Sitat av
onarki
Den ER egoistisk. Hvis du nå går tilbake og leser den posten om antilopen en gang til vil du se at hensikten med antilope-eksempelet var å vise et fenomen som teknisk sett kvalifiserer som et altruistisk gen I HENHOLD TIL TEORIEN OM ALTRUISTISKE GENER.
Nei, for ti tusende gang.
Det kvalifiserer på ingen måte som altruisme å ikke klare å løpe fra løven. Det er fordi hensikten med atferden er å slippe unna selv, gjerne på andres bekostning. Hva slags gen skulle dette vært? Konsekvent-snuble-etter-500-meter-genet? Dette er som å si at det er altruistisk å ikke mestre et mordforsøk fordi andre fikk livet i gavet av det.
Ok, Onar, det er nok på tide at jeg forteller deg dette nå. Du skjønner det, at i de siste postene har du faktisk diskutert stikk i mot deg selv. Det har helt ærlig vært ganske morsomt å se på, men jeg føler det er på tide å påpeke det nå som du faktisk har uttalt deg så spesifikt som jeg hadde håpet på. Så! La meg utdype!
Først, la oss gå "back to basics". Hva er altruisme, og hva er egoisme? Store Norske Leksikon har følgende å si om saken:
altruisme, uselvisk og offervillig
holdning og handling overfor andre, motsatt
egoisme.
egoisme,
tenke- og handlemåte som utelukkende tar sikte på å fremme ens eget vel, og som bare tar hensyn til andres vel når det kan tjene egeninteressen.
Ok, så hva ser vi her? Jo altruisme og egoisme går på
handlinger og holdning. Å gi bort penger er normalt en uselvisk og offervillig handling, og er følgelig altruisme. Å med hensikt ofre sitt eget liv for andre er en uselvisk og offervillig handling, og er følgelig altruisme.
Og like viktig:
Å eksistere er ingen handling eller tenkemåte, og dermed ikke altruisme.
Å ha et gen er ingen handling eller tenkemåte, og dermed ikke altruisme. Så ingen av disse tingene kan på noen måte sies å være hverken egoistiske eller altruistiske. Det er for eksempel hverken egoistisk eller altruistisk av en elg å ha gevir – det er ikke noe den kan noe for, det er bare slik det er. I tillegg er det ikke altruisme å feile i en egoistisk handling. Ok? Dette er ikke åpent for fri synsing, det er bare slik det er.
For hva er det moral dreier seg om? Jo, handlinger. Det er ikke dårlig eller god moral å ha et gen. Det er ikke dårlig eller god moral å eksistere. Eller å ha gevir. Eller blå øyne. Moral, såvel som altruisme og egoisme, angår kun
handlinger og holdninger.
Dernest, hva innebærer det at et trekk er fordelaktig? Jo, det innebærer at sannsynligheten for at genet som definerer trekket skal spre seg videre
øker som følge av at trekket selv. For som alle vet er trekkene en konsekvens av genene man har. Er trekket fordelaktig betyr det at det favoriseres av naturlig seleksjon, som igjen viser seg ved at trekket blir utbredt i populasjonen, noe som da betyr at mange har de samme genene; altså har de genene spredd seg mer effektivt.
For at genene må spre seg mer effektivt må altså sannsynligheten for reproduksjon blant den gruppen/delen av populasjonen som har genet øke. Fordeler du denne økte totale sannsynligheten ned på antall individer må nødvendigvis den øke også. Du husker kanskje tvillingeksempelet og Hamiltons regel? Den ene doblet sin sannsynlighet for reproduksjon, mens den andre halverte den. Det var en
altruistisk handling fra den ene tvillingen som medførte at hans/hennes personlige mulighet for reproduksjon
gikk ned med 50%, mens den totale sannsynligheten for at deres identiske sett med gener, og da trekk, ble spredd videre
økte med 25%. Dette prinsippet har du helt eksplisitt sagt deg enig i.
Ok, så ser du hva som skjer der? Tvillingen som utførte den altruistiske handlingen mistet 50% av sin reproduksjonsevne. Selvsagt ville det være mer gunstig for den tapende tvillingen som individ å ikke inneha genet som oppfordret til handlingen, ettersom han/hun da hadde hatt dobbelt så høy sannsynlighet for reproduksjon. Så det hjelper denne spesifikke tvillingen svært lite, fra et individsentrert synspunkt, at den totale sannsynligheten øker, ettersom det går direkte utover den selv. Likevel vil de altruistiske tvillingene spre sine gener mer effektivt og utkonkurrere de egoistiske i dette spesifikke tilfellet. Og som tidligere påpekt,
å inneha et gen er ingen handling eller holdning, og er følgelig ikke hverken altruisme eller egoisme i følge noen som helst akseptert definisjon av begrepene. Så, altså, den altruistiske handlingen medførte at den som utførte handlingen gikk i tap,
og strategiens evolusjonære stabilitet bekreftes gjennom statistikk,
og spredningen av atferden til nye generasjoner skjer gjennom nedarving av deres felles gener. Å ha genene er ikke i seg selv en handling, og å få de spesifikke genene er ikke noe man velger og dermed heller ingen handling, så å ha genene er dermed ikke hverken altruistisk eller egoistisk.
