tidlig i tråden, men når enkelte nekter å godta at kraften som følge luftmotstand er uavhengig av masse, men avhengig av form og størrelse, så skader det vel ikke å vise til faktisk likning?

a=F/m