Og, bare for å gjøre det hele enda mer spennende –
og jeg anbefaler deg å følge med nå – innfører vi en sannsynlighet for at en tvilling med genet faktisk skal utføre handlingen. La oss si at tvillingen i 60% av tilfellene av et spesielt utløsende stimulus ofrer halvparten av sin reproduksjonsevne for å doble den hos sin bror eller søster. Hvis vi overfører dette eksempelet til det noe absurde eksempelet ditt hvor man kan velge sine gener, ja hvordan stiller det seg da? Hvordan blir dette veddemålet?
Som individ vil du altså ha 60% sjanse for å halvere din reproduksjonsevne via en altruistisk handling, og dette kan selvsagt være gjennom en hvilken som helst oppofring – invaliditet, tap av ressurser, tap av rykte, etc. Høres jo ut som et
meget dårlig veddemål, eller? Individene med altruistgenet vil ha 60% sjanse for å gjøre f.eks. en invalidiserende oppofring, og oddsen er helt tydelig ikke i individets favør. Ok? Så la oss gå på statistikken.
Den altruistiske handlingen har vi sagt at dobler mottakerens reproduksjonsevne, mens den halverer evnen hos den som utfører handlingen. Det medførte at når handlingen forekom økte den totale reproduksjonsevnen, og derav genspredningen, med 25%. Hvis enten ingen ofrer seg eller begge ofrer seg samtidig skjer det ingen endring (dobling av halvering = halvering av dobling = 1; tenk for eksempel på økonomisk oppofring – du gir 1000 kroner til din bror samtidig som han gir 1000 kroner til deg). Så, med 60% sannsynlighet for at en gitt tvilling ofrer seg, er sannsynligheten for at ingen ofrer seg 0,4·0,4=0,16, og sannsynligheten for at begge ofrer seg 0,6·0,6=0,36. Det vil si at sannsynligheten for at én, og kun én, ofrer seg er 1-0,16-0,36=0,48.
Det medfører igjen at ved 48% av tilfellene hvor tilgjengeligheten for å ofre seg er tilstede (f.eks ved et gitt stimulus) vil én av de ofre seg, som vil si at i 48% av tilfellene vil den totale reproduksjonsevnen gå opp med 25%. Det medfører over tid en økning av reproduksjonsevnen på 0,48·0,25=0,12=12%.
På tross av en risiko på 60% for at individet halverer sin reproduksjonsevne ved ofringer som tidligere nevnt.
To ting kommer ut av dette. For det første viser det hvordan du feilaktig tolker "å ha gener" eller "å eksistere" til å være egoisme, og hvordan den statistiske fordelen du har argumentert for faktisk er argumentasjon for at altruisme kan være fordelaktig. For det andre viser det at resonnementet ditt om at individet må ha en personlig sannsynlighet for å høste goder av altruismen som er større enn sannsynligheten for å lide av den, er helt og holdent, hundre prosent, totalt og fullstendig,
galt – for å bruke russisk rulett-analogien din, tønna kan fint ha flere kuler enn den har tomme rom, og likevel er det fordelaktig for genet; og dette er nå matematisk bevist.
Hva vil det si for deg? Vel, først og fremst vil det si at du egenhendig har solid spikret fast argumentasjon som sier at altruistisk atferd ikke bare eksister, men også at det er gunstig. For et individ er det aldri gunstig å ofre seg, så et individ taper på å foreta altruistiske handlinger – og som jeg har bevist matematisk, de kan faktisk ha større sannsynlighet for å tape enn for å tjene på genet. Uansett er det å ha genet hverken egoistisk eller altruistisk, men handlingene som følger av det er altruistiske. Så du har selv argumentert for at altruisme både eksisterer og er fordelaktig, Onar. Er det ikke festlig?
Men hva innebærer det videre? Jo, siden altruisme eksisterer i biologien, akkurat som også egoisme eksisterer, så betyr det at moral hverken er objektiv eller begrenser seg til egoisme.
Dette er en direkte og uunngåelig implikasjon av argumentene du selv har ført. Og som du helt sikkert vet er en objektiv og egoistisk moral et av postulatene for objektivisme – og hva skjer når man falsifiserer et postulat? Fundamentet til teorien raser, og teorien – eller ideologien i ditt tilfelle – er ikke lenger gyldig. Gratulerer, Onar, du har selv argumentert vekk hele fundamentet til din egen ideologi.
Sitat av
Matthiesen
Men fyren sier jo at det ikke er et alternativ å ikke spille. Hvorfor er det i såfall galt av han å hevde dette? Jeg prøver å forstå, men bruker heller tid på å klargjøre motsetningene deres, og be om argumenter. Jeg har ikke tid eller evne til å lese meg opp til nivået enda.
Poenget er at det er alltid et alternativ å ikke spille. Plutselig kommer det et individ med gener som definerer atferd som er å bare høste godene av andres spill og aldri spille selv – en parasittisk utgave av samme art, om du vil. På grunn av den ufattelige mengden kombinasjoner av gener, og ikke minst mutasjoner, som forekommer, vil et slikt individ dukke opp før eller senere, og med Onars naive modell ville det medført at det danket ut de andre ettersom det har en større sannsynlighet for overlevelse. Å si at det ikke er lov å la være å spille, er som å si at det ikke er lov for en elefant å ha gener som gjør den egoistisk – men evolusjonen følger selvsagt ikke Onars personlige lover og regler.
Sitat av
Bobo Dioulasso
Jeg får 11 600 Google-treff på "moral organ".
Og jeg får 4 770 000 treff på "
moral penis". Betyr det da at vi innehar en moralpenis som forteller oss hva som er rett og galt? Særskriving, Bobo. Særskriving.
Sist endret av Provo; 15. desember 2010 kl. 07:26